Dødbringende hungersnød i en tid med overflod
«Mine tjenere skal spise, men dere skal sulte.» — JESAJA 65: 13.
1, 2. a) Hvilket problem står nasjonene maktesløse overfor? b) Hvilket realistisk håp holder Bibelen fram?
HELE jorden er rammet av hungersnød! En lederartikkel i The Boston Globe gav følgende kommentar til krisen: «I en verden hvor nesten en milliard mennesker lever på sultegrensen, er man nødt til å finne løsninger som skaffer fattige land et visst mål av den overflod som de rike land nyter godt av.» Men de såkalte teknologisk utviklede land kan heller ikke hevde at de er fullstendig fri for matmangel. De har i likhet med de fattige land ikke klart å lage et program som sikrer hele deres befolkning nok mat. Mange humanister er bekymret og forsøker å bekjempe det økende problemet. Finnes det en løsning?
2 I den lederartikkelen som er sitert ovenfor, stod det: «Det som er mest nedslående ved vår tids underernæring . . . er at verden uten tvil har kapasitet til å brødfø alle mennesker.» Men hunger og sult fortsetter å spre seg. Hvorfor er det slik? Vår kjærlige Skaper har sørget rikelig for sine jordiske skapninger. Da han dannet jorden til bolig for menneskene, sørget han for at den kunne produsere rikelig, mer enn nok til alle. (Salme 72: 16—19; 104: 15, 16, 24) Vi blir også forsikret om at vår store Forsørger vil gi dem som vender seg til den rette kilde i vår vanskelige verden, tilstrekkelig med føde. Han sier gjennom ham som han gav i oppdrag å være Matvareforvalter: «Søk [fortsett da å søke, NW] først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre [de nødvendige materielle ting] i tillegg.» — Matteus 6: 33; 1. Johannes 4: 14.
En dødbringende hungersnød
3. Hvilken hungersnød er den mest alvorlige, og hvordan ble den forutsagt?
3 Den åndelige hungersnød på jorden i vår tid er enda mer alvorlig. Den er direkte årsak til den mangel på fred menneskene erfarer. De vakler av sted og leter febrilsk etter en løsning. For flere hundre år siden tilskyndte den allmektige Gud en av sine profeter til å beskrive situasjonen i vår tid: «Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren [Jehova], da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød eller tørst etter vann, men etter å høre [Jehovas] ord. De skal flakke omkring fra hav til hav, streife om fra nord til øst og søke etter [Jehovas] ord, men de skal ikke finne det.» — Amos 8: 11, 12.
4, 5. a) Hva er årsaken til at noen ikke finner Gud, selv om de søker ham? b) Hvordan skilte Jesus seg ut fra de religiøse lederne på hans tid? (Matteus 15: 1—14)
4 Men finnes det en vei ut av uføret? Ifølge apostelen Paulus så gjør det det, og han oppmuntrer oss med ordene: «Gud, han som skapte verden . . . satte faste tider for dem [menneskene] og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss.» — Apostlenes gjerninger 17: 24—27.
5 Hvorfor leter mange etter Gud uten å finne ham hvis han ’ikke er langt borte fra en eneste en av oss’? Det er fordi de leter etter ham på de gale stedene. Hvor mange av dem som kaller seg kristne, rådfører seg personlig med Bibelen, kristendommens grunnleggende lærebok? Hvor mange såkalte hyrder bruker Guds Ord når de underviser «sauene»? (Jevnfør Esekiel 34: 10.) Jesus sa til de stolte religiøse lederne på hans tid at de ’ikke kjente skriftene og heller ikke Guds makt’. (Matteus 22: 29; Johannes 5: 44) Jesus derimot kjente skriftene og underviste folket fra dem. Han syntes synd på folk, «for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde». — Matteus 9: 36.
På hvilken måte er vår tid en tid med overflod?
6. Hvordan beroliger Jehova sine tjenere når det gjelder åndelig føde?
6 Jehova beroliger og oppmuntrer dem som oppriktig ønsker å lære ham å kjenne. Gjennom profeten Jesaja irettesetter han de hyrder som representerer falsk religion: «Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere.» (Jesaja 65: 13, 14) Men hvordan sørger Gud for at hans tjenere har overflod? Hva må vi gjøre for å kunne glede oss over det han skaffer til veie for å opprettholde livet i vår tid, som er rammet av en åndelig hungersnød?
7. Hvilket drama i fortiden er til oppmuntring for oss i dag?
7 Siden livet helt og holdent er avhengig av at vi kjenner Guds krav og handler i samsvar med dem, bør vi med glede vende oss til Guds Ord for å lære hans vilje med oss å kjenne og forstå hvordan han handler med oss. (Johannes 17: 3) Det vil være til hjelp for oss å undersøke et bibelsk drama som har sitt motstykke i vår tid. Hovedpersonen i dette dramaet er patriarken Josef. Akkurat som Jehova på en vis måte sørget for sitt folk gjennom Josef, leder han også i dag dem som søker ham. — Jevnfør Romerne 15: 4; 1. Korinter 10: 11, NW, se fotnoten (*) i referansebibelen; Galaterne 4: 24, NW.
Josef reddet liv
8, 9. a) Hvilke paralleller har vi til Josef og til Jakob og farao? b) Hvordan blir vi berørt av oppfyllelsen?
8 Josef, Jakobs sønn, spilte en fremtredende rolle i et livreddende arbeid. Er dette et forbilde på noe som skulle skje på et senere tidspunkt? Tenk over hvordan Josef ble urettferdig behandlet av sine brødre, hvordan han utholdt prøvelser og vanskeligheter i et fremmed land, og hvordan han la en urokkelig tro og ulastelighet for dagen. Han fikk dessuten en opphøyet stilling som en klok forvalter på en tid da landet var rammet av en hungerkatastrofe. (1. Mosebok 39: 1—3, 7—9; 41: 38—41) Finner vi ikke et motstykke til dette i Jesu liv?
9 Det var gjennom motgang og lidelser Jesus ble «livets brød» midt i en verden som hungret «etter å høre [Jehovas] ord». (Amos 8: 11; Hebreerne 5: 8, 9; Johannes 6: 35) Tenk også på Jakob og farao og deres forhold til Josef. Det bringer tanken hen på Jehova og det han utretter gjennom sin Sønn. (Johannes 3: 17, 34; 20: 17; Romerne 8: 15, 16; Lukas 4: 18) Det var også andre som spilte en rolle i dette dramaet fra virkeligheten, og vi skal med interesse drøfte deres rolle. Vi vil da uten tvil bli minnet om hvor avhengig vi er av den større Josef, Kristus Jesus. Hvor takknemlige kan vi ikke være for at han berger oss gjennom den dødbringende hungersnød i de stadig vanskeligere «siste dager»! — 2. Timoteus 3: 1, 13.
Dramaet utspiller seg
10. a) Hvordan ble Josef forberedt til den ansvarsfulle oppgaven han fikk? b) Hvilke egenskaper la han for dagen da han var ung?
10 Ingen av dem som levde på Josefs tid, kunne på forhånd vite hva Jehova ville gjøre for sitt folk. Men på det tidspunkt da Josef ble kalt til å utføre sin livsviktige oppgave, hadde Jehova allerede sørget for at han var blitt opplært og dyktiggjort, slik at han hadde de rette kvalifikasjoner. Med hensyn til hans ungdom sier beretningen: «Da Josef var sytten år, gjette han småfeet sammen med brødrene sine. Ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, farens koner. Alt det onde han hørte om dem, gikk han til faren med.» (1. Mosebok 37: 2) Josef var lojal mot sin fars interesser, akkurat som Jesus la en ubrytelig lojalitet for dagen da han tok hånd om sin Fars hjord midt i en ’vantro og vrang slekt’. — Matteus 17: 17, 22, 23.
11. a) Hvorfor ble Josef hatet av sine halvbrødre? b) Hvilken lignende situasjon var Jesus i?
11 Josefs far, Israel, var mer glad i Josef enn i de andre sønnene sine og viste ham sin gunst ved å få laget en sid, stripete kjortel til ham. Dette fikk Josefs halvbrødre til å ’legge ham for hat og ikke si et vennlig ord til ham’. De fikk ytterligere grunn til å hate ham da Josef fikk to drømmer som de tydet dithen at han ville herske over dem. Jesus ble også hatet av jødenes ledere på grunn av at han var lojal mot sin Far, at han var i stand til å undervise på en overbevisende måte, og at han ble velsignet av Jehova. — 1. Mosebok 37: 3—11; Johannes 7: 46; 8: 40.
12. a) Hvorfor var Jakob bekymret for sønnene sine? b) Hvilke likheter er det mellom Josef og Jesus?
12 En gang gjette Josefs brødre sauer i nærheten av Sikem. Josefs far var med rette bekymret for dem fordi det var der Sikem hadde krenket Dina, noe som hadde ført til at Simeon og Levi sammen med brødrene sine hadde drept mennene i byen. Jakob bad Josef dra for å se hvordan det stod til med dem, og så komme tilbake til ham med rapport. Josef drog umiddelbart for å finne dem, trass i den fiendtlige innstilling de hadde til ham. Jesus tok også med glede imot det oppdrag Jehova gav ham her på jorden, selv om det å fullføre dette oppdraget som frelsens Hovedformidler ville bety at han måtte gjennomgå store lidelser. Jesus holdt ut og utgjør dermed et fint eksempel for oss. — 1. Mosebok 34: 25—27; 37: 12—17; Hebreerne 2: 10; 12: 1, 2, vers 1 fra NW.
13. a) Hvordan fikk Josefs halvbrødre utløp for sitt hat? b) Hva kan den sorg Jakob følte, sammenlignes med?
13 Josefs ti halvbrødre så ham mens han ennå var et stykke borte. Da steg sinnet opp i dem, og de la planer med tanke på å kvitte seg med ham. Først planla de å drepe ham, men Ruben, som fryktet for det ansvar han hadde som den førstefødte, overtalte dem til å kaste Josef ned i en tørr brønn. Han tenkte han skulle dra tilbake senere for å befri ham. I mellomtiden overtalte Juda brødrene sine til å selge ham som slave til en ismaelittisk karavane som kom forbi. Brødrene dyppet så Josefs kjortel i blodet fra en bukk og sendte kjortelen hjem til faren. Da Jakob hadde undersøkt den, utbrøt han: «Det er min sønns kjortel. Et udyr har ett ham opp. Josef er sikkert revet i hjel!» Jehova må ha følt en lignende sorg over de lidelser Jesus måtte gjennomgå da han fullførte sitt oppdrag på jorden. — 1. Mosebok 37: 18—35; 1. Johannes 4: 9, 10.
Josef i Egypt
14. Hvordan kan vi ha gagn av dette dramaet som utspant seg i gammel tid?
14 Vi må ikke trekke den slutning at oppfyllelsen av de dramatiske begivenheter som Josef opplevde, skjedde i nøyaktig kronologisk rekkefølge. Disse begivenhetene danner en rekke forbilder som vi kan lære noe av, og som er til oppmuntring for oss. Apostelen Paulus sier: «Alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom det tålmod og den trøst som skriftene gir. Måtte nå den Gud som gir utholdenhet og trøst, la dere ha den samme sinnsinnstilling overfor hverandre som Kristus Jesus hadde. Da kan dere enig og samstemmig prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.» — Romerne 15: 4—6, vers 5 fra NW.
15. Hvorfor ble Josef og Potifars hus velsignet?
15 Josef ble ført til Egypt, hvor han ble solgt som slave til en egypter ved navn Potifar, som var sjef for faraos livvakt. Jehova var med Josef, og selv om han nå bodde langt hjemmefra, fortsatte han å følge de fine prinsipper som hans far hadde lært ham. Josef sluttet ikke å tilbe Jehova. Josefs herre, Potifar, lærte å sette pris på Josefs utmerkede egenskaper og satte ham over hele sitt hus. Jehova velsignet Potifars hus for Josefs skyld. — 1. Mosebok 37: 36; 39: 1—6.
16, 17. a) Hvordan ble Josefs ulastelighet satt på en ytterligere prøve? b) Hva viser det Josef opplevde i fengslet, med hensyn til hvem som styrte begivenhetene?
16 Det var i Potifars hus at Potifars kone forsøkte å forføre Josef, noe Josef avslo gang på gang. En dag grep hun fatt i kappen hans, men han slapp kappen og flyktet fra henne. Overfor Potifar beskyldte hun Josef for å ha gjort tilnærmelser til henne, noe som førte til at Potifar kastet Josef i fengsel. Der ble han en tid lagt i lenker av jern. Men gjennom alle de lidelser han gjennomgikk i fengslet, bevarte Josef sin ulastelighet. Den øverste fangevokteren satte Josef til å se etter alle fangene i fengslet. — 1. Mosebok 39: 7—23; Salme 105: 17, 18.
17 En tid etter ble farao sint på overmunnskjenken og bakermesteren og satte dem i fengsel. Der ble Josef satt til å passe på dem. Igjen styrte Jehova begivenhetene. De to hoffmennene drømte noe som gjorde dem urolige. Etter at Josef hadde gjort det klart at «det er Gud som rår for tydning av drømmer», fortalte han dem hva drømmene betydde. Tre dager senere (på faraos fødselsdag) ble munnskjenken gjeninnsatt i sin stilling, mens bakermesteren ble hengt, nøyaktig slik Josef hadde sagt. — 1. Mosebok 40: 1—22.
18. a) Hva var foranledningen til at munnskjenken kom til å huske på Josef? b) Hva var hovedinnholdet i faraos drømmer?
18 Josef hadde bedt munnskjenken om å nevne ham for farao, men det gikk to år før han husket på Josef. Grunnen til at han kom til å huske på ham, var at farao to ganger i løpet av samme natt drømte noe som gjorde ham urolig. Siden ingen av kongens spåmenn kunne tyde drømmene, fortalte munnskjenken at Josef kunne tyde drømmer. Farao sendte bud etter Josef, som ydmykt viste til kilden til sanne tydninger da han sa: «Bare Gud kan gi svar som spår lykke for farao.» Egypts hersker fortalte da Josef om sine mystiske drømmer. Farao sa:
«Jeg drømte at jeg stod ved Nilens bredd. Da kom det opp av elven sju kuer, fete og fine å se til; og de gav seg til å beite i elvegresset. Etter dem kom det opp sju andre kuer som var tynne og magre og fryktelig stygge å se til. Så stygge kuer har jeg aldri sett i hele Egypt. Og de magre, stygge kuene åt opp de sju første fete kuene. Men da de hadde satt dem til livs, kunne det ikke merkes på dem; de var like stygge å se til som før. . . .
I drømme så jeg sju fulle og gode aks som vokste på ett og samme strå. Etter dem skjøt det opp sju andre aks, som var tørre og tynne og svidd av østavinden. De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Dette fortalte jeg til spåmennene, men ingen kunne forklare meg det.» — 1. Mosebok 40: 23 til 41: 24.
19. a) Hvordan viste Josef ydmykhet? b) Hvilket budskap ble overbrakt i og med tydningen av drømmene?
19 For noen merkelige drømmer! Hvordan kunne noen tyde dem? Josef klarte det, men han tok ikke selv æren for det. Han sa: «Faraos drømmer har en og samme mening. Det Gud vil gjøre, . . . har han latt farao se.» Så fortsatte Josef å åpenbare det kraftfulle, profetiske budskapet i drømmene. Han sa:
«Nå kommer det sju år med stor overflod i hele Egypt. Men etter dem skal det komme sju uår, så all overfloden blir glemt i Egypt, og uårene skal arme ut landet. . . . Men når farao hadde samme drømmen to ganger, kommer det av at Gud er fast bestemt på dette, og at han vil gjøre det snart.» — 1. Mosebok 41: 25—32.
20, 21. a) Hvordan reagerte farao på advarselen? b) Hvilken sammenligning kan en trekke mellom Josef og Jesus?
20 Hva kunne farao gjøre med den hungersnøden som snart skulle ramme landet? Josef anbefalte farao å forberede seg på den ved å sette en vis og forstandig mann til å lagre overskuddet fra innhøstningene i årene med overflod. På dette tidspunkt hadde farao lagt merke til Josefs enestående egenskaper. Han tok av seg sin seglring og satte den på Josefs hånd som et tegn på at han hadde utnevnt ham og satt ham over hele Egypt. — 1. Mosebok 41: 33—46.
21 Josef var 30 år gammel da han trådte fram for farao, like gammel som Jesus Kristus var da han ble døpt og begynte på sin livgivende tjeneste. Den neste artikkelen vil vise hvordan Jehova brukte Josef som et forbilde på sin «Hovedformidler og Fullender» i en tid med åndelig hungersnød, en hungersnød som spesielt gjør seg gjeldende i vår tid. — Apostlenes gjerninger 3: 15; 5: 31, NW.
Hva vil du svare?
◻ Hvilke to former for hungersnød er menneskene rammet av i dag?
◻ Hvilke fine egenskaper framelsket Josef i den tiden han var sammen med sine halvbrødre?
◻ Hva kan vi lære av det Josef opplevde da han kom til Egypt?
◻ Hva er Jehovas omsorg for Josef og det hungerrammede folket en forsikring om?
[Ramme på side 13]
En spaltist skrev i Toronto-avisen The Sunday Star for 30. mars 1986 om de såkalte ledende kirkene: «De kommer i høy grad til kort når det gjelder å gjøre noe med den dyptgående, åndelige hungersnød som dagens menn, kvinner og ungdommer er rammet av»