Hvor herlig Jehovas navn er!
«[Jehova], vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden.» — SALME 8: 2, 10.
1. Hvorfor fikk Jehova landet til å ’spy ut’ kanaaneerne?
ENDELIG, i år 1473 f.Kr., var israelittene kommet inn i det lovte land. Men de hadde noen år med teokratisk krigføring foran seg, for de måtte rense landet for de moralsk fordervede innbyggerne. Var kanaaneerne egentlig så dårlige mennesker? Ja, det var de! Deres avgudsdyrkelse og umoralske livsstil var avskyelig i Jehova Guds øyne og utgjorde en fare for Guds folk. Gud hadde derfor fått Moses til å kunngjøre at han skulle bruke sitt hellige folk, Israel, til å utrydde dem. Dermed ville Jehova få landet til å ’spy ut’ disse urene folkeslagene. — 3. Mosebok 18: 1—30; 5. Mosebok 12: 29—32.
2. Hva slags ’frukter’ har verdens religiøse systemer frembrakt?
2 I dag kan vi spørre: Er verden så moralsk fordervet at den fortjener å bli ødelagt? Tenk over hvordan det forholder seg med verdens religiøse systemer. De unnlater å ære Skaperen, Jehova Gud. Folk i kristenheten har forlatt ham, «kilden med levende vann, og de har hogd seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann». (Jeremia 2: 13) Deres sekteriske trosoppfatninger inneholder ikke sannhetens «vann». De har vist at de er en del av verden, ved å støtte dens kriger og dens politikk og ved å akseptere dens syn på sex. Som Jesus sa, skal man kjenne dem «på fruktene». — Matteus 7: 16, 17; jevnfør Galaterne 6: 7, 8.
3. Hva er blitt følgen av at verden bryter Guds lov?
3 Hva med verdens moral? Verden over har det de senere år vært en økning i antall aborter, svangerskap blant tenåringer og oppløste familier, særlig i såkalte kristne land. I noen land ender hele 50 prosent av alle ekteskap med skilsmisse. Den «seksuelle revolusjon» i 1960-årene har også fått andre katastrofale følger. En av dem ble omtalt i The New York Times for 13. juni 1986 under følgende overskrift på første side: «TI GANGER SÅ MANGE ANTAS Å DØ AV AIDS INNEN 1991.» Artikkelen nevnte at antall pasienter som har AIDS (ervervet immunsvikt), kan komme opp i over 100 000 bare i USA innen 1991, og det kommer til å medføre medisinske utgifter på opptil 16 milliarder dollar (116 milliarder kroner) i året. Denne dødelige sykdommen overføres hovedsakelig via homoseksuelle handlinger, narkotikamisbruk og blodoverføringer, og alt dette er et brudd på Guds lov. — 1. Korinter 6: 9, 10; Galaterne 5: 19—21; Apostlenes gjerninger 15: 19, 20.
4. a) På hvilke måter er vår krigføring annerledes enn israelittenes krigføring på Josvas tid? b) I hvilken utstrekning bør vi være sammen med verdslige mennesker, og hvorfor?
4 På Josvas tid lot Jehova sitt hellige folk rense det lovte land ved bokstavelig krigføring. I dag er vår krigføring åndelig. (2. Korinter 10: 3, 4) Vi Jehovas vitner bruker ikke vold for å fjerne dem som ikke bryr seg om Guds Ord. Jehova vil fjerne dem til sin egen fastsatte tid og på sin egen måte. (5. Mosebok 32: 41, 43) Vi har ikke umoralske mennesker som nære omgangsfeller, men vi kan vise dem ekte kjærlighet ved å forkynne det gode budskap om Riket for dem. (1. Korinter 15: 33) Vi kan studere Guds Ord med dem og oppmuntre dem til å ’gjøre bot og vende om, så deres synder blir strøket ut’. — Apostlenes gjerninger 3: 19; Matteus 21: 31, 32; Lukas 5: 27—32.
Rahab og hennes familie
5, 6. a) Hvorfor gikk speiderne til Jeriko og til Rahabs hus? b) Hvordan har Jehova ofte besvart rop om hjelp i dag? c) Hvordan viste Rahab at hun var en som ville «ta imot fred»?
5 Allerede før israelittene gikk over Jordan, henledet Jehova oppmerksomheten på byen Jeriko. Josva sendte ut to speidere, som representerte hele Israel, og sa til dem: «Gå av sted og se dere om i landet, særlig i Jeriko!» Hvorfor skulle de speide ut Jeriko? Selv om det var en liten by og det ville være lett for Israels hær å innta den, behersket den atkomstmulighetene til Kanaan. Det skulle dessuten vise seg at det at speiderne var der, gav innbyggerne anledning til å vise tydelig om de var for eller mot Jehova. «De [speiderne] gikk da av sted og tok inn i huset til en skjøge som hette Rahab. Der fikk de overnatte.» (Josva 2: 1—7) Det var uten tvil ved guddommelig ledelse at speiderne kom til Rahabs hus, akkurat som Jehovas vitner i dag ofte kommer til mennesker som ber om åndelig hjelp, ved englers ledelse. «[Jehovas] øyne følger de rettferdige, han vender øret til deres rop.» — Salme 34: 16; se også 2. Krønikebok 16: 9.
6 Hvorfor tok speiderne inn i huset til en skjøge? De hadde ikke umoralske hensikter, men gikk dit sannsynligvis for å villede kanaaneere som så dem. Det Rahab sa til speiderne, tyder på at hun ikke betraktet dem ut fra umoralske interesser. Fordi hun visste at de var tjenere for Jehova, kunne hun fortelle dem at hun gjerne ville bli en tilbeder av Jehova. Hun satte til og med livet på spill ved å gjemme dem på taket av huset sitt. Hun var som «sauene» i Jesu lignelse, som viser godhet mot Herrens «brødre». (Matteus 25: 31—46) Jehovas vitner i dag nøler heller ikke med å besøke slike interesserte mennesker som «vil ta imot fred», og studere Bibelen med dem, selv om det krever at de går fram på en diskret måte. — Lukas 10: 5—7.
7. a) Hvordan gav Rahab uttrykk for sin tro på Jehova? b) Hvilken innstilling bør de nye ha i dag, og hva bør de gjøre?
7 Rahab hadde hørt om Jehovas mektige gjerninger. Hun kunne gi uttrykk for tro overfor speiderne på taket. Hun sa: «Jeg vet at [Jehova] har gitt dere dette landet. Nå er det kommet over oss en redsel for dere, og alle som bor i landet, er så redd dere at de skjelver.» Etter at hun hadde fortalt om det hun hadde hørt om Jehovas mektige gjerninger, fortsatte hun: «[Jehova] deres Gud er Gud både oppe i himmelen og her nede på jorden. Sverg nå ved [Jehova] at dere vil vise godhet mot min familie, siden jeg har gjort godt mot dere. Gi meg et sikkert tegn.» (Josva 2: 9—13) I likhet med Rahab behøver ikke de nye som lærer Guds sannhet å kjenne i dag, lenger å være redd for den dom som skal fullbyrdes på «[Jehovas] dag». (Sefanja 1: 14—18) De slutter å følge verdslige veier og søker hjelp gjennom Jehovas vitner for å oppnå frelse. — Salme 3: 7—9; Ordspråkene 18: 10.
8. a) Hva tilsvarer det at Rahab bandt en ’rød snor’ i vinduet, i dag? b) Hvorfor ble Rahab erklært rettferdig, og hva førte det til?
8 Det tegnet som speiderne gav Rahab, var en ’rød snor’ som hun skulle binde i det vinduet de var blitt firt ned fra. (Josva 2: 17—21) Hvis Rahab viste dette tegnet, skulle huset hennes bli spart når Jeriko ble ødelagt. De som i dag viser slik tro som Rahab viste, blir utfridd som innviede, døpte tilbedere av Jehova. Åpenbaringen 7: 9, 10, 14 beskriver dem som ’en stor skare’ som har «vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod». De viser tro på Jesu offerblod og understreker dette ved kristne gjerninger. (Romerne 10: 9, 10) I Jakob 2: 24, 25 leser vi: «Dere ser altså at mennesket blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke bare ved tro. Var det ikke slik med skjøgen Rahab også? Hun ble erklært rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut av byen en annen vei.»
9. a) Hva bestod Rahabs «gjerninger» i? b) Hva har fryktløs forkynnelse resultert i i dag?
9 Rahabs «gjerninger» bestod blant annet i at hun beskyttet de to speiderne og samlet andre hjemme hos seg for at de skulle bli spart. På samme måte er den ’store skare’ i vår tid travelt opptatt med å yte den salvede ’tro og kloke tjener’ lojal støtte når denne gruppen skaffer til veie åndelig «mat i rette tid» og fører tilsyn med den verdensomfattende forkynnelsen om Guds rike. (Matteus 24: 45—47) Rahab var fryktløs da hun forkynte for familien sin — noe som utgjorde en stor fare, siden hun kunne ha blitt forrådt. (Jevnfør Matteus 10: 32—36.) I mange land hvor Jehovas vitner møter motstand i dag, må de også være fryktløse når de forkynner. Det har resultert i en stor innsamling, og ofte har hele familier kommet ut av Babylon den store for å ta standpunkt for den rene tilbedelse av Jehova. — Salme 73: 28; 107: 21, 22.
Jeriko — den gang og nå
10. Hva slags spesiell oppmerksomhet skulle vies Jeriko?
10 La oss se på disse dramatiske begivenhetene fra en annen synsvinkel. «Jeriko var lukket og låst for israelittene. Ingen kom ut, og ingen gikk inn.» Dette var den første kanaaneiske byen som kom under Jehovas sverd. Den skulle derfor som førstegrøden, som var viet til Gud, vies spesiell oppmerksomhet. Josva sa: «Byen og alt som er i den, skal være bannlyst [viet til ødeleggelse, NW] og tilhøre [Jehova].» — Josva 6: 1, 17; jevnfør 2. Mosebok 22: 29; 3. Mosebok 27: 26.
11. a) Hvilken slående parallell ser vi i dag? b) Nevn et eksempel på den «redsel» Babylon den store har.
11 Dette svarer godt til Babylon den store, den falske religions verdensrike, som har begått sine verste ugjerninger nå i det blodbesudlede 20. århundre. Den har forsøkt å lukke sine porter for å forhindre at Jehovas vitner trenger seg inn. For å bruke Rahabs ord har «en redsel» for Guds folk kommet over den. Den italienske avisen La Repubblica for 12. november 1985 hadde for eksempel overskriften «VARSELROP FRA KIRKEN MOT JEHOVAS VITNER». Artikkelen refererte et møte som var blitt kalt sammen i Bologna for å motarbeide den «trussel» Jehovas vitner utgjør. En romersk-katolsk kardinal deltok, og paven sendte et telegram hvor han gav uttrykk for oppmuntring og støtte. Ropet lød: «Det myldrer allerede av dem verden over», og det ble erklært at «kirken nå vil mobilisere» for å møte denne «faren». Men kommer den til å vinne? — Jeremia 1: 17—19.
12. a) Hvorfor er Babylon den stores oppfatning av «gud» i strid med sannheten? b) Hvorfor kommer Jehova til å kjempe for sine vitner?
12 Babylon den store antar en forvirrende mangfoldighet av guder, fra kristenhetens mystiske treenighet til de millioner av guder i Østens religioner. Før Moses utnevnte Josva til leder, hadde han sagt: «Lytt, o Israel: Jehova vår Gud er én Jehova.» I dag er Jehovas vitner de eneste som opphøyer denne ’ene Gud og alles Far’. (5. Mosebok 6: 4, NW; Efeserne 4: 6) Jehova kommer til å kjempe for oss, akkurat som han kjempet den gangen Josva og andre lojale ledere i Israel levde. — 2. Krønikebok 20: 15, 17; 32: 7, 8; Jesaja 54: 17.
Domsfullbyrdelsen
13. a) Hvilke ting skjedde før Jeriko ble beleiret? b) Hvilke paralleller ser vi i dag?
13 Josva gjorde grundige forberedelser til beleiringen av Jeriko. De guttene og mennene som hadde vokst opp i ørkenen, ble omskåret. Det symboliserte at de fjernet eller skjøv til side alt som kunne hindre dem i å nære helhjertet hengivenhet for Jehova. (5. Mosebok 10: 16; 30: 5, 6) Israelittene begynte igjen å holde påske. Da det ble slutt på mannaen, som de hadde fått på mirakuløst vis, begynte de å ernære seg av landets grøde. Dessuten viste «høvdingen over [Jehovas] hær» seg for Josva og beroliget ham. Denne «høvdingen» var uten tvil Logos. Og Josva anerkjente ydmykt hans nærvær. I alt dette kan vi se paralleller til det Jehovas vitner i nyere tid har opplevd når de har viet seg til det arbeid som nå blir utført. Vår åndelige føde er blitt mer variert og innholdsrik etter hvert som den ’tro og kloke tjener’ har gått framover under ledelse av Herren Jesus Kristus. — Josva 5: 1—15.
14. Hvilken merkelig taktikk legger Jehova opp i forbindelse med beleiringen av Jeriko?
14 Se nå slagmarken for deg. Jehova har virkelig lagt opp en merkelig taktikk. Én gang hver dag i seks dager går israelittiske prester rundt Jeriko mens de bærer paktkisten, som representerer Jehovas nærvær. Foran dem går det sju prester som blåser i bukkehorn, og foran og bak dem går Israels soldater. Men den sjuende dagen står de opp ’med det samme det gryr av dag’, og går sju ganger rundt byen. Innbyggerne i Jeriko må være skrekkslagne! — Josva 6: 2—15.
15. Hvilken parallell kan vi se med hensyn til Jehovas vitners virksomhet i dag?
15 En bemerkelsesverdig parallell til dette er den virksomhet Jehovas vitner utfører i forbindelse med Rikets interesser verden over i dag. I den senere tid er den blitt betydelig større. I årene fra 1980 til 1985 økte antall pionerer med 134 prosent. Den hær som består av pionerer og andre trofaste forkynnere av Riket, står ofte opp tidlig, ’når det gryr av dag’, i bokstavelig forstand og forkynner ivrig om Jehovas dommer. Lederne i kristenhetens religioner synes at disse vitnene er «et stort og mektig folk». Presteskapet «skjelver» når de ser at forkynnelsen av sannheten får mange oppriktige mennesker til å forlate dem og ta standpunkt for Jehova. — Joel 2: 1—3, 6.
16. a) Hvilke mirakler markerer Jerikos fall? b) Hvordan blir Rahabs tro belønnet?
16 Til slutt gir Josva folket denne befalingen: «Rop nå! For [Jehova] har gitt dere byen.» De setter i et kraftig krigsrop. Jorden rister, og så skjer det store mirakel at Jerikos murer styrter sammen. Israelittene skynder seg lydig inn i byen for å drepe alt levende. De setter ild på byen og brenner den. Men se! En liten del av den ytre muren står fremdeles, og i vinduet henger det en rød snor. Rahab og familien hennes blir ført uskadet ut. Senere blir Rahabs tro ytterligere belønnet i og med at hun blir gift med israelitten Salma og blir en av Jesu Kristi aner. — Josva 6: 16—26; Matteus 1: 5.
17. Hva er disse miraklene et forbilde på?
17 «Således var [Jehova] med Josva, og ryktet om ham spredte seg ut over hele landet.» På samme måte vil Jehovas herlige navn bli opphøyet når Babylon den store blir ødelagt og fratatt sin velstand og prakt når den ’store trengsel’ begynner. — Josva 6: 27; Åpenbaringen 17: 16; 18: 9, 10, 15—17; Matteus 24: 21, 22.
En frafallens onde handlemåte
18. a) Hvorfor «mistet israelittene motet»? b) Hvordan reagerte Josva på denne krisen?
18 Kort tid etter den overbevisende seieren i Jeriko skjedde det noe forbløffende. Den angrepshæren som Josva sendte for å ta nabobyen Ai, ble slått på flukt! «Da mistet israelittene motet; det fløt bort som vann.» Den forvirrede Josva ropte ut i bønn: «Å, [Jehova] Gud . . . Hva vil du da gjøre for ditt store navn?» — Josva 7: 2—9.
19, 20. a) Hvordan brakte Jehova Akans synd ut av verden, og hvilken forsikring gav han Josva? b) Hvilken parallell kan vi se i vår tid?
19 Jehova åpenbarte så for Josva at det var blitt gjort «en skammelig gjerning» i Israel. Det viste seg at det var Akan fra Judas stamme som hadde syndet. Blant byttet fra Jeriko hadde han stjålet «en prektig babylonsk kappe» foruten gull og sølv. Jehova ’førte ulykke’ over Akan, og han og hans familie ble steinet. Så ble de og det de eide, brent opp. Som et varig minne om Jehovas domsfullbyrdelse ble det lagt en stor haug med steiner over Akan, og stedet ble kalt «Akor-dalen», som betyr «ulykke; utstøtelse». Jehova sa igjen til Josva: «Vær ikke redd, og mist ikke motet!» Jehovas navn ble opphøyet ved at Josva aldri tapte et slag mer. — Josva 7: 10 til 8: 1.
20 Er det en parallell til Akans synd i vår tid? Ja, det er det. Apostelen Paulus advarte om «glupske ulver» som ikke ville bry seg om teokratisk orden, men heller ville følge sine egne, selviske veier. Siden 1919 har det fra tid til annen oppstått slike griske personer blant Guds folk. For å nevne et nyere eksempel var det i midten av 1970-årene noen framstående eldste som ble misfornøyd. Det var under deres «verdighet» å gå fra hus til hus for å forkynne budskapet om Riket, slik Jesu apostler gjorde. (Apostlenes gjerninger 5: 42, NW; 20: 20, 21, NW; 20: 29, 30) De mente det var bra å vende tilbake til babylonske læresetninger. På en utspekulert måte prøvde de å reise tvil med hensyn til de «siste dager» og å sette ned tempoet i Jehovas vitners arbeid. (2. Peter 3: 3, 4) Til slutt måtte de utstøtes. — 2. Johannes 10, 11; jevnfør Filipperne 1: 15—17; Hebreerne 6: 4—8.
21. a) Hva ser ut til å ha vært én grunn til at tempoet ble satt ned i slutten av 1970-årene? b) Hva kan ha bidratt til at det er satt fart i arbeidet siden den gang?
21 Vakttårnet for 1. desember 1979 viste så det bibelske grunnlaget for vår tjeneste fra hus til hus og viktigheten av den. Lojale vitner gikk energisk framover inn i 1980-årene. Et lite antall frafalne hadde sannsynligvis bidratt til at tempoet ble satt ned i tjenesten for Jehova i siste halvdel av 1970-årene — da den gjennomsnittlige årlige økningen blant de aktive Jehovas vitner falt til mindre enn én prosent. Men de siste fem årene har den årlige økningen gjennomsnittlig vært på over seks prosent. Antall Rikets forkynnere nådde et verdensomfattende høydepunkt på 3 024 131 i 1985, sammenlignet med 2 179 256 i 1975. Jehova fortsetter å sette fart i arbeidet! — Jesaja 54: 2, 3; 60: 22.
22. Hva må vi forstå angående Jehovas navn når vi undersøker mer av Josvas bok?
22 Jehovas navn er virkelig blitt herlig over hele jorden. Men han «kunngjør» mye mer gjennom Josvas bok, som vi nå skal se. — Jesaja 42: 8, 9.
Spørsmål om Josvas bok
◻ Hvilket forbilde finner vi på verden i dag?
◻ Hva lærer vi av beretningen om Rahab?
◻ Hvilken parallell finner vi til vår økte virksomhet?
◻ Hva er Jerikos fall et bilde på?
◻ Hva fremgår av det som ble gjort da Akans synd ble avslørt?