Gjør ditt ytterste for å forkynne det gode budskap
«Gjør ditt ytterste for å fremstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over.» — 2. TIMOTEUS 2: 15, NW.
1, 2. Hvilken økning har vi hatt blant heltidstjenerne? Hva har bidratt til den?
«FOR noen år siden trodde mange av oss at det bare var de som var i en spesiell situasjon, som kunne være pionerer,» skrev en pioner, en heltidsforkynner, i Japan. «Det ser ut til at vi tok feil. Vi lærer nå at det bare er de som er i en spesiell situasjon, som ikke kan være pionerer.»
2 Denne positive innstillingen har resultert i en av de mest fenomenale økningene blant Jehovas vitners heltidstjenere i de senere år. I dag er to av fem forkynnere i Japan opptatt i en eller annen form for heltidstjeneste. Men denne iveren finnes ikke bare i Japan. I forrige tjenesteår økte antall forkynnere på verdensbasis med fem prosent, mens antall heltidstjenere økte med 22 prosent. Det er tydelig at Jehovas folk har lagt seg apostelen Paulus’ ord på sinne: «Gjør ditt ytterste for å fremstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over.» (2. Timoteus 2: 15, NW) Er dette tilfellet med deg?
Kjærlighet til Gud
3. Hva er drivkraften bak denne veksten?
3 Når pionerer blir spurt om hvorfor de har begynt i heltidstjenesten, svarer de at det er på grunn av sin kjærlighet til Jehova Gud. (Matteus 22: 37, 38) Det er naturligvis slik det bør være, for hvis det ikke er kjærligheten som driver en, vil alle anstrengelsene, uansett hvor mange de er, være forgjeves. (1. Korinter 13: 1—3) Det er virkelig rosverdig at så mange av våre medkristne — faktisk gjennomsnittlig over sju forkynnere i hver menighet over hele verden — har innrettet sitt liv slik at de kan vise sin kjærlighet til Gud på denne måten.
4. Hva fikk oss til å elske Gud? (Romerne 5: 8)
4 Alle vi som har innviet vårt liv til Jehova, har naturligvis gjort det av kjærlighet til ham. Da vi fikk lære om den kjærlighet som Jehova og hans Sønn, Jesus Kristus, har til oss, og om de storslagne velsignelser Guds rike vil bringe, ble vi tilskyndt til å elske Jehova. Apostelen Johannes uttrykte det slik: «Vi elsker fordi han elsket oss først.» (1. Johannes 4: 19) Det er naturlig for oss å reagere på den måten, for det er slik vi er skapt. Men er denne varme følelsen i vårt hjerte det eneste som kjærlighet til Gud innebærer?
5. Hva innebærer det å ha kjærlighet til Gud? (1. Johannes 2: 5)
5 Nei, kjærlighet til Gud innebærer noe mer. Apostelen Johannes sa: «Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.» (1. Johannes 5: 3) Ja, ekte kjærlighet kommer til uttrykk ved handling, akkurat som ekte tro. (Jevnfør 2. Korinter 8: 24.) Den gir en et ønske om å behage den en elsker, og om å oppnå vedkommendes godkjennelse. For en fin måte de som er i heltidstjenesten, har valgt å vise sin kjærlighet til Jehova og Jesus Kristus på!
6. a) Hva slags mennesker har vært i stand til å bli pionerer? Hva gjorde det mulig for dem å bli det? b) Vet du om noen slike eksempler?
6 De personlige omstendigheter varierer, og det må tas hensyn til dem. Men når vi ser på dem som er i heltidstjenesten, ser vi at det er mennesker i alle mulige situasjoner. Det er unge og gamle, enslige og gifte, personer med god helse og personer med dårlig helse, personer med og uten familieforpliktelser, og så videre. Forskjellen er at de i likhet med Paulus har lært å leve med den situasjon de er i, istedenfor å la den bli en hindring. (2. Korinter 11: 29, 30; 12: 7) Tenk for eksempel på denne typiske familien:
Eiji er eldste i den menigheten han tilhører. Han og hans kone har vært pionerer sammen i 12 år mens de har oppdratt tre barn. Hvordan har de klart det? «Vi har måttet leve et enklere liv,» sier Eiji. Også barna har lært at de ofte har måttet godta et nei når det er noe de har hatt lyst på. «Selv om vi har hatt det vanskelig noen ganger, har Jehova alltid sørget for at vi har fått det vi har trengt.»
Har forsakelsene vært verd det? «Hver kveld før vi slukker lysene, ser jeg min kone skrive dagens forkynnelsesrapport,» sier Eiji. «Når jeg ser familien sette åndelige interesser først på denne måten, føler jeg at alt er som det skal være, og jeg har følelsen av å utrette noe. Jeg kan ikke forestille meg oss som to som ikke er pionerer sammen.» Hva synes hans kone? «Eiji har sørget godt for oss,» sier hun. «Når jeg ser at han er opptatt med åndelige ting, føler jeg en dyp indre tilfredshet. Jeg håper vi kan fortsette.»
Hvilken virkning har det hatt på barna at faren og moren har brukt så mye tid i forkynnelsesarbeidet hver dag? Den eldste sønnen arbeider nå med et fireårig byggeprosjekt ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontor. Datteren er alminnelig pioner, og den yngste sønnen, som er i skolealderen, har satt seg som mål å bli spesialpioner. Alle tre er glad for at foreldrene er pionerer.
7. a) Nevn eksempler på hvordan noen du kjenner, har overvunnet hindringer for å begynne i heltidstjenesten. b) Hvilken bibelsk veiledning har de lagt seg på sinne?
7 Slike familier er å finne blant Jehovas vitner i mange land rundt om i verden. De anstrenger seg hardt for å gjøre det beste ut av sin situasjon, så de kan bli heltidstjenere og fortsette å være det. Ved sine gjerninger viser de hva kjærligheten til Gud virkelig betyr for dem. Ja, de følger Paulus’ formaning: «Gjør ditt ytterste for å fremstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over.» — 2. Timoteus 2: 15, NW.
«En arbeider som ikke har noe å skamme seg over»
8. Hvorfor oppfordret Paulus Timoteus inntrengende til å ’gjøre sitt ytterste’, og hva betyr det?
8 Da Paulus skrev disse ordene til Timoteus, omkring år 65, hadde Timoteus allerede en svært ansvarsfull stilling i den kristne menighet. Paulus kalte ham «en god Jesu Kristi stridsmann» og minnet ham gjentatte ganger om det ansvar han hadde for å undervise og lære andre. (2. Timoteus 2: 3, 14, 25; 4: 2) Likevel gav han Timoteus denne inntrengende oppfordringen: «Gjør ditt ytterste for å fremstille deg godkjent for Gud.» Uttrykket «gjør ditt ytterste» er oversatt fra et gresk uttrykk som også kan bety «skynd deg». (Se Kingdom Interlinear Translation.) Paulus sa med andre ord til Timoteus at han for å ha Guds godkjennelse måtte øke sin virksomhet, selv om han allerede bar en tung byrde i form av det ansvaret han hadde. Hvorfor? For at han skulle kunne være «en arbeider som ikke [hadde] noe å skamme seg over».
9. Hvilken lignelse som Jesus fortalte, kan hjelpe oss til å forstå Paulus’ ord om «en arbeider som ikke har noe å skamme seg over»?
9 Denne siste uttalelsen minner oss om de tre tjenerne i Jesu lignelse om talentene, som er gjengitt i Matteus 25: 14—30. Da tjenernes herre kom tilbake, skulle de vise ham hva de hadde utrettet, for at han skulle godkjenne det. Den tjeneren som hadde fått fem talenter, og den som hadde fått to, fikk ros for det de hadde gjort med det som var betrodd dem. De ble innbudt til å ’komme inn til gleden hos sin herre’. Men den tjeneren som var betrodd én talent, ble funnet for lett. Det han hadde, ble tatt fra ham, og han ble med skam kastet ut «i mørket utenfor».
10. Hvorfor ble den tjeneren som fikk én talent, vanæret og straffet?
10 De to første tjenerne arbeidet hardt og økte sin herres interesser. De var virkelig arbeidere ’som ikke hadde noe å skamme seg over’. Men hvorfor ble den tredje tjeneren vanæret og straffet selv om han ikke hadde mistet det han hadde fått? Det var fordi han ikke hadde gjort noe konstruktivt med det. Som hans herre påpekte, kunne han i det minste ha satt pengene i banken. Men det som egentlig var galt, var at han ikke hadde ekte kjærlighet til sin herre. «[Jeg ble] redd og gikk og gjemte talenten din i jorden,» tilstod han. (Matteus 25: 25; jevnfør 1. Johannes 4: 17b, 18.) Han betraktet sin herre som en streng, «hard mann» og sin oppgave som en byrde. Han gjorde så lite som mulig istedenfor å gjøre sitt «ytterste» for å oppnå sin herres godkjennelse.
11. Hvordan angår denne lignelsen oss i dag?
11 I dag blir denne profetiske lignelsen oppfylt. Herren, Jesus Kristus, har vendt tilbake og inspiserer det arbeid som blir utført av hans «tjener»-klasse og av den ’store skare’ av sauelignende mennesker, som samarbeider med denne «tjeneren». (Matteus 24: 45—47; Åpenbaringen 7: 9, 15) Hva ser han? Hvis vi nøyer oss med å utføre en symbolsk tjeneste, kan det være at vi blir å finne blant dem som blir vanæret og kastet «ut i mørket utenfor». Hvis vi på den annen side ’gjør vårt ytterste’, det vil si ’skynder oss’ med vårt arbeid fordi vi lever i en kritisk tid, vil vi bli godkjent som ’arbeidere som ikke har noe å skamme seg over’, og få del i ’gleden hos vår herre’.
Nødvendig med lydighet og selvoppofrelse
12. Hva har hjulpet så mange forkynnere i Japan til å begynne i heltidstjenesten?
12 Det at det fremdeles blir stadig flere pionerer i land etter land verden over, er et tydelig tegn på at Jehovas folk som et hele ’gjør sitt ytterste’ for å vise at de er ’arbeidere som ikke har noe å skamme seg over’. Men har du noen gang lurt på hvorfor en så mye større prosent av våre brødre i visse land er i stand til å begynne i heltidstjenesten enn våre brødre i andre land? Dette interessante spørsmålet ble stilt noen av pionerene i Japan. Tenk over disse svarene:
«Jeg tror ikke det betyr at de japanske vitnene har sterkere tro eller større kjærlighet enn sine brødre i andre land,» sa en som arbeider på Betel og har vært i heltidstjenesten i omkring 30 år. «Men jeg tror at den japanske personlighet sannsynligvis har noe med det å gjøre. Stort sett er japanerne lydige; de reagerer gjerne positivt på oppmuntring.»
En eldste sa: «Fordi det er så mange pionerer i nesten hver menighet, er den alminnelige oppfatning den at hvem som helst kan være det.» Japanerne liker å gjøre ting i grupper. De har en utmerket lagånd.
Dette er virkelig tankevekkende uttalelser, og hvis vi har et oppriktig ønske om å forbedre vår tjeneste for Jehova, er det en rekke viktige punkter vi bør overveie nøye.
13. Hvordan kan vi ha gagn av å være lydige og reagere positivt på oppmuntring?
13 Først og fremst er det et spørsmål om å være lydig og reagere positivt på oppmuntring. Når rettledning og oppmuntring kommer fra den rette kilde, er det bare riktig at vi reagerer positivt. Istedenfor å betrakte disse egenskapene bare som nasjonale karaktertrekk bør vi derfor ha Jesu ord i tankene: «Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.» (Johannes 10: 27) Vi husker også at et av trekkene ved «visdommen ovenfra» er at den er «rede til å lyde». (Jakob 3: 17, NW) Dette er egenskaper som alle kristne oppmuntres til å framelske. På grunn av sin bakgrunn eller oppdragelse er det kanskje noen som har større tilbøyelighet enn andre til å tenke på en uavhengig måte og til å være selvrådige. Dette er kanskje et område hvor vi trenger å tukte oss selv og ’fornye sinnet’, slik at vi tydeligere kan se «hva som er Guds vilje». — Romerne 12: 2.
14. Hvilken oppfordring har alle innviede kristne tatt imot, og hva innebærer det?
14 Som innviede kristne har vi tatt imot Jesu oppfordring: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors [sin torturpæl, NW] opp, og følge meg.» (Matteus 16: 24) Å «fornekte seg selv» betyr bokstavelig talt ’å fornekte seg selv helt og holdent’ og deretter villig godta å bli eid av Jehova Gud og Jesus Kristus og la dem kontrollere ens liv og fortelle en hva en skal gjøre, og hva en ikke skal gjøre. Hvilken bedre måte er det å vise at vi har fornektet oss selv på, enn å følge i Jesu spor i heltidstjenesten?
15. a) Hvordan er det å være fornøyd med mindre materielt sett knyttet til det å følge Jesus? b) Hvordan reagerte de første disiplene på Jesu oppfordring til å følge ham?
15 Dernest er det et spørsmål om å være tilfreds med mindre materielt sett. Det er det motsatte av den alminnelige tendens i verden, som fremmer «sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom». (1. Johannes 2: 16) Men Jesus sa ettertrykkelig: «Således kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.» (Lukas 14: 33) Hvorfor er det slik? Jo, for det å være Jesu disippel innebærer noe mer enn bare å være troende. Da Jesus kalte Andreas, Peter, Jakob, Johannes og de andre til å være hans disipler i det andre året av hans tjeneste, nøyde han seg ikke med å be dem tro på ham som Messias. Han oppfordret dem senere til å følge ham og til å utføre det arbeid han utførte, det vil si ta del i forkynnelsesarbeidet på heltid. Hvordan reagerte de? «Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.» Ja, Jakob og Johannes «forlot sin far Sebedeus som satt igjen i båten med leiefolkene, og fulgte ham». (Markus 1: 16—20) De forlot arbeidet sitt og tidligere omgangsfeller og begynte å forkynne på heltid.
16. Hva bør vi som innviede kristne bruke vår tid og våre krefter på? (Ordspråkene 3: 9)
16 Det er derfor lett å se hvorfor det er viktig å være fornøyd med mindre for at vi skal kunne gjøre vårt ytterste i Jehovas tjeneste. Hvis vi er bebyrdet med mange materielle ting eller forpliktelser, kan det være at vi blir lik den rike unge mannen som avslo Jesu innbydelse til å følge ham. Han avslo ikke fordi han ikke kunne følge ham, men fordi han ikke var villig til å forlate det han eide. (Matteus 19: 16—22; Lukas 18: 18—23) Så istedenfor å sløse bort vår tid og våre krefter på å trakte etter ting som snart vil ’forgå’, ønsker vi å bruke vår verdifulle tid og energi med tanke på vårt varige ve og vel. — 1. Johannes 2: 16, 17.
17. I hvilken grad kan lagånd ha en positiv innvirkning?
17 Til slutt er det spørsmålet om lagånd. Andreas, Peter, Jakob og Johannes påvirket uten tvil hverandre da de bestemte seg for å ta imot Jesu oppfordring til å følge ham. (Johannes 1: 40, 41) Det at så mange av våre brødre er i stand til å gi rom for heltidstjenesten, selv om de lever et travelt liv, bør på lignende måte tilskynde oss til å tenke igjennom vår egen situasjon med alvor. De av oss som allerede er i heltidstjenesten, kan på den annen side dele sine glederike erfaringer med andre og dermed oppmuntre dem til også å slutte seg til pionerenes rekker. Og heltidstjenerne kan naturligvis hjelpe hverandre slik at alle har gagn av det. — Romerne 1: 12.
18. Hvordan kan vi alle bidra til å skape en god pionerånd?
18 De som for tiden ikke kan være i heltidstjenesten på grunn av omstendighetene, kan også gjøre mye for å skape en god pionerånd. Hvordan kan de gjøre det? Ved å støtte og oppmuntre dem som er pionerer, ved å vise at de er interessert i dem som har mulighet til å være pionerer, ved å ordne det slik at minst én i familien kan være pioner, ved å være hjelpepionerer når de har mulighet til det, og ved å arbeide mot det mål å begynne i heltidstjenesten så snart som mulig. Når vi alle gjør dette, viser vi at vi ’gjør vårt ytterste’ for å tjene Jehova enten vi for tiden er heltidstjenere eller ikke.
La oss fortsette å gjøre vårt ytterste
19. Hva bør vi være besluttet på å gjøre i betraktning av den tiden vi lever i?
19 Ja, nå som Jehova setter fart i arbeidet, er tiden inne til at vi ’gjør vårt ytterste’, så vi kan være ’arbeidere som ikke har noe å skamme seg over’. Som gode Jesu Kristi stridsmenn trenger vi også å skyve alle unødvendige byrder til side, slik at vi kan tjene på en effektiv måte og oppnå hans godkjennelse. (2. Timoteus 2: 3—5) Når vi arbeider hardt for å øke vår andel i Rikets tjeneste, kan vi være forvisset om at våre anstrengelser vil bli rikelig belønnet. (Hebreerne 6: 10; 2. Korinter 9: 6) La oss ikke sitte med hendene i fanget, men heller fortsette å gjøre vårt ytterste for å forkynne det gode budskap, som svar på salmistens oppfordring: «Tjen [Jehova] med glede, kom fram for ham med fryd!» — Salme 100: 2.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hva innebærer det å ha kjærlighet til Gud?
◻ Hva var det som egentlig var galt med den tredje tjeneren i Jesu lignelse om talentene?
◻ Hva betyr det å fornekte seg selv?
◻ Hvorfor må de som følger Jesus, ’si farvel til sine materielle eiendeler’?
◻ Hvordan kan vi alle bidra til å skape en god pionerånd?
[Bilde på side 18]
’Kast den unyttige tjeneren ut’