Gamle mynter bekrefter profetier
DE MYNTENE som rasler i lommen eller pungen din, sier deg nok ikke noe særlig mer enn at du har råd til å kjøpe en eller annen liten ting. Men det finnes mynter som kan si oss langt viktigere ting.
Kort tid før Jesus døde, forutsa han at Jerusalem, hovedstaden i Israels troløse nasjon, skulle bli rammet av en forferdelig ødeleggelse. (Matteus 23: 37 til 24: 2) Han sa: «Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene . . . For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt.» — Lukas 21: 20—22.
På den tiden var jødene underlagt det mektige Romerrikets strenge herredømme. Hvordan kunne da Jesu profeti bli oppfylt? Jo, jødene gjorde opprør i år 66 e.Kr. Cestius Gallus førte romerske hærstyrker mot dem og kringsatte Jerusalem, som Jesus hadde forutsagt. Men så, uten noen åpenbar grunn, trakk romerne seg raskt tilbake. Opprørerne jublet over en seier som tilsynelatende endelig betydde frihet. De preget til og med mynter, slike som den vi ser her. (Nummer 1 og 2)
Men Kristi disipler ble ikke bedratt. Kristus hadde sagt at de skulle «flykte opp i fjellene», og de tok advarselen alvorlig. De forlot sine hjem i Judea og flyktet ned til Jordan, over elven og så nordover, til de til slutt slo seg ned i Pella. Men var det nødvendig? Det gikk jo noen år, og jødene i Jerusalem var fortsatt fri. Selv om disse jødene hadde sine egne mynter, ville de snart ikke finne mat som de kunne kjøpe for dem. Hvorfor ikke?
Se på mynten nummer 3 og 4 på illustrasjonen. Du ser et portrett av den romerske generalen Vespasian, som ble utnevnt til å overta etter Cestius Gallus. Ifølge Encyclopædia Britannica skulle Vespasian «føre krigen i Judea, som truet med å skape alminnelig uro i hele Østen på grunn av en utbredt oppfatning i denne delen av verden om at de framtidige verdensherskerne skulle komme fra Judea. Man fikk Vespasian, som var svært overtroisk, til å tro at han selv skulle innfri denne forventningen». Historieskriveren Josefus forteller på en levende måte om de slagene som fulgte som følge av det. Etter at Vespasian ble keiser i år 69, fortsatte hans sønn Titus krigen og beleiret til og med Jerusalem. De som dermed ble fanget inne i byen, sultet og ble grepet av redsel. Da byen falt, ble murene revet og templet ødelagt.
Hvordan gikk det med dem som hadde ignorert Jesu advarsel? «Til å være menn som var halvt sultet i hjel, forsvarte de sitt tilfluktssted med forbausende iherdighet og mistet over 100 000 av sine medlemmer underveis. Nesten like mange, som var blitt tvunget til å se det pinefulle synet av brenningen, plyndringen og den fullstendige ødeleggelsen av sitt hellige tempel, ble gjort til slaver, og mange av dem ble tvunget . . . til å virke som dødsdømte gladiatorer eller som hjelpeløse bytter for ville dyr i de sensasjonelle ’lekene’ som den seirende Titus arrangerte.» — Coins of Bible Days.
Denne boken forteller at Vespasian og Titus i år 71 marsjerte triumferende gjennom Roma for å feire denne seieren. Men «mer varige enn alle parader eller festivaler var de tallrike ’seiersmyntene’». Én av dem var denne gullmynten (nummer 5), som ble preget av Vespasian til minne om romernes seier over Judea.
Selv om mange jøder kanskje hånte Jesu profetiske uttalelse om enden for den jødiske ordning, gikk det han sa, i oppfyllelse, noe disse myntene bekrefter. Jesu profeti får en større oppfyllelse i dag og viser at den nåværende, verdensomfattende tingenes ordning nærmer seg en katastrofe. Du skylder deg selv å finne ut hva dette budskapet går ut på, og hvordan du kan unngå å bli offer for denne forestående katastrofen.
[Ramme/bilder på side 31]
1. Advers (forside): Bronsemynt som ble preget etter jødenes første opprør mot romerne (66—70 e.Kr.), og som viser en krukke med to hanker. Den hebraiske påskriften betyr «år to», det vil si år 67 e.Kr., det andre året av jødenes selvstyre
2. Revers (bakside): Et blad fra en vinranke er omgitt av ordene «Sions frihet» eller «Sions utfrielse»
3. Advers: En sesterts i bronse som ble preget av keiser Vespasian til minne om seieren over Judea. De latinske forkortelsene rundt hans portrett er IMP[erator] (keiser) CAES[ar] VESPASIAN[us] AVG[ustus] P[ontifex] M[aximus] (øversteprest) TR[ibunica] P[otestate] (innehaver av tribunens makt) P[ater] P[atriae] (fedrelandets far) CO[n]S[ul] III (i sitt tredje konsulat), noe som daterer mynten til år 71 e.Kr.
4. Revers: Til venstre er den triumferende keiser Vespasian (eller general Titus) i rustning. Han holder et spyd og en dolk, og foten hviler på en hjelm. Til høyre sitter det en jødisk kvinne på en brystplate under en daddelpalme; hun sørger og gråter. Ordene IVDAEA CAPTA betyr «Judea i fangenskap». Denne mynten ble preget med bokstavene S[enatus] C[onsulto], som betyr «etter senatets beslutning»
5. Revers: En aureus (gullmynt) som Vespasian laget, og som avbilder det sørgende Judea
[Rettigheter]
Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.