Portenes mysterium

MANGE mennesker er fascinert av mysterier — gåter med ledetråder som kan tolkes på forskjellige måter, og som har en overraskende slutt; kanskje man finner en skatt. Hvis dette gjelder deg, vil du like ’Portenes mysterium’.

Dette mysteriet begynte i Megiddo, en strategisk by som hadde kontroll over handelsveier og militære ruter i det gamle Midtøsten. Arkeologer har avdekket restene av en enorm forsvarsport som de av funnene var overbevist om var fra kong Salomos tid. Hvordan så den ut? Dette var den første ledetråden.

Se på modellen til høyre av det gamle Megiddo og særlig på det fremhevede området ved porten. En handelsmann eller en angripende hær som gikk opp mot den befestede byen, kom først til en forport. Bak den lå det en gårdsplass eller en forgård. Der ville alle angripere bli oppdaget når de rykket fram og snudde mot venstre for å komme til hovedforsvarsporten, som utgjør midtpunktet i vårt mysterium.

På hver side av porten var det et befestet tårn. Portkonstruksjonen ble ikke bygd av murstein, men av kvaderstein (omhyggelig uthugde steinblokker), som var karakteristiske for Salomos tid. Men det var en særegen stil innenfor porten. På sidene av en lang vestibyle stod det store pilastrer eller murpilarer som dannet seks rom hvor det kunne plasseres vakter. (Jevnfør Esekiel 40: 6, 10, 20, 21, 28, 29.) I rolige tider kunne en vogn eller en gruppe handelsmenn lett passere, men det ville ikke være like lett for en gruppe inntrengere å slå seg gjennom de store hoveddørene. Murpilarene var plassert slik at inntrengerne ble presset inn i en trang passasje, hvor de måtte passere de beste soldatene i Megiddos hær, som befant seg i rommene på høyre og venstre side.

Nå forflytter mysteriet seg til nord for Gennesaret-sjøen, til tellen eller ruinhaugen av det gamle Hasor, hvor professor John Garstang foretok utgravninger i 1928. Den israelske arkeologen Yigael Yadin fortsatte utgravningene der i 1955. Han hadde i tankene en uttalelse i Bibelen som lyder: «Slik hadde det seg med det pliktarbeidet som kong Salomo satte i gang da han skulle bygge [Jehovas] hus . . . og murene rundt Jerusalem, rundt Hasor, Megiddo og Geser.» (1. Kongebok 9: 15) Det virket logisk at Salomos ingeniører ville følge den samme grunnplan når de skulle bygge lignende festningsverk i de andre byene som de gjenreiste. Fant de slike porter fra Salomos tid i Hasor?

Utgravingsarbeidet gikk framover, og etter en stund fant Yadins menn en dobbeltmur med flere rom imellom murene. Deretter kom det til syne en stor konstruksjon som var forbundet med murene. Yadin sier: «Vi skjønte straks at vi hadde funnet porten . . . Ikke lenge etter ble det videre klart at portens grunnplan — som innbefattet seks rom og to tårn — og dens dimensjoner var identiske med dem som ble funnet [mange år] tidligere i Megiddo . . . Spenningen steg i leiren . . . Vi la en skisse på bakken av porten i Megiddo og merket av hjørner og vegger med pinner. Så gav vi arbeiderne beskjed om å grave etter merkene og sa: ’Her vil dere finne en vegg’, eller: ’Der vil dere finne et rom.’ Da ’profetiene’ våre viste seg å være korrekte, steg vår prestisje enormt . . . Da vi leste skriftstedet om Salomos arbeid i Hasor, Megiddo og Geser [for dem], sank vår prestisje, men Bibelens prestisje steg skyhøyt!» — Hazor: The Rediscovery of a Great Citadel of the Bible.

Det så ut til at portenes mysterium ble løst akkurat slik som ventet ifølge ledetrådene i Bibelen. Men hva med Geser i sør? Yadin visste at den irske arkeologen R. A. S. Macalister hadde foretatt utgravninger der mellom 1902 og 1909, og han hadde ikke funnet noe som ble tilskrevet Salomo. Kunne det være at de hadde oversett viktige spor i det selv Yadin kalte «Mysteriet i Geser»?

Han forteller: «Funnene i Hasor og det kjente skriftstedet i 1. Kongebok fikk meg til å foreta en ny undersøkelse av Macalisters rapport i håp om å finne en port. En kan levende forestille seg hvor forbauset og grenseløst begeistret jeg ble da . . . jeg kom over en plan . . . som het ’Plan over det makkabeiske slott i Geser’.» Macalister daterte det som var igjen av «slottet», til de jødiske makkabeernes opprør (det andre århundre før Kristus). Men Yadin syntes at han av denne gamle tegningen kunne se ’en dobbeltmur, en ytre vaktbygning og, av enda større betydning, noe som så ut som halvdelen av en byport, nøyaktig lik dem som ble funnet i Megiddo og i Hasor’. Yadin skrev en artikkel om det han hadde oppdaget. Senere foretok dr. William G. Dever utgravninger ved Geser. Med hvilket resultat? Dever skrev begeistret: «Salomo gjenreiste virkelig Geser!» Eller som Yadin sa: «Devers team fant ikke bare den andre halvdelen av porten, men stratigrafien og potteskårene tilveiebrakte avgjørende beviser for at komplekset var blitt bygd på Salomos tid.»

Dermed var mysteriet løst. Yadin skrev i The Biblical Archaeologist (årgang XXXIII, 1970, 3): «Ved hjelp av det korte skriftstedet fra Kongebøkene ble Salomos festninger, som var bygd etter den samme grunnplan i de tre byene, funnet og datert.» «Det virker ikke som om det finnes noe annet eksempel i arkeologiens historie på at et skriftsted har vært til så stor hjelp når det gjelder å identifisere og datere byggverk i flere av de viktigste tellene . . . som 1. Kongebok 9: 15.»

[Bilder på side 25]

På grunnlag av 1. Kongebok 9: 15 fant arkeologer en port i Hasor som var like stor og hadde samme form som den som ble funnet i Megiddo

[Bilder på side 26]

Porten i Geser sett fra luften. Tegningen viser hva som først ble avdekket (heltrukket), og hva som ble funnet 60 år senere (stiplet)

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilderettigheter på side 24]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.