Rapport fra Rikets forkynnere
Forkynnelse bærer frukt hjemme og på skolen
Å LEVE som en kristen innebærer å gjøre godt mot andre, spesielt ved å forkynne det gode budskap om Riket. Ordspråkene 3: 27 sier: «Gjør godt mot dem som trenger det, nekt ikke å hjelpe om det står i din makt!» I Argentina var det et ungt vitne for Jehova som gikk det tredje året på videregående skole, og som ønsket å forkynne det gode budskap om Riket for en av sine skolekamerater. Det at han gjorde det, gav gode resultater.
En dag sa det unge vitnet til kameraten sin at ikke alle religioner er gode. Da kameraten svarte at han ikke gjorde noe galt, sa vitnet: «Du gjør heller ikke noe for Gud.» Dette fikk ungdommen til å tenke. Senere forklarte vitnet at vi lever i de siste dager, og at vi må tilegne oss nøyaktig kunnskap ut fra Bibelen og anvende den hvis vi ønsker å oppnå Guds godkjennelse. Skolekameraten var enig i det. Men ville familien gi ham lov til å studere Bibelen? For å gi kameraten noe å tenke på bad vitnet ham om å lese boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord.
Tiden gikk, og kameraten sluttet på skolen. Ingen hørte noe fra ham på over et år. Til sin overraskelse fikk det unge vitnet en dag telefon fra kameraten, som sa at han kunne se at Bibelens profetier virkelig gikk i oppfyllelse. Vitnet startet med én gang et bibelstudium med ham.
Da han besøkte sin tidligere skolekamerat, la han merke til at foreldrene var svært opptatt av hva sønnen deres nå ble involvert i. Til og med kameratens yngre bror mente at han var i ferd med å bli gal. Foreldrene fikk derfor den yngre broren til å bli med på det neste studiet. Etterpå fortalte den unge mannen med tårer i øynene til foreldrene at hans eldre bror slett ikke var gal. Da utbrøt moren: «Nå har jeg fått to problemer i stedet for ett!»
Hun var derfor selv til stede på det neste studiet og måtte si seg enig i at guttene ikke var blitt gale. Senere ble det startet et bibelstudium med henne og hennes mann. Snart gikk hele familien på møtene i Rikets sal. Med tiden begynte også besteforeldrene å studere Bibelen og å gå på møtene. Siden da er den første ungdommen blitt døpt. Han har giftet seg, og både han og hans kone er nidkjære forkynnere.
Ved hjelp av uformell forkynnelse har det unge vitnet dessuten hjulpet to andre skolekamerater og moren og søsteren til den ene av dem til å begynne å studere Bibelen. Alt i alt lærte elleve personer Bibelens sannhet å kjenne, fordi et ungt vitne ikke unnlot å gjøre godt mot sine skolekamerater. For et lykkelig utfall dette fikk! Ja, «lykkelig er det folk som har Jehova til Gud»! — Salme 144: 15, NW.