Hvem blir bønnhørt?
JEHOVA er den Gud som hører bønner. Hans Ord, Bibelen, omtaler ham som «du som hører bønner». (Salme 65: 3) Han er villig til å besvare bønner. Men hvem er det egentlig som blir bønnhørt?
Gud bønnhører dem som behager ham. De har samme ærbødige holdning som salmisten, som sa: «Likesom hjorten stunder etter bekker med rennende vann, slik stunder også min sjel etter deg, min Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud.» (Salme 42: 2, 3) Men hvordan kan vi vite at Jehova bønnhører sine sanne tilbedere?
Beviser for at Gud hører bønner
Bibelen inneholder mange beviser for at Jehova bønnhører sine trofaste tjenere. Da for eksempel Juda-kongen Josjafat bad om utfrielse, oppfylte Gud hans bønn og gav ham seier ved å få fiendene til å slå hverandre ned. (2. Krønikebok 20: 1—26) Da kong Hiskia stod overfor en enorm hærstyrke, bad også han ydmykt Gud om hjelp. Hiskia så Jehovas frelse da en engel slo i hjel 185 000 assyrere på én natt. — Jesaja 37: 14—20, 36—38.
Hvorfor besvarte Gud disse bønnene? I begge tilfellene nevnte kongene at det ville gå ut over Jehovas navn hvis de tapte slaget. (2. Krønikebok 20: 6—9; Jesaja 37: 17—20) De var opptatt av hans rykte. Et bibelleksikon sier: «I siste instans er formålet med bønn ikke bare den bedendes beste, men Guds navns ære.» (The International Standard Bible Encyclopedia) Jehovas trofaste tjenere kan derfor være sikker på at han vil hjelpe dem «for sitt navns skyld». Fordi historien viser at slike bønner er blitt besvart, har de som tilhører Guds folk, tillit til at han hører deres bønner. — Salme 91: 14, 15; 106: 8; Ordspråkene 18: 10.
Men selv om Jehovas navn er berørt, avgjør han om han skal besvare bestemte bønner eller ikke. Det kan være at han har gode grunner til ikke å besvare enkelte bønner. Hvis vi føler at vi ikke blir bønnhørt, er det bra å tenke over hvorfor det kanskje er slik.
Hvorfor noen bønner ikke blir hørt
«Hvor mye dere enn ber, hører jeg dere ikke,» sa Jehova en gang til israelittene. Han forklarte hvorfor da han fortsatte: «Hendene deres er fulle av blod.» (Jesaja 1: 15) Hvordan kunne noen ignorere Jehovas lov og likevel regne med å bli bønnhørt? Et bibelsk ordspråk gir et klart svar: «Når noen vender øret bort og ikke vil høre på rettledningen, da er selv hans bønn en styggedom.» — Ordspråkene 28: 9.
Bibelen nevner også en annen grunn til at noen bønner ikke blir hørt, når den sier: «Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt; dere vil sløse det bort i nytelser.» (Jakob 4: 3) Nei, Jehova vil ikke oppfylle bønner for å tilfredsstille gale ønsker. Vi må også huske at Gud ikke tar imot ordrer fra mennesker. Det er han som avgjør hvordan han skal besvare våre bønner.
Bønner som helt sikkert vil bli hørt, er bønner som er rettet til Gud av et rent hjerte, med et rett motiv og på den måten han har bestemt — gjennom Jesus Kristus. (Johannes 14: 6, 14, vers 14 fra NW) Men selv de som har bedt bønner som oppfyller disse kravene, har noen ganger følt at de ikke er blitt hørt. Hvorfor hender det at Gud ikke straks bønnhører sine tjenere?
Jehova vet hvilket tidspunkt det er best å besvare bønner på. Selv om en gutt spør faren sin om å få en sykkel, kan det være at faren ikke gir ham en før gutten er gammel nok til å sykle sikkert. Det samme kan være tilfellet med noen bønner som blir bedt av dem som elsker Gud. Fordi Gud vet hva som er best for dem, gir han det som trengs, på det tidspunkt som passer best.
Likevel får ikke Jehovas tjenere alt de kanskje ber om. Fordi de er ufullkomne, kan det være at de ønsker enkelte ting som ikke ville være bra for dem. Deres kjærlige, himmelske Far vil ikke gi dem noe skadelig, for han gir «all god gave og all fullkommen gave». (Jakob 1: 17) Det kan også være at Gud ikke gir noe som fra hans synspunkt ikke er nødvendig. (Jevnfør 2. Korinter 12: 7—10.) Han besvarer bønner som er i samsvar med hans vilje og hans hensikt med sitt folk. — 1. Johannes 5: 14, 15.
Jesus ble «hørt med velvilje»
Jesus Kristus var en bønnens mann. (Matteus 6: 9—13; Johannes 17: 1—26) Han hadde full tillit til at hans himmelske Far ville bønnhøre ham. Jesus sa en gang: «Far, . . . Jeg visste at du alltid hører meg.» (Johannes 11: 41, 42) Men ble ikke Jesus skuffet helt på slutten av sitt jordiske liv? Ropte han ikke da: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» — Matteus 27: 46.
Da Jesus sa dette, oppfylte han åpenbart en profeti om sin død. (Salme 22: 2) I begrenset forstand kan Jesus også ha ment at Jehova hadde fjernet sin beskyttelse og lot sin Sønn dø en smertefull og vanærende død for å prøve hans ulastelighet fullt ut. Når vi gransker de begivenheter som fant sted den siste dagen i Jesu jordiske liv, finner vi at Gud hørte hans bønner.
Den natten Jesus ble arrestert, bad han i Getsemane hage. Tre ganger bad han inntrengende: «Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi.» (Matteus 26: 39, 42, 44) Jesus kvidde seg ikke for å gi sitt liv som en løsepenge for den troende menneskehet. Men han var tydeligvis svært opptatt av muligheten for at hans elskede Far skulle bli vanæret ved at han selv døde på en torturpæl som en gudsbespotter. Hørte Jehova Jesu bønn?
Flere år senere skrev apostelen Paulus: «Den gang Jesus levde på jorden, bad og bønnfalt han med høye rop og tårer ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt [hørt med velvilje, NW] fordi han var gudfryktig.» (Hebreerne 5: 7; Lukas 22: 42, 44) Ja, den pinefulle natten før Jesus døde, ble han «hørt med velvilje». Men hvordan?
Jehova sendte en engel som ’viste seg for ham og styrket ham’. (Lukas 22: 43) Det at Jesus ble styrket på den måten, gjorde at han klarte å stå ansikt til ansikt med døden på en torturpæl. Jehova forsikret ham tydeligvis om at hans død på torturpælen ikke ville bringe vanære over hans navn, men at hans død med tiden skulle bli nettopp det som skulle brukes for å hellige det. Ja, Jesu død på torturpælen åpnet muligheten for jøder, som ellers var under Moselovens forbannelse, til å bli frelst fra dødens fordømmelse. — Galaterne 3: 11—13.
Tre dager senere oppreiste Jehova Jesus og renvasket ham for enhver mulig anklage om gudsbespottelse ved å opphøye ham til en høy stilling i himmelen. (Filipperne 2: 7—11) For en enestående måte å besvare Jesu bønn om «dette beger» på! Denne bønnen ble oppfylt på Jehovas måte. Og Jesus erfarte vidunderlige velsignelser fordi han hadde sagt til sin himmelske Far: «La din vilje skje, ikke min.» — Lukas 22: 42.
Hvordan Jehova hører bønner i dag
De som bestreber seg på å behage Jehova i dag, må i likhet med Jesus alltid be om at Guds vilje må skje. De må tro at Jehova vil besvare deres bønner på den måten som vil være mest gagnlig for dem. Han vil i virkeligheten «gjøre mer enn rikelig, langt ut over alt det [de] ber om eller fatter». — Efeserne 3: 20, NW.
En ung kristen kvinne som bodde hos sine ikke-troende foreldre, erfarte at dette skriftstedet er sant. I et brev fra Selskapet Vakttårnet ble hun bedt om under bønn å vurdere muligheten for å ta imot et spesielt misjonæroppdrag. Selv om hun hadde et inderlig ønske om å bli hjemme for å hjelpe foreldrene sine til å bli kristne, spurte hun Gud i bønn: «Hva er din vilje? Er det det at jeg skal ta imot denne innbydelsen, selv om foreldrene mine er imot, eller det at jeg skal hjelpe foreldrene mine ved å fortsette å bo hos dem?» Hver gang hun bad, sa samvittigheten hennes at hun skulle ta imot innbydelsen. Hun kom fram til at dette var svaret fra Jehova.
Gud styrket denne kvinnen, slik at hun kunne holde fast ved sin avgjørelse. Da hun ble bedt om å flytte til den japanske øya Awaji, ble foreldrene sjokkert og motarbeidet henne enda mer enn før. Men fordi de ikke klarte å få henne til å ombestemme seg, bestemte moren seg for å studere Bibelen bare for å se hvorfor datteren traff en slik avgjørelse. Tre måneder senere drog foreldrene på besøk til henne. De fikk se hvor godt andre Jehovas vitner tok seg av datteren. Det gjorde så dypt inntrykk på faren at han gråt når han var alene. Snart begynte også han å studere Bibelen. Med tiden ble begge foreldrene til denne unge kvinnen døpt og begynte å tjene Jehova trofast. Velsignet ikke Jehova Gud denne kristne kvinnen «mer enn rikelig»?
De blir bønnhørt
Husker du hva den kvinnen som ble nevnt i begynnelsen av den forrige artikkelen, sa? Hun hadde aldri merket at hun var blitt bønnhørt. Men senere skjønte hun at Gud besvarte bønnene hennes. Hun hadde skrevet opp hovedinnholdet i det hun hadde bedt om. En dag så hun igjennom notatboken og ble klar over at Jehova hadde besvart de fleste av bønnene hennes, til og med dem hun selv hadde glemt! Hun visste derfor at Gud brydde seg om henne, og at han i sin kjærlighet bønnhørte henne på den måten som var til størst gagn for henne.
Hvis du føler at du ikke blir bønnhørt, kan du spørre deg selv: ’Har jeg et personlig forhold til Jehova, han «som hører bønner»? Hvis ikke, går jeg da inn for å lære ham å kjenne og bli en av hans innviede tjenere?’ Han bønnhører dem som elsker ham og gjør hans vilje. De er «utholdende i bønnen» og blir hørt med velvilje, som Jesus ble. (Romerne 12: 12) Så ’øs ut for Jehova det som fyller hjertet’, og gjør hans vilje. (Salme 62: 9) Da vil du bli bønnhørt.
Det er i dag millioner av mennesker som ber om noe spesielt. Og de blir bønnhørt. La oss se på hvorfor vi kan være sikker på at slike bønner vil bli besvart.