«Fullfør din tjeneste»
«For Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde, pålegger jeg deg . . . fullfør din tjeneste.» — 2. TIMOTEUS 4: 1, 5.
1. Hvordan var forholdet mellom Paulus og Timoteus?
DA APOSTELEN Paulus skrev sitt andre brev til Timoteus, hadde han arbeidet mot sitt mål som en tjener for Gud i omkring 30 år. Han hadde fått del i mange velsignelser fra Jehova. (2. Timoteus 1: 2) Paulus hadde valgt Timoteus som sin nære medarbeider i den tjeneste han utførte blant menighetene som reisende tilsynsmann. De opplevde mye sammen opp gjennom årene og oppnådde gode resultater. — Apostlenes gjerninger 16: 1—5.
2. Hva betyr Paulus’ ord i 2. Timoteus 4: 6—8?
2 Paulus’ tjeneste nærmet seg nå slutten. Han skrev: «Jeg skal nå ofres, tiden er inne da jeg skal bryte opp. Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet.» (2. Timoteus 4: 6—8) Dette betydde at Paulus’ død var nær forestående. Etter det vi vet, led Paulus døden under Neros forfølgelse i år 66 e.Kr. Hvilke tanker kan ha fart gjennom hans sinn da han stod overfor døden? Kanskje tanker om hvorvidt han hadde utført sin tjeneste godt og fullført den på beste måte. Og Paulus kunne med overbevisning si at han hadde gjort det! Han hadde en svært sterk tro og var sikker på at han ville vinne den pris som det himmelske kall gir løfte om. For en tilfredshet han må ha følt fordi han aldri hadde veket av fra sitt oppdrag!
3. Hva kunne Paulus gjøre for Timoteus før han døde?
3 Paulus hadde fremdeles litt tid igjen til å utrette noe godt. Hva kunne han gjøre for Timoteus før han døde? Jo, han kom med viktig veiledning under inspirasjon. Vi får del i hans tanker og ord i hans andre brev til Timoteus. Dette er også det siste han skrev som ble en del av Bibelen, og som vi kan ha gagn av.
4. Hvilken formaning gav Paulus Timoteus?
4 Timoteus hadde ikke fullført sitt oppdrag i tjenesten ennå, så Paulus skrev: «For Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde, pålegger jeg deg, så sant som han kommer og oppretter sitt rike: Forkynn ordet, hold iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider, irettesett, gi reprimander, forman, med all langmodighet og lærekunst. For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter. Men du må være nøktern i alt det du gjør. Ta på deg lidelser, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.» — 2. Timoteus 4: 1—5, vers 2 fra NW.
5. Hvorfor er Paulus’ veiledning av spesiell interesse for oss?
5 Timoteus må ha hatt stor nytte av denne fine veiledningen, men vil vi også dra nytte av den? Vi lever i «de siste dager» som Paulus skrev om. Det er mange i dag som ’i det ytre har gudsfrykt, men fornekter dens kraft’. (2. Timoteus 3: 1—5) Slike lytter helst bare til «lærere» som klør dem i øret. Men de sanne kristne er ikke bare forpliktet til å forkynne ordet i menigheten, nei, de må også forkynne offentlig, for alle, og lete etter dem som vil gi akt på «ordet». Denne veiledningen er derfor aktuell for Jehovas kristne vitner i dag.
Hvordan vi kan fullføre vår tjeneste
6. a) Hvorfor må vi ’forkynne ordet’? b) Hvilke goder fører det til å gi akt på hvordan vi utfører vår tjeneste?
6 Tjenesten har mange forskjellige sider, så en Ordets tjener har mye å gjøre. For det første sa Paulus: «Forkynn ordet.» Det er det ord som Jehova har valgt å åpenbare for sine tjenere. Det er sannhetens ord, som Jesus snakket om. Jehova gjør kjent hva hans budskap til menneskene er på et gitt tidspunkt, og han sørger for å ha vitner på jorden som forsvarer hans side i stridsspørsmålet. Jehova lar alltid et advarselsbudskap lyde før han går til handling. (2. Krønikebok 36: 15, 16; Jesaja 42: 9; 43: 12; Jona 3: 2—4) Hans budskap vil være til det gode for dem som lytter til det, for de kan komme seg i sikkerhet. De som ikke vil gi akt på det, må ta følgene av det når Jehova går til handling for å fullbyrde sin dom. De må selv ta ansvaret for hvordan det går med dem. (Apostlenes gjerninger 20: 20, 21, 26, 27) Det en Guds tjener vil gjøre dersom han er vis, er dette: «Gi akt på deg selv og din gjerning som lærer. Fortsett med dette! For når du gjør det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» — 1. Timoteus 4: 16.
7. Hvorfor er det høyst nødvendig å utføre dette arbeidet selv om forholdene kan virke ugunstige?
7 Forkynnelsesarbeidet blir utført under varierende forhold, men det må skride framover. «Hold iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider,» skrev Paulus. Budskapet kan bety liv for folk. Uansett hvilke omstendigheter en trofast Ordets tjener er i, betrakter han derfor budskapet som presserende og finner måter han kan la ordet lyde på, selv om forkynnelsesarbeidet skulle møte motstand. Vi ser dette tydelig av Jesu eksempel og av beretningen i Apostlenes gjerninger.
8. a) Hva kan hjelpe Ordets tjenere til å forkynne ordet? b) Hvorfor kan det å måtte irettesette være en del av tjenesten?
8 En Ordets tjener må være godt kjent med Bibelen og studere den for å kunne forkynne ordet, enten han skal gjøre det i eller utenfor menigheten. Han må ta seg tid til å studere Bibelen, reflektere og meditere over den og bestrebe seg på å forstå den godt. Hans forkynnelse må være basert på en god forståelse av sannhetens lære. Paulus sa til Titus at en tilsynsmann må være en som «holder fast på det troverdige ord hva hans undervisning angår, for at han kan være i stand til både å formane ved den lære som er sunn, og irettesette dem som sier imot». (Titus 1: 9, NW) Ved hjelp av Guds Ord kan de som ikke retter seg etter Jehovas krav, bli irettesatt og tilrettevist til sitt eget beste. Dette er alt sammen en del av det å fullføre tjenesten.
Formaning er nødvendig
9. Hvorfor er kristen formaning nødvendig?
9 Av og til er det nødvendig å komme med påminnelser til dem som kanskje ikke gjør alt det de burde, og som mangler verdsettelse og iver i tilbedelsen av Jehova. De som elsker Jehova, setter svært stor pris på kristen formaning. De er glad for å høre hva Jehova sier, og betrakter det som rik åndelig føde. (Jesaja 55: 3; Hebreerne 12: 5, 6) Vi gjør derfor godt mot våre medarbeidere — og også mot andre som føler seg tiltrukket av tilbedelsen av Jehova — når vi formaner dem ut fra Guds Ord. Paulus gav selv mange formaninger. — Romerne 15: 30, EN; 16: 17; 1. Korinter 1: 10, 11; 1. Timoteus 4: 13, EN; 6: 11, 12; Hebreerne 10: 24.
10. Hvorfor må en være langmodig når en gir formaning?
10 En innviet Ordets tjener må også vite hvordan han skal framelske Guds ånds frukter. Det kan kreve stor tålmodighet og utholdenhet å forsøke å formane slike som ikke reagerer så villig. Noen viser kanskje at de rett og slett ikke verdsetter de anstrengelser som blir gjort for å formane og oppmuntre dem. Ikke desto mindre må en gjøre seg slike anstrengelser, og særlig hvis en er en kristen eldste. Her kommer lærekunst inn i bildet. Jo mer en bruker Jehovas Ord, jo flinkere blir en til det. Når en lærer blir kjent med en elev, bør han være i stand til å overbringe ham opplysninger. Paulus beskriver den rette fremgangsmåten godt i 1. Tessaloniker 5: 14: «Vi formaner dere, brødre: Vis til rette dem som lever et uordentlig liv, sett mot i de motløse, ta dere av de svake, og vær overbærende [langmodig, NW] mot alle.»
Vi må vende oss bort fra frafalne
11. Hvordan bør vi opptre overfor frafalne?
11 Paulus ville at Timoteus skulle bevare likevekten eller være nøktern i alt han gjorde. Han måtte ikke bli lik dem som ikke kan tåle den sunne lære og vender sitt øre fra sannheten. Sanne Guds tjenere i dag blir ikke unødig bekymret og forstyrret i sin virksomhet når de ser at enkelte vender seg bort fra Guds Ord og dets sunne lære. Vi er på forhånd blitt advart om at noen vil falle fra og bare like det som klør i øret. Slik veiledning som den vi finner i 2. Johannes 9—11, 1. Korinter 5: 11—13 og 2. Timoteus 3: 5, gir ikke rom for å omgås dem som vender seg bort fra sannheten. Vi kjøper eller leser heller ikke deres skrifter. Det er mange andre som elsker å høre sannheten, og det er dem vi pleier kristen omgang med. — 1. Timoteus 6: 20, 21.
12. Hvorfor inntar de kristne et slikt fast standpunkt?
12 Paulus sa: «Onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og farer vill.» (2. Timoteus 3: 13) På bakgrunn av denne forhåndsadvarselen vil de kristne ikke gjøre felles sak med slike. De gir akt på apostelens gode råd: «Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om; du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til irettesettelse, til å bringe orden i tingene, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» (2. Timoteus 3: 14—17, vers 16 og 17 fra NW) Det er til stor hjelp for dem som søker å fullføre sin tjeneste, å studere Guds Ord regelmessig.
Samvær med andre kristne bringer velsignelser
13. Hvorfor var det til gagn for Timoteus å arbeide sammen med Paulus i tjenesten, og hvordan kan vi dra nytte av Paulus’ erfaringer?
13 Det var virkelig en velsignelse for Timoteus å være sammen med Paulus i flere år og å se den måten en trofast, moden Guds tjener gjør tingene på. Paulus benyttet deres opplevelser som en god påminnelse for Timoteus: «Du har fulgt meg i lære og liv, i holdning, tro, tålmod, kjærlighet, utholdenhet, forfølgelser og lidelser, slikt som jeg ble utsatt for i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hva har jeg ikke måttet tåle av forfølgelser! Men Herren har reddet meg ut av dem alle. Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» (2. Timoteus 3: 10—12) Vi i dag har riktignok ikke direkte kontakt med Paulus, men alt det Bibelen sier om ham, kan være til hjelp for oss også.
14. Hvorfor bør vi være forberedt på å måtte lide?
14 Paulus nevner forfølgelser og lidelser, og han råder kristne Ordets tjenere til å være villige til å ta på seg lidelse. (2. Timoteus 4: 5) Ofte må en gjennomgå en eller annen form for forfølgelse for å kunne fullføre sin tjeneste. Det er et privilegium å kunne bevare sin ulastelighet under prøve og å kunne glede Jehovas hjerte. (Ordspråkene 27: 11, EN) Når vi avlegger et vitnesbyrd, kan det føre til at Jehovas navn blir prist!
Gjerningen som evangelist
15. Hvorfor må vi også ta del i evangeliseringsarbeidet for å kunne fullføre vår tjeneste?
15 Evangeliseringsarbeidet legger beslag på en god del av de trofaste kristnes tid. Jesus sa: «Evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.» (Markus 13: 10) Han gjorde det klart at enden ikke ville komme før det gode budskap var blitt forkynt i stor nok utstrekning. Paulus hadde den forrett å få dele det gode budskap med mange som etter hvert ble troende rundt omkring i Romerriket. Dette førte til at det ble opprettet nye menigheter og utnevnt tilsynsmenn. De tok på sin side også del i evangeliseringsarbeidet sammen med sine kristne brødre og søstre, slik at forkynnelsen nådde ut både vidt og bredt. Mye av arbeidet blir utført slik som Paulus beskrev det, ved å ’undervise offentlig og fra hus til hus’. (Apostlenes gjerninger 20: 20, NW) Dette førte til gode resultater den gang, og det fører til utmerkede resultater i dag, da den kristne forkynnelse blir utført verden over. — Johannes 14: 12.
16. Hva vitner om at mange følger Paulus’ veiledning i 2. Timoteus 4: 5?
16 Det er mange som i tro benytter seg av de muligheter de har til å utvide sin virksomhet i evangeliseringsarbeidet. Tusener er blitt misjonærer, og hundretusener tar del i de forskjellige formene for pionertjeneste. Det er nå over 2 650 000 i 205 land og i over 46 000 menigheter som tjener som evangelister, og det blir stadig flere. Dette beviser at Jehovas innviede tjenere legger seg det guddommelige oppdrag på hjertet og ’fullfører sin tjeneste’.
Å fullføre tjenesten
17. Hva vil Jehova at hans tjenere skal gjøre når det gjelder det arbeid de er blitt tildelt i dag?
17 Jehova har gitt sine salvede i oppdrag å utføre en tjeneste, og den ’store skare’ arbeider side om side med dem. I Esekiel, kapittel 9, blir dette arbeidet profetisk fremstilt ved at det settes et merke i pannen på dem som sukker og stønner. Vi vet ut fra denne profetien at den tid vil komme da mannen med skrivesakene sier: «Jeg har gjort som du bød meg.» Jehova har behag i sine tjenere når de gjør som han befaler dem. — Esekiel 9: 4, 11; 1. Mosebok 6: 22; 1. Korinter 4: 2.
18, 19. Hva er noen av de måtene du nå kan anvende Paulus’ formaning i 2. Timoteus 4: 1—5 på?
18 Når vi ser at verdensforholdene utvikler seg i samsvar med profetiene om de siste dager, forstår vi godt at det forkynnelsesarbeidet som er pålagt oss, er presserende. Liv står på spill. Innsamlingen finner sted, og Jehova lar det skje i hast når tiden kommer. (Jesaja 60: 22) Uansett hva slags oppgave du har som en innviet tjener for Jehova, bør du derfor arbeide med den med tanke på å behage ham fullstendig. (Kolosserne 1: 10, NW; 3: 23, 24) Konsentrer deg om det arbeidet du er blitt tildelt, og forsøk å fullføre det. Gjør ordentlig arbeid hvis du er satt til å ta deg av visse plikter i Rikets sal. Samarbeid nært med hverandre i menighetsbokstudiegruppen og gi hverandre formaninger og oppmuntringer. Arbeid hardt for å nå de mål du har i tjenesten, hvis du er pioner eller misjonær. — Romerne 12: 6—9.
19 Du kan også spørre deg selv: Kan jeg gjøre mer for å hjelpe andre kristne, og spesielt nye i menigheten, og virke oppbyggende på dem? Hvis en del av din tjeneste består i å være en eldste i menigheten, bør du kjenne hjorden og ta deg godt av alle som tilhører den. Vis omsorg, slik at ingen blir uvirksomme eller ufruktbare når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus. (2. Peter 1: 5—8, NW) Vær framfor alt påpasselig med det du gjør i evangeliseringsarbeidet, slik at du kan ’fullføre din tjeneste’.
Husker du?
□ Hvilken situasjon var Paulus i da han skrev 2. Timoteus?
□ Hvorfor er det så nødvendig å forkynne ordet?
□ Hvorfor er formaning viktig?
□ Hvordan bør falske lærere behandles?
□ Hvorfor er evangeliseringsarbeidet så viktig i dag?