Kommunikasjon — mer enn bare å snakke

SE FOR deg en flokk turister som betrakter et malerisk landskap. Selv om hele gruppen har den samme utsikten, vil hver enkelt oppfatte den på sin måte. Hvorfor? Fordi de alle har forskjellig utsiktspunkt. Ingen står nøyaktig på samme sted. Dessuten fokuserer ikke alle på den samme delen av utsikten. Alle finner forskjellige deler av den spesielt betagende.

Slik er det også i ekteskapet. Selv ektefeller som kommer svært godt overens, har ikke nøyaktig samme syn på tingene. Mannen og hustruen er forskjellige på grunn av slike faktorer som følelsesliv, opplevelser i barndommen og påvirkning fra familien. De forskjellige perspektiver dette gir dem, kan bli en kilde til bitter strid. Apostelen Paulus sa rett ut: «De som gifter seg, vil erfare smerte og sorg.» — 1. Korinter 7: 28, The New English Bible.

Kommunikasjon mellom ektefeller innebærer at de må anstrenge seg for å forene disse ulikhetene og på den måten få et forhold hvor de er ett kjød. Det krever at de tar seg tid til å snakke sammen. (Se rammen på side 7.) Men det er mye mer som er inne i bildet.

Å vise innsikt

Et bibelsk ordspråk sier: «Visdom i hjertet gir klokskap i tale, en får mer og mer kunnskap å bære fram.» (Ordspråkene 16: 23) Det hebraiske ordet som her er oversatt med «gir klokskap [innsikt, NW]», sikter egentlig til det å kunne overveie noe omhyggelig i sinnet. Det er derfor hjertet, ikke munnen, som er avgjørende for effektiv kommunikasjon. En som skal kommunisere godt, må ikke bare snakke; han må også være en medfølende tilhører. (Jakob 1: 19) Han må forstå hvilke følelser og problemer som ligger til grunn for ektefellens oppførsel. — Ordspråkene 20: 5, EN.

Hvordan? Noen ganger kan en gjøre det ved å se på omstendighetene omkring en konflikt. Er ektefellen utsatt for store følelsesmessige eller fysiske påkjenninger? Er det en sykdom som virker inn på ektefellens sinnelag? «For en glede det er å finne akkurat det rette ord for den rette anledning!» sier Bibelen. (Ordspråkene 15: 23, Today’s English Version) Å ta omstendighetene i betraktning vil derfor hjelpe deg til å reagere på rette måte. — Ordspråkene 25: 11.

Men ofte har årsaken til en konflikt røtter i noe som ligger utenfor dagens situasjon.

Å forstå fortiden

Opplevelser i barndommen bidrar i høy grad til å forme vår tenkemåte som voksne. Ettersom ektefeller kommer fra forskjellige familier, er det ikke til å unngå at de har visse motstridende oppfatninger.

En hendelse som er omtalt i Bibelen, illustrerer dette. Da paktkisten ble ført tilbake til Jerusalem, gav David offentlig uttrykk for sin begeistring. Men hva med hans hustru Mikal? Bibelen forteller: «Mikal, Sauls datter, [så] ut av vinduet. Hun fikk øye på kong David som hoppet og danset for [Jehovas] åsyn, og hun foraktet ham.» — 2. Samuelsbok 6: 14—16.

Mikal la for dagen det samme troløse sinnelag som hennes far, Saul, hadde gjort. Bibelkommentatorene C. F. Keil og F. Delitzsch sier at dette kan være grunnen til at Mikal i vers 16 blir omtalt som «Sauls datter» og ikke som Davids hustru. I alle tilfelle viser diskusjonen mellom David og Mikal etterpå at de ikke hadde samme syn på denne gledelige begivenheten. — 2. Samuelsbok 6: 20—23.

Dette eksemplet viser at påvirkning i oppdragelsen kan få ektefeller til å ha vidt forskjellig syn i en sak. Slik er det også selv om begge er forent i tjenesten for Jehova. For eksempel vil kanskje en hustru som ikke fikk tilstrekkelig følelsesmessig støtte som barn, ha spesielt behov for ros og forsikringer om at hun er elsket. Dette kan gjøre mannen hennes forvirret. Han sier kanskje oppgitt: «Om jeg så hundre ganger hadde sagt at jeg elsket henne, ville det likevel ikke være nok!»

I dette tilfellet innebærer kommunikasjon at en «ikke med personlig interesse bare har øye for [sine] egne saker, men også med personlig interesse har øye for de andres saker». (Filipperne 2: 4) For å kommunisere må mannen betrakte sin hustru i lys av hennes fortid, ikke sin egen. Og hun bør naturligvis føle seg tilskyndt til å gjøre det samme overfor ham. — 1. Korinter 10: 24.

Når fortiden skjuler seksuelt misbruk

Personlig interesse er spesielt avgjørende når ektefellen er blitt voldtatt eller seksuelt misbrukt som barn — noe som dessverre er et voksende problem i dag. En hustru kan for eksempel oppdage at hun i det seksuelle samliv ikke klarer å skille nåtiden fra fortiden, ektefellen fra gjerningsmannen, seksuell omgang fra seksuelt misbruk. Dette kan være fortvilende, særlig hvis mannen ikke ser denne vanskelige situasjonen fra hennes synsvinkel. — 1. Peter 3: 8.

Selv om du ikke kan forandre fortiden eller fullstendig lege virkningene av den, kan du gjøre mye for å hjelpe en ulykkelig ektefelle. (Ordspråkene 20: 5, EN) Hvordan? «Dere ektemenn: Vis forståelse i samlivet med hustruen,» skrev Peter. (1. Peter 3: 7, NO) Å forstå den andres fortid er en viktig side ved kommunikasjon. Hvis du ikke har empati og medfølelse, vil ordene dine være virkningsløse.

Jesus «følte medlidenhet» når han støtte på folk som var syke, selv om han aldri personlig hadde erfart deres plager. (Matteus 14: 14) Du har kanskje heller ikke personlig erfart den samme forsømmelse eller det samme misbruk som din hustru, men istedenfor å bagatellisere de vonde følelsene hennes bør du vise at du tar hensyn til hennes fortid, og støtte henne. (Ordspråkene 18: 13) Paulus skrev: «Vi som er sterke, skylder å bære svakhetene til dem som ikke er sterke, og ikke være oss selv til behag.» — Romerne 15: 1.

Å gå i fellen på grunn av harme

Ekteskapet er som et kostelig kar. Et ekteskapsbrudd vil gjøre uoverskuelig skade. (Ordspråkene 6: 32) Hvis den uskyldige part bestemmer seg for å tilgi, kan riktignok bitene limes sammen igjen ved et forlik. Men sprekkene vil fortsatt være der, og i en diskusjon kan en ha lett for å se på disse sprekkene og bruke fortiden som et våpen.

Harme og bitterhet er normale reaksjoner på en ektefelles utroskap. Men hvis du har tilgitt ham eller henne, bør du vokte deg for å la langvarig forbitrelse ødelegge det gode du oppnådde da du tilgav. En vedvarende harme skader begge parter, uansett om den bare koker inni deg eller ubarmhjertig slippes løs. Hvorfor? Én lege sier: «Hvis du føler deg såret av den andre, er det fordi du fremdeles bryr deg om ham eller henne. Så hvis du trekker deg unna eller prøver å hevne deg, sårer du ikke bare ektefellen, men ødelegger også deg selv. Du fortsetter å rive ned det forholdet som du skulle ønske var helt.»

Ja, det er simpelthen umulig å bilegge uoverensstemmelser i ekteskapet uten å stagge sitt sinne. Du bør derfor fortelle ektefellen hvordan du føler det, på et tidspunkt da følelsene ikke er i kok. Forklar hvorfor du føler deg såret, hva du trenger for å bli beroliget, og hva du vil gjøre for å bevare forholdet. Bruk aldri fortiden bare som et våpen for å få overtaket i en diskusjon.

Rusmiddelmisbruk går ut over kommunikasjonen

Ekteskapet utsettes for store påkjenninger hvis en av partene misbruker alkohol eller narkotika. Den uskyldige ektefellen er kanskje i en lignende situasjon som Abigajil i Bibelens beretning. Mens mannen hennes, Nabal, «var meget drukken», prøvde Abigajil iherdig å motvirke følgene av hans uforstandige oppførsel. (1. Samuelsbok 25: 18—31, 36, vers 36 fra norsk oversettelse av 1904) Ekteskap hvor den ene parten ødelegges av rusmiddelmisbruk og den andre er oppslukt av å prøve å forandre misbrukerens oppførsel, ligner ofte Nabal og Abigajils familieforhold.a

Forståelig nok er lettelsen stor når en misbruker begynner å komme seg på fote igjen. Men det er bare begynnelsen. Tenk deg at en voldsom orkan volder ødeleggelse i en liten by. Hus raser sammen, trær rykkes opp med roten, og telefonstolper ryker over ende. Alle er glade når uværet er over. Men da er det nødvendig med et omfattende reparasjonsarbeid. Slik er det også når en ektefelle begynner å komme seg på fote igjen. Et forhold som har brutt sammen, må gjenreises. Egenskaper som tillit og rettskaffenhet må få ny rot. Kommunikasjonslinjene må gjenoppbygges. For en misbruker som er på bedringens vei, er denne gradvise gjenreisningen en del av «den nye personlighet», som Bibelen krever at de kristne skal framelske. Denne nye personlighet må innbefatte «deres sinns drivkraft». — Efeserne 4: 22—24.

Et bibelstudium hjalp Leonard og Elaine til å slutte å misbruke narkotika, men deres sinns drivkraft gjorde seg ikke fullt ut gjeldende.b Snart kom andre dårlige vaner til syne. «I 20 år prøvde vi å anvende Bibelens prinsipper og oppnå et tilfredsstillende ekteskap, men vi greide det aldri,» sier Elaine. «Våre henfalne tilbøyeligheter var dypt rotfestet. Vi klarte ikke å kvitte oss med dem, selv om vi studerte og bad.»

Leonard og Elaine oppsøkte hjelp til å forstå hva som var årsakene til disse tilbøyelighetene. Betimelige artikler fra «den tro og kloke slave» om misbruk av barn, alkoholisme og respekt for kvinner har vært til spesiell hjelp.c (Matteus 24: 45—47) «Vi er blitt hjulpet til å reparere skaden og gjenopprette forholdet vårt,» sier Elaine.

Å løse problemer

Rebekka følte ulidelig sorg på grunn av sønnen Esaus hustruer. Fordi hun fryktet at den andre sønnen, Jakob, skulle følge Esaus eksempel, gav hun utløp for sin frustrasjon ved å si til mannen, Isak: «Jeg er lei av livet for disse hetittkvinnenes skyld. Hvis nå også Jakob tar seg en slik hetittpike til kone, en av landets døtre, hva skal jeg da leve for?» — 1. Mosebok 27: 46.

Legg merke til at Rebekka ikke angrep Isak personlig, selv om hun uttrykte bestemt hvordan hun følte det. Hun sa ikke: «Alt sammen er din skyld!», eller: «Du burde ha bedre kontroll over situasjonen!» Rebekka brukte isteden pronomenet «jeg» for å beskrive hvordan problemet gikk inn på henne. Denne framgangsmåten vakte Isaks empati, ikke hans frykt for å tape ansikt. Isak følte seg ikke personlig angrepet og reagerte tydeligvis øyeblikkelig på Rebekkas anmodning. — 1. Mosebok 28: 1, 2.

Ektefolk kan lære av Rebekkas eksempel. Når det oppstår en konflikt, bør de angripe problemet istedenfor å angripe hverandre. I likhet med Rebekka bør de uttrykke sin skuffelse ut fra hvordan de selv føler det. «Jeg er skuffet på grunn av . . .», eller: «Jeg føler at jeg blir misforstått, for . . .», er mye mer effektivt enn: «Du skuffer meg!», eller: «Du forstår meg aldri!»

Mer enn bare å holde det gående

Det første menneskepar, Adam og Eva, levde i et ekteskap som varte i mange hundre år, og de frambrakte en familie med sønner og døtre. (1. Mosebok 5: 3—5) Men det betyr ikke at deres ekteskap var verdt å etterligne. Uavhengighetens ånd og mangel på respekt for Skaperens rettferdige lover ødela tidlig det bånd som skulle gjøre dem til ett kjød.

På lignende måte kan et ekteskap i vår tid være varig, men likevel ha katastrofale mangler når det gjelder kommunikasjon. Fast forankrede resonnementer og uheldige personlighetstrekk må kanskje lukes bort. (Jevnfør 2. Korinter 10: 4, 5.) Dette er en vedvarende læreprosess. Men det er anstrengelsene vel verdt. Jehova Gud er sterkt interessert i ekteskapsordningen, for han er dens Skaper. (Malaki 2: 14—16; Hebreerne 13: 4) Hvis vi gjør vårt, kan vi derfor ha tillit til at han vil lønne våre anstrengelser og gi oss den visdom og styrke vi trenger for å kunne lege enhver kommunikasjonssvikt i ekteskapet. — Jevnfør Salme 25: 4, 5; 119: 34.

[Fotnoter]

[Ramme på side 6]

«Søplet fikk mer tid!»

ET PAR som hadde problemer i ekteskapet, ble bedt om å anslå hvor mye tid i uken de brukte på å bære ut søplet. De svarte at de brukte cirka 35 minutter i uken, altså fem minutter hver dag. Så ble de spurt om hvor mye tid de brukte på å snakke sammen. Mannen var rystet. «Søplet fikk mer tid!» utbrøt han og tilføyde: «Vi narrer oss selv hvis vi tror at fem minutter om dagen er nok til å kunne holde ved like et ekteskap. Og det er absolutt ikke nok til å styrke ekteskapet.»

[Ramme på side 7]

Sett opp spilleregler

◻ Drøft ett emne om gangen (1. Korinter 14: 33, 40)

◻ Gi uttrykk for hva dere føler; kom ikke med beskyldninger (1. Mosebok 27: 46)

◻ Bruk aldri vold (Efeserne 5: 28, 29)

◻ Skjell ikke ut hverandre (Ordspråkene 26: 20)

◻ Streb etter å bli forlikt, ikke etter å vinne (1. Mosebok 13: 8, 9)

[Bilde på side 4]

Når det oppstår en konflikt, bør dere angripe problemet istedenfor å angripe hverandre

[Bilde på side 8]

Gi uttrykk for hva dere føler; kom ikke med beskyldninger