Vær på vakt mot all slags avgudsdyrkelse
«Hvilken overensstemmelse er det mellom Guds tempel og avguder?» — 2. KORINTER 6: 16.
1. Hva ble forbilledlig framstilt ved tabernaklet og templene i Israel?
JEHOVA har et tempel hvor det ikke er rom for avguder. Det ble forbilledlig framstilt ved tabernaklet i Israel, som ble bygd av Moses, og ved templene som senere ble bygd i Jerusalem. Disse byggverkene framstilte «det sanne telt», Jehovas store åndelige tempel. (Hebreerne 8: 1—5) Dette templet er den ordning som gir mennesker mulighet til å nærme seg Gud ved å tilbe ham på grunnlag av Jesu Kristi gjenløsningsoffer. — Hebreerne 9: 2—10, 23.
2. Hvem blir søyler i Guds store åndelige tempel, og hvilken stilling er den store skare i?
2 Hver enkelt av de salvede kristne blir «en søyle i . . . Guds tempel», idet de får en plass i himmelen. «En stor skare» av andre tilbedere av Jehova «yter ham hellig tjeneste» i det som ble framstilt ved hedningenes forgård i det templet som ble gjenoppbygd av Herodes. Fordi de tror på Jesu offer, er de i en rettferdig stilling som gjør at de blir bevart gjennom «den store trengsel». — Åpenbaringen 3: 12; 7: 9—15.
3, 4. Hva blir menigheten av salvede kristne sammenlignet med, og hvilken besmittelse må den være fri for?
3 Menigheten av salvede kristne på jorden blir også sammenlignet med et annet billedlig tempel som er fritt for avgudsdyrkelse. Apostelen Paulus sa til dem som var ’beseglet med den hellige ånd’: «Dere er blitt bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens Kristus Jesus selv er grunnhjørnesteinen. I forening med ham vokser hele bygningen, som blir harmonisk sammenføyd, til et hellig tempel for Jehova. I forening med ham blir også dere sammen bygd opp til et sted hvor Gud kan bo ved ånd.» (Efeserne 1: 13; 2: 20—22) Disse 144 000 beseglede er «levende steiner» som blir «bygd opp til et åndelig hus for å være et hellig presteskap». — 1. Peter 2: 5; Åpenbaringen 7: 4; 14: 1.
4 Disse underprestene er «Guds bygning», så Gud tillater ikke at dette templet blir besmittet. (1. Korinter 3: 9, 16, 17) «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende,» advarte Paulus. «For hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke? Og hvilken harmoni er det mellom Kristus og Belial? Eller hvilken del har en troende med en ikke-troende? Og hvilken overensstemmelse er det mellom Guds tempel og avguder?» Salvede kristne, som tilhører «Jehova, Den allmektige», må holde seg borte fra avgudsdyrkelse. (2. Korinter 6: 14—18) De som utgjør den store skare, må også sky all slags avgudsdyrkelse.
5. Hva gjør sanne kristne fordi de vet at Jehova krever udelt hengivenhet?
5 Det finnes både åpenbare og lumske former for avgudsdyrkelse. Avgudsdyrkelse er ikke bare tilbedelse av falske guder og gudinner. Det er tilbedelse av noe annet eller noen andre enn Jehova. Som universets Overherre krever han med rette udelt hengivenhet, og han fortjener virkelig udelt hengivenhet. (5. Mosebok 4: 24, NW) Fordi sanne kristne er klar over dette, gir de akt på de bibelske advarslene mot all avgudsdyrkelse. (1. Korinter 10: 7) La oss se på noen former for avgudsdyrkelse som Jehovas tjenere må sky.
Forbilder på kristenhetens avgudsdyrkelse
6. Hvilke avskyelige ting fikk Esekiel se i et syn?
6 I år 612 f.v.t. fikk profeten Esekiel, som da var i fangenskap i Babylon, et syn hvor han så frafalne jøder som drev med avskyelige ting ved Jehovas tempel i Jerusalem. Esekiel så et ’nidkjærhetssymbol’. Sytti eldste ofret røkelse i templet, kvinner gråt over en falsk gud, og 25 menn tilbad solen. Hva betydde disse frafalne gjerningene?
7, 8. Hva kan «nidkjærhetssymbolet» ha vært, og hvorfor vakte det Jehovas nidkjærhet?
7 De avskyelige tingene som Esekiel så i sitt syn, var forbilder på kristenhetens avgudsdyrkelse. Han sa for eksempel: «[Jeg fikk] øye på gudebildet som vakte Herrens harme [nidkjærhetssymbolet, NW], nord for alterporten, nær inngangen. Han sa til meg: ’Menneske, ser du hva de gjør? Den styggedom Israels-ætten driver med her, er så stor at jeg må dra langt bort fra min helligdom.’» — Esekiel 8: 1—6.
8 Det avguderiske nidkjærhetssymbolet kan ha vært en hellig pæl som representerte den falske gudinnen som kanaaneerne regnet for å være hustruen til guden Baal. Uansett hva slags symbol dette var, vakte det Jehovas harme og nidkjærhet fordi det ødela Israels udelte hengivenhet for ham. Dette var et brudd på hans bud: «Jeg er [Jehova] din Gud . . . Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, [Jehova] din Gud, er en nidkjær Gud [en Gud som krever udelt hengivenhet, NW].» — 2. Mosebok 20: 2—5.
9. Hvordan har kristenheten vakt Jehovas nidkjærhet?
9 Å tilbe dette nidkjærhetssymbolet i Guds tempel var en av de svært avskyelige ting som de frafalne israelittene gjorde. På samme måte er kristenhetens kirkesamfunn besmittet med symboler og bilder som vanærer Gud, og som ødelegger den udelte hengivenhet de påstår at de viser ham som de hevder å tjene. Guds nidkjærhet blir også vakt fordi presteskapet avviser hans rike som menneskenes eneste håp og forguder De forente nasjoner — ’den avskyelighet som står på et hellig sted’, der den ikke burde stå. — Matteus 24: 15, 16; Markus 13: 14.
10. Hva så Esekiel inni templet, og hvordan kan det sammenlignes med det man ser i kristenheten?
10 Esekiel går inn i templet, og han får øye på «alle slags stygge bilder av kryp og fe og alle Israels avguder, som var risset inn rundt omkring på veggene. Foran dem stod sytti menn av Israels eldste . . . Hver av dem hadde en røkelsesskål i hånden, og en duft steg opp fra røkelsesskyen». Tenk på det! Israelittiske eldste var i Jehovas tempel og ofret røkelse til falske guder, som var framstilt ved avskyelige utskjæringer på veggene. (Esekiel 8: 10—12) På lignende måte viser folk troskap mot kristenhetens nasjoner og dyrker dem, og disse har fugler og ville dyr som symboler. Mange prester bidrar dessuten til å villede massene ved å forfekte den uriktige teorien om at menneskene har utviklet seg fra laverestående, primitive livsformer, istedenfor å forsvare Bibelens sanne beretning om at alt er blitt skapt av Jehova Gud. — Apostlenes gjerninger 17: 24—28.
11. Hvorfor gråt frafalne israelittiske kvinner over Tammus?
11 Ved inngangen av porten til Jehovas hus fikk Esekiel se frafalne israelittiske kvinner som gråt over Tammus. (Esekiel 8: 13, 14) Babylonerne og syrerne regnet Tammus for å være gud for vegetasjonen, som vokser opp i regntiden, og som dør i tørketiden. Når vegetasjonen døde, var det et tegn på at Tammus døde, og hans tilbedere gråt over dette hvert år under den sterkeste heten. Men når vegetasjonen kom fram igjen i regntiden, trodde man at Tammus vendte tilbake fra underverdenen. Han ble framstilt ved den første bokstaven i navnet sitt, bokstaven tau, som hadde form som et kors. Dette kan jo minne oss om kristenhetens avguderiske ærbødighet for korset.
12. Hva gjorde de 25 frafalne israelittiske mennene som Esekiel så, og hvilken tilsvarende handlemåte gjør kristenheten seg skyldig i?
12 I templets indre forgård fikk Esekiel nå se 25 frafalne israelittiske menn som tilbad solen — et brudd på Jehovas forbud mot denne formen for avgudsdyrkelse. (5. Mosebok 4: 15—19) Disse avgudsdyrkerne holdt også en kvist opp ’under nesen på Gud’. Den forestilte muligens det mannlige kjønnsorgan. Det er ikke så rart at Gud ikke ville besvare bønnene deres. På samme måte vil kristenheten søke hans hjelp under den ’store trengsel’, men til ingen nytte. (Matteus 24: 21) Akkurat som de frafalne israelittene tilbad den lysgivende solen med ryggen mot Jehovas tempel, så vender kristenheten ryggen til lyset fra Gud, framholder falske læresetninger, dyrker verdslig visdom og ser gjennom fingrene med umoral. — Esekiel 8: 15—18.
13. På hvilke måter skyr Jehovas vitner de former for avgudsdyrkelse som Esekiel så i sitt syn?
13 Jehovas vitner skyr de former for avgudsdyrkelse som kristenheten, det motbilledlige Jerusalem, gjør seg skyldig i, og som Esekiel forutså. Vi dyrker ikke symboler som vanærer Gud. Selv om vi viser respekt for styremaktene, «de høyere myndigheter», er vår underordning under dem relativ. (Romerne 13: 1—7; Markus 12: 17; Apostlenes gjerninger 5: 29) Vi vier oss helhjertet til Gud og hans rike. Vi erstatter ikke Skaperen og skaperverket med evolusjonsteorien. (Åpenbaringen 4: 11) Vi forguder ikke korset og dyrker ikke intellektualisme, filosofi eller andre former for verdslig visdom. (1. Timoteus 6: 20, 21) Vi er også på vakt mot alle andre former for avgudsdyrkelse. Hva kan det innbefatte?
Andre former for avgudsdyrkelse
14. Hvilket standpunkt inntar Jehovas tjenere overfor ’villdyret’ i Åpenbaringen 13: 1?
14 De kristne slutter seg ikke til menneskene i tilbedelsen av et symbolsk «villdyr». Apostelen Johannes sa: «Jeg så et villdyr stige opp av havet, med ti horn og sju hoder, og på sine horn ti diademer . . . Alle de som bor på jorden, skal tilbe det.» (Åpenbaringen 13: 1, 8) Dyr kan symbolisere «konger», politiske makter. (Daniel 7: 17; 8: 3—8, 20—25) Det symbolske villdyrets sju hoder representerer derfor verdensmakter — Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia, Hellas, Romerriket og Anglo-Amerika, sammenslutningen av Storbritannia og USA. Kristenhetens presteskap viser stor mangel på respekt for Gud og Kristus ved å lede menneskene i tilbedelsen av det politiske system, som styres av Satan, «denne verdens hersker». (Johannes 12: 31) Som nøytrale kristne og forsvarere av Riket avviser Jehovas tjenere denne avgudsdyrkelsen. — Jakob 1: 27.
15. Hvordan ser Jehovas folk på verdslige stjerner, og hva sa et av Jehovas vitner i den forbindelse?
15 Guds folk avholder seg også fra å forgude verdens idrettsstjerner og stjerner i underholdningsbransjen. En musiker som var blitt et vitne for Jehova, sa: «Underholdningsmusikk og dansemusikk kan . . . vekke urette ønsker. Artistene synger om en lykke og ømhet som mange tilhørere føler mangler i deres forhold. I mange tilfelle blir sangeren identifisert med det han synger om. Noen av de artister jeg kjenner, er av den grunn svært populære blant kvinner. Når noen blir oppslukt av en slik fantasiverden, kan det føre til at vedkommende begynner å dyrke artisten. Det kan begynne ganske harmløst med at en ber om å få artistens autograf som suvenir. Men noen begynner å ha artisten som sitt forbilde, og ved å sette ham på en pidestall gjør de ham til et idol, en avgud. De henger kanskje bilder av ham på veggen og begynner å kle seg og ha samme hårfrisyre som ham. De kristne må huske at all tilbedelse tilhører Gud.»
16. Hva er det som viser at rettferdige engler avviser avgudsdyrkelse?
16 Ja, det er bare Gud som fortjener å bli dyrket og tilbedt. Da Johannes falt ned «for å tilbe foran føttene til den engelen» som hadde vist ham forbløffende ting, nektet denne åndeskapningen å bli dyrket på noen måte og sa: «Ta deg i vare! Gjør ikke det! Jeg er ikke annet enn en medslave av deg og av dine brødre, som er profeter, og av dem som holder ordene i denne bokrullen. Tilbe Gud.» (Åpenbaringen 22: 8, 9) Frykt for Jehova og dyp ærbødighet for ham får oss til å tilbe ham alene. (Åpenbaringen 14: 7) Sann gudhengivenhet beskytter oss derfor mot avgudsdyrkelse. — 1. Timoteus 4: 8.
17. Hvordan kan vi være på vakt mot avgudsdyrkelse i form av seksuell umoral?
17 Seksuell umoral er en annen form for avgudsdyrkelse som Jehovas tjenere avviser. De vet at «ingen som er utuktig eller uren eller grisk — noe som er ensbetydende med å være en avgudsdyrker — har noen arv i Kristi og Guds rike». (Efeserne 5: 5) Avgudsdyrkelse er inne i bildet fordi det sterke ønsket om ulovlig erotisk nytelse blir noe man dyrker. Et urett seksuelt begjær bringer egenskaper som Gud godkjenner, i fare. En som utsetter sine øyne og ører for pornografi, risikerer å ødelegge det forhold han måtte stå i til den hellige Gud, Jehova. (Jesaja 6: 3) Guds tjenere må derfor sky pornografi og fordervende musikk for å beskytte seg mot denne typen avgudsdyrkelse. De må holde fast ved sterke åndelige verdier som er basert på Bibelen, og de må holde ved like «den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». — Efeserne 4: 22—24.
Sky griskhet og begjærlighet
18, 19. a) Hva er griskhet og begjærlighet? b) Hvordan kan vi være på vakt mot avguderisk griskhet og begjærlighet?
18 De kristne er også på vakt mot griskhet og begjærlighet, som er nært beslektede former for avgudsdyrkelse. Griskhet og begjærlighet er knyttet til urimelige eller grådige ønsker, ofte i forbindelse med noe som tilhører andre. Jesus advarte mot begjærlighet og fortalte om en begjærlig rik mann som ikke fikk gagn av sin rikdom fordi han døde. Da var han i en sørgelig tilstand — han var ikke «rik overfor Gud». (Lukas 12: 15—21) Paulus gav sine medtroende et godt råd: «Død . . . deres lemmer som er på jorden, med hensyn til . . . griskhet, som er avgudsdyrkelse.» — Kolosserne 3: 5.
19 De som er besatt av kjærlighet til penger, av grådighet når det gjelder mat og drikke, eller av maktbegjær, gjør slike lyster til sine avguder. Paulus påpekte at en som er grisk, er en avgudsdyrker og skal ikke arve Guds rike. (1. Korinter 6: 9, 10; Efeserne 5: 5) Døpte kristne som gjør seg skyldig i å være griske, kan derfor bli utstøtt av den kristne menighet. Men vi kan unngå griskhet ved å anvende Bibelen og be oppriktig. Ordspråkene 30: 7—9 sier: «To ting vil jeg be deg [Jehova Gud] om, dem må du ikke nekte meg før jeg dør: Hold falskhet og løgn langt borte fra meg, og gi meg verken armod eller rikdom, men la meg få den mat jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og spurte: ’Hvem er [Jehova]?’ eller bli så fattig at jeg stjal og forbannet min Guds navn.» En slik ånd kan hjelpe oss til å være på vakt mot avguderisk griskhet og begjærlighet.
Vær på vakt mot selvdyrkelse
20, 21. Hvordan er Jehovas folk på vakt mot selvdyrkelse?
20 Jehovas folk er også på vakt mot selvdyrkelse. I denne verden er det vanlig å dyrke seg selv og sin egen vilje. Ønsket om å oppnå ære og berømmelse får mange til å gå fram på uærlig vis. De vil at alt skal skje etter deres vilje, ikke etter Guds vilje. Men vi kan ikke stå i et godt forhold til Gud hvis vi gir etter for selvdyrkelse ved å gå krokveier for å prøve å få det som vi selv vil og rå som herrer over andre. (Ordspråkene 3: 32, NW; Matteus 20: 20—28; 1. Peter 5: 2, 3) Som Jesu etterfølgere har vi tatt avstand fra verdens fordekte ting. — 2. Korinter 4: 1, 2.
21 Guds folk søker ikke berømmelse, men retter seg isteden etter Paulus formaning: «Enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, gjør alt til Guds ære.» (1. Korinter 10: 31) Som Jehovas tjenere gjør vi oss ikke skyldig i avgudsdyrkelse ved å insistere på å få alt som vi selv vil. Vi gjør med glede Guds vilje, idet vi tar imot veiledning fra «den tro og kloke slave» og samarbeider fullt ut med Jehovas organisasjon. — Matteus 24: 45—47.
Fortsett å være på vakt!
22, 23. Hvordan kan vi fortsette å være på vakt mot all slags avgudsdyrkelse?
22 Som Jehovas folk bøyer vi oss ikke ned for gudebilder. Vi er også på vakt mot lumske former for avgudsdyrkelse. Ja, vi må fortsette å sky all slags avgudsdyrkelse. Vi følger derfor Johannes’ råd: «Vokt dere for avguder.» — 1. Johannes 5: 21.
23 Hvis du er en av Jehovas tjenere, bør du stadig oppøve din samvittighet og dine oppfatningsevner i samsvar med Bibelen. (Hebreerne 5: 14) Da vil du ikke bli smittet av verdens avguderiske ånd, men vil være lik de tre trofaste hebreerne og de lojale første kristne. Du vil vise Jehova udelt hengivenhet, og han vil hjelpe deg til å fortsette å være på vakt mot all slags avgudsdyrkelse.
Hva mener du?
◻ Hvordan skyr Jehovas vitner de former for avgudsdyrkelse som Esekiel så i sitt syn?
◻ Hva er ’villdyret’ i Åpenbaringen 13: 1, og hvilket standpunkt inntar Jehovas tjenere overfor det?
◻ Hvorfor må vi være på vakt mot å forgude idrettsstjerner og stjerner i underholdningsbransjen?
◻ Hvordan kan vi være på vakt mot selvdyrkelse?
◻ Hvorfor må vi fortsette å være på vakt mot all slags avgudsdyrkelse?
[Bilde på side 26]
Vet du på hvilken måte de avskyelige ting som Esekiel så i sitt syn, var forbilder på kristenhetens avgudsdyrkelse?
[Rettigheter]
Illustrasjon (øverst til venstre) basert på foto av Ralph Crane/Bardo Museum