Rapport fra Rikets forkynnere
Guinea ønsker deltagerne til stevnet «Guds fred» velkommen
DE FIRE første dagene i 1987 holdt Jehovas vitner det første stevnet som noen gang er blitt holdt i republikken Guinea i Vest-Afrika. Guinea er hovedsakelig muslimsk, og Jehovas vitners arbeid er ennå ikke offisielt anerkjent. Likevel er Jehovas vitner blitt kjent som gode, vennlige og fredelige mennesker. Det var på grunn av dette omdømme at myndighetene gav tillatelse til å ta imot deltagere til stevnet «Guds fred».
Blant stevnedeltagerne var ni misjonærer som hadde reist med en varebil og to motorsykler helt fra Freetown i Sierra Leone. Ved grensen måtte de krysse en elv med en ferje som bestod av tre kanoer som var laget av uthulte trestammer, med planker lagt tvers over dem. Da de var kommet trygt over på den andre siden med kjøretøyene, spurte misjonærene: «Hvor mye koster dette?» «Dere er Jehovas vitner. Det koster ingen ting,» var svaret.
Hva med pass og immigrasjonspapirer? «Det skal dere ikke bekymre dere for,» ble de fortalt. «Det er blitt ordnet med alt. Bare ha på dere identifikasjonsmerkene deres.» Hundrevis av andre opplevde noe lignende. Myndighetene i Guinea hadde ikke bare gitt tillatelse til fritt leide over den elven som skiller Guinea fra Sierra Leone og Liberia; de hadde også opphevet toll-, pass- og immigrasjonsbestemmelsene for alle som hadde identifikasjonsmerket «Guds fred» på seg! En kretstilsynsmann som kom fra Liberia, sa: «Identifikasjonsmerket var langt bedre enn et pass.»
Myndighetene i Guinea var hjelpsomme på andre måter også. De skaffet til veie et kjøretøy som transporterte Jehovas vitner de over 60 milene fra hovedstaden, Conakry, til stevnebyen Guéckédou. De gav tillatelse til innkjøp av drivstoff til de kjøretøyene som hadde kommet fra Freetown. De gav beskjed om at det hotellet som lå nærmest stevnestedet, skulle reservere alle sine rom for Jehovas vitner. Jehovas vitner fikk også lov til å benytte rådhuset til stevnet, gratis.
Guvernøren i distriktet, som er den høyeste myndighetspersonen i den delen av landet, hadde 11 stevnedeltagere boende i sitt hjem. Han var også en av de 1132 som lyttet til det offentlige foredraget om søndagen.
Jehova Gud vil ikke glemme en slik vennlighet som ble vist hans tjenere. — Matteus 10: 42; 25: 40.