«Dere skal være hellige . . .»
«Han som kalte dere, er hellig; så vær også dere hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.» — 1. PETER 1: 15, 16.
1, 2. a) Hvilken påminnelse stod på luen til øverstepresten, og hvilken hensikt tjente den? b) Hvorfor er det på sin plass at vi blir minnet om Jehovas hellighet i dag? c) Hvilken formaning kommer Peter med angående det å være hellig?
«HELLIGHET tilhører Jehova.» Disse ordene var inngravert på en plate av rent gull som var festet til den luen som Israels øversteprest hadde på seg, så alle kunne se dem. (2. Mosebok 28: 36—38, vers 36 fra NW) De minnet israelittene om at de tilbad en ren, hellig Gud i motsetning til de hedenske nasjonene, som dyrket urene guddommer.
2 Du er kanskje allerede et av Jehovas vitner. Forstår du da hvor ren, hellig og rettferdig den Gud du tilber, egentlig er? Det virker kanskje unødvendig å bli minnet om en slik grunnleggende sannhet. Som Jehovas folk er vi jo blitt velsignet med innsikt i «dybdene i Gud» — vanskelige bibelske profetier, bibelske læresetninger og anvendelsen av bibelske prinsipper. (1. Korinter 2: 10; jevnfør Daniel 12: 4.) Men det er tydelig at enkelte mangler en inderlig verdsettelse av Jehovas hellighet. Hvorfor? Jo, for hvert år er det mange tusen som begår en eller annen form for umoral. Enda flere tusen utsetter seg for den fare å begå en alvorlig overtredelse ved å gjøre seg skyldig i noe som nesten er brudd på Guds lov. Det er tydelig at det er noen som ikke forstår alvoret i det som står i 1. Peter 1: 15, 16: «Han som kalte dere, er hellig; så vær også dere hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.»
En hellig Gud og hellige tilbedere
3. Hva sang Moses om Jehova?
3 ’Kan et ufullkomment menneske være hellig? Det er umulig!’ sier du kanskje. Men tenk over hva som var bakgrunnen for den formaningen apostelen Peter kom med. Han siterte her noe som først ble sagt til Israel like etter utgangen av Egypt. Ved denne mirakuløse utfrielsen hadde Jehova vist at han er en befrier, en som oppfyller sine løfter, en «stridsmann». (2. Mosebok 3: 14—17; 15: 3) Etter egypternes nederlag ved Rødehavet sang Moses en seierssang hvor han åpenbarte enda en side ved Jehova: «Hvem er som du blant gudene, [Jehova]? Hvem er som du, så herlig og hellig [mektig i hellighet, NW]?» (2. Mosebok 15: 11) Dette er det første stedet i Bibelen hvor det står at Jehova er hellig.
4. a) På hvilken måte er Jehova «mektig i hellighet»? b) Hvordan var derfor Jehova en motsetning til gudene i Kanaan?
4 De hebraiske og greske ordene som er gjengitt med «hellig» i Bibelen, innebærer tanken om å være ’lys, ny, frisk, uplettet og ren’. Moses beskrev altså Jehova som en som er ren i høyeste grad, fri for urenhet og hevet over forderv, og som en som aldri kan tolerere urenhet. (Habakkuk 1: 13) Jehova var en strålende motsetning til gudene i det landet israelittene snart skulle bo i — Kanaan. Dokumenter som er blitt funnet under utgravninger i Ras Shamra, en by på Syrias nordkyst, gir et begrenset, men likevel opplysende innblikk i den kanaaneiske gudeverdenen. Disse tekstene beskriver guder som var «trettekjære, sjalu, hevngjerrige og vellystige». — The Canaanites av John Gray.
5, 6. a) Hvilken virkning hadde det på kanaaneerne at de tilbad tøylesløse guder? b) Hvilken virkning hadde det på israelittene at de tilbad den hellige Gud?
5 Som man kunne vente, vitnet kanaaneernes kultur om at de tilbad tøylesløse guder. En bok om Israels folks religion sier: «Handlinger som ble gjort for å etterligne guddommen, ble betraktet som tjeneste for guden. . . . [Kjærlighetsgudinnen] Astarte hadde en rekke mannlige og kvinnelige tjenere som ble beskrevet som innviede personer . . . De viet seg til prostitusjon i hennes tjeneste.» (The Religion of the People of Israel) Professor William F. Albright tilføyer: «På sitt verste må imidlertid det erotiske ved deres gudsdyrkelse ha sunket ekstremt dypt når det gjaldt sosialt forfall.» Både tilbedelse av falliske Asjera-pæler, barneofringer, tegntyding, besvergelser, incest, homoseksualitet og omgang med dyr var vanlig i Kanaan. — 2. Mosebok 34: 13; 3. Mosebok 18: 2—25; 5. Mosebok 18: 9—12.
6 Jehova derimot «er mektig i hellighet». Han kunne ikke tolerere at hans tilbedere forfalt på denne måten. (Salme 15) I motsetning til de fordervende kanaaneiske gudene opphøyet Jehova derfor sitt folk. Han kom gjentatte ganger med denne formaningen, som Peter senere siterte: «Dere skal være hellige, for jeg, [Jehova] deres Gud, er hellig.» — 3. Mosebok 11: 44; 19: 2; 20: 26.
’Loven er hellig, rettferdig og god’
7, 8. a) Hvordan kunne israelittene vise at de var hellige? b) Hvilke forskjeller er det mellom Jehovas lov og Hammurabis lov?
7 At israelittene skulle være hellige, betydde verken at de skulle være fullkomne, eller at de skulle ta på en falsk, from mine. Det betydde at de skulle være lydige mot en omfattende lov de hadde fått gjennom Moses. (2. Mosebok 19: 5, 6) I motsetning til en hvilken som helst annen nasjonal lov kunne Guds lov beskrives som ’hellig, rettferdig og god’. — Romerne 7: 12, EN.
8 Hammurabis babylonske lov, som skal ha eksistert før Moseloven, omfattet riktignok lignende emner. Noen av lovene, for eksempel loven om «øye for øye», talionsprinsippet, er lik prinsipper i Moseloven. Kritikere hevder derfor at Moses bare lånte fra Hammurabis lov. Men Hammurabis lov gjorde ikke stort annet enn å forherlige Hammurabi og tjene hans politiske interesser. Israelittene fikk Guds lov ’så det kunne gå dem vel alle dager og de kunne leve’. (5. Mosebok 6: 24) Det er også lite som tyder på at Hammurabis lov noen gang var rettslig bindende i Babylon, for den tjente ikke som stort annet enn «rettslig hjelp for personer som søkte råd». (The New Encyclopædia Britannica, 1985-utgaven, bind 21, side 921) Men Moseloven var bindende og inneholdt rettferdige straffer for ulydighet. Dessuten dreier Hammurabis lov seg mest om hvordan lovbrytere skal behandles; bare fem av de 280 lovene er direkte forbud. Men hensikten med Guds lov var heller å forebygge ugjerninger enn å straffe.
9. Hvilken innvirkning hadde Moseloven på jødenes liv?
9 Fordi Moseloven var ’hellig, rettferdig og god’, hadde den stor innvirkning på jødenes liv. Den inneholdt bestemmelser angående deres tilbedelse, foreskrev sabbater da de skulle avholde seg fra å arbeide, holdt nasjonens økonomiske struktur under kontroll, kom med enkelte krav angående klesdrakt og gav nyttig veiledning i spørsmål som hadde å gjøre med kosthold, seksualliv og hygiene. Til og med normale kroppsfunksjoner var underlagt Moselovens bestemmelser.
’Jehovas bud er rent’
10. a) Hvorfor gjaldt Moseloven så mange områder i livet? b) Hvordan fremmet Moseloven fysisk renhet og god helse? (Ta med fotnoten.)
10 Slike detaljerte bestemmelser om det daglige liv tjente en opphøyet hensikt: å gjøre israelittene rene — både fysisk, åndelig, mentalt og moralsk. Lover som for eksempel påla dem å vaske seg eller bade, å grave ned avføringen, å holde personer med en smittsom sykdom i karantene og å unngå visse matvarer, virket til fremme for god helse og fysisk renhet.a — 2. Mosebok 30: 18—20; 3. Mosebok, kapittel 11; 13: 4, 5, 21, 26; 15: 16—18, 21—23; 5. Mosebok 23: 12—14.
11. Hva betydde det å være seremonielt uren?
11 Men god helse og hygiene kom i virkeligheten i annen rekke i forhold til åndelig renhet. Det er grunnen til at en som kanskje spiste noe som det var forbudt å spise, eller hadde kjønnslig omgang eller rørte ved lik, også ble erklært uren på en seremoniell måte. (3. Mosebok, kapitlene 11, 15; 4. Mosebok, kapittel 19) Slike urene personer fikk ikke delta i tilbedelsen — i noen tilfelle var det dødsstraff for det. (3. Mosebok 15: 31; 22: 3—8) Men hva hadde slike forbud med åndelig renhet å gjøre?
12. Hvordan fremmet lovene om seremoniell renhet åndelig renhet?
12 Prostitusjon, tilbedelse av de døde og festing var karakteristisk for hedensk tilbedelse. Men et internasjonalt bibelleksikon påpeker: «Det var ikke tillatt med noen seksuell handling som en måte å tilbe Jahve på. Alle slike handlinger hva dette angår, gjorde en derfor uren. . . . I Israel ble de døde vist tilbørlig ære, men de ble på ingen måte vist overdreven ærefrykt, og de ble heller ikke tilbedt. . . . Det var umulig for en israelitt å være med på de hedenske nabofolkenes fester, som innbefattet festmåltider, for deres mat var uren.» (The International Standard Bible Encyclopedia) Moselovens bestemmelser utgjorde altså et «gjerde» som skilte israelittene fra religiøse urenheter. — Efeserne 2: 14.
13. Hvordan fremmet loven mental renhet?
13 Loven fremmet også israelittenes mentale renhet. Lovbestemmelsene angående kjønnslivet tjente for eksempel til å opphøye deres tenkemåte. (3. Mosebok 15: 16—33) Israelittene lærte å vise selvkontroll når det gjaldt det seksuelle, og ikke å gi etter for tøylesløse lidenskaper, som kanaaneerne gjorde. Loven lærte dem også å ha sine følelser og ønsker under kontroll, for den fordømte begjærlige tanker. — 2. Mosebok 20: 17.
14. Hvordan var Guds lov unik når det gjaldt å fremme moralsk renhet?
14 Det som imidlertid var mest bemerkelsesverdig, var at loven la stor vekt på moralsk renhet. Riktignok fordømte også Hammurabis lov slike urette ting som ekteskapsbrudd. Men i et tidsskrift om arkeologi i bibelske land (The Biblical Archaelogist) stod det: «I motsetning til babylonerne og assyrerne, som betraktet ekteskapsbrudd bare som en forbrytelse mot ektemannens eiendomsrett, betrakter Det gamle testamentets lov ekteskapsbrudd også som et alvorlig brudd på moralen.»
15. a) Nevn et eksempel som viser hvorfor det kanskje krevde store anstrengelser å holde seg ren. b) Hvorfor var det til gagn for israelittene å gjøre seg slike anstrengelser?
15 Ja, salmistens ord er virkelig sanne: «[Jehovas] bud er rent, det får øynene til å stråle.» (Salme 19: 9) Noen ganger krevde det riktignok store anstrengelser å holde seg ren. Nybakte mødre måtte dra opp til Jerusalem for å bli renset bare noen uker etter at de hadde fått barn. (3. Mosebok 12: 1—8; Lukas 2: 22—24) Både menn og kvinner måtte rense seg seremonielt etter seksuell omgang og i andre situasjoner. (3. Mosebok 15: 16, 18; 5. Mosebok 23: 9—14; 2. Samuelsbok 11: 11—13) Hvis de samvittighetsfullt fulgte loven og holdt seg rene, ville det være til gagn for dem — både i fysisk, mental, moralsk og åndelig henseende. (Jesaja 48: 17) Dessuten ville de alltid forstå hvor viktig og alvorlig det var å holde seg rene. Og det beste av alt var at de ville oppnå Guds godkjennelse hvis de gjorde seg slike oppriktige anstrengelser for å bevare sin hellighet.
Rene i en uren verden
16, 17. a) I hvilken grad må de kristne i dag holde seg rene? b) Hvorfor er det så vanskelig å holde seg ren i dag? c) Hvordan har framstående personer sviktet som forbilder?
16 Vi kan nå bedre forstå Peters ord til de kristne: «Som lydige barn skal dere ikke lenger la dere lede av de lyster dere fulgte den gang dere levde i uvitenhet. Han som kalte dere, er hellig; så vær også dere hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.» — 1. Peter 1: 14—16.
17 Det må innrømmes at dette ikke er lett. Overalt ser vi at folk er svikefulle, uærlige og gjør seg skyldige i seksuell umoral. The New York Times skrev: «Stadig flere amerikanere velger å bo sammen før de gifter seg», og det samme kan sies om europeere. Også framstående mennesker er dårlige eksempler. Noen av de mest populære idrettsutøverne, politikerne og underholdningsartistene i verden i dag praktiserer åpent former for urenhet. «Det er så skuffende,» sa en sportsfan, «å ha tillit til noen og gjøre dem til sitt forbilde og så se at de blir moralsk fordervet.» Hva var problemet? Flere populære idrettsutøvere hadde innrømmet at de misbrukte narkotika. Mange av dem som blir sett opp til som idoler, lever et urent, ja, et skittent liv. De begår ekteskapsbrudd, er utuktige, homoseksuelle, lesbiske, tyver, pengeutpressere og narkomane. De ser kanskje rene ut fysisk sett, men deres munn er full av slibrig snakk. Det kan til og med være at de synes det er morsomt å håne alminnelig sømmelighet ved å skryte av sine umoralske eskapader.
18. Hvordan ’høster’ mange som lever et urent liv, ’det de har sådd’?
18 Men det er ikke så lett å feie til side Bibelens ord: «Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden.» (Galaterne 6: 7, 8) En uanstendig oppførsel fører ofte til dårlig helse og til og med en for tidlig død på grunn av slike sykdommer som syfilis, gonoré og AIDS, for bare å nevne noen av de verste. Det hender også at en tøylesløs livsførsel fører til psykisk og følelsesmessig ubalanse, depresjon og til og med selvmord. De som begår umoralske handlinger og latterliggjør og håner dem som prøver å holde seg rene, slutter å le når de begynner å ’høste det de har sådd’. — Jevnfør Romerne 1: 24—27.
19, 20. Hvordan har kristenhetens prester vist at de er religiøst og moralsk urene?
19 Vi lever også i en verden som er uren religiøst sett. Det kan nok være at prestene går i pene, rene klær, men de lærer folk urene, babylonske læresetninger, for eksempel om en treenighet, et brennende helvete, menneskesjelens udødelighet og skjærsilden, og de lærer dem å dyrke avguder. De er lik de religiøse lederne som Jesus sa følgende om: «Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver, de som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. Slik er det også med dere: I det ytre, det som folk ser, er dere rettskafne, men i det indre er dere fulle av hykleri og urett.» — Matteus 23: 27, 28.
20 Prestene ser til og med gjennom fingrene med urenhet i hjorden. Personer som er kjent som umoralske og urene — som gjør seg skyldige i utukt, ekteskapsbrudd eller homoseksuelle handlinger — får fortsette å ha et godt omdømme. Bladet Newsweek sa i denne forbindelse: «Richard Sipe, en psykolog i Maryland som tidligere har vært prest, trekker den slutning at omkring 20 prosent av de 57 000 katolske prestene i USA er homoseksuelle . . . Andre terapeuter mener at det riktige tallet i dag kanskje er 40 prosent.» Den katolske teologen John J. McNeill (som har innrømmet at han er homoseksuell) forsvarer åpent homoseksuelle handlinger: «Når en oppfatter kjærligheten mellom to lesbiske eller to homoseksuelle som en konstruktiv, menneskelig kjærlighet, er den ikke syndig, og den fremmedgjør heller ikke de elskende for Guds plan, men kan være en hellig kjærlighet.» — The Christian Century.
21. Hvorfor er det på sin plass at vi som lever i dag, blir minnet om at «hellighet tilhører Jehova»?
21 Den påminnelsen som stod på øversteprestens lue, er derfor mer enn noensinne på sin plass: «Hellighet tilhører Jehova.» (2. Mosebok 28: 36, NW) Jehova krever at vi holder oss rene i alle henseender! Men hvordan kan vi gjøre det? Hva trenger vi å vie spesiell oppmerksomhet? Den neste artikkelen tar for seg disse spørsmålene.
[Fotnote]
a Hammurabis lov hadde ingen slike bestemmelser, og det er heller ikke blitt funnet en tilsvarende sunnhetslov blant oldtidens egyptere, selv om deres form for legekunst var forholdsvis avansert. I boken Ancient Egypt står det: «Magiske trylleord og formularer forekommer ofte [i egyptiske medisinske tekster] sammen med fornuftige ordinasjoner.» Guds lov hadde imidlertid ingen demoniske overtoner, men var vitenskapelig. Det var for eksempel først i vår tid at legene ble klar over at det er nødvendig å vaske seg etter å ha rørt ved lik, noe Moseloven påbød for flere tusen år siden. — 4. Mosebok, kapittel 19.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvordan er Jehova «mektig i hellighet», og hva betyr det for hans tilbedere?
◻ Hvordan skilte Moseloven seg ut fra alle de andre nasjonenes lover?
◻ Hvordan fremmet Moseloven fysisk, åndelig, mental og moralsk renhet?
◻ Hvordan ’høster’ mange som lever et urent liv, ’det de har sådd’?
[Bilde på side 11]
Kanaaneernes tilbedelse av tøylesløse guder førte til at de selv ble fordervet
[Rettigheter]
Med velvillig tillatelse av British Museum, London
[Bilde på side 12]
Hammurabis lov førte til orden i riket og forherliget kongen, men den førte ikke til at babylonerne ble hellige
[Rettigheter]
Louvre, Paris