Organisert for å tjene Jehova
«Grunnen til at jeg lot deg bli tilbake på Kreta, var at du skulle få alt organisert der.» — TITUS 1: 5, The Jerusalem Bible.
1. Hva uttalte USAs første president om ulike religiøse oppfatninger?
I ET personlig brev datert 20. oktober 1792 skrev USAs første president, George Washington: «Av alt det fiendskap som har hersket blant menneskene, later det til at det som skyldes ulike religiøse oppfatninger, er det bitreste og mest foruroligende og det som først og fremst bør beklages. Jeg hadde håpet at den opplyste og liberale politikk som har kjennetegnet den nærværende tid, iallfall skulle ha gjort de kristne av alle trosretninger såpass forsonlig stemt at vi aldri mer fikk oppleve at deres religiøse disputter førte til at samfunnets fred ble forstyrret.»
2. Hvordan har noen reagert på det store mangfold av religiøse retninger?
2 I vår tid er det også mange som er bekymret over det store mangfold av religiøse retninger, og som stiller seg avvisende til enhver religiøs tilknytning. Andre tilhører et kirkesamfunn, men sier at de har sitt eget ’personlige gudsforhold’. Hvordan er det egentlig? Handler Gud bare med menneskene på individuelt grunnlag? Hva viser Bibelen?
Bryr Gud seg om oss?
3. Hvordan vil du ved hjelp av skriftsteder besvare spørsmålet: Bryr Gud seg om oss som enkeltindivider?
3 Bibelen viser at Jehova har omsorg for menneskene som enkeltindivider. Når det gjelder mellommenneskelige forhold, kommer for eksempel Guds Ord med følgende uttalelser: «Den som spotter den fattige, håner hans skaper.» «Den som er hard mot en stakkar, håner hans skaper, den som er mild mot de fattige, ærer Gud,» det vil si, Jehova. (Ordspråkene 17: 5; 14: 31) Ja, «så høyt har Gud elsket verden [menneskeheten] at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». (Johannes 3: 16, 36) Dessuten sa apostelen Peter: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk. Men han tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører.» (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Jehova bryr seg altså om enkeltpersoner og godkjenner dem som frykter ham og gjør rett.
4. Hvilke spørsmål må vi ta stilling til?
4 Bibelen sier også: «Herren kjenner sine.» (2. Timoteus 2: 19) Men betyr dette at enkeltpersoner her og der i verdens mange religiøse organisasjoner blir godtatt av Gud? Eller må vi vente at alle de som han godtar, er knyttet til hverandre og er organisert for å tjene Jehova?
Jehova — en Gud som organiserer
5. Hvordan virker de hellige engler i forholdet til Jehova?
5 Guds inspirerte Ord gir oss et innblikk i hans fremgangsmåte. Tenk for eksempel på de usynlige himler. Er forholdene kaotiske der? Langt ifra! De mange myriader av åndeskapninger virker ikke uavhengig av Jehova og på en tilfeldig måte. Nei, vi kan lese: «Lov [Jehova], dere hans engler, dere sterke helter, som gjør det han sier, så snart dere hører hans røst. Lov [Jehova], alle hans hærskarer, dere hans tjenere, som gjør det han vil!» (Salme 103: 20, 21) Det er tydelig at de hellige engler er godt organisert for å tjene Jehova.
6. Som hva opptrådte Noahs familie like etter vannflommen?
6 Men hvordan er det blant menneskene? På Noahs tid gjorde vannflommen slutt på alle de organisasjoner som kan ha eksistert på jorden før flommen — bortsett fra én. Noah og de øvrige sju som overlevde flommen, gikk ut av arken som en familieorganisasjon. Det viktigste for dem var å tilbe Gud i forening, for det heter: «Noah bygde et alter for [Jehova] og tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret.» De som overlevde vannflommen, gikk ikke straks sine egne veier religiøst sett. De var alle med ved denne viktige begivenheten, som kulminerte med at Gud velsignet dem, gav dem visse instrukser og sluttet en pakt med dem. (1. Mosebok 8: 18 til 9: 17) Ja, etter vannflommen opptrådte Noahs familie helt fra begynnelsen av som en organisasjon som tjente Jehova.
7. Hva lærer vi om organisasjon i 2. Mosebok?
7 Abrahams etterkommere ble rikt begunstiget av Jehova, og ingen kan med rette benekte at de til slutt ble en organisert nasjon. Det er nok å lese den bibelske boken 2. Mosebok for å se at de ble utfridd av trelldommen i Egypt og organisert som et teokrati! Denne boken viser at Jehova er den teokratiske organisasjons Gud. Når israelittene adlød Guds lov, kunne de tilbe ham som en velordnet, trygg og gledefylt organisasjon. Det står ikke til å nekte at de var organisert for å tjene Jehova.a
8. Hvilke eksempler på god organisering har vi i forbindelse med tjenesten i Jehovas jordiske helligdom?
8 Beviser for god organisering kom også til uttrykk i forbindelse med tjenesten i Jehovas jordiske helligdom. Det heter for eksempel om levittene: «David delte dem inn [organiserte dem, Revised Standard Version] i skift etter Levi-sønnene Gersjon, Kehat og Meran.» «Også Aron-sønnene var delt i skift.» David, Sadok og Akimelek «delte . . . dem inn i grupper [organiserte dem, RSV] etter den tjenesten de skulle ha. . . . De inndelte [organiserte, RSV] dem ved loddkasting». Angående et senere tidspunkt kan vi lese: «Tilsynet med [Jehovas] hus overlot Jojada til prestene og levittene, som David hadde inndelt i skift [organisert, RSV] til å gjøre tjeneste i templet, til å bære fram brennoffer for [Jehova], slik det er skrevet i Mose lov, under glede og sang etter Davids forskrift.» (1. Krønikebok 23: 2—6; 24: 1—6; 2. Krønikebok 23: 18) Ja, prestene og levittene ble organisert i grupper for å tjene Jehova.
Hvordan forholder det seg med kristendommen?
9. Hva er det som viser at Jesus Kristus organiserte sine etterfølgere til tjenesten for Jehova?
9 Da Jesus var på jorden, sa han ikke at alle de som trodde på ham, skulle gå sine egne veier og bare være opptatt av å ha ’et personlig forhold til Gud’. Det var tvert imot slik at disiplene samlet seg om Jesus, og han valgte ut 12 menn blant dem som apostler. Han valgte dem ut etter å ha bedt en hel natt. Utvelgelsen foregikk således med Jehovas hjelp og hadde hans godkjennelse. (Lukas 6: 12—16) Dette vitner om en organisering som foregikk med guddommelig støtte. Dessuten organiserte Jesus sine etterfølgere som en godt opplært gruppe Rikets forkynnere. Han gav for eksempel nødvendig opplæring til de 70 disiplene han sendte ut på en organisert måte. — Lukas 10: 1—24.
10. Hvordan viser Bibelen at Jesu første etterfølgere var godt organisert?
10 De kristne greske skrifter viser tydelig at Jesu første etterfølgere var godt organisert. De støttet seg ikke bare til personlig lesning av Skriften. Nei, det ble opprettet menigheter som kom regelmessig sammen for å studere Guds Ord. Disse menighetene var ikke uavhengige og selvstyrte enheter, men de samarbeidet i kjærlighet. Menighetene utvekslet for eksempel hjertelige hilsener, og de organiserte gruppene i Makedonia «bad . . . inntrengende om å få lov» til å gi noe til hjelp for de trengende «hellige» på andre steder. (1. Korinter 16: 19, 20; 2. Korinter 8: 1—7; Kolosserne 4: 14—16) Ja, de første kristne menigheter samarbeidet under ledelse av et styrende råd, som bestod av apostlene og de eldste i Jerusalem. — Apostlenes gjerninger 15: 1 til 16: 5.
11. Hvorfor bør vi kunne vente at «Guds menighet» er godt organisert?
11 Apostelen Paulus var med på å opprette noen av de velorganiserte menighetene som ble til fordi Gud velsignet forkynnelsesarbeidet. Dessuten sa Paulus at Jehova «er ikke uordens Gud, men fredens Gud». Apostelen pekte videre på at Gud har «føyd sammen» eller «organisert» [The Riverside New Testament] det «legemet» som består av Jesu Kristi salvede etterfølgere, slik som det behager ham. Vi bør derfor kunne vente at «Guds menighet» er velorganisert og virker på en fredelig og harmonisk måte. — 1. Korinter 14: 33; 12: 24; 1. Timoteus 3: 5.
12, 13. a) Hva er blitt sagt om de menighetene som ble organisert av Jesu apostler? b) Hvem tar hånd om oppgavene i Jehovas vitners menigheter, i overensstemmelse med ordningen i det første århundre?
12 Historikeren J. L. von Mosheim har skrevet følgende om organiseringen av Jesu etterfølgere: «Dersom . . . Jesu Kristi apostler handlet i samsvar med guddommelig befaling og veiledning, og det kan ingen kristen betvile, da må den oppbygning som de tidligste kirkene hadde, og som de hadde overtatt etter kirken i Jerusalem, som ble dannet og organisert av apostlene selv, betraktes som guddommelig.» — Institutes of Ecclesiastical History, Ancient and Modern, bind I, sidene 67, 68.
13 Jehovas vitner er overbevist om at Jesu etterfølgeres menigheter i det første århundre var organisert i samsvar med Guds vilje. I samsvar med dette mønstret blir tilsynsmenn og menighetstjenere i vår tid utnevnt ved hellig ånd til å ta seg av menighetens anliggender. — Apostlenes gjerninger 20: 28; Filipperne 1: 1.
14. a) Hvordan ble det ført tilsyn med de kristne menigheter i det første århundre? b) Hvorfor ville apostelen Paulus at Titus skulle bli tilbake på Kreta?
14 I det første århundre hadde apostlene og de eldste i Jerusalem tilsyn med menighetene generelt, mens bestemte menn førte tilsyn i forskjellige områder og kunne delegere en viss myndighet til andre. (Apostlenes gjerninger 14: 21—23; 15: 1, 2) Apostelen Paulus sørget således for at den kristne tilsynsmannen Titus ble satt til å ta seg av forskjellige saker på middelhavsøya Kreta. I denne forbindelse skrev Paulus til Titus: «Grunnen til at jeg lot deg bli tilbake på Kreta, var at du skulle få alt organisert der og utnevne eldste i hver by, slik jeg påla deg.» (Titus 1: 5, The Jerusalem Bible) Vi kan være forvisset om at de retningslinjene som ble gitt i brevet til Titus, hjalp ham til å utføre sitt oppdrag på en slik måte at de kristne der på stedet kunne bli godt organisert for å tjene Jehova.
Hvorfor bør vi være godt organisert i vår tid?
15, 16. Hvilke grunner blir her oppgitt for at de som Jehova godtar, ikke bare hver for seg kan ha ’et personlig forhold til Gud’ og samtidig være spredt omkring i verdens religionssamfunn?
15 Hittil har vi vist ut fra Bibelen at god organisering var et kjennetegn på Jehovas tjenere i fortiden. Slik er det derfor også i vår tid. Og det er meget gode grunner til at Jehovas vitner i vår tid bør være godt organisert.
16 De som Jehova godtar, kan ikke bare hver for seg ha ’et personlig forhold til Gud’ og være spredt omkring i verdens religionssamfunn. Jehova fordrer sann tilbedelse, og han skal snart gjøre ende på Babylon den store, den falske religions verdensrike. (Johannes 4: 24; Jakob 1: 27; Åpenbaringen 18: 1—8) Dessuten er enhet et krav til de sanne kristne. Spesielt i vår tid må de stå sammen i én organisasjon for å kunne rette seg fullstendig etter apostelen Paulus’ veiledning: «Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblant eder, men at I må være fast forent i samme sinn og i samme mening.» — 1. Korinter 1: 10, EN.
17. Hvordan viser ordene i Hebreerne 10: 24, 25 at Jehova Guds og Jesu Kristi tjenere må tilhøre én og samme organisasjon?
17 Dessuten må sanne kristne ikke forsømme å komme regelmessig sammen til møter. Dette gjelder spesielt i vår tid, da enden på den nåværende tingenes ordning nærmer seg. (Hebreerne 10: 24, 25) Det er innlysende at alle sanne tjenere for Jehova Gud og Jesus Kristus må tilhøre én og samme organisasjon for å kunne følge denne inspirerte veiledningen.
18. a) Hvordan viser 1. Johannes 1: 3 at alle salvede kristne må stå sammen i én organisasjon? b) Hvem har sluttet seg til Jesu åndssalvede etterfølgere nå i «endens tid», og hvordan forholder det seg med samarbeidet blant alle Jehovas vitner?
18 Bibelen pålegger Jesu salvede etterfølgere at det skal råde fellesskap blant dem. I denne forbindelse skrev apostelen Johannes: «Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha samfunn [fellesskap, NW] med oss, vi som har samfunn [fellesskap, NW] med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus.» (1. Johannes 1: 3) Hvis hver enkelt av Jesu salvede etterfølgere bare stod i et ’personlig forhold til Gud’ og ikke var knyttet sammen i en enkelt organisasjon, hvordan kunne de da ha samfunn eller fellesskap med hverandre på denne måten? Dette er et krav de bare kan oppfylle ved å være organisert. I vår tid har også en ’stor skare’ av «andre sauer» sluttet seg til Jesu åndsavlede etterfølgere. På grunnlag av Jesu beskrivelse av dem som blir sammenlignet med sauer, skulle vi kunne vente at disse «andre sauer» samarbeider så godt med hans salvede etterfølgere at alle til sammen ville utgjøre «én hjord» under ledelse av ham, ’den ene hyrde’. (Åpenbaringen 7: 9; Johannes 10: 16) Og nettopp slik ser vi at det er blant Jehovas tjenere nå i «endetiden». (Daniel 12: 4) Som et verdensomfattende brorskap er alle Jehovas vitner godt organisert for å tjene Gud. — Se også 1. Peter 2: 17.
19. Hva må til for at forkynnelsesoppdraget skal bli fullført?
19 For at det oppdrag som går ut på å forkynne og gjøre disipler, skal kunne fullføres, kreves det samarbeid innen én forent organisasjon. (Matteus 28: 19, 20; Apostlenes gjerninger 1: 6—8) Hvis alle bekjennende kristne bare stod i et ’personlig forhold til Gud’ og var knyttet til mange ulike religiøse grupper, hvordan kunne da vitneoppdraget bli utført? Det ville være som om noen sa «sjibbolet» og andre «sibbolet»! (Dommerne 12: 4—6) Hvordan kunne da de som hørte slike uensartede budskaper, vite hva de skulle tro? Salvede kristne må ’legge vinn på å bevare åndens enhet i den fred som binder sammen’, og forholdene må være slik blant dem at det er «én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far». (Efeserne 4: 1—6) Det må råde enighet blant alle sanne kristne, og de må ha ett og samme budskap hvis folk skal kunne høre det som er rett, oppnå en virkelig tro på den sanne Gud og påkalle Jehovas navn, slik at de kan bli frelst. Dessuten må en enkelt organisasjon ledet av Guds ånd bli benyttet i forbindelse med utsendelsen av dem som i sannhet forkynner «godt budskap». — Romerne 10: 11—15.
20. Hvilken organisasjon oppfyller nå Matteus 24: 14, og hva er det som viser at Gud har behag i denne velorganiserte virksomheten?
20 Også i overensstemmelse med Jesu profeti om hans «nærvær» og «avslutningen på tingenes ordning» må det være én forent organisasjon som ’forkynner det gode budskap om riket på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene før enden kommer’. (Matteus 24: 3, 14, NW) I vår tid er Jehovas vitner alene om å forkynne det gode budskap om at Riket har vært i virksomhet i himmelen siden 1914 med Jesus Kristus som konge. Det er over 2 650 000 av disse velorganiserte Rikets forkynnere, og deres antall øker raskt fordi Gud velsigner dem. — Jesaja 43: 10—12; 60: 22.
21. Hva skal vi videre se på i forbindelse med Jehovas organisasjon?
21 For et privilegium det er nå i disse vanskelige «siste dager» å tilhøre denne store menneskemengde som er så godt organisert for å tjene Jehova! (2. Timoteus 3: 1) Alle som er helhjertet hengitt til Gud, har et godt bibelsk grunnlag for å fortsette å tjene lojalt sammen med hans organiserte folk. Og som vi skal se, har vi gode grunner til å skape oss en trygg og lykkelig framtid sammen med Jehovas organisasjon.
[Fotnote]
Hva vil du svare?
□ Hvordan virker de hellige engler i forholdet til Jehova?
□ Hva er det som viser at det gamle Israel var godt organisert?
□ Hvordan viser Bibelen at Jesu Kristi første etterfølgere var godt organisert?
□ Hvorfor er det påkrevd med samarbeid innen en organisasjon hvis det skal være mulig å gjennomføre forkynnelsen av Rikets budskap?
[Bilde på side 11]
På Davids tid ble prestene og levittene organisert i skift for å tjene Jehova
[Bilde på side 12]
Det styrende råd gav retningslinjer til de velorganiserte menighetene i det første århundre