Jehovas kjærlige familieordning
«På grunn av dette bøyer jeg mine knær for Faderen, som enhver familie i himmel og på jord skylder sitt navn.» — EFESERNE 3: 14, 15.
1, 2. a) Hvorfor skapte Jehova familieenheten? b) Hvilken rolle bør familien spille i Jehovas ordning i dag?
JEHOVA skapte familieenheten. Ved hjelp av den gjorde han mer enn å dekke menneskets behov for selskap, støtte og fortrolighet. (1. Mosebok 2: 18) Det var ved hjelp av familien Guds strålende hensikt skulle gjennomføres når det gjaldt å fylle jorden. Han sa til det første ektepar: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» (1. Mosebok 1: 28) Det varme og omsorgsfulle miljøet i familien skulle være gagnlig for alle de barna som Adam og Eva og deres etterkommere ville få.
2 Dette første ekteparet valgte imidlertid å være ulydige — og det fikk katastrofale følger for dem selv og deres avkom. (Romerne 5: 12) Familielivet i vår tid er derfor en forvrengning av det Gud ville det skulle være. Familien spiller likevel fremdeles en viktig rolle i Jehovas ordning, for den tjener som en grunnleggende enhet i det kristne samfunn. Det er ikke dermed sagt at vi ikke verdsetter det gode arbeidet de mange ugifte kristne blant oss utfører. Det er snarere slik å forstå at vi er klar over det store bidrag som også familier yter når det gjelder den åndelige sunnhet som preger den kristne organisasjon som et hele. Sterke familier gir sterke menigheter. Hvordan kan det så gå din familie godt, til tross for de påkjenninger den blir utsatt for i vår tid? La oss undersøke hva Bibelen har å si om familieordningen.
Familien i bibelsk tid
3. Hvilke roller spilte mannen og hustruen i den patriarkalske familie?
3 Både Adam og Eva avviste den ordning Gud hadde truffet når det gjaldt lederskap. Men slike troens menn som Noah, Abraham, Isak, Jakob og Job handlet rett og påtok seg sin rolle som familieoverhoder. (Hebreerne 7: 4) Den patriarkalske familie var som en liten regjering, hvor faren fungerte som religiøs leder, lærer og dommer. (1. Mosebok 8: 20; 18: 19) Hustruen hadde også en viktig rolle. Hun var ikke slave, men assisterende husbestyrer.
4. Hvordan forandret familielivet seg under Moseloven, men hvilken rolle fortsatte foreldrene å spille?
4 Da Israel ble en nasjon i 1513 f.v.t., ble familieretten underordnet den nasjonale lov som ble gitt gjennom Moses. (2. Mosebok 24: 3—8) Myndigheten til å bestemme, selv i saker som gjaldt liv og død, ble nå gitt til utnevnte dommere. (2. Mosebok 18: 13—26) Det levittiske presteskap overtok den delen av tilbedelsen som hadde med ofringer å gjøre. (3. Mosebok 1: 2—5) Likevel fortsatte faren å spille en viktig rolle. Moses formante fedrene: «Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.» (5. Mosebok 6: 6, 7) Mødrene øvde en betydelig innflytelse. Ordspråkene 1: 8 befalte barn og unge: «Hør på din fars formaning, min sønn, og glem ikke det du har lært av din mor!» Ja, innenfor den ramme som mannens myndighet satte, kunne den hebraiske hustru lage — og håndheve — lover for familien. Hun skulle hedres av barna, også etter at hun var blitt gammel. — Ordspråkene 23: 22.
5. Hva sa Moseloven om barnas plass i familieordningen?
5 Guds lov hadde også klare bestemmelser når det gjaldt barnas plass i familien. Femte Mosebok 5: 16 sa: «Du skal hedre din far og din mor, som [Jehova] din Gud har befalt deg, så du kan leve lenge, og det kan gå deg vel i det landet [Jehova] din Gud gir deg.» Hvis en ikke viste foreldrene sine respekt, var det et svært alvorlig brudd på Moseloven. (2. Mosebok 21: 15, 17) «Den som forbanner sin far eller sin mor, skal dø,» het det i Loven. (3. Mosebok 20: 9) Opprør mot foreldrene var ensbetydende med opprør mot Gud selv.
Kristne ektemenns rolle
6, 7. Hvorfor virket Paulus’ ord i Efeserne 5: 23—29 revolusjonerende for leserne i det første århundre?
6 Kristendommen kastet lys over familieordningen, særlig over ektemannens rolle. Utenfor den kristne menighet var det vanlig i det første århundre at ektemenn behandlet sin kone på en hard og undertrykkende måte. Kvinner ble nektet grunnleggende rettigheter og ble berøvet sin verdighet. En bibelhåndbok sier: «De kultiverte grekerne tok seg en kone for å få barn. Hennes rettigheter la ingen restriksjoner på hans lyst. Kjærlighet var ikke noen del av ekteskapskontrakten. . . . Slavinnen hadde ingen rettigheter. Kroppen hennes stod til eierens disposisjon.» — The Expositor’s Bible.
7 I et slikt miljø skrev Paulus ordene i Efeserne 5: 23—29: «En mann er sin hustrus hode, slik Kristus også er menighetens hode, idet han er dette legemes frelser. . . . Dere menn, fortsett å elske deres hustruer, liksom Kristus også elsket menigheten og gav seg selv for den . . . mennene [bør] elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv, for ingen har noensinne hatet sitt eget kjød; men han før og pleier det.» For leserne i det første århundre var disse ordene revolusjonerende. Den ovennevnte bibelhåndboken sier: «Det var ingenting i kristendommen som virket nyere og strengere, sammenlignet med umoralen på den tiden, enn det kristne syn på ekteskapet. . . . [Det] innledet en ny æra for menneskeheten.»
8, 9. Hvilken skadelig holdning til kvinner er vanlig blant menn, og hvorfor er det viktig at kristne menn forkaster slike synspunkter?
8 Bibelens veiledning til ektemenn er ikke mindre revolusjonerende i vår tid. Til tross for alt snakket om kvinnefrigjøring er det fremdeles mange menn som betrakter kvinner bare som sexobjekter. Mange menn tror på myten om at kvinner i virkeligheten liker å bli dominert eller herset med, og mishandler derfor sin kone fysisk og følelsesmessig. For en skam det ville være hvis en kristen mann ble påvirket av verdslig tankegang og mishandlet sin kone! «Mannen min var menighetstjener og holdt offentlige foredrag,» sier en kristen kvinne. Men hun sier også: «Jeg var offer for konemishandling.» Det er klart at dette er i strid med Guds ordning. Denne mannen var et sjeldent unntak; han trengte å søke hjelp for å takle sitt sinne hvis han skulle ha noe håp om å ha Guds gunst. — Galaterne 5: 19—21.
9 Gud har gitt ektemenn påbud om å elske sin kone som sitt eget legeme. Hvis de ikke gjør det, gjør de opprør mot selve Guds ordning og kan undergrave sitt forhold til Gud. Apostelen Peters ord er klare: «Dere menn, fortsett på lignende måte å leve sammen med [deres hustruer] i samsvar med kunnskap, idet dere viser dem ære som et svakere kar, . . . for at deres bønner ikke skal bli hindret.» (1. Peter 3: 7) Hvis mannen behandler sin kone på en hard måte, kan det også ha en ødeleggende virkning både på hennes og barnas åndelighet.
10. Nevn noen måter ektemenn kan utøve sitt lederskap på for å etterligne Kristus.
10 Dere ektemenn, familien deres vil trives under deres ledelse hvis dere utøver den på en kristuslignende måte. Kristus var aldri hard eller krass. Han kunne tvert imot si: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» (Matteus 11: 29) Kan familien din si det samme om deg? Kristus behandlet disiplene som venner og stolte på dem. (Johannes 15: 15) Behandler du din kone på en måte som ikke krenker hennes verdighet? Bibelen sa om «den gode kone»: «Mannen har full tillit til henne.» (Ordspråkene 31: 10, 11) Det betyr at han gir henne en viss frihet og ikke pålegger henne urimelige restriksjoner. Jesus oppmuntret dessuten disiplene til å gi uttrykk for hva de følte og mente. (Matteus 9: 28; 16: 13—15) Oppmuntrer du din kone til det samme? Eller oppfatter du det som en trussel mot din myndighet hvis hun ærlig gir uttrykk for at hun er uenig i noe? Når du tar hensyn til det din kone føler og mener, istedenfor å ignorere det, gjør du det i virkeligheten lettere for henne å respektere ditt lederskap.
11. a) Hvordan kan fedre dekke barnas åndelige behov? b) Hvorfor må eldste og menighetstjenere være gode eksempler når det gjelder å ta seg av sin egen familie?
11 Hvis du er far, er du også pålagt å ta ledelsen i å dekke barnas åndelige, følelsesmessige og fysiske behov. Det innbefatter å ha en god åndelig rutine for familien: å samarbeide med den i felttjenesten, lede et familiestudium og drøfte dagsteksten. Det er interessant å merke seg at Bibelen viser at en eldste eller menighetstjener skal være «en mann som leder sin egen husstand på en god måte». Slike menn bør derfor være eksemplariske familieoverhoder. Selv om de kanskje bærer en tung ansvarsbyrde når det gjelder forpliktelser i menigheten, må de prioritere sin egen familie. Paulus viste hvorfor: «Hvis en mann ikke vet hvordan han skal lede sin egen husstand, hvordan skal han da kunne ta hånd om Guds menighet?» — 1. Timoteus 3: 4, 5, 12.
Kristne kvinner som støtter sin mann
12. Hvilken rolle spiller hustruen i den kristne familieordning?
12 Hvis du er en kristen hustru, må du også spille en viktig rolle i familieordningen. Kristne hustruer har fått formaning om å ’elske sine menn, elske sine barn, være sunne i sinnet, ærbare, huslige, gode og underordne seg under sine egne menn’. (Titus 2: 4, 5) Du bør derfor bestrebe deg på å være en god husmor og sørge for at familien har et rent og hyggelig hjem. Husarbeid kan være kjedelig iblant, men det er verken nedverdigende eller uvesentlig. Som hustru ’står du for en husholdning’ og kan ha en betydelig handlefrihet i den forbindelse. (1. Timoteus 5: 14) «Den gode kone» gjorde for eksempel innkjøp av dagligvarer, kjøpte fast eiendom og skaffet seg til og med inntekt ved å drive en liten forretning. Det er ikke noe rart at mannen hennes roste henne! (Ordspråkene, kapittel 31) Slike initiativ ble selvfølgelig tatt innenfor de retningslinjer mannen gav som hennes hode.
13. a) Hvorfor kan det være vanskelig for noen kvinner å underordne seg? b) Hvorfor er det best at kristne kvinner underordner seg under sin mann?
13 Men det er ikke sikkert det alltid er lett å underordne seg under mannen. Ikke alle menn fortjener og nyter respekt. Og kanskje du er flink til å ordne med økonomien, planlegge eller organisere. Kanskje du arbeider utenfor hjemmet og bidrar i vesentlig grad til familiens inntekt. Eller kanskje du tidligere på en eller annen måte har lidd under en dominerende mann og finner det vanskelig å underordne deg under en mann. Ikke desto mindre viser du at du respekterer Guds ledelse, når du viser din mann «dyp respekt» eller ’frykt’. (Efeserne 5: 33, Kingdom Interlinear; 1. Korinter 11: 3) Det at du underordner deg, er også avgjørende for et lykkelig familieliv; det hjelper deg til å unngå at ekteskapet blir utsatt for unødige påkjenninger og belastninger.
14. Hva kan en hustru gjøre når hun er uenig i en avgjørelse som mannen treffer?
14 Betyr så dette at du må la være å si noe når du mener at mannen din treffer en avgjørelse som ikke er til familiens beste? Ikke nødvendigvis. Abrahams kone, Sara, forholdt seg ikke taus da hun merket at det var noe som truet hennes sønns, Isaks, ve og vel. (1. Mosebok 21: 8—10) Det kan hende at du også føler deg forpliktet til å si hva du mener. Hvis du gjør det på en respektfull måte «i rette tid», vil mannen din høre på deg hvis han er en gudfryktig kristen. (Ordspråkene 25: 11) Men hvis mannen din ikke følger forslaget ditt og hans avgjørelse ikke innebærer noe alvorlig brudd på et bibelsk prinsipp, vil det ikke da gå ut over deg hvis du går imot din manns ønsker? Husk at «kvinners visdom bygger huset, men dårskapen river det ned». (Ordspråkene 14: 1) Én måte du kan bygge huset ditt på, er å støtte opp om din manns lederskap ved å rose ham for det han utretter, og ikke la deg bli brakt ut av fatning på grunn av de feilene han gjør.
15. På hvilke måter kan en hustru være med på å tukte og oppdra barna?
15 En annen måte du kan bygge huset på, er å være med på å tukte og oppdra barna. Du kan for eksempel gjøre ditt for at familiens bibelstudium skal bli holdt regelmessig og være oppbyggende. «La ikke hånden hvile» når det gjelder å gjøre barna kjent med Guds sannheter ved enhver anledning — for eksempel når dere er ute og reiser, eller når dere bare er ute og handler sammen. (Forkynneren 11: 6) Hjelp dem med å forberede kommentarer som de kan komme med på møtene, og elevtaler de skal holde på den teokratiske tjenesteskolen. Pass på hvem de er sammen med. (1. Korinter 15: 33) Når det gjelder guddommelige normer og tukt, bør du la barna få vite at du og mannen din er enige. La dem ikke spille deg ut mot mannen din.
16. a) Hvilket bibelsk eksempel er til oppmuntring for enslige mødre og dem som har en ikke-troende mann? b) Hvordan kan andre i menigheten hjelpe aleneforeldre?
16 Hvis du er enslig mor eller har en ikke-troende mann, kan det være at det er du som må ta ledelsen i åndelige spørsmål. Det kan være vanskelig og til og med nedslående til sine tider. Men gi ikke opp. Timoteus’ mor, Eunike, klarte å lære Timoteus de hellige skrifter «fra den spede barndom av», selv om hun var gift med en ikke-troende. (2. Timoteus 1: 5; 3: 15) Og det er mange blant oss som klarer det like fint. Hvis du trenger litt hjelp til dette, kan du si fra til de eldste. Kanskje de kan ordne med at noen hjelper deg med å komme til møtene og ut i felttjenesten. De kan også oppmuntre andre til å ta din familie med på utflukter eller til å invitere dere hjem til seg. Eller kanskje de kan ordne med at en erfaren forkynner hjelper deg med å få i gang et familiestudium.
Takknemlige barn
17. a) Hvordan kan barna bidra til et lykkelig familieliv? b) Hvordan var Jesus et eksempel i den forbindelse?
17 Kristne barn og ungdommer kan bidra til et lykkelig familieliv ved å følge veiledningen i Efeserne 6: 1—3: «Dere barn, vær lydige mot deres foreldre i forening med Herren, for dette er rettferdig: ’Ær din far og din mor’; det er det første bud med et løfte: ’For at det kan gå deg godt og du kan leve i lang tid på jorden.’» Når du samarbeider med foreldrene dine, viser du at du har respekt for Jehova. Jesus Kristus var fullkommen og kunne lett ha tenkt som så at det var under hans verdighet å underordne seg under ufullkomne foreldre. Men «han fortsatte å underordne seg under dem. . . . Og Jesus gikk stadig framover i visdom og i fysisk vekst og i yndest hos Gud og mennesker». — Lukas 2: 51, 52.
18, 19. a) Hva vil det si å ære sine foreldre? b) Hvordan kan hjemmet bli et hyggelig sted å være?
18 Bør ikke du også hedre og ære dine foreldre? Å ære vil her si å anerkjenne rettmessig myndighet. (Jevnfør 1. Peter 2: 17.) I de fleste situasjoner har foreldrene krav på å bli vist ære, selv om de ikke er troende eller ikke er gode eksempler. Du bør ære dine foreldre enda mer hvis de er kristne og foregår med et godt eksempel. Husk også at når foreldrene dine tukter og rettleder deg, så er det ikke for å pålegge deg unødige restriksjoner. Nei, de gjør det for å beskytte deg, så du ’skal leve’. — Ordspråkene 7: 1, 2.
19 Vi ser altså at familieordningen er en kjærlig ordning. Når både ektemenn, hustruer og barn følger Guds regler for familielivet, blir hjemmet en havn hvor en kan finne ny styrke. Likevel kan det være at det oppstår problemer i forbindelse med kommunikasjonen og barneoppdragelsen. Den neste artikkelen tar for seg hvordan noen av disse problemene kan løses.
Husker du?
◻ Hvilket eksempel foregikk gudfryktige ektemenn, hustruer og barn med i bibelsk tid?
◻ Hvilket lys kastet kristendommen over ektemannens rolle?
◻ Hvilken rolle bør hustruen spille i den kristne familie?
◻ Hvordan kan kristne barn og ungdommer bidra til et lykkelig familieliv?
[Bilde på side 9]
«Det var ingenting i kristendommen som virket nyere og strengere, sammenlignet med umoralen på den tiden, enn det kristne syn på ekteskapet. . . . [Det] innledet en ny æra for menneskeheten»
[Bilde på side 10]
En kristen ektemann oppmuntrer sin kone til å gi uttrykk for hva hun føler og mener, og tar hensyn til det