Hvordan en kan hjelpe en som er deprimert, til å gjenvinne gleden

EPAFRODITUS, en kristen disippel i det første århundre, var deprimert. Han var blitt sendt for å hjelpe den fengslede apostelen Paulus med det han trengte, men var blitt alvorlig syk. Selv om han var blitt frisk igjen, var han «nedtrykt» (NW), for menigheten hans, som hadde sendt ham til Roma, hadde «hørt at han var blitt syk». (Filipperne 2: 25, 26) Epafroditus ble nedtrykt eller deprimert fordi han ville berolige menigheten, men ikke kunne gjøre det, siden han var så langt unna. Trolig følte han også at de mente han var mislykket. Hvordan kunne han bli hjulpet til å gjenvinne gleden?

Epafroditus ble sendt tilbake til sitt hjem i Filippi med et brev fra apostelen Paulus. Der sa Paulus til menigheten: «Ta imot ham i Herrens navn, med inderlig glede, og vis respekt for [fortsett å sette pris på, NW] slike som han.» (Filipperne 2: 27—30) De kristne i Filippi ble oppfordret til å ta imot Epafroditus på en måte som var i harmoni med den spesielle følelse av samhørighet som var karakteristisk for den kristne menighet. Deres trøstende ord ville vise ham at de virkelig ’satte pris på’ ham. Denne gledefylte holdning ville langt på vei hjelpe ham til å overvinne sin nedtrykthet.

Dette eksemplet viser at selv om de kristne sett under ett ’gleder seg i Herren’, er det enkelte blant dem som lider av forskjellige former for depresjon. (Filipperne 4: 4) Alvorlig depresjon er en sinnslidelse som til og med har ført til selvmord. I noen tilfelle har depresjonen sammenheng med hjernens kjemi og andre fysiske faktorer. Ikke desto mindre kan depresjonen ofte lindres ved at andre gir forstandig hjelp. Paulus kom med denne formaningen: ’Tal trøstende til de nedtrykte sjeler.’ (1. Tessaloniker 5: 14, NW) Jehovas vitners menigheter bør derfor med glede gi nedtrykte sjeler følelsesmessig støtte. Den kristne organisasjon i nyere tid innså allerede i 1903 at den har dette ansvaret. Da skrev dette bladet om de nedtrykte sjeler eller de motløse: «Motløse og svake trenger hjelp, støtte, oppmuntring.» Men hvordan kan du hjelpe en som er deprimert?

Ved at du for det første viser medfølelse, kan du kanskje hjelpe den deprimerte til å fortelle om sin bekymring. Deretter kan du gjøre ham glad ved dine «gode ord». (1. Peter 3: 8; Ordspråkene 12: 25) Bare det at du lar ham snakke fritt og lar ham merke at du bryr deg om ham, kan være til stor hjelp. «Jeg hadde et par venner jeg virkelig kunne betro meg til,» fortalte Mary, en enslig kristen som kjempet med depresjon. «Jeg trengte noen som ville høre på meg.» Det at en har noen som en kan fortelle sine innerste tanker til når noe går en imot, kan bety svært mye.

Men en trenger å gjøre mer enn bare å lytte og gi slike overfladiske råd som «Se mer lyst på tilværelsen» eller «Tenk positivt». Slike uttalelser kan røpe mangel på empati og være helt malplassert når en annen er deprimert, slik Ordspråkene 25: 20 antyder: «Å synge for et sorgfullt sinn er som å kaste kappen en vinterdag.» Bemerkninger som er urealistisk optimistiske, kan også få en som er deprimert, til å føle seg enda mer bekymret. Hvorfor? Fordi slike bestrebelser ikke er rettet mot grunnene til depresjonen.

Styrk vedkommende ved hjelp av ord

En som er alvorlig deprimert, føler seg kanskje ikke bare trist, men føler sannsynligvis også at han eller hun ikke er verd noe, og at alt er håpløst. Det greske ordet som er oversatt med «nedtrykte sjeler», betyr bokstavelig «små-sjelede». En greskkyndig definerer ordet på denne måten: «En som strever under slike vanskeligheter at hjertet synker i ham.» Han har sluppet opp for sine følelsesmessige ressurser, og hans selvaktelse har sunket. — Jevnfør Ordspråkene 17: 22.

Patriarken Job sa: «Jeg ville ha styrket dere med min tale.» (Job 16: 5) Det hebraiske ordet for ’styrke’ ble blant annet brukt for å beskrive hvordan templet ble ’gjort sterkere’ ved reparasjoner. (Jesaja 41: 10; Nahum 2: 2; 2. Krønikebok 24: 13) Med dine ord må du på en dyktig måte gjenoppbygge den deprimertes selvaktelse, stein for stein, for å si det slik. For å kunne gjøre det må du appellere til hans forstand. (Romerne 12: 1, NW) Det nummeret av The Watch Tower fra 1903 som ble sitert tidligere, sa om deprimerte personer: «Fordi de mangler . . . selvaktelse, trenger de å bli puffet litt framover, for å få fram de evner de i virkeligheten har, til oppmuntring for dem selv og til velsignelse også for hele troens hus.»

Et eksempel som Bibelen forteller om, viser hvordan du kan styrke en annen med ord, slik Job gjorde. Vi har eksemplet med Elkana og hans deprimerte kone Hanna. Elkana hadde to koner. Den ene, Peninna, hadde flere barn, men Hanna var barnløs. Hanna syntes trolig at hun selv ikke var verd noen ting. (Jevnfør 1. Mosebok 30: 1.) Som om denne byrden ikke var tung nok, terget Peninna henne i den grad at hun gråt og ikke ville spise. Selv om Elkana ikke var klar over hvor dyp hennes sorg var, spurte han, da han så situasjonen: «Hvorfor gråter du, Hanna, og hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er du så sorgfull?» — 1. Samuelsbok 1: 1—8.

Ved at Elkana på en vennlig måte stilte disse spørsmålene uten å bebreide henne, gav han henne anledning til å sette ord på det hun følte. Enten hun svarte eller ikke, fikk hun hjelp til å analysere hvorfor hun trolig følte at hun ikke var verd noe. En som er nedtrykt, sier kanskje: ’Jeg er rett og slett et dårlig menneske.’ Du kan spørre: ’Hvorfor mener du det?’ Så bør du høre godt etter når han letter sitt hjerte og forteller deg hvordan han føler det innerst inne. — Jevnfør Ordspråkene 20: 5.

Elkana stilte så Hanna dette styrkende spørsmålet: «Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?» Hanna ble minnet om hvor glad han var i henne, selv om hun var barnløs. Han syntes hun var verdifull, og hun kunne derfor trekke følgende konklusjon: ’Jeg er visst ikke så lite verd allikevel. Jeg har jo min manns dype kjærlighet!’ Hans ord styrket Hanna, for hun begynte å spise og gikk videre til templet. — 1. Samuelsbok 1: 8, 9; jevnfør NW.

Elkana var spesifikk og gjorde sin kone oppmerksom på hvorfor hun med rette hadde grunn til å synes bedre om seg selv. De som ønsker å hjelpe noen som er deprimert, må gjøre det samme. En kristen kvinne som heter Naomi, sa for eksempel om hva det var som hjalp henne til å gjenvinne gleden: «Noen av vennene roste den måten jeg hadde oppdratt sønnen min på, den måten jeg stelte hjemmet mitt på, og til og med den måten jeg sørget for selv å være velstelt på til tross for at jeg var deprimert. Denne oppmuntringen betydde så mye!» Ja, det at en deprimert person får ros som han eller hun fortjener, hjelper vedkommende til å se sine gode egenskaper og vurdere sitt eget verd på rette måte.

Hvis du er mann og din kone er deprimert, hvorfor ikke da prøve å bygge henne opp i samsvar med det som står i Ordspråkene 31: 28, 29? Der leser vi: «Mannen gir henne ros: ’Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.’» Det kan likevel være at en deprimert kvinne ikke godtar en slik vurdering, siden hun kanskje føler seg mislykket fordi hun ikke klarer å gjøre husarbeidet så godt som hun synes hun burde. Hvis du minner henne om hva slags kvinne hun er i sitt indre, og hvordan hun var før hun ble deprimert, får du kanskje overbevist henne om at din ros ikke er tom smiger. Du kan også si at det hun gjør nå, vitner om store bestrebelser. Du kan si: ’Jeg vet hvor mye det kostet deg å gjøre dette. Så fint at du går sånn inn for å klare det!’ Det at en får anerkjennelse og ros av ektefelle og barn, dem som kjenner en best, er viktig for at en skal kunne bygge opp selvaktelsen. — Jevnfør 1. Korinter 7: 33, 34.

Bruk av bibelske eksempler kan hjelpe en som er deprimert, til å forstå hvilke forandringer i tankegangen som kan være nødvendige. Kanskje en person er altfor opptatt av hva andre mener. Da kan du kanskje drøfte Epafroditus’ tilfelle og spørre: ’Hvorfor tror du han ble nedtrykt da han fikk vite at menigheten hans hadde fått høre at han var syk? Var han virkelig en mislykket person? Hvorfor sa Paulus at de skulle sette pris på ham? Var Epafroditus’ egentlige menneskeverd avhengig av det tjenesteprivilegiet han hadde?’ Slike spørsmål kan hjelpe den deprimerte kristne personen til å overføre dette på seg selv og innse at han ikke er en mislykket person.

«Ta dere av de svake»

Bibelen sier: «Ta dere av de svake.» (1. Tessaloniker 5: 14) En annen fordel ved den sanne religion er det nettverk av kristne venner som kan gi praktisk hjelp. Sanne venner er «født til å hjelpe i nød», og de er virkelig lojale mot en deprimert person. (Ordspråkene 17: 17) Da apostelen Paulus følte seg ’nedbøyd’ (EN) og hadde «indre angst», ble han trøstet av at Titus kom. (2. Korinter 7: 5, 6) Nedtrykte personer vil sikkert sette stor pris på å få oppmuntrende besøk og telefonoppringninger på passende tidspunkter. Du kan spørre om du kan gi praktisk hjelp på noen måte, for eksempel ved å gå ærender, gjøre husarbeid eller lignende.a En kristen som heter Maria, sier: «Da jeg var deprimert, skrev en venninne til meg flere ganger og tok alltid med oppmuntrende skriftsteder. Jeg leste brevet om og om igjen og gråt når jeg leste det. Slike brev var som gull for meg.»

Etter at Paulus hadde oppmuntret menigheten til å hjelpe og trøste de nedtrykte, sa han: «Vær overbærende mot alle. La ingen gjengjelde ondt med ondt.» (1. Tessaloniker 5: 14, 15) Tålmodighet er viktig, for på grunn av mentale smerter, negativ tankegang og utmattelse som følge av mangel på søvn kan det være at en som er deprimert, reagerer ved å ’tale tankeløst’, slik Job gjorde. (Job 6: 2, 3) Rachelle, en kristen kvinne som opplevde at moren ble alvorlig deprimert, fortalte: «Mange ganger sa mor helt avskyelige ting. Som oftest prøvde jeg å minne meg selv om hva slags person hun egentlig er — kjærlig, snill og gavmild. Jeg lærte at deprimerte personer sier mye de ikke mener. Det verste en kan gjøre, er å gjengjelde ondt med ondt i ord eller handling.»

Noen modne kristne kvinner kan spesielt være i stand til å hjelpe kvinner som er følelsesmessig ute av balanse. (Jevnfør 1. Timoteus 5: 9, 10.) Disse kristne kvinnene kan gå inn for å tale trøstende med dem ved passende anledninger. Noen ganger passer det bedre at modne kristne søstre fortsetter å hjelpe en kvinne, enn at brødre gjør det. Kristne eldste kan sørge for at de nedtrykte får den nødvendige omsorg, ved å organisere det hele og føre det rette tilsyn.

Eldste med en lindrende tunge

Åndelige hyrder må spesielt ha «kunnskap og forstand», så de vet hvordan de ’med sitt ord kan styrke den trette’. (Jeremia 3: 15; Jesaja 50: 4) Hvis en eldste ikke er forsiktig, kan det være at han uten å mene det får en deprimert person til å føle seg enda verre. Det var det Jobs tre venner gjorde. De kom angivelig for å «vise ham sin medkjensle og trøste ham». Men de hadde et galt syn på Jobs vanskelige situasjon, så deres ord ’knuste’ ham istedenfor å trøste ham. — Job 2: 11; 8: 1, 5, 6; 11: 1, 13—19; 19: 2.

Forskjellige artikler i Selskapet Vakttårnets publikasjoner har kommet med prinsipper som kan anvendes når en skal veilede noen.b De fleste eldste har anvendt det som står der. Men i enkelte tilfelle har tankeløse uttalelser som eldste har kommet med — enten overfor enkeltpersoner eller i taler — vært til stor skade. De eldste bør ikke føre ’tankeløs tale, som stikker som sverd’, men være som ’vismenn, som har legedom på tungen’. (Ordspråkene 12: 18) Hvis en eldste tenker over hvilken virkning det han sier, kan få, før han sier det, kan hans ord være lindrende. Dere eldste bør derfor være snare til å lytte og sene til å trekke konklusjoner. Dere bør ikke trekke konklusjoner før dere har fått et helhetlig bilde av situasjonen. — Ordspråkene 18: 13.

Når de eldste viser dem som er deprimert, oppriktig interesse, føler de deprimerte at noen er glad i dem og setter pris på dem. Det at de eldste viser en slik uselvisk omtanke, kan få de deprimerte til å overse eventuelle bemerkninger som kan gjøre dem motløse. (Jakob 3: 2) Deprimerte personer har ofte stor skyldfølelse, og de eldste kan hjelpe dem til å få et likevektig syn på tingene. Også når det er blitt begått en alvorlig synd, kan den åndelige hjelp som de eldste gir, bidra til at ’det halte blir friskt igjen’. — Hebreerne 12: 13.

Når deprimerte personer føler at bønnene deres ikke er til noen nytte, kan de eldste be sammen med dem og for dem. Ved at de eldste leser bibelske artikler som handler om depresjon, sammen med dem, kan de «salve» dem med lindrende, åndelige ord. (Jakob 5: 14, 15) Hvis en som er deprimert, har en personlig uoverensstemmelse med en annen, og dette er et problem, kan de eldste også hjelpe vedkommende til å ta de skritt Bibelen nevner, for å få uoverensstemmelsen ut av verden. (Jevnfør Matteus 5: 23, 24; 18: 15—17.) Slike konflikter, særlig hvis det gjelder konflikter i familien, er ofte den egentlige årsaken til depresjonen.

Innse at det tar tid å komme seg igjen. Ikke engang Elkanas kjærlige bestrebelser førte til at Hanna straks ble kvitt depresjonen. Hennes egne bønner og de forsikringene øverstepresten kom med, førte til slutt til at hun følte seg bedre. (1. Samuelsbok 1: 12—18) Vær derfor tålmodig hvis det går tregt framover. De eldste i sin alminnelighet er jo ikke leger, og derfor kan det være at de synes de bestrebelsene de gjør seg, i noen tilfelle ikke er gode nok. De og medlemmer av den deprimerte personens familie trenger kanskje å oppmuntre den deprimerte til å søke profesjonell hjelp. De eldste eller noen i familien kan om nødvendig tydelig og klart forklare den som eventuelt gir profesjonell hjelp, hvor viktig det er at den deprimertes religiøse overbevisning blir respektert.

Før Guds nye verden kommer, er det ingen som har fullkommen helse, verken i fysisk, mental eller følelsesmessig henseende. I mellomtiden kan en kristen som mister gleden på grunn av depresjon, hente styrke ikke bare i den kristne menighet, men også hos vår himmelske Far, «som trøster de nedtrykte». — 2. Korinter 7: 6, New American Standard Bible.

[Fotnoter]

[Ramme på side 29]

HVORDAN EN KAN TALE TRØSTENDE

□ HØR GODT ETTER — ’Trekk opp’ følelsene i vedkommendes hjerte ved å stille fornuftige spørsmål. Vær snar til å høre og trekk ingen konklusjoner før du har fått et helhetlig bilde av situasjonen. — Ordspråkene 20: 5, NW; 18: 13.

□ VIS EMPATI — Vis ’medfølelse og hjertelag’ når du prøver å sette deg inn i hvordan den deprimerte har det følelsesmessig. «Gråt med dem som gråter.» — 1. Peter 3: 8; Romerne 12: 15.

□ VÆR OVERBÆRENDE — Det kan være at det er nødvendig med gjentatte drøftelser, så vær tålmodig. Overse det at den som er deprimert, kanskje ’taler tankeløst’ på grunn av frustrasjon. — Job 6: 3.

□ STYRK VEDKOMMENDE VED HJELP AV ORD — Hjelp ham eller henne til å se sine gode egenskaper. Gi spesifikk ros. Vis at verken problemer, utilstrekkelighet eller tidligere, dårlige erfaringer avgjør hva en er verd som menneske. Forklar hvorfor Gud elsker og bryr seg om ham eller henne. — Job 16: 5.