Vær på vakt mot skadelig sladder!
«Den som snakker mye, synder lett, klok er den som holder tungen i tømme.» — ORDSPRÅKENE 10: 19.
1. Hvor skadelig er ondsinnet sladder eller baktalelse?
DET går ikke an å forvandle en dødelig gift til en sunn drikk. Ondsinnet sladder, eller baktalelse, er treffende blitt sammenlignet med en gift, som blant annet kan ødelegge et rettskaffent menneskes gode navn og rykte. Den romerske dikteren Juvenal kalte baktalelse for «den verste av alle gifter». Og den engelske dramatikeren William Shakespeare lot en av sine figurer si: «Den som berøver meg mitt gode navn, tar fra meg noe som ikke beriker ham selv, og meg gjør han virkelig fattig.»
2. Hvilke spørsmål bør vi tenke over?
2 Hva er egentlig sladder? Hva er forskjellen mellom sladder og baktalelse? Hvorfor må vi være på vakt mot skadelig sladder? Og hvordan kan vi bli i stand til det?
Hva er sladder?
3. Hvordan blir sladder, baktalelse og bakvaskelse definert?
3 Sladder kan bety «samtale om løst og fast, om likegyldige ting; prat». Vi er alle interessert i andre mennesker, og derfor kan vi ofte prate om andre på en god og oppbyggende måte. Men sladder kan også bety «nedsettende omtale (bygget på løst grunnlag ell. rykter) egnet til å skade ens gode navn». Sladder i denne betydning er nærmest det samme som baktalelse, det vil si, «nedsettende omtale bak ens rygg», eller bakvaskelse, det vil si, «særlig ondartet baktalelse». Slik tale er i alminnelighet ondsinnet og ukristen. — Norsk Riksmålsordbok.
4. Hvordan begynner ofte baktalelse ifølge en forfatter, og hva skyldes gjerne den slags prat?
4 Harmløs sladder kan gli over i ondskapsfull baktalelse. Forfatteren Arthur Mee har uttalt: «Den form for baktalelse som skader et menneske, og som kan ødelegge vedkommende, begynner som oftest med prat om løst og fast, prat som til å begynne med kanskje ikke skyldes noe verre enn kjedsomhet. Fenomenet er et av verdens største onder, men det bunner som regel i uvitenhet. Vi finner det hovedsakelig blant folk som har svært lite å gjøre, og som ikke har noe spesielt mål i livet.»
5. Hva er hovedinnholdet i Paulus’ veiledning i 1. Timoteus 5: 11—15?
5 Fordi likegyldig prat ofte kan føre til baktalelse, kom apostelen Paulus med en advarsel angående visse personer som hengav seg til sladder. Etter å ha nevnt hvilke kvinner som oppfylte betingelsene for å få hjelp fra menigheten, skrev han: «Men yngre enker skal du ikke godta. For de blir kanskje grepet av begjær og vil gifte seg . . . Dessuten har de ikke noe å gjøre og venner seg til å springe omkring i husene. Ja, det er ikke nok med at de ingen ting gjør; de farer også med sladder og blander seg opp i ting som ikke angår dem, og snakker om slikt som ikke passer seg. Jeg vil derfor at de unge enkene skal gifte seg igjen, få barn og styre sitt hus, så de ikke blir utsatt for spott og motstanderen får slippe til. Noen har allerede vendt seg bort og fulgt Satan.» — 1. Timoteus 5: 11—15.
6. Hvordan er det mulig å overvinne en tendens til å gi seg av med den slags prat som kan gli over i baktalelse?
6 Paulus skrev under inspirasjon og kom derfor ikke med urettferdige bemerkninger om disse kvinnene. Det han sa, gir oss derimot grunn til alvorlig ettertanke. Ingen gudfryktig kvinne ønsker å ’vende seg bort og følge Satan’. Men hvis nå en kristen kvinne innser at hun har lett for å fare med den slags prat som kan føre til at hun gjør seg skyldig i å baktale noen? Da bør hun ydmykt gi akt på Paulus’ veiledning: «Likeså skal kvinnene være verdige, ikke baktalende.» Han sa også: «Gamle kvinner . . . skal te seg som det sømmer seg for hellige, ikke fare med baktalelse.» (1. Timoteus 3: 11, EN; Titus 2: 3, EN) Også brødre bør være sindige og passe på at de følger dette kloke rådet.
7. Hvilke skriftsteder viser at vi alle må passe på hva vi sier?
7 Naturligvis snakker vi alle av og til om andre mennesker, om deres opplevelser i tjenesten og så videre. Men la oss aldri ’sitte og tale mot vår bror’. (Salme 50: 19, 20) Det er forstandig å passe seg for å snakke for mye, for «den som snakker mye, synder lett, klok er den som holder tungen i tømme». (Ordspråkene 10: 19) Vi bør derfor passe oss for sladder, også for den typen sladder som ikke er ondsinnet. Vi behøver jo ikke å snakke om andre mennesker til enhver tid, for vi har et rikt utvalg av andre emner å velge mellom hvis vi legger vinn på alt som er rett, rent, verd å elske, aktverdig og rosverdig. — Filipperne 4: 8.
Hvordan harmløs sladder kan gli over i baktalelse
8. Hvorfor er det ikke alltid galt å snakke om sine medkristne?
8 Det skader ikke at vi snakker om våre medtroendes felttjeneste og annen gudfryktig virksomhet hvis vi holder oss til fakta og ikke sårer noen ved det vi sier. Positive bemerkninger av denne typen kan tvert imot være til oppmuntring for andre. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 15: 30—33.) Noen kristne hadde snakket om den trofaste, eldre mannen Gaius, som apostelen Johannes skrev følgende til: «Min kjære, du er trofast i alt du gjør for brødrene, de som til og med er fremmede. I menigheten her har de vitnet om din kjærlighet.» (3. Johannes 5, 6) Det er altså ikke alltid galt å snakke om sine medkristne.
9. a) Hvordan kan uhøytidelig prat gli over i baktalelse av rettskafne mennesker? b) Hvilke spørsmål kan vi stille oss selv?
9 Uhøytidelig prat kan imidlertid gli over i baktalelse av rettskafne mennesker hvis vi blander oss opp i deres private anliggender, drar deres motiver i tvil eller vekker mistanke om at de har en urett oppførsel. Vi bør kanskje gjøre det til en vane å stille oss selv visse spørsmål, for eksempel: Kan det jeg sier, ødelegge en annens rykte? Er det jeg sier, sant? (Åpenbaringen 21: 8) Ville jeg si det samme hvis vedkommende selv var til stede? Kan det jeg sier, skape misstemning i menigheten? Kan mine uttalelser føre til at noen taper tjenesteprivilegier? Kan det tenkes at jeg har misunnelse i hjertet? (Galaterne 5: 25, 26; Titus 3: 3) Vil fruktene av mine bemerkninger bli gode eller dårlige? (Matteus 7: 17—20) Ville jeg ha sagt noe lignende om apostlene? (2. Korinter 10: 10—12; 3. Johannes 9, 10) Sømmer det seg for en som har ærefrykt for Jehova, å si dette?
10, 11. Hva vil vi ikke gjøre ifølge Salme 15: 1, 3 hvis vi ønsker å være Guds gjester?
10 Med tanke på dem som har ærefrykt for Gud, blir følgende spørsmål stilt i Salme 15: 1: «[Jehova], hvem kan gjeste ditt telt, hvem får bo på ditt hellige fjell?» Salmisten David besvarer dette spørsmålet slik: «Den som . . . ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin neste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær.» (Salme 15: 2, 3, EN) Ordet «baktaler» kommer i dette tilfellet fra et hebraisk verb som betyr «å gå til fots» eller «å gå omkring». Israelittene hadde fått dette bud: «Du skal ikke gå omkring og baktale folk.» (3. Mosebok 19: 16, EN) En som ’går omkring og baktaler’, er ikke Guds gjest og venn.
11 Guds venner gjør ikke noe ondt mot sin neste og vil ikke gå videre med skammelige historier om rettskafne kjenninger eller godta slike historier som sanne. Vi bør tale fordelaktig om våre medtroende og ikke spre falske rykter om dem og øke den forhånelse de allerede er gjenstand for fra ugudelige menneskers side. Vi vil aldri legge stein til byrden for våre trofaste brødre og søstre ved å si noe nedsettende om dem.
Når det oppstår vanskeligheter
12. Hvordan kan Apostlenes gjerninger 15: 36—41 hjelpe oss hvis vi føler oss fristet til å tale nedsettende om en vi har en uoverensstemmelse med?
12 Fordi vi er ufullkomne, kan vi føle oss fristet til å snakke nedsettende om en som vi har hatt en alvorlig uoverensstemmelse med. Men tenk på det som skjedde da apostelen Paulus skulle ut på sin andre misjonsreise. Barnabas ville ha med seg Markus på reisen, men Paulus motsatte seg det fordi Markus «hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet der». Dermed oppstod det «skarp strid» mellom dem, og de skilte lag. Barnabas tok med seg Markus til Kypros, mens Paulus tok med seg Silas og la veien gjennom Syria og Kilikia. (Apostlenes gjerninger 15: 36—41) Senere ble tydeligvis bruddet mellom Paulus, Barnabas og Markus leget, for Markus var sammen med Paulus i Roma, og apostelen snakket pent om ham. (Kolosserne 4: 10) Selv om det hadde vært en uoverensstemmelse mellom dem, er det ikke noe som tyder på at disse kristne mennene hadde gått omkring og snakket om hverandre til sine medtroende.
13. Når motstod Paulus en mulig fristelse til å tale nedsettende om Peter?
13 Paulus motstod også en eventuell fristelse til å ty til skadelig sladder da han irettesatte Kefas (Peter), som skammet seg for å omgås og spise sammen med troende fra hedningefolkene da visse jødekristne fra Jerusalem var til stede. Paulus snakket ikke om Peter bak hans rygg, men ’sa ham imot like opp i ansiktet’ og talte til ham «i alles nærvær». (Galaterne 2: 11—14) Peter på sin side snakket ikke nedsettende om den som irettesatte ham. Ved en senere anledning omtalte han ham faktisk som «vår kjære bror Paulus». (2. Peter 3: 15) Selv om en medtroende trenger tilrettevisning, er det derfor ingen unnskyldning for å tale nedsettende om ham. Vi har gode grunner til å vokte oss for den slags tale og motstå fristelsen til å spre skadelig sladder.
Hvorfor må vi være på vakt?
14. Hva er den viktigste grunnen til at vi ikke må høre på eller spre skadelig sladder?
14 Den viktigste grunnen til å unnlate å høre på eller spre skadelig sladder er at vi ønsker å behage Jehova, som fordømmer baktalelse. Som vi har sett, fikk israelittene et bud som tydelig viser hvordan Gud ser på den slags prat: «Du skal ikke gå omkring og baktale folk, du skal ikke stå din neste etter livet; jeg er [Jehova].» (3. Mosebok 19: 16, EN) Hvis Gud skal ha behag i oss, må vi derfor ikke baktale noen vi snakker om.
15. Hvem er den verste baktaler, og hvilken virkning kan skadelig sladder ha på vårt forhold til Gud?
15 En annen grunn til at vi ikke må fare med skadelig sladder, er at det kunne føre til at vi etterlignet Satan, han som mer enn noen annen baktaler Jehova. Denne erkefiende av Gud fikk med rette navnet «Djevelen» (gresk: di·aʹbo·los), som betyr «baktaler, bakvasker». Da Eva hørte på Satans baktalelse av Gud og handlet i samsvar med den, ble det første menneskepar skilt fra sin beste Venn. (1. Mosebok 3: 1—24) La oss aldri gi etter for Satans renker og bli involvert i skadelig snakk, som Gud misbilliger, og som derfor kan skille oss fra vår beste Venn, Jehova Gud.
16. Hvordan ’skiller den som baktaler andre, venn fra venn’?
16 Vi bør ikke høre på folk som farer med ondsinnet sladder, og som skiller venn fra venn. Baktalere har det med å overdrive, fordreie kjensgjerningene, lyve og komme med en nedbrytende ordflom. I stedet for å snakke direkte til et medmenneske på tomannshånd mumler de om vedkommende bak hans rygg. De vekker ofte grunnløse mistanker. Ja, «den som baktaler andre, skiller venn fra venn». — Ordspråkene 16: 28.
17. Hvorfor bør vi være på vakt mot å bli involvert i harmløs sladder?
17 Også når det gjelder den mer ufarlige formen for sladder, bør vi passe oss for overdrivelser. Hvorfor? Fordi en bemerkning som ikke er ondt ment, kan såre et annet menneske når den blir brakt videre. Den kan bli utbrodert eller fordreid så den til slutt skader et gudfryktig menneskes rykte og fører til at han mister sitt gode navn. Hvis noe slikt skulle skje, hvordan ville du da føle det dersom historien stammet fra deg, eller dersom du hadde brakt den videre? Folk ville da kunne se på deg som en som lett kan skade andre, og derfor ville de kanskje ikke lenger søke ditt selskap. — Jevnfør Ordspråkene 20: 19.
18. Hvordan kan et menneske gjøre seg til løgner ved å fare med sladder?
18 En annen grunn til å være på vakt er at den som sprer skadelig sladder, kan gjøre seg til løgner. «En baktalers ord er som lekre retter, de synker ned i kroppen.» (Ordspråkene 26: 22) Hvordan går det hvis du sluker løgner og bringer dem videre? Selv om du tror at løgnene er sanne uttalelser, lyver du når du sprer dem. Når det blir avslørt at de er falske, kan du bli betraktet som en løgner. Vil du at det skal skje? Må ikke falske lærere stå til ansvar overfor Gud for religiøse løgner? Jo, og han krever også løgnaktige baktalere til regnskap. Jesus kom med denne advarselen: «Hvert unyttig ord menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. Ja, etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.» (Matteus 12: 36, 37) Når det er slik at «hver enkelt av oss [skal] avlegge regnskap for seg selv», bør vi spørre oss selv om vi ønsker å bli dømt skyldig av Gud som løgnaktige baktalere. — Romerne 14: 12.
19. Hvordan kan det sies at skadelig sladder kan være dødbringende?
19 En ytterligere grunn til å avholde seg fra å spre skadelig sladder er at slikt snakk kan være dødbringende. Ja, det kan være drepende og ødelegge et uskyldig menneskes gode navn og rykte. Visse tunger er som ’hvessede sverd’, og beske ord er som piler som ved bakholdsangrep skytes mot uskyldige mennesker. David rettet følgende bønn til Jehova: «Skjul meg for de onde som legger planer mot meg, for den bråkende mengde av ugjerningsmenn. De gjør sin tunge skarp som et sverd [hvesser sin tunge som et sverd, EN] og sikter på en skyldfri mann med beske ord som piler; de vil skyte ham i smug.» (Salme 64: 3—5) Har du noe ønske om å være ansvarlig for å komme med så onde uttalelser mot et medmenneske at vedkommende føler seg tvunget til å be Gud om hjelp, slik salmisten gjorde? Ønsker du å gjøre deg skyldig i noe som er jevngodt med mord?
20. a) Hva risikerer en som tilhører Guds menighet, hvis han gjør seg skyldig i bakvaskelse og ikke angrer? b) Hva må de eldste vokte seg for når det gjelder harmløs sladder og baktalelse?
20 Baktalelse kan føre til utelukkelse fra Guds organisasjon. En som baktaler andre, kan nemlig bli utstøtt, kanskje fordi han er en løgner som ikke angrer. Men et slikt tiltak blir ikke truffet som en reaksjon mot harmløs sladder. De eldste bør overveie slike saker under bønn og trekke en skarp grense mellom harmløs sladder og ondsinnet baktalelse. Hvis utstøtelse skal komme på tale, må overtredelsen dreie seg om ondsinnet baktalelse som den skyldige ikke angrer. De eldste har ingen myndighet til å utstøte noen på grunn av uhøytidelig prat som bunner i interesse for andre mennesker, men som ikke er løgnaktig eller ondsinnet. En sak må ikke blåses opp og få urimelige dimensjoner, og det må eventuelt finnes vitner som kan legge frem tilstrekkelige beviser for at det utvilsomt foreligger baktalelse. (1. Timoteus 5: 19) Baktalere som ikke angrer, blir utstøtt, først og fremst for at det skal bli satt en stopper for ondsinnet sladder, og for at menigheten ikke skal bli gjennomsyret av synd. (1. Korinter 5: 6—8, 13) Men de eldste må aldri forhaste seg og utstøte noen på ubibelsk grunnlag. Ved hjelp av bønn og veiledning vil de ofte kunne hjelpe vedkommende til å angre, be om unnskyldning eller på annen måte rette på saken, og til å bli stadig flinkere til å holde sin tunge i tømme.
Er det baktalelse?
21. Hva bør du gjøre i stedet for å gå omkring og sladre om en som har gjort noe galt?
21 Et visdomsord lyder slik: «Den som baktaler, røper hemmeligheter, en pålitelig mann holder saken skjult.» (Ordspråkene 11: 13) Betyr dette at du gjør deg skyldig i baktalelse hvis du ikke holder tett når du vet at en eller annen begår alvorlige synder i all hemmelighet? Nei. Du må selvfølgelig ikke gå omkring og sladre om saken. Du bør snakke med overtrederen og oppfordre ham inntrengende til å søke hjelp hos de eldste. (Jakob 5: 13—18) Hvis han ikke gjør dette innen rimelig tid, bør du av hensyn til menighetens renhet opplyse de eldste om forholdet. — 3. Mosebok 5: 1.
22. Hvorfor kan vi si at 1. Korinter 1: 11 ikke gjør det berettiget å sladre?
22 En slik opplysning kan føre til at overtrederen blir tuktet, og det synes ikke å være til glede. Men en som lar seg oppøve ved slik tukt, oppnår rettferd som frukt. (Hebreerne 12: 11) Urette handlinger bør gjøres kjent for dem som er utnevnt til å ta seg av slike saker, og ikke for pratmakere som kan komme til å spre disse opplysningene. Paulus sa til de kristne i Korint: «Det er blitt meg fortalt, mine brødre, av Kloes folk, at det er stridigheter blant dere.» (1. Korinter 1: 11) Sladret Kloes folk om sine medtroende? Nei, de gav sin opplysning til en ansvarlig eldste som kunne treffe tiltak for å bistå dem som trengte hjelp til å komme tilbake til livets smale vei.
23. Hvilket spørsmål gjenstår?
23 Hvis vi hjelper en annen til å vokte seg for å fare med skadelig sladder, gjør vi noe som er til gagn for vedkommende. Et visdomsord sier: «Den som vokter sin munn, tar vare på livet, den som er stor i munnen [den som lukker sine lepper vidt opp, EN], skader seg selv.» (Ordspråkene 13: 3) Det er derfor tydelig at vi har gode grunner for å være på vakt mot skadelig sladder og skammelig baktalelse. Men hvordan kan skadelig sladder bekjempes? Den neste artikkelen vil redegjøre for det.
Hva svarer du?
◻ Hva er forskjellen mellom harmløs sladder og baktalelse?
◻ Hvordan kan likegyldig prat gli over i baktalelse?
◻ Hvorfor bør vi være på vakt mot å fare med skadelig sladder?
◻ Hvorfor er det ikke baktalelse å melde fra når en annen begår en alvorlig synd?
[Bilde på side 14]
Pass omhyggelig på at du aldri skyter noen i ryggen ved å baktale ham