Hvem kan du ha tillit til i vår utrygge tid?
«Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe.» — SALME 146: 3.
1. Hva kjennetegner vår tid, og hva er det derfor behov for?
HVIS noe skremte oss da vi var små, gikk vi til våre forståelsesfulle foreldre for å finne trøst og beskyttelse, fordi vi hadde tillit til dem. Som voksne trenger vi også noen vi kan stole på, særlig nå for tiden, da det skjer så mye skremmende. En avis i Vest-Tyskland hadde en artikkel om vår tid hvor det het: «Verden har aldri vært så full av frykt.» Både politikere, journalister og andre gir stadig uttrykk for den frykt de føler på grunn av de alvorlige problemene menneskeheten nå står overfor.
2. Hvordan ble den frykt og mangel på tillit som gjør seg gjeldende i vår tid, forutsagt?
2 Slike uttalelser stemmer med det som Jesus Kristus forutsa angående vår tid. Han sa at den skulle kjennetegnes av at folk ble «grepet av angst og fortvilelse» og skulle «forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden». (Lukas 21: 25, 26) Bibelen har forutsagt at det nå «i de siste dager» skulle «komme vanskelige tider», og at folk skulle ’være egoistiske, fare med sladder og være svikefulle’. Dette viser at én ting som skulle kjennetegne vår tid, skulle være en alvorlig mangel på tillit. — 2. Timoteus 3: 1—4.
Tilliten avtar
3. Hva er det som viser at tilliten avtar i vår tid?
3 I denne utrygge tiden trenger vi i høy grad noen vi kan ha tillit til, lojale mennesker som vil hjelpe oss når vi er i vanskeligheter. Men det er mange som føler seg sviktet av dem de har vist tillit. En avis sa: «Folk har mistillit til de fleste offentlige institusjoner.» De som nøt minst tillit, var politiske ledere og ledere i forretningslivet. Det er også blitt større mistillit innen familien. Det viser det høye antall skilsmisser. I noen land ender hvert tredje eller til og med hvert andre ekteskap med skilsmisse. I ett land ender 70 prosent av alle ekteskap med skilsmisse før det er gått ti år! Så vi ser at tilliten avtar mer og mer. Isteden er mistillit blitt vanlig. Mange sier at de ikke stoler på noen lenger.
4. Hvordan virker frykten på mange barn og unge?
4 Den utbredte mistilliten skyldes at vi lever i den mest utrygge tid i menneskehetens historie. I vårt århundre har det vært utkjempet to verdenskriger og et utall av andre kriger som har krevd over 100 millioner menneskeliv. Nå har vi atomvåpen som truer med å utslette alt liv på jorden. Dette får også de helt unge til å nære mistillit. I et legetidsskrift stod det: «Flere og flere barn, også ganske små barn, føler seg skremt av trusselen om en altomfattende atomkrig.» I en kanadisk avis het det at det nå bor «kynisme, fortvilelse, bitterhet og en følelse av hjelpeløshet» i mange unge mennesker. En ungdom sa: «Vi føler oss rett og slett ikke beskyttet av de voksne. Vi kommer kanskje til å bli den mest kyniske generasjon som noen gang har levd.»
5. Hva kan vi si om de aller mest uskyldige og hjelpeløse små, som ikke får uttalt seg?
5 Og hva ville vel en annen gruppe svært unge ha sagt — hvis de hadde kunnet uttale seg — om manglende beskyttelse fra voksne? Vi sikter til dem som blir drept ved fremkalt abort før de blir født. Ifølge én beregning blir det verden over fremkalt omkring 55 millioner aborter hvert år. For et svik overfor de aller mest uskyldige og hjelpeløse!
6. Hvordan har kriminaliteten forsterket mistilliten i vår tid?
6 Mistilliten har også økt på grunn av en annen voksende fare som skremmer mange i vår tid — faren for å bli offer for en forbrytelse. En kvinne sier at hun sover med en pistol under hodeputen, og hun er ikke alene om det. En annen engstelig kvinne gav uttrykk for hvor sterkt hun mislikte situasjonen, og sa så: «Min bestemor låste aldri dørene sine.» I tråd med dette stod det i en lederartikkel i en avis i Puerto Rico: «Det er vi som er i fengsel», ja, bak lås og slå i vårt eget hjem. Det er ingen grunnløs frykt folk er grepet av. I USA kan for eksempel én av tre kvinner vente å bli overfalt i løpet av sin levetid. Landets helsedirektør har opplyst at «det hvert år er omkring fire millioner amerikanere som blir offer for alvorlige former for vold — drap, voldtekt, konemishandling, barnemishandling og overfall». Slike forbrytelser er vanlige i mange land, noe som også svekker den tillit folk har til andre.
7. Hvorfor bidrar dårlige økonomiske forhold til mistillit?
7 I utviklingslandene lever de fleste i fattigdom. Få har tillit til at noen vil redde dem ut av elendigheten. Presidenten i et slikt land opplyste at i én landsdel dør 270 av 1000 nyfødte barn før de er ett år gamle. Bare ett av 100 hus har innlagt vann. Myndighetene i et annet land opplyser at 60 prosent av landets barn lever i nød. Sju millioner forlatte barn i dette landet «vokser opp som analfabeter, forstøtte og slike som står utenfor arbeidslivet». Antall hjemløse unge i USA er blitt anslått til 500 000, men noen sier at tallet i virkeligheten er langt høyere. Hvor stor tillit kan slike unge mennesker ha til sine foreldre, til samfunnet, til lov og orden og til løfter fra landets ledere?
8. a) Hvordan blir de rikeste landenes stabile situasjon og verdensøkonomien truet? b) I hvor høy grad kan vi ha tillit til at eksperter kan løse økonomiske problemer?
8 Økonomiske problemer er noe også de rikeste landene sliter med. USA hadde nylig det største antall bankfallitter siden depresjonstiden i 1930-årene. En økonom skrev at «resultatet er et banksystem som avgjort er like skrøpelig i dag som det var i 1920-årene», like før det brøt sammen. En iakttager snakket om «en forestående storm som kan bli fullstendig ødeleggende» for verdensøkonomien. En annen sa: «Følelsen av overhengende fare skyldes at presset på den internasjonale økonomi ikke lenger er noe som truer i det fjerne. Det er over oss.» Kan vi ha tillit til at økonomene vil lede nasjonene ut av dette uføret? En av dem sa at deres forutsigelser «har vært så skremmende at det ikke er tvil om at de for det meste skaper forvirring».
Optimisme på galt grunnlag
9. a) Hva har skjedd med den optimisme som rådde ved århundreskiftet? b) Hvorfor ville ikke Jehovas vitner ha ønsket å undertegne De forente nasjoners dokument i 1945?
9 Dette er helt andre toner enn dem som lød da verden gikk inn i det 20. århundre i en alminnelig stemning av optimisme. Forholdene hadde da vært relativt fredelige i flere tiår, og man mente at freden og velstanden skulle nå nye høyder. Men denne forventningen ble knust da den første verdenskrig kom i 1914. Da en enda mer ødeleggende verdenskrig var over i 1945, ble De forente nasjoners pakt undertegnet. Nasjonene så for seg og beskrev en etterkrigstid da fred, velstand og rettferdighet skulle prege verden. En rapport av nyere dato sier: «Det endelige dokumentet ble undertegnet av 51 land, som representerte alle kontinenter, raser og religioner.» Men det var én religion som ikke var representert, ett trossamfunn som heller ikke ønsket å være det — Jehovas vitner. De visste at ingen av nasjonene i denne verden og ingen av nasjonenes organisasjoner, for eksempel De forente nasjoner, ville oppfylle disse løftene om fred, velstand og rettferdighet.
10. Hvordan er verden i dag, sammenlignet med De forente nasjoners drøm i 1945?
10 I den samme rapporten heter det: ’Førti år senere kan det være på sin plass å se om idealene stemmer med realitetene. Resultatet er nedslående. Verden er mindre rettferdig og mindre trygg, og det blir stadig mer vold. Flere og flere mennesker mangler mat, vann, bolig, helsetjeneste og utdannelse. Det var ikke dette som var drømmen i 1945.’ Det sies videre: ’Førti år etter at nasjonene forente seg for at alle mennesker skulle kunne leve i frihet fra frykt og nød, er 1980-årenes virkelighet en knugende fattigdom for minst fjerdeparten av menneskeheten. Hver dag har gjennomsnittlig 50 000 dødsfall sammenheng med sult.’ Og likevel bruker nasjonene over 700 millioner kroner hver time til krig!
11. Hvor pålitelige er menneskelige løfter om en bedre verden?
11 Når vi ser disse bedrøvelige resultatene etter århundrers anstrengelser, kan vi da ha tillit til menneskelige løfter om at problemene skal løses? Slike løfter er omtrent like pålitelige som de ordene kapteinen på et stort passasjerskip lot falle: «Jeg kan ikke forestille meg noe forhold som kan føre til at et [stort] skip vil synke. . . . Moderne skipsbygging er så avansert at dette nå kan utelukkes.» En av mannskapet på det samme skipet sa til en passasjer at «ikke engang Gud selv vil kunne senke dette skipet». Men det sank likevel. Skipet var «Titanic», som gikk ned i 1912 med den følge at 1500 menneskeliv gikk tapt. I 1931 sa en representant for skolevesenet i USA at gjennom bedre utdannelse «vil kriminaliteten bli så godt som avskaffet før 1950». I 1936 skrev en britisk journalist at «mat, klær og bolig kommer til å koste like lite som luft» i 1960. Er du ikke enig i at forholdene slik de i virkeligheten er i dag, gjør disse løftene til skamme?
Han som vi kan ha full tillit til
12. Hvem kan vi ha full tillit til, og hvilken veiledning har han gitt oss?
12 Hvis vi skal komme velberget gjennom vår utrygge tid, er vi derfor nødt til å få hjelp fra pålitelig hold. Denne hjelpen kan ikke være menneskelig. Menneskene har skapt så store problemer for seg selv at de ikke kan løse dem ved egen hjelp. Han som vi kan ha full tillit til, er menneskenes Skaper, Jehova Gud. Han vet hvorfor verden er kommet i en slik situasjon, hvordan det hele kommer til å ende, og hva han selv akter å gjøre i den forbindelse. Han har også åpenbart dette gjennom Bibelen, som han har gitt til veiledning for oss. Om denne boken kan vi lese følgende i 2. Timoteus 3: 16, 17 (NW): «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til irettesettelse, til å bringe orden i tingene, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.»
13. Hva er Jehovas vitner klar over når det gjelder Bibelen?
13 Legg merke til hva disse ordene slår fast. Guds inspirerte Ord bringer orden i tingene. Det forteller oss hva som er rett. Det gjør oss fullt dugelige. Det gjør oss fullstendig utrustet til det som er godt. Det er riktignok mange som ikke godtar Bibelen som det den er — Guds Ord. Men Jehovas vitner gjør det. (1. Tessaloniker 2: 13) Vi er klar over at han som har skapt hele det veldige univers med milliarder av galakser og trillioner av stjerner, også er i stand til å frembringe en bok. Og han er i stand til å sørge for at dens nøyaktighet blir bevart til gagn for dem som søker sannheten. — 1. Peter 1: 25.
14. Hvordan stemmer Bibelen overens med de faktiske forhold i vår tid?
14 Hva sier så Guds Ord om hvem vi kan ha tillit til i denne utrygge tiden? Bibelens opplysninger stemmer helt med de faktiske forhold. Jeremia 10: 23 sier som sant er: «[Jehova], jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt.» Og i Salme 146: 3 finner vi denne velfunderte oppfordringen: «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe.»
15. Hvilken veiledning gir Bibelen når det gjelder tillit?
15 Guds Ord sier at vi ikke engang må stole på oss selv, for alle mennesker er ufullkomne. (Romerne 5: 12) Jeremia 17: 9 sier: «Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet.» Av den grunn står det i Ordspråkene 28: 26: «Den som stoler på sitt eget vett, er en dåre, men den som vandrer med visdom, blir berget.» Hvor kan vi finne den visdom som gjør det mulig for oss å bli berget? Ordspråkene 9: 10 sier: «Frykt for [Jehova] er opphav til visdom, å kjenne Den Hellige er forstand.» Ja, det er bare Skaperens visdom som kan lede oss gjennom vår utrygge tid. Derfor gir Ordspråkene 3: 5, 6 dette rådet: «Stol på [Jehova] av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne.»
Guds syn på verdens religioner
16. Hvilken feilaktig oppfatning som fariseerne hadde på Jesu tid, har også denne verdens religionssamfunn i vår tid?
16 Visdommen fra Gud vil hjelpe oss til å unngå den dødbringende felle som denne verdens religionssamfunn har gått i. De går ut fra at alt står rett til med dem fordi de er religiøse. De har omtrent samme holdning som den som blir beskrevet i Lukas 18: 9: «En annen lignelse fortalte han [Jesus] til noen som stolte på at alt stod rett til med dem.» En viss fariseer takket Gud for at han ikke var en synder, men en toller bad inntrengende: «Gud, vær meg synder nådig!» Jesus sa: «Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» — Lukas 18: 10—14.
17. Hvordan betrakter Gud de religiøse anstrengelser som blir gjort av dem som er lik fariseerne?
17 Fariseeren ydmyket seg ikke for Gud. Han mente at han var rettferdig etter sine egne normer. Men Gud så ikke slik på det. (Matteus 23: 25—28) Det var den ydmyke synderen som gjorde det Guds Ord sier i Jesaja 66: 2: «Det er disse jeg ser nådig til: de hjelpeløse som kjenner seg knust og som skjelver for mitt ord.» De jødiske religiøse lederne skalv ikke for Guds Ord. De ignorerte det. De gjorde som de selv ville, og mente at Gud godkjente dem. Men Jesus sa til dem: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!» — Matteus 7: 21—23.
18. Hvordan vil Gud dømme religioner som hevder at de tjener ham, men som ikke holder hans lover?
18 Disse religiøse lederne i det første århundre satte ikke sin lit til Gud. De stolte isteden på tradisjoner som krenket Guds lover. (Matteus 15: 3, 9) Jesus sa derfor til dem: «Huset deres blir forlatt!» (Matteus 23: 38) Som en bekreftelse på at Gud hadde forlatt deres jødiske religion, ble de, deres nasjonale hovedstad, Jerusalem, og deres tempel ødelagt av romerske hærstyrker i år 70 e.Kr. Det er en lignende situasjon i vår tid. Denne verdens religionssamfunn har sine egne normer for tilbedelse, som ikke svarer til Guds normer. De som følger dem, gjør derfor ikke hans vilje, men sin egen. Og dermed er det de gjør, urett i Guds øyne. (Titus 1: 16) Som et bevis for at Gud har forlatt disse religionene, vil de om kort tid bli ødelagt av nasjonene, akkurat som byen Jerusalem og dens tempel ble ødelagt av romerne i det første århundre. — Se Åpenbaringen, kapitlene 17 og 18.
19. Hvilke spørsmål kan vi stille med hensyn til religion?
19 Er denne vurderingen av verdens religioner for streng? Hvordan kan vi være sikker på at de om kort tid vil bli rammet av Guds dommer? Hva må til for at Gud skal godkjenne en religion? Finnes det historiske eksempler som viser at Jehova beskytter dem som oppriktig vender seg til ham og følger hans lover? Den neste artikkelen tar for seg disse spørsmålene.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hva har bidratt til å skape mistillit i vår tid?
◻ Hvorfor var denne verden optimistisk på galt grunnlag?
◻ Hvem kan vi ha full tillit til, og hvilken veiledning har han gitt oss?
◻ Hvorfor bør vi ikke stole på oss selv eller på andre mennesker?
◻ Hvordan betrakter Gud denne verdens religioner?
[Bilder på side 13]
Fariseeren gikk ut fra at han gjorde det som var rett, men han som kalte seg selv synder, bad ydmykt om Guds barmhjertighet
[Bilde på side 15]
Gud fordømmer religionssamfunn som ikke gjør hans vilje, akkurat som han fordømte judaismen i det første århundre, da romerske hærstyrker ødela Jerusalem