Omsorgsfulle hyrder for Jehovas dyrebare sauer
DE ELDSTE lyttet svært oppmerksomt. De hadde reist de cirka fem milene fra Efesos til Milet for å få veiledning av apostelen Paulus. Nå ble de bedrøvet over å høre at dette var siste gang de så ham. De visste derfor at følgende ord var ytterst viktige: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har utnevnt dere til tilsynsmenn i, til å være hyrder for Guds menighet, som han kjøpte med blodet av sin egen Sønn.» — Apostlenes gjerninger 20: 25, 28, 38.
Paulus’ korte hentydning til bokstavelige hyrder overbrakte i virkeligheten et vell av opplysninger til de eldste i Efesos. De kjente godt til sauegjeternes arbeid i de omkringliggende traktene. De var også fortrolig med de mange gangene hyrder blir nevnt i de hebraiske skrifter. Og de visste at Jehova omtalte seg selv som en hyrde for sitt folk. — Jesaja 40: 10, 11.
Paulus omtalte dem som «tilsynsmenn» i «hjorden», og som «hyrder» for ’menigheten’. Mens uttrykket «tilsynsmenn» viser hva deres oppgave går ut på, beskriver ordet «hyrde» hvordan de skal utføre den. Ja, tilsynsmennene skulle passe på hvert medlem av menigheten på samme kjærlige måte som en hyrde tar seg av saueflokken.
I dag er det få eldste som har førstehånds erfaring når det gjelder å gjete bokstavelige sauer. Men Bibelen snakker så ofte om både sauer og hyrder, spesielt i billedlig forstand, at Paulus’ ord fortsatt er virkningsfulle. Og vi kan lære mye av beretningene om hyrder i fortiden som hadde Guds gunst. Deres bemerkelsesverdige eksempel kan hjelpe eldste i vår tid til å se hvilke egenskaper de må framelske for å kunne være hyrder for Guds menighet.
Den fryktløse hyrden David
Når vi tenker på hyrder i bibelsk tid, husker vi sannsynligvis David, som var sauegjeter da han var ung. Noe av det første vi lærer av Davids liv, er at det å være hyrde ikke er en fremtredende stilling. Da profeten Samuel kom for å salve en av Isais sønner som Israels framtidige konge, ble faktisk den unge David fullstendig oversett til å begynne med. Det var først etter at Jehova hadde avvist de sju eldre brødrene hans, at David ble nevnt; han var ute på marken ’og gjette småfeet’. (1. Samuelsbok 16: 10, 11) Men de årene David tjente som hyrde, forberedte ham til det krevende arbeidet som bestod i å være hyrde for nasjonen Israel. «[Jehova] valgte ut sin tjener David og hentet ham fra sauekveen . . . og satte ham til hyrde for Jakob, sitt folk,» sier Salme 78: 70, 71. Det var derfor naturlig at David skrev den vakre og velkjente Salme 23, som begynner med ordene: «[Jehova] er min hyrde.»
De eldste i den kristne menighet bør i likhet med David tjene som ydmyke underhyrder og ikke søke en urettmessig, fremtredende stilling. De som trakter etter denne hyrdeoppgaven, ønsker seg «en god gjerning,» som apostelen Paulus skrev til Timoteus, ikke en fremtredende stilling. — 1. Timoteus 3: 1.
Selv om Davids arbeid som en bokstavelig hyrde var lavt aktet, krevde det til tider stort mot. Da for eksempel en sau i farens hjord en gang ble tatt av en løve og en annen gang av en bjørn, gikk David fryktløst imot disse rovdyrene og drepte dem. (1. Samuelsbok 17: 34—36; se NW.) Dette var en bemerkelsesverdig demonstrasjon av hans mot, for en løve kan drepe dyr som er mye større enn den selv. Og den syriske bjørnen som pleide å holde til i Palestina, veier hele 140 kilo og kan drepe en hjort med et eneste slag med den kraftige labben.
Davids mot og hans omsorg for farens sauer er et godt eksempel for hyrder i den kristne menighet. Apostelen Paulus advarte de eldste i Efesos mot «undertrykkende ulver» som ikke ville «behandle hjorden med skånsomhet». (Apostlenes gjerninger 20: 29) Også i vår tid vil det oppstå situasjoner da kristne hyrder må være modige for å kunne vokte Jehovas sauers åndelige ve og vel.
Samtidig som de eldste modig skal beskytte sauene, bør de behandle dem med den største skånsomhet. Da etterligner de den kjærlige hyrden David og den gode hyrde, Jesus Kristus. (Johannes 10: 11) Ettersom de eldste vet at hjorden tilhører Jehova, må de aldri være hardhendte med sauene eller ’rådde som herrer over dem som er Guds arv’. — 1. Peter 5: 2, 3; Matteus 11: 28—30; 20: 25—27.
Å avlegge regnskap
Patriarken Jakob var en annen kjent hyrde. Han regnet seg selv personlig ansvarlig for hver enkelt sau som ble betrodd i hans varetekt. Jakob hadde så trofast tatt seg av hjorden til svigerfaren, Laban, at han etter 20 år i hans tjeneste kunne si: «Sauene og geitene dine har aldri født for tidlig. Og værene i buskapen din har jeg ikke ett opp. Jeg kom ikke til deg med dyr som var revet i hjel, men godtgjorde skaden selv. Når noe var stjålet, krevde du erstatning av meg, enten det hadde skjedd om dagen eller om natten.» — 1. Mosebok 31: 38, 39.
Kristne tilsynsmenn viser en enda større omsorg for de sauer som våre sjelers hyrde, Jehova Gud, «kjøpte med blodet av sin egen Sønn». (Apostlenes gjerninger 20: 28; 1. Peter 2: 25; 5: 4) Paulus understreket deres store ansvar da han minnet de kristne hebreerne om at menn som tar ledelsen blant de kristne, «våker over deres sjeler som de som skal avlegge regnskap». — Hebreerne 13: 17.
Jakobs eksempel viser også at en hyrdes gjerning ikke er begrenset til bestemte tider. Det er et 24-timers arbeid som ofte krever selvoppofrelse. Jakob sa til Laban: «Om dagen ble jeg plaget av hete og om natten av kulde; jeg fikk ikke søvn på mine øyne.» — 1. Mosebok 31: 40.
Dette er virkelig tilfellet med mange kjærlige kristne eldste i vår tid, noe den følgende opplevelsen illustrerer: En bror ble innlagt på intensivavdelingen på et sykehus etter at en hjernesvulstundersøkelse hadde ført til komplikasjoner. Familien hans ordnet det slik at de kunne være hos ham på sykehuset både dag og natt. En av de lokale eldste justerte sin travle timeplan slik at han kunne besøke den syke og familien hans hver dag for å gi nødvendig moralsk støtte og oppmuntring. Men på grunn av sykehusets behandlingsrutiner kunne han ikke alltid foreta besøkene på dagtid. Det betydde at den eldste ofte måtte være på sykehuset svært sent om kvelden. Men han drog med glede dit kveld etter kveld. «Jeg forstod at jeg måtte komme på et tidspunkt som passet pasienten, ikke på et tidspunkt som var beleilig for meg,» sa den eldste. Da broren hadde kommet seg såpass at han kunne flyttes til en annen del av sykehuset, fortsatte den eldste å avlegge oppmuntrende besøk hver dag.
Hva Moses lærte som hyrde
Bibelen beskriver Moses som «en meget ydmyk mann, mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden». (4. Mosebok 12: 3) Beretningen viser imidlertid at dette ikke alltid hadde vært tilfelle. Da han var ung, hadde han drept en egypter som slo en av hans landsmenn. (2. Mosebok 2: 11, 12) Det ville neppe et ydmykt menneske ha gjort! Senere skulle Gud likevel bruke Moses til å lede en nasjon som talte mange millioner, gjennom ørkenen til det lovte land. Moses trengte tydeligvis ytterligere opplæring.
Selv om Moses allerede hadde fått verdslig opplæring «i all egypternes visdom», var det mer han trengte for å kunne være hyrde for Jehovas hjord. (Apostlenes gjerninger 7: 22) På hvilken måte skulle så denne ytterligere opplæringen bli gitt? Jo, Gud lot Moses tjene som en beskjeden hyrde i 40 år i Midjans land. Mens Moses gjette hjordene til svigerfaren, Jetro, framelsket han gode egenskaper som tålmodighet, saktmodighet, ydmykhet, langmodighet, mildhet og selvkontroll. Han lærte også å vente på Jehova. Ja, å gjete bokstavelige sauer gjorde Moses kvalifisert til å være en dyktig hyrde for Israels nasjon. — 2. Mosebok 2: 15 til 3: 1; Apostlenes gjerninger 7: 29, 30.
Er det ikke nettopp slike egenskaper en eldste trenger for å kunne ta seg av Guds folk i dag? Jo, for Paulus minnet Timoteus om at «en Herrens slave . . . må være mild mot alle, kvalifisert til å undervise, idet han behersker seg under onde forhold og med mildhet veileder dem som ikke er velvillig innstilt». — 2. Timoteus 2: 24, 25.
En eldste blir kanskje noen ganger skuffet over seg selv fordi han har vanskelig for å framelske disse egenskapene i fullt mål. Han bør imidlertid ikke gi opp. Som i tilfellet med Moses kan det ta lang tid å framelske et fullt mål av de egenskaper som en må ha for å være en god hyrde. Men med tiden vil oppriktige anstrengelser bli belønnet. — Jevnfør 1. Peter 5: 10.
Kanskje du som eldste ikke blir brukt like mye som andre. Kan det være, slik det var med Moses, at Jehova gir deg anledning til å framelske et større mål av enkelte viktige egenskaper? Glem aldri at Jehova ’har omsorg for deg’. Vi bør imidlertid også huske at vi må ’binde opp om oss med ydmykhet overfor hverandre, for Gud står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet’. (1. Peter 5: 5—7) Hvis du anstrenger deg iherdig og tar imot den opplæring Jehova lar deg få, kan du bli til større nytte for ham, akkurat som Moses ble.
Alle Jehovas sauer er dyrebare
Pålitelige, kjærlige hyrder i bibelsk tid følte ansvar for hver enkelt sau. Det samme bør være tilfellet med åndelige hyrder. Det framgår tydelig av Paulus’ ord: «Gi akt på . . . hele hjorden.» (Apostlenes gjerninger 20: 28) Hvem er innbefattet i «hele hjorden»?
Jesus fortalte en illustrasjon om en mann som hadde 100 sauer, men som straks begynte å lete etter én som hadde gått seg vill, for å føre den tilbake til hjorden. (Matteus 18: 12—14; Lukas 15: 3—7) På lignende måte bør en tilsynsmann ha omsorg for hver enkelt i menigheten. Uvirksomhet i tjenesten eller fravær fra kristne møter betyr ikke at en sau ikke lenger er en del av hjorden. Den er fortsatt en del av «hele hjorden», som de eldste må «avlegge regnskap» for overfor Jehova.
Et eldsteråd ble bekymret over at noen som hadde vært tilknyttet menigheten, gradvis var blitt uvirksomme. De eldste laget en liste over disse og gjorde seg spesielle anstrengelser for å besøke dem og hjelpe dem til å vende tilbake til Jehovas sauekve. De eldste var svært takknemlige mot Gud for at de i løpet av en periode på to og et halvt år klarte å hjelpe over 30 personer til å bli aktive i Jehovas tjeneste igjen. En av dem som ble hjulpet på denne måten, hadde vært uvirksom i omkring 17 år!
Det faktum at sauene er ’kjøpt med blodet av Guds egen Sønn’, minner tilsynsmennene ytterligere om betydningen av dette ansvaret. (Apostlenes gjerninger 20: 28) Ingen høyere pris kunne ha blitt betalt for disse dyrebare sauene. Og tenk på all den tid og alle de anstrengelser som forkynnerne har lagt ned i tjenesten for å finne og hjelpe hvert sauelignende menneske! Bør en ikke anstrenge seg like mye for å holde dem alle innenfor Guds sauekve? Hver sau i menigheten er i høy grad dyrebar.
De eldstes ansvar forandrer seg ikke, selv ikke når et medlem av hjorden blir innblandet i alvorlige overtredelser. De fortsetter å være medfølende hyrder som i kjærlighet og mildhet prøver å redde overtrederen hvis det overhodet er mulig. (Galaterne 6: 1, 2) I enkelte tilfelle blir det beklageligvis tydelig at et medlem av menigheten ikke sørger oppriktig over alvorlige synder han har begått. Kjærlige hyrder har da et bibelsk ansvar for å beskytte resten av hjorden mot denne besmittende innflytelsen. — 1. Korinter 5: 3—7, 11—13.
Ikke desto mindre er Jehova Gud det fullkomne eksempel når det gjelder å vise barmhjertighet mot sauer som har gått seg vill. Vår medfølende Hyrde sier: «De bortkomne vil jeg lete etter, og de som er drevet fra hverandre, vil jeg føre tilbake. De som er skadet, vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke.» (Esekiel 34: 15, 16; Jeremia 31: 10) Som en etterligning av dette enestående eksemplet er det blitt opprettet en kjærlig ordning som går ut på at vår tids åndelige hyrder besøker utstøtte, som nå kanskje reagerer positivt på deres hjelp. Disse barmhjertige anstrengelsene for å finne igjen slike bortkomne sauer har gitt gode resultater. En gjenopptatt søster sa: «Da de eldste kom, var det den oppmuntringen jeg trengte for å komme tilbake.»
Det er ikke tvil om at Paulus’ ord i Milet til de eldste fra Efesos var meningsfylte — både for dem og for tilsynsmenn i vår tid. Det at han omtalte tilsynsmennene som hyrder, var en påminnelse om de tiltalende egenskapene som de bør legge for dagen — egenskaper som ydmykhet og mot, noe hyrden og kongen David viste at han hadde; en personlig følelse av ansvar for å beskytte og vise omsorg, noe som kom til uttrykk hos Jakob ved at han tjente dag og natt; og det å være villig til tålmodig å ta imot ytterligere opplæring, slik Moses viste at han var. Ja, disse bibelske eksemplene vil hjelpe de eldste i menigheten til å framelske og legge for dagen de egenskaper som er nødvendige for at de omsorgsfullt skal kunne «være hyrder for Guds menighet, som han kjøpte med blodet av sin egen Sønn».