Sett ditt håp til Jehova
«Sett ditt håp til Jehova og hold deg til hans vei, så opphøyer han deg til å ta jorden i eie. Når de onde blir avskåret, skal du se det.» — SALME 37: 34, NW.
1, 2. Hvor står menneskene i vår tid, og hvilken rolle spiller De forente nasjoner?
MENNESKENE har aldri stått på et høyere intellektuelt nivå enn i vår tid. De anstrengelser de har gjort seg, har ført dem fram til atomalderen. Det ser ut til at kjernekraften kan frembringe store mengder energi og dermed bane veien for store ting verden over. Ironisk nok har den også gjort det mulig å påføre menneskene ufattelige lidelser.
2 Hva er det så som hindrer menneskeheten i å ødelegge seg selv i et kjernefysisk holocaust? Det kan virke som om det er De forente nasjoner med sine 159 medlemsland som gjør det. Men disse landenes regjeringer er ikke enige. De mener alle at deres egen måte å styre på er den beste. De forente nasjoner er derfor i seg selv en disharmonisk organisasjon. Den er gjennomsyret av nasjonal stolthet og et ønske om å være uavhengig. Mange nasjoner har dessuten fornektet troen på Gud og er blitt ateistiske.
3. Hvordan skiller kristenhetens syn på Gud seg ut fra Guds eget syn?
3 Men betegnelsen kristenheten kan fortsatt brukes om nasjoner som ikke ønsker å bli regnet som gudløse, men som hevder at de tror på Jesus Kristus, som de mener er forent med «Gud Fader» og en personlig «hellig ånd» i en treenighet. De hevder at personene i treenigheten er jevnbyrdige. Men Jesu Far fikk profeten Jesaja til å skrive følgende: «Jeg er [Jehova], det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til andre og ikke min pris til gudebilder.» (Jesaja 42: 8) Jehova eller Jahve har sørget for å skaffe til veie et enestående historisk vitnesbyrd om seg selv.
4. Hva avleder De forente nasjoner menneskenes oppmerksomhet fra?
4 De forente nasjoner har unnlatt å gi Guds navn den ære og anerkjennelse det rettmessig har krav på, noe som absolutt ikke taler til deres fordel. Den oppfordrer ikke menneskene, som snart vil befinne seg i en fortvilt situasjon, til å sette sitt håp til Ham som bærer dette navnet. Likevel blir Han med rette kalt «håpets Gud», siden det er han som har lagt grunnlaget for det eneste sikre håp som menneskene kan ha. (Romerne 15: 13) Det håp han gir, har styrket mange menn og kvinner og holdt dem oppe.
Håp helt fra begynnelsen av
5. Når ble grunnlaget for håpet lagt?
5 Grunnlaget for dette håpet ble lagt tidlig i den menneskelige families historie, like før våre første foreldre ble vist bort fra sitt hjem i Edens hage i Midtøsten. Beretningen om denne hagen eller dette paradiset som ble skrevet på hebraisk, er ikke en fabel eller myte som ble skapt av mennesker som vendte seg bort fra tilbedelsen av sin Skaper. — 1. Mosebok 2: 7 til 3: 24.
6. Hvorfor hadde menneskene behov for å ha et håp?
6 Over 4000 år senere ble den kristne apostelen Paulus inspirert til å skrive: «Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» (Romerne 5: 12) I et annet av sine brev viste han hvem som var den skyldige: «For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.» (1. Korinter 15: 22) En lege som het Lukas, nedtegnet i det tredje kapittel i sitt evangelium Jesu ættetavle helt tilbake til Adam, som hørte Jehova uttale et håpets budskap før han ble vist bort fra Eden. — Lukas 3: 23—38.
7. Hva gjorde Gud mens Adam fremdeles levde?
7 Du bør være interessert i å få kjennskap til innholdet i dette budskapet. Men før du leser det, bør du legge merke til at Jehova i lang tid har gjort det mulig å ha håp. I begynnelsen var Adam Guds jordiske sønn, og Gud tillot at han fikk etterkommere. Hvis du visste at det ville oppstå en svært vanskelig situasjon, ville du sikkert ønske å oppmuntre dine etterkommere eller gi dem håp. Gud gjorde noe lignende. Etter at Adam hadde hørt Guds dom over ham, hørte han Gud si noe som gav hans etterkommere håp.
8. Hvordan tilveiebringer 1. Mosebok 3: 15 et grunnlag for håp?
8 Hvilke ord fra den Gud som gir håp, var det? Gud sa til en ’slange’ som var delaktig i Adams synd: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt [etterkommere]. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» (1. Mosebok 3: 14, 15) Du lurer kanskje på hvordan disse ordene kan gi grunn til håp. Vi får først vite at ’slangens’ hode skulle bli knust.
9. Hvem var den «slangen» som er omtalt i 1. Mosebok 3: 14, 15?
9 Åpenbaringen 12: 9 sier: «Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham.» Ja, «slangen» som var involvert i opprøret i Eden, var ingen annen enn den onde åndeskapning som er kjent som Satan Djevelen. Denne symbolske slangen skulle ikke bare ha engler i himmelen, men også en «ætt» her på jorden, en «ætt» som til fastsatt tid vil bli tilintetgjort sammen med ham.
10. Hvordan bekreftet Jesus ’slangens’ identitet?
10 Jesus Kristus bekreftet at «slangen» som stod bak våre første foreldres fall, var Djevelen da han sa til de jødiske religiøse ledere i det første århundre: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten . . . Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.» (Johannes 8: 44) Jesus kalte også disse religiøse motstanderne for «ormeyngel». — Matteus 12: 34; 23: 33.
Håpet blir holdt levende
11. Hvilket ytterligere grunnlag for håp blir gitt i 1. Mosebok 3: 15?
11 Det guddommelige løfte om at den symbolske slangens hode skulle knuses, gav håp til hele den framtidige menneskelige familie. Det forstår vi når vi undersøker andre sider ved det som står i 1. Mosebok 3: 15. Skriftstedet omtaler også kvinnens «ætt». Denne ’ættens’ identitet var lenge skjult. Men det var på det rene at Jehova Gud skulle sette fiendskap mellom den ennå ukjente ’ætten’ og den symbolske slangen og dens «ætt», som stod i opposisjon til Gud. Det ble lovt, ja, garantert at ’kvinnens ætt’ ville seire. Seieren ble satt fram for menneskene som et håp. Medlemmene av den menneskelige familie kunne derfor ha det håp at ’kvinnens ætt’ ville stå fram.
12. Hva annet ble med tiden åpenbart angående ’kvinnens ætt’?
12 Opp gjennom århundrene åpenbarte Gud at denne ’ætten’ var hans enbårne Sønn, som var sendt til jorden for å bli Messias og gi sitt liv som et gjenløsningsoffer. (1. Mosebok 22: 17, 18; Galaterne 3: 16; 1. Johannes 2: 2; Åpenbaringen 5: 9, 10) Det håp Jehovas vitner har, er derfor ikke grunnlagt på De forente nasjoner. Det er grunnlagt på den levende Jesus Kristus, Jehova Guds hovedtalsmann. Vi kan være forvisset om at Kristus lever, siden han ble oppreist fra de døde for å sette seg ved Jehovas høyre hånd i himmelen. Paulus sa: «Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette liv [også for vårt liv nå i det 20. århundre], er vi de ynkeligste av alle mennesker. Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.» (1. Korinter 15: 19, 20) Jesus Kristus er nå innsatt som konge i himmelen, slik dette bladet så ofte har slått fast ved hjelp av Bibelen. — Åpenbaringen 11: 15.
13, 14. Hvem setter Jehovas vitner sitt håp til, og hva gjør de i samsvar med det?
13 Jesus har selvfølgelig ikke tatt Jehovas plass som menneskehetens håp. Salme 37: 34 (NW) står fremdeles ved makt: «Sett ditt håp til Jehova og hold deg til hans vei, så opphøyer han deg til å ta jorden i eie. Når de onde blir avskåret, skal du se det.» Det er fremdeles nødvendig at vi setter vårt håp til Jehova og oppfordrer alle mennesker til ikke å sette sitt håp til menneskelagde institusjoner.
14 Jehovas vitner er i samsvar med dette aktive forkynnere av det gode budskap om Guds rike i 208 land. Ingenting kan hindre dem i å forkynne det gode budskap. Politiske institusjoner som får hjelp og støtte fra religiøse organisasjoner, har ingen guddommelig rett til å legge hindringer i veien for dem. Vi kan fortsette å være vitner for Jehova og sette vårt håp til ham, i likhet med David i Betlehem, som skrev:
15. Hvordan viste David at han satte sitt håp til Jehova?
15 «[Jehova] er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i [Jehovas] hus gjennom lange tider [for alltid, American Standard Version].» — Salme 23.
16. Hvorfor kan det sies at Jesus hadde den samme innstilling som David?
16 Kong David var Jehovas åndelige hyrde for stammene i det gamle Israel, og han sørget for at Jerusalem, hvor hans sønn Salomo regjerte i 40 år, ble hovedstaden i nasjonen Israel. Jesus Kristus ble derfor med god grunn kalt «sønn av David» eller «Davids sønn». (Lukas 3: 31; 18: 39; 20: 41) Hvis David satte sitt håp til Jehova Gud, ville hans jordiske etterkommer Jesus Kristus gjøre det samme, noe han også gjorde.
17. Hvilket bevis har vi for at Jesus satte sitt håp til Jehova?
17 Davids mest kjente jordiske etterkommer, Jesus Kristus, viste at han fulgte rådet i Salme 37: 34, da han like før han døde på torturpælen, sa: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» (Lukas 23: 46) Han siterte og oppfylte de ordene David rettet til Gud i Salme 31: 6: «I dine hender overgir jeg min ånd.» Jesus ble ikke skuffet i sitt håp, like lite som kong David ble det. Kristus ble oppreist fra de døde på den tredje dag. Førti dager senere vendte han tilbake til sin himmelske Far. Da hedningenes tider endte i 1914, opphøyet Jehova sin Sønn og gjorde ham til hersker over jorden.
En håpets tid nå
18. Hvorfor er det i dag på sin plass å sette sitt håp til Jehova?
18 Hvilket håp kan den menneskelige familie ha i dag, da år 6014 anno mundi (år etter verdens skapelse) fører menneskene videre inn i framtiden? Dette spørsmålet er absolutt på sin plass siden det nå er nærmere 1900 år siden Bibelen ble fullført. Lang tid har gått siden David skrev Salme 37: 34.
19. Hva gjorde Jehova for Jesus, og hva gir det oss grunn til?
19 Den allmektige Gud, Jehova, som oppreiste Jesus fra de døde, hadde en mer storslått rolle i beredskap for ham enn den kortsynte mennesker hadde forestilt seg. Ved å oppreise sin enbårne Sønn og opphøye ham til en stilling ved sin høyre hånd i himmelen har Jehova Gud gitt oss ytterligere grunn til å se hen til Ham som gir et håp som ikke svikter, vårt eneste håp. Det kan bety evig liv i lykke for oss, akkurat som apostelen Paulus skrev under inspirasjon: «I håpet er vi frelst.» — Romerne 8: 24.
20. Hvorfor kan vi si at Jehova fremdeles er «håpets Gud»?
20 Han fortsetter med å si: «Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet.» (Romerne 8: 24, 25) Det opprinnelige håpet er derfor fremdeles levende, ja, det får snart en herlig oppfyllelse på menneskeheten. (2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 4, 5) Siden dette håpet er hele menneskehetens håp, fortjener det å bli gjort kjent for alle. Det er det «håpets Gud» ønsker.
21, 22. Hva kan vi vente at nasjonene vil gjøre i nærmeste framtid?
21 Nå mer enn noen gang er tiden inne til å gjøre håpet kjent. Selv i vår tid da enkelte nasjoner i FN vitenskapelig sett har oppnådd herredømme over selv de minste atomkjerner, føler ikke disse regjeringenes ledere trang til å overlate til en høyere intelligens å løse problemene. — Jevnfør 1. Mosebok 11: 6.
22 Den falske religion er mer enn noen gang på defensiven. Den kjemper med ryggen mot veggen. Den splittende innflytelse den øver, må fjernes. Bibelen viser at de styrende elementer vil hevde sin suverenitet og bryte med de parasittiske religioner som i så lang tid har forsøkt å få mest mulig ut av denne tingenes ordning. Det er derfor ingen overraskelse at de politiske elementer går til et slikt skritt. Det at de kommer trygt fra dette angrepet på religionen, vil i deres øyne bety at det ikke finnes noen Gud som fortjener å bli tilbedt og tjent. Profetiene viser at de deretter vil vende seg mot Guds vitner, som fremdeles eksisterer. De vil søke å finne den letteste måten å seire over Jehovas vitner på som en avslutning på deres felttog mot Gud. — Åpenbaringen 17: 12—17; Esekiel 38: 10—23.
23, 24. Hvordan vil Jehova reagere når nasjonene går til angrep på hans folk?
23 De vil imidlertid til slutt lide det skammelige nederlag som vil ramme alle som våger å kjempe mot hærstyrkenes Jehova, som aldri har tapt en krig. Det vil gjøre det helt klart at de har tjent interessene til den eneste sanne Guds hovedmotstander, «slangen», Satan, «denne verdens gud». — 2. Korinter 4: 4.
24 Det vil være svært ydmykende for dem. Det de gjør, vil være så skammelig at det fremkaller rettmessig vrede hos himmelens og jordens Gud. Han vil kunne si til den ubetydelige menneskehet: «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra [Jehova]. Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker. Likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit før det har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt det spire og gro på den, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til.» — Jesaja 55: 8—11.
25. Hvorfor har vi nå god grunn til å se hen til Jehova som «håpets Gud»?
25 Menneskenes Skaper har nedlagt den samme følsomheten i menneskehjertet som den han selv har. «For så sier [Jehova], Allhærs Gud, den herlige, som har sendt meg, om de folk som plyndret dere: Den som rører dere, rører ved min øyesten.» (Sakarja 2: 12) Jehovas vitner må derfor sette sitt håp til Jehova. Han vil oppfylle dette håpet på en storslått måte og gjøre denne oppfyllelsen til en pryd for sitt universelle overherredømme. Han vil med all ønskelig tydelighet vise at han er den høyeste, den allmektige og den evige Gud, som har levd opp til de største forhåpninger som hans skapninger i himmelen og på jorden har hatt. Halleluja! — Salme 150: 6.
Hva vil du svare?
◻ Hvorfor er nasjonenes håp et bedrag?
◻ Hvordan gir det Gud sa ifølge 1. Mosebok 3: 15, grunnlag for håp?
◻ Hvordan forholdt Jesus seg til det som står i Salme 37: 34?
◻ Hvorfor har vi nå grunn til å ha håp?
[Bilde på side 10]
I likhet med sauer som følger sin hyrde, så David hen til Jehova og satte sitt håp til ham
[Rettigheter]
Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.