Hvorfor vi trenger tro og visdom

Viktige punkter fra Jakobs brev

JEHOVAS tjenere trenger utholdenhet når de blir utsatt for prøvelser. De må også unngå handlinger som vil føre til at de pådrar seg Guds mishag. Det er slike ting Jakobs brev legger vekt på, og hvis vi skal kunne gjøre noe positivt i denne henseende, må vi ha en virksom tro og himmelsk visdom.

Han som har skrevet dette brevet, presenterer seg ikke som en av de to apostlene som het Jakob, men som en «Guds og Herren Jesu Kristi tjener». Jesu halvbror Judas sier på lignende måte at han er «Jesu Kristi tjener og Jakobs bror». (Jakob 1: 1; Judas 1; Matteus 10: 2, 3) Det er derfor tydeligvis Jesu halvbror Jakob som har skrevet det brevet som bærer hans navn. — Markus 6: 3.

Dette brevet nevner ikke ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.Kr., og historieskriveren Josefus sier at Jakob led martyrdøden kort tid etter at den romerske landshøvdingen Festus døde omkring år 62. Brevet ble derfor tydeligvis skrevet før år 62. Det var stilt til «de tolv stammer» av det åndelige Israel, for det ble skrevet til dem som ’tror på vår Herre Jesus Kristus’. — Jakob 1: 1; 2: 1; Galaterne 6: 16.

Jakob bruker illustrasjoner som hjelper oss til å huske hans veiledning. Han viser for eksempel at et menneske som ber Gud om visdom, ikke må tvile, «for den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden». (1: 5—8) Vi bør holde tungen i tømme, for den kan styre vår kurs slik et ror styrer en båt. (3: 1, 4) Og for å kunne mestre prøvelser må vi ha tålmodighet, akkurat som en bonde som venter på høsten. — 5: 7, 8.

Tro, prøvelser og gjerninger

Jakob viser først at vi kan være lykkelige som kristne til tross for våre prøvelser. (1: 1—18) Noen av disse prøvelsene, slik som sykdom, er felles for alle mennesker, men de kristne lider også fordi de er Guds og Kristi slaver. Jehova vil gi oss den visdom vi trenger for å holde ut, hvis vi fortsetter å be om det i tro. Han ’prøver oss ikke med onde ting’ (NW), og vi kan stole på at han vil gi oss det som er godt.

Vi må tilbe Gud ved å gjøre gjerninger som er et uttrykk for vår tro, hvis vi skal kunne få hans hjelp. (1: 19 til 2: 26) Det krever at vi må «gjøre det Ordet sier», ikke bare høre det. Vi må holde tungen i tømme, hjelpe foreldreløse barn og enker og ikke la oss flekke til av verden. Hvis vi begunstiget de rike og overså de fattige, ville vi overtre «den kongelige lov», kjærlighetens lov. Vi må også huske at tro kommer til uttrykk ved gjerninger, slik eksemplene med Abraham og Rahab viser. Ja, «troen [er] død uten gjerninger».

Himmelsk visdom og bønn

Lærere må ha både tro og visdom for å kunne utføre sine plikter. (3: 1—18) De har et svært tungt ansvar som lærere. I likhet med dem må vi alle holde tungen i tømme — noe som himmelsk visdom hjelper oss til å gjøre.

Visdom hjelper oss også til å forstå at det ville skade vårt forhold til Gud å gi etter for verdslige tendenser. (4: 1 til 5: 12) Vi har behov for å angre hvis vi har kjempet for å nå selviske mål eller har fordømt våre brødre. Og det er svært viktig å unngå vennskap med denne verden, for det er det samme som åndelig ekteskapsbrudd. (4: 4, NW) La oss aldri ignorere Guds vilje ved å legge materialistiske planer, og måtte vi være på vakt mot å være utålmodige og mot å komme med klager mot hverandre.

Den som er åndelig syk, bør søke hjelp hos menighetens eldste. (5: 13—20) Hvis han har begått synder, vil deres bønner og vise veiledning hjelpe den angrende synderen til å gjenvinne sin åndelige sunnhet. Ja, «den som får en synder til å vende om fra sin gale vei, han redder [overtrederens] sjel fra døden [åndelig og evig død]».

[Ramme på side 23]

Gjør det Ordet sier: Vi må «gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det». (Jakob 1: 22—25) En som bare hører, «ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil». Han tar en rask titt, går sin vei og «glemmer straks hva slags menneske han er». (1: 24, NW) Men en som ’gjør det Ordet sier’, ser nøye på Guds fullkomne eller fullstendige lov, som omfatter alt det som kreves av en kristen. Han «fortsetter med det»; han gransker denne loven med det for øye å gjøre forandringer, slik at han kan holde seg nøye til den. (Salme 119: 16) Hvordan skiller en som ’gjør det Ordet sier’, seg ut fra en som ser inn i et speil og glemmer det det avslører? Jo, den som gjør det Jehovas ord sier, setter det ut i livet og oppnår hans gunst. — Salme 19: 8—12.