Ydmykhet — følg andres eksempel

«Din ydmykhet vil gjøre meg stor.» — SALME 18: 36, NW.

 1. Hvilket tegn på ydmykhet kunne man se hos en av Selskapet Vakttårnets tidligere presidenter?

JOSEPH F. RUTHERFORD så myndig ut; han var 1,88 meter høy og veide omkring 100 kilo. Han hadde også en kraftig stemme, som han ikke bare brukte til å kunngjøre Jehovas navn på en måte som det aldri var blitt kunngjort på før, men også til å avsløre hykleriet blant kristenhetens religiøse ledere og kalle deres religion «en snare og et bedrag». Men selv om talene hans var kraftfulle, lød det som når en liten gutt snakker med sin far, når han bad til Gud sammen med Betel-familien ved hovedkontoret. Det vitnet både om hans fortrolige forhold til sin Skaper og hans ydmykhet. Ja, han var ydmyk som et lite barn. — Matteus 18: 3, 4.

 2. I hvilken bestemt henseende skiller Jehovas tjenere seg klart ut fra mennesker i verden?

² Alle sanne tjenere for Jehova Gud er ydmyke. I så henseende står de i skarp kontrast til mennesker i verden. Det er nå flere stolte mennesker i verden enn noen gang før. Både høytstående og mektige, rike og velutdannede og også mange fattige og andre som er uheldig stilt, er stolte.

 3. Hva kan vi si om de frukter stolthet bringer?

³ Det er i mange tilfelle stolthet som er årsak til stridigheter og elendighet. Ja, alle vanskelighetene i universet begynte fordi en viss engel ble stolt og ville bli tilbedt på den måten som bare Skaperen, Jehova Gud, har rett til å bli tilbedt på. (Matteus 4: 9, 10) Og denne engelen, som gjorde seg selv til Djevelen og Satan, klarte også å bedra den første kvinne, Eva, ved å appellere til hennes stolthet. Han lovte henne at hun kunne bli som Gud og kjenne godt og ondt hvis hun spiste av den forbudte frukt. Hvis hun hadde vært ydmyk, ville hun ha sagt: ’Hvorfor skulle jeg ønske å bli lik Gud?’ (1. Mosebok 3: 4, 5) Når vi tenker over hvilken sørgelig tilstand menneskeheten befinner seg i, både fysisk, mentalt og moralsk, ser vi hvilke alvorlige følger det får at vi mennesker er stolte. Det er ikke uten grunn at vi leser at Jehova hater «hovmod og stolthet»! (Ordspråkene 8: 13) En slående kontrast til alle de stolte er de ydmyke personene som Guds Ord, Bibelen, forteller om, og som er gode eksempler for oss.

Jehova Gud er ydmyk

 4. Hvilke skriftsteder viser at Jehova er ydmyk?

⁴ Jehova Gud — Den høyeste, universets Overherre, evighetens Konge — er ydmyk. (1. Mosebok 14: 22) Er det virkelig mulig? Ja! Kong David sa ifølge Salme 18: 36: «Du gir meg din frelse til skjold og støtter meg med din høyre hånd. Du bøyer deg ned og gjør meg stor [din ydmykhet vil gjøre meg stor, NW].» Kong David gav uttrykk for at det var Jehovas ydmykhet som gjorde at han, David, ble stor. Og i Salme 113: 6 leser vi at Jehova «skuer ned i det dype, i himmelen og på jorden». Andre oversettelser gjengir det med at han «ser så dypt ned» (EN) og «bøyer seg ned for å se». — New International Version.

 5. Hvilke hendelser bekrefter at Jehova er ydmyk?

⁵ Jehova Gud var så avgjort villig til å ’bøye seg ned’ og vise ydmykhet ved den måten han handlet med Abraham på. Han lot Abraham stille spørsmål angående hans rettferdighet da han hadde til hensikt å tilintetgjøre de onde byene Sodoma og Gomorra. (1. Mosebok 18: 23—32) Og da Jehova gav uttrykk for at han aktet å utrydde Israels nasjon — én gang på grunn av avgudsdyrkelse, en annen gang på grunn av opprør — resonnerte Moses begge gangene med Jehova som om han snakket med et menneske. Begge gangene viste Jehova ydmykhet ved å ta hensyn til det Moses bønnfalt ham om angående hans folk, Israel. (2. Mosebok 32: 9—14; 4. Mosebok 14: 11—20) Andre eksempler på hvordan Jehova ydmykt handlet med enkeltmennesker, har vi i tilfellene med Gideon og Jona, som det fortelles om i Dommerne 6: 36—40 og Jona 4: 9—11.

 6. Hvilke egenskaper som Jehova har, viser også at han er ydmyk?

⁶ Minst ni ganger sies det ifølge New World Translation at Jehova er «sen til vrede».a Det at Jehova i årtusener har vært langmodig, sen til vrede, når han har hatt med ufullkomne skapninger å gjøre, er også et bevis for at han er ydmyk. De som er stolte, er utålmodige og snare til å gi uttrykk for sinne; de er langtfra langmodige. Jehovas ydmykhet får virkelig ufullkomne menneskers stolthet til å virke helt absurd. Ettersom vi får beskjed om å ’være etterlignere av Gud’, må vi være ydmyke, slik han er. — Efeserne 5: 1.

Kristi eksempel

 7, 8. Hva sier Bibelen om den ydmykhet som Jesus Kristus la for dagen?

⁷ Det nest beste eksempel vi har når det gjelder ydmykhet, er omtalt i 1. Peter 2: 21: «Ja, til dette ble dere kalt, for også Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge nøye i hans fotspor.» Lenge før han kom til jorden som et menneske, ble det forutsagt om ham, i Sakarja 9: 9: «Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham; ydmyk er han og rir på et esel.» Hvis Jesus Kristus hadde vært stolt, kunne det godt være at han hadde tatt imot Djevelens tilbud om å få alle verdens riker mot å foreta én tilbedelseshandling. (Matteus 4: 9, 10) Han viste også sin ydmykhet ved å gi Jehova all æren for sin lære. Han sa: «Når dere en gang har løftet Menneskesønnen opp, da skal dere vite at jeg er han, og at jeg ikke gjør noe på eget initiativ; men akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting.» — Johannes 8: 28.

⁸ Han kunne med rette si til dem som hørte på ham: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler.» (Matteus 11: 29) Og for et godt eksempel han var med hensyn til ydmykhet da han vasket apostlenes føtter den siste kvelden han var sammen med dem som menneske! (Johannes 13: 3—15) Det er høyst passende at apostelen Paulus i Filipperne 2: 3—8 sier til de kristne at de skal ha «et ydmykt sinn», og så nevner Jesus Kristus som et eksempel: «Bevar denne sinnsinnstilling i dere som også var i Kristus Jesus, som, skjønt han var i Guds skikkelse, ikke tenkte på en bemektigelse, nemlig at han skulle være Gud lik. Nei, han uttømte seg selv og tok en slaves skikkelse og kom til å være i menneskers likhet. Hva mer er, da han av utseende og væremåte befant seg som et menneske, ydmyket han seg og ble lydig helt til døden, ja, døden på en torturpæl.» Da Jesus stod overfor den mest kritiske situasjon i sitt liv, bad han ydmykt til sin Far: «Ikke som jeg vil, men som du vil.» (Matteus 26: 39) For at vi skal kunne etterligne Jesus Kristus og følge nøye i hans fotspor, må vi følgelig være ydmyke.

Apostelen Paulus, også et godt eksempel

 9—12. På hvilke måter var apostelen Paulus et godt eksempel med hensyn til ydmykhet?

⁹ Apostelen Paulus skrev: «Bli etterlignere av meg, liksom jeg er det av Kristus.» (1. Korinter 11: 1) Etterlignet apostelen Paulus Jesus Kristus ved å ha et ydmykt sinn og dermed gi oss enda et forbilde når det gjelder ydmykhet? Ja, så avgjort. Han erkjente ydmykt at han var en slave av Jesus Kristus. (Filipperne 1: 1) Han fortalte de eldste fra Efesos at han ’tjente som en slave for Herren med den største ydmykhet og under tårer og prøvelser som rammet ham ved jødenes komplotter’. (Apostlenes gjerninger 20: 17—19) Hvis han ikke hadde vært ydmyk, hadde han ikke skrevet det som står i Romerne 7: 18, 19: «Jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt . . . For det gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg.»

¹⁰ Noe annet som viser at Paulus var ydmyk, er det han skrev til de kristne i Korint i 1. Korinter 2: 3: «Jeg kom til dere i svakhet og i frykt og med stor beven.» Han fortalte ydmykt om det han hadde gjort før han ble kristen: «Jeg [var] tidligere . . . en spotter og en forfølger og et frekt menneske. . . . Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere. Av dem er jeg den fremste.» — 1. Timoteus 1: 13, 15.

¹¹ Paulus viste også at han var ydmyk, ved å gi Jehova Gud all æren for de gode resultatene han oppnådde. Han skrev om sin tjeneste: «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud fikk det hele tiden til å vokse; slik at verken den som planter, eller den som vanner, er noe, men Gud, som får det til å vokse.» (1. Korinter 3: 6, 7) Han oppfordret også sine brødre til å be for ham, så han kunne avlegge et godt vitnesbyrd. Vi leser i Efeserne 6: 18—20: «Be . . . for meg, for at det kan bli gitt meg evne til å tale . . . for at jeg i forbindelse med [det gode budskaps hellige hemmelighet] kan tale med frimodighet, slik som jeg bør tale.»

¹² Paulus viste videre sin ydmykhet ved den måten han samarbeidet med de andre apostlene på: «Jakob og Kefas og Johannes . . . [gav] meg og Barnabas høyre hånd som tegn på fellesskap, for at vi skulle gå til nasjonene, men de til de omskårne.» (Galaterne 2: 9) Han viste også at han var villig til å samarbeide med de eldste i menigheten i Jerusalem, ved å bli med fire unge menn til templet og dekke deres utgifter i forbindelse med at de oppfylte et løfte. — Apostlenes gjerninger 21: 23—26.

13. Hva var det som gjorde Paulus’ ydmykhet så bemerkelsesverdig?

¹³ Paulus’ ydmykhet gjør enda større inntrykk på oss når vi merker oss hvilken mektig måte han ble brukt av Jehova Gud på. Vi leser for eksempel at «Gud fortsatte å gjøre usedvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender». (Apostlenes gjerninger 19: 11, 12) Han fikk dessuten overnaturlige syner og åpenbaringer. (2. Korinter 12: 1—7) Vi bør heller ikke overse at han ble inspirert til å skrive 14 av de 27 bøkene (i virkeligheten brev) i de kristne greske skrifter. Alt dette gikk ikke til hodet på ham. Han fortsatte å være ydmyk.

Eksempler i vår tid

14—16. a) Hvordan var Selskapet Vakttårnets første president et godt eksempel når det gjelder ydmykhet? b) Hvem hadde den stikk motsatte holdning?

¹⁴ I Hebreerne 13: 7 leser vi apostelen Paulus’ veiledning: «Husk dem som tar ledelsen blant dere, som har talt Guds ord til dere, og etterlign deres tro, idet dere gir nøye akt på resultatet av deres livsførsel.» I tråd med dette prinsippet kan vi som et eksempel fra nyere tid nevne Selskapet Vakttårnets første president, Charles Taze Russell, hvis tro vi kan etterligne. Var han et ydmykt menneske? Ja, det var han! Det er lagt merke til at han ikke omtalte seg selv en eneste gang i teksten i de seks bindene av Studier i Skriften som han skrev, og som var på omkring 3000 sider i alt. Selskapet Vakttårnets publikasjoner følger også i dag dette prinsippet om ikke å henlede oppmerksomheten på mennesker ved at de ikke opplyser om hvem det er som skriver artiklene.

¹⁵ I Watch Tower skrev Russell en gang at «russellisme» og «russellitt», betegnelser som hans motstandere brukte, var ukjente begreper for ham som han kategorisk avviste. Han skrev: «Vårt arbeid . . . har gått ut på å samle disse bruddstykkene av sannheten som så lenge har vært spredt, og presentere dem for Herrens folk — ikke som nye, ikke som våre egne, men som Herrens. . . . Det arbeid som det har behaget Herren å bruke våre beskjedne evner i, har ikke så mye bestått i å skape som i å rekonstruere, tilpasse, bringe i harmoni.» Han hadde virkelig samme innstilling som den apostelen Paulus gav uttrykk for i 1. Korinter 3: 5—7.

¹⁶ Hans holdning var den stikk motsatte av den som Charles Darwin la for dagen. I sin første utgave av boken om artenes opprinnelse, som kom ut i 1859, henviste Darwin flere ganger til «min» teori og ignorerte dermed det andre hadde sagt før ham om emnet utvikling. En kjent forfatter i samme århundre, Samuel Butler, kritiserte Darwin sterkt og påpekte at mange andre hadde stilt opp utviklingshypotesen tidligere; det var på ingen måte Darwin som var opphavsmannen til den.

17. Nevn flere ting enn det som er nevnt tidligere, som viser at bror Rutherford var ydmyk.

¹⁷ En annen trofast tjener i nyere tid som Jehova Gud brukte i stor utstrekning, var Joseph F. Rutherford, som ble omtalt i begynnelsen av denne artikkelen. Han var en frimodig forsvarer av Bibelens sannhet og spesielt av Jehovas navn. Selv om han var kjent vidt og bredt som «dommer» Rutherford, var han et ydmykt menneske i sitt hjerte. En gang kom han for eksempel med noen dogmatiske uttalelser om hva de kristne kunne vente i 1925. Da det ikke gikk som han hadde forventet, sa han ydmykt til Betel-familien i Brooklyn at han hadde dummet seg ut. En salvet kristen som hadde et nært samarbeid med ham, fortalte at han mange ganger hørte bror Rutherford be om unnskyldning i den ånd som beskrives i Matteus 5: 23, 24, både offentlig og privat, for at han hadde såret en medkristen med en ubetenksom bemerkning. Det krever ydmykhet av en som har myndighet, å be noen som en har under seg, om unnskyldning. Bror Rutherford var et godt eksempel for alle som fører tilsyn, det være seg i menigheten, i tjenesten som reisende tilsynsmann eller på et av Selskapets avdelingskontorer.

18. Hvilken uttalelse som Selskapets tredje president kom med, viser at han var ydmyk av sinn?

¹⁸ Selskapet Vakttårnets tredje president, Nathan H. Knorr, viste også at han ikke følte at han var opphøyd over andre, selv om han hadde en fremtredende stilling blant Jehovas folk. Han var en dyktig organisator og fremragende taler, men han hadde likevel stor respekt for det andre gjorde. En gang han kom inn på kontoret til en som arbeidet i den avdelingen hvor publikasjonene blir skrevet, sa han: «Det er her det viktigste og det vanskeligste arbeidet blir gjort. Det er derfor jeg gjør så lite av det.» Ja, han anvendte ydmykt veiledningen i Filipperne 2: 3, som går ut på at en ’med et ydmykt sinn skal anse andre for å være høyere enn seg selv’. Han var klar over at selv om det å tjene som Selskapets president var en viktig oppgave, var det også andre oppgaver som var viktige. Det krevde ydmykhet av ham å se det slik og å gi så tydelig uttrykk for det. Han var enda et eksempel for oss alle, spesielt for dem som har ansvarsfulle tilsynsoppgaver.

19, 20. a) Hvordan var Selskapets fjerde president et eksempel ved sin ydmykhet? b) Hvordan vil den neste artikkelen være til hjelp for oss når det gjelder det å vise ydmykhet?

¹⁹ Selskapets fjerde president, Fred W. Franz, var også et godt eksempel når det gjelder ydmykhet. Som Selskapets visepresident i omkring 32 år skrev han mye av det som stod i bladene, og mye av programmet til stevnene. Men i den forbindelse holdt han seg alltid i bakgrunnen og prøvde aldri å komme fram i rampelyset. Et eksempel fra gammel tid som minner om dette, var da Joab slo ammonittene ved Rabba. Han forvisset seg om at kong David fikk æren for seieren. — 2. Samuelsbok 12: 26—28.

²⁰ Vi har virkelig mange gode eksempler, både fra gammel tid og vår tid, som gir oss grunn til å være ydmyke. Men vi har også mange andre grunner til å være ydmyke. Det skal vi drøfte i den neste artikkelen, hvor vi også skal ta for oss hva som kan hjelpe oss til å legge ydmykhet for dagen.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hva slags frukter har stolthet brakt?

◻ Hvem er vårt beste eksempel når det gjelder ydmykhet?

◻ Hvem er vårt nest beste eksempel?

◻ Hvordan var apostelen Paulus et godt eksempel når det gjelder ydmykhet?

◻ Hvilke fremtredende eksempler har vi fra nyere tid på personer som har lagt ydmykhet for dagen?

[Bilde på side 15]

Jesus viste tydelig at han var ydmyk

[Bilde på side 16]

Paulus var et godt eksempel med hensyn til ydmykhet

[Bilde på side 17]

Bror Russell gav ikke seg selv æren for det han skrev