Deres ly — en løgn!

«Vi har gjort løgn til vårt ly og dekket oss bak svik.» — JESAJA 28: 15.

1, 2. a) Hvilken organisasjon i vår tid bør merke seg det som skjedde med Juda rike i gammel tid? b) Hva satte Juda uten grunn sin lit til?

GJELDER disse ordene kristenheten i vår tid, akkurat som de gjaldt tostammeriket Juda i gammel tid? Ja, så absolutt! Og denne parallellen varsler ikke noe godt for kristenheten. Den betyr at denne frafalne religiøse organisasjonen om kort tid vil bli rammet av en katastrofe.

² Nord for Juda lå tistammeriket Israel. Da Israel ble troløst, lot Jehova Israel bli erobret av Assyria i 740 f.Kr. Israels søsterrike, Juda, var vitne til denne tragiske hendelsen, men i Juda trodde man ikke at noe slikt noen gang kunne skje med dem. Rikets ledere sa skrytende: ’Er ikke Jehovas tempel i Jerusalem? Er ikke vi Guds begunstigede folk? Taler ikke våre prester og profeter i Jehovas navn?’ (Jevnfør Jeremia 7: 4, 8—11.) Disse religiøse lederne var sikre på at de var trygge. Men de tok feil! De var like troløse som sine slektninger i nord. Det som hendte Samaria, ville derfor også hende Jerusalem.

3. Hvorfor ser kristenheten framtiden lyst i møte, men har den god grunn til å gjøre det?

³ Kristenheten hevder på lignende måte at den står i et spesielt forhold til Gud. Den sier skrytende: ’Vi har titusener av kirkebygninger, et utdannet presteskap og hundrevis av millioner av tilhengere. Vi har Bibelen, og vi bruker Jesu navn i tilbedelsen. Det er klart at vi er begunstiget av Gud!’ Men det som skjedde med det gamle Jerusalem, utgjør en kraftig advarsel. Til tross for den ekstraordinære politiske utvikling vi har sett i den senere tid, vet vi at Jehova snart vil gå til handling mot kristenheten og alle andre falske religioner.

«Pakt med døden»

4. Hvilken pakt mente innbyggerne i Juda at de hadde inngått?

⁴ Det troløse Jerusalem i gammel tid fikk mange advarsler gjennom Guds sanne profeter, men det ville ikke tro advarslene. Byens innbyggere hevdet i stedet skrytende at døden aldri ville føre dem ned i dødsriket eller graven, slik det nordlige riket, Israel, hadde opplevd. Profeten Jesaja sa til Juda under inspirasjon: «Hør da [Jehovas] ord, dere spottere som rår over folket i Jerusalem! Dere sier: ’Vi har sluttet pakt med døden og gjort avtale med dødsriket. Når flommen kommer veltende, skal den ikke nå oss. For vi har gjort løgn til vårt ly og dekket oss bak svik.’» — Jesaja 28: 14, 15.

5. a) Hva var den pakten som innbyggerne i Juda hevdet at de hadde inngått med døden? b) Hvilken advarsel som kong Asa hadde fått, hadde Juda glemt?

⁵ Ja, Jerusalems ledere mente at de på en måte hadde en avtale med døden og dødsriket, slik at deres by ville bli bevart. Men betydde den pakten som Jerusalem hevdet å ha inngått med døden, at byens innbyggere hadde angret sine synder og nå satte sin lit til Jehova for at han skulle frelse dem? (Jeremia 8: 6, 7) Overhodet ikke! De vendte seg tvert imot til mennesker, til politiske herskere, for å få hjelp. Men deres tillit til verdslige forbundsfeller var et bedrag, en løgn. De verdslige mennesker de stolte på, kunne ikke frelse dem. Og fordi Jerusalem hadde forlatt Jehova, forlot Jehova Jerusalem. Det gikk akkurat slik som profeten Asarja hadde advart kong Asa: «[Jehova] er med dere så sant dere holder dere til ham. Søker dere ham, lar han dere finne ham; men går dere bort fra ham, vil han vende seg bort fra dere.» — 2. Krønikebok 15: 2.

6, 7. Hvilke skritt tok Juda av hensyn til sikkerheten, men hvordan gikk det til slutt?

⁶ Jerusalems ledere stolte på sine politiske forbund og var overbevist om at ingen invaderende hærer kunne ’komme veltende mot dem som en flom’ og forstyrre deres fred og sikkerhet. Da Juda ble truet av Israel og Aram (Syria) i forening, vendte riket seg til Assyria for å få hjelp. (2. Kongebok 16: 5—9) Da Jerusalem senere ble truet av Babylons militære styrker, vendte Jerusalem seg til Egypt for å få støtte derfra, og farao sendte en hær som kom Jerusalem til unnsetning. — Jeremia 37: 5—8; Esekiel 17: 11—15.

⁷ Men Babylons hærer var for sterke, og de egyptiske troppene måtte gjøre retrett. Det viste seg at Jerusalem begikk en feil ved å sette sin lit til Egypt. I 607 f.Kr. forlot Jehova byen og lot den bli ødelagt, slik han hadde forutsagt. Jerusalems herskere og prester tok altså feil! Det at de stolte på at verdslige forbund ville bringe dem fred og sikkerhet, var en løgn som ble feid bort av de babylonske hærenes flomvann.

Den ’velprøvde stein’ forkastes

8. Hvordan har kristenheten etterlignet det gamle Juda?

⁸ Finnes det en parallell situasjon i dag? Ja, det gjør det. Kristenhetens presteskap mener også at det ikke vil bli rammet av noen ulykke. Som Jesaja forutsa, sier presteskapet i virkeligheten: «Vi har sluttet pakt med døden og gjort avtale med dødsriket. Når flommen kommer veltende, skal den ikke nå oss. For vi har gjort løgn til vårt ly og dekket oss bak svik.» (Jesaja 28: 15) I likhet med Jerusalem i gammel tid ser kristenheten hen til verdslige forbund i håp om å oppnå sikkerhet, og dens presteskap nekter å søke ly hos Jehova. De bruker jo ikke engang navnet hans! Og de spotter og forfølger dem som ærer Guds navn. Kristenheten og dens presteskap har gjort akkurat det samme som de jødiske overprestene i det første århundre gjorde da de forkastet Kristus, og har i virkeligheten sagt: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» — Johannes 19: 15.

9. a) Hvem er det som advarer kristenheten i vår tid på samme måte som Jesaja advarte Juda? b) Hvem bør kristenheten vende seg til?

⁹ Jehovas vitner forkynner i dag at hærer av domsfullbyrdere om kort tid vil komme veltende over kristenheten som en flom. De henleder dessuten oppmerksomheten på hvor man kan finne ly under denne flommen. De siterer Jesaja 28: 16, som sier: «Derfor, så sier [Jehova] vår Gud: Se, jeg legger en grunnstein på Sion, en velprøvd stein, en dyrebar, grunnfast hjørnestein. Den som tror, har ingen hast [ingen som viser tro, vil bli grepet av skrekk, NW].» Hvem er denne ’dyrebare hjørnestein’? Apostelen Peter siterte disse ordene og anvendte dem på Jesus Kristus. (1. Peter 2: 6) Hvis kristenheten hadde søkt fred med Jehovas konge, Jesus Kristus, ville den ha unngått den kommende flommen. — Jevnfør Lukas 19: 42—44.

10. Hvilke forbindelser har kristenheten inngått?

¹⁰ Men det har kristenheten ikke gjort. I sin søken etter fred og sikkerhet innynder den seg i stedet hos nasjonenes politiske ledere — og det til tross for Bibelens advarsel om at vennskap med verden er fiendskap mot Gud. (Jakob 4: 4) Og i 1919 talte den sterkt til støtte for Folkeforbundet som menneskenes beste håp for fred. Fra 1945 har den satt sitt håp til De forente nasjoner. (Jevnfør Åpenbaringen 17: 3, 11.) Hvor mye har den med denne organisasjonen å gjøre?

11. Hvordan er religionen representert i FN?

¹¹ En bok som nylig er utgitt, gir oss en formening om det når den sier: «Hele 24 katolske organisasjoner er representert i FN. Flere av verdens religiøse ledere har besøkt den internasjonale organisasjonen. De mest minneverdige av besøkene var besøket til hans hellighet pave Paul VI under generalforsamlingen i 1965 og besøket til pave Johannes Paul II i 1979. Mange religionssamfunn har spesielle bønner, hymner og gudstjenester for De forente nasjoner. De viktigste eksemplene er de som katolikkene, unitar-universalistene, baptistene og bahai-tilhengerne sørger for.»

Falske forhåpninger om fred

12, 13. Hvorfor er Jehovas vitner forvisset om at deres advarsler er sanne, selv om folk flest har forhåpninger om at fred kan oppnås?

¹² En av verdens mektigste politiske ledere gav uttrykk for det mange håper på, da han sa: «Denne generasjonen mennesker på jorden kan kanskje bli vitne til at det kommer en ugjenkallelig fredsperiode i sivilisasjonens historie.» Hadde han rett i det? Betyr den utvikling som har funnet sted i den senere tid, at det ikke er noe i de advarslene Jehovas vitner har kommet med når de har sagt at Jehova kommer til å fullbyrde dommen over nasjonene? Tar Jehovas vitner feil?

¹³ Nei, de tar ikke feil. De vet at de sier sannheten, for de stoler på Jehova og på Bibelen, som er hans eget sannhetsord. Titus 1: 2 sier: ’Gud kan ikke lyve.’ Når en bibelsk profeti sier at noe kommer til å skje, har de derfor full tillit til at det kommer til å skje. Jehova selv sier: «Slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil.» — Jesaja 55: 11.

14, 15. a) Hva kunngjorde Judas ledere kort tid før Jerusalems ødeleggelse i 607 f.Kr.? b) Hva forutsa Paulus skulle bli kunngjort før det skulle komme en plutselig ødeleggelse over denne verden? c) Hva kan vi vente når den kunngjøringen som er forutsagt i 1. Tessaloniker 5: 3 (NW), når sitt klimaks?

¹⁴ Jeremia fortalte at Jerusalems ledere i årene før ødeleggelsen i 607 f.Kr. sa: «Fred, fred!» (Jeremia 8: 11) Men det var en løgn. Jerusalem ble ødelagt i samsvar med de advarslene Jehovas sanne profeter hadde kommet med under inspirasjon. Apostelen Paulus sa at noe lignende skulle skje i vår tid. Han sa at menneskene skulle rope: «Fred og sikkerhet!» Men da, sa han, «skal en plutselig tilintetgjørelse komme over dem». — 1. Tessaloniker 5: 3, NW.

¹⁵ Da vi gikk inn i 1990-årene, stod det i aviser og tidsskrifter overalt at den kalde krigen var over, og at verdensfred endelig var innen rekkevidde. Men så brøt det ut en ordentlig krig i Midtøsten. Før eller senere vil imidlertid verdenssituasjonen utvikle seg til det punkt at det ropet om «fred og sikkerhet» som er forutsagt i 1. Tessaloniker 5: 2, 3 (NW), vil tilta i styrke og nå et klimaks. Med våre forhåpninger fast forankret i Guds Ord vet vi at når dette klimaks blir nådd, vil Guds dommer bli fullbyrdet raskt og med usvikelig sikkerhet. Ingen erklæringer om tilsynelatende fred og sikkerhet bør få oss til å tro at den ødeleggelsen som Gud har forutsagt, ikke kommer. Jehovas dommer er uforanderlig nedskrevet i hans Ord, Bibelen. Kristenheten og all annen falsk religion kommer til å bli tilintetgjort. Og deretter vil Jehovas ødeleggende dommer bli fullbyrdet over resten av Satans verden. (2. Tessaloniker 1: 6—8; 2: 8; Åpenbaringen 18: 21; 19: 19—21) Siden Jehovas vitner har tillit til at Jehova vil oppfylle det han har sagt, fortsetter de å våke under ledelse av den tro og kloke tjener-klasse og følger godt med i hvordan verdensbegivenhetene utvikler seg. (Matteus 24: 45—47) Ingen av menneskenes fredsbestrebelser bør få oss til å tro at Jehova har gått bort fra sin hensikt, som går ut på å bringe en brå ødeleggelse, lik en plutselig flom, over den syndige kristenheten.

«Gud er vår tilflukt»

16, 17. Hvordan reagerer Jehovas vitner hvis noen tar anstøt av deres frimodighet?

¹⁶ Noen blir kanskje støtt over den frimodighet Jehovas vitner forkynner dette med. Men når Jehovas vitner sier at kristenhetens religiøse herskere har gjort en ordning som er basert på løgn, til sitt ly, gjengir de bare det Bibelen sier. Når de sier at kristenheten fortjener å bli straffet fordi den er blitt en del av verden, forteller de bare det Gud selv sier i Bibelen. (Filipperne 3: 18, 19) Og ettersom kristenheten setter sin lit til de planer som denne verden legger fram, støtter den i virkeligheten denne verdens gud, Satan Djevelen, som Jesus sa er løgnens far. — Johannes 8: 44; 2. Korinter 4: 4.

¹⁷ Jehovas vitner sier derfor: Vi for vår del skaper ikke falske forhåpninger om verdensfred på grunn av forandringene på den politiske skueplass. Vi sier i stedet med salmisten: «Gud er vår tilflukt. Menneskene er som et pust, menneskebarna svikter; på vektskålen vipper de opp, de er alle lettere enn luft.» (Salme 62: 9, 10) Menneskenes planer om å fremme og bevare kristenheten og resten av denne tingenes ordning er et bedrag, en løgn! Disse planene har ikke mer makt til å forpurre Jehovas hensikter enn en munnfull med varm luft!

18. Hvilken advarsel som salmisten kom med, er på sin plass i dag?

¹⁸ Jehovas vitner siterer også Salme 33, versene 17 til 19, hvor det står: «Hesten [Egypts hest, som symboliserer krig] er en svikefull hjelper, den berger ingen med all sin kraft. Men [Jehovas] øyne hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn, så han kan fri dem fra døden og berge dem gjennom hungersnød.» De sanne kristne i vår tid stoler på Jehova og hans himmelske rike, den eneste ordning som kan bringe varig fred.

Kristenheten blir ’slått ned’

19. Hvorfor er det å stole på at politiske organisasjoner skal innføre verdensfred, en illusjon?

¹⁹ Hvis vi stolte på en menneskelaget erstatning for Guds rike, ville vi gjøre den til en avgud, til gjenstand for tilbedelse. (Åpenbaringen 13: 14, 15) Å stole på at politiske institusjoner, for eksempel De forente nasjoner, skal kunne innføre fred og sikkerhet, er derfor en illusjon, en løgn. Jeremia sier om slikt som er gjenstand for falske forhåpninger: «Hans støpte bilder er løgn, det er ikke ånd i dem. Gagnløse er de, et verk som spottes, i regnskapsstunden er det ute med dem.» (Jeremia 10: 14, 15) Det motbilledlige Egypts krigshester, det vil si nasjonenes militære og politiske makt i dag, vil ikke beskytte kristenhetens religiøse område når vanskelighetene kommer. Det forbund kristenhetens religionssamfunn har inngått med denne verden, vil ikke være noen beskyttelse for dem.

20, 21. a) Hvordan gikk det med Folkeforbundet, og hvorfor vil det ikke gå bedre med De forente nasjoner? b) Hvordan viste Jesaja at kristenhetens forbund med verden ikke vil frelse den?

²⁰ Kristenheten satte sitt håp til Folkeforbundet, men det falt, til og med uten Harmageddon. Nå har kristenheten overført sin troskap til De forente nasjoner. Men FN kommer snart til å stå overfor «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» og kommer ikke til å overleve den. (Åpenbaringen 16: 14) Ikke engang et gjenopplivet FN vil noensinne kunne bringe fred og sikkerhet. Guds profetiske Ord viser at FN sammen med sine medlemsland kommer til å «føre krig mot Lammet [Kristus som konge i Guds rike]; men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal derfor seire over dem». — Åpenbaringen 17: 14.

²¹ Jehovas vitner sier med overbevisning at det ikke er noen frelse å finne for kristenheten i dens forbund med Satans verden. Og når de sier det, peker de bare på hva Bibelen selv sier. Ifølge Jesaja 28: 17, 18 erklærer Jehova: «Jeg vil gjøre rett til målesnor, rettferdighet til loddsnor. Hagl skal feie bort løgnens ly, vann skal skylle vekk det de skjuler seg bak. Den pakt dere har med døden, skal settes ut av kraft; forbundet med dødsriket skal ikke lenger stå ved lag. Når flommen kommer veltende, skal den slå dere ned.»

22. Hva vil det føre til når kristenheten får en fullkomment rettferdig behandling?

²² Når Jehovas dom blir fullbyrdet, vil det være i samsvar med fullkommen rettferdighet. Og det som kristenheten har basert sin optimisme på, den ’pakt den har med døden’, vil bli feid vekk som av en flom som kommer veltende. Jesaja sier videre: «Så ofte den kommer farende, skal den rive dere med seg. For den kommer morgen etter morgen, ja, både dag og natt. Dere skal skjelve av frykt når dere skjønner budskapet.» (Jesaja 28: 19) Så skremmende det blir for iakttagerne å være vitne til den makt som utfolder seg i Jehovas dom! Så forferdelig det blir for kristenhetens presteskap når det, altfor sent, finner ut at det har satt sin lit til en løgn!

Jehovas navn et «festningstårn»

23, 24. Hva vil Jehovas vitner gjøre i stedet for å søke sikkerhet i denne verden?

²³ Men hva med Jehovas vitner? Trass i at de er blitt hatet og forfulgt av alle folkeslag, fortsetter de å holde seg atskilt fra verden. De glemmer aldri at Jesus sa om sine etterfølgere: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» (Johannes 17: 16) Nå i de siste dager har de satt sin lit til Jehovas rike, ikke til menneskelige planer. Jehovas vitner vil derfor ikke bli forferdet når ulykken rammer kristenheten. Som Jesaja forutsa: «Ingen som viser tro, vil bli grepet av skrekk.» — Jesaja 28: 16, NW.

²⁴ Ordspråkene 18: 10 sier: «[Jehovas] navn er et festningstårn, den rettferdige løper dit og blir berget.» Vi oppfordrer derfor alle mennesker med en rett innstilling til å søke ly hos Jehova og hans rike med Kristus som konge. Som skjulested er Jehova ikke noen løgn! Hans rike med Kristus som konge er ikke noen løgn! Kristenhetens ly er en løgn, men de sanne kristnes ly er sannheten.

Kan du forklare dette?

◻ Hvordan gjorde det gamle Juda ’løgn til sitt ly’?

◻ På hvilken måte har kristenheten prøvd å ’dekke seg bak svik’?

◻ Hvordan advarte Jesaja Juda, og hvordan kommer Jehovas vitner med en lignende advarsel i dag?

◻ Hvordan kommer kristenheten til å erfare at den har satt sin lit til noe som ikke er tilliten verdig?

◻ Hvilket standpunkt inntar Jehovas vitner i motsetning til kristenheten?

[Ramme på side 17]

STORE FORVENTNINGER TIL DE FORENTE NASJONER

«For første gang siden den annen verdenskrig er verdenssamfunnet forent. De forente nasjoners ledelse, som en gang var et ideal man bare håpet på, bekrefter nå sine grunnleggeres visjoner. . . . Verden kan derfor benytte denne anledningen til å oppfylle det gamle løftet om en ny verdensorden.» — USAs president, George Bush, i sitt budskap til nasjonen om rikets tilstand, den 29. januar 1991