«Lovpris Jah!»
«Alt som puster — la det lovprise Jah.» — SALME 150: 6, NW.
1, 2. a) Hvor stor framgang hadde den sanne kristendom i det første århundre? b) Hva hadde apostlene advart om? c) Hvordan utviklet frafallet seg?
JESUS organiserte sine disipler i den kristne menighet, som blomstret i det første århundre. Trass i bitter motstand fra religiøst hold ble «det gode budskap . . . forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». (Kolosserne 1: 23) Men etter at Jesu Kristi apostler var døde, begynte Satan på en snikende måte å oppmuntre til frafall.
2 Apostlene hadde advart om dette på forhånd. Paulus sa for eksempel til de eldste fra Efesos: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har utnevnt dere til tilsynsmenn i, til å være hyrder for Guds menighet, som han kjøpte med blodet av sin egen Sønn. Jeg vet at etter at jeg har gått bort, skal undertrykkende ulver komme inn blant dere, og de skal ikke behandle hjorden med skånsomhet, og blant dere selv skal menn stå fram og tale forvrengte ting for å trekke disiplene bort, etter seg selv.» (Apostlenes gjerninger 20: 28—30; se også 2. Peter 2: 1—3; 1. Johannes 2: 18, 19.) I det fjerde århundre begynte den frafalne kristendom å inngå samarbeid med Romerriket. Noen hundre år senere begynte Det tysk-romerske rike, som hadde knyttet forbindelser med paven i Roma, å herske over en stor del av menneskeheten. Med tiden gjorde den protestantiske reformasjonen opprør mot den katolske kirkes utskeielser, men den klarte ikke å gjeninnføre den sanne kristendom.
3. a) Når og hvordan ble det gode budskap forkynt for hele skapningen? b) Hvilke forventninger som var basert på bibelske profetier, ble innfridd i 1914?
3 Mot slutten av forrige århundre var det imidlertid en gruppe oppriktige bibelstudenter som igjen var travelt opptatt med å forkynne ’det håp som hører det gode budskap til, blant hele skapningen som er under himmelen’. På grunnlag av sitt studium av Bibelens profetier gjorde de folk oppmerksom på året 1914 over 30 år i forveien. De framholdt at «nasjonenes fastsatte tider» ville utløpe det året. «Nasjonenes fastsatte tider» er en periode på «sju tider», det vil si 2520 år, som begynte i og med at Jerusalem ble lagt øde i år 607 f.v.t. (Lukas 21: 24; Daniel 4: 16) Året 1914 viste seg å bli et vendepunkt i menneskenes situasjon her på jorden, slik bibelstudentene hadde ventet. Også i himmelen fant det sted historiske begivenheter. Det var i det året evighetens Konge satte sin medkonge, Jesus Kristus, på en trone i himmelen som en forberedelse til det som skal skje når alt det onde blir fjernet fra jorden og paradiset blir gjenopprettet. — Salme 2: 6, 8, 9; 110: 1, 2, 5.
Se, den messianske konge!
4. Hvordan levde Jesus opp til betydningen av sitt navn Mikael?
4 I 1914 gikk denne messianske konge, Jesus, til aksjon. I Bibelen blir han også kalt Mikael, som betyr «Hvem er lik Gud?», for han akter å forsvare Jehovas overherredømme. I Åpenbaringen 12: 7—12 leser vi at apostelen Johannes i et syn beskrev hva som skulle skje: «Det brøt ut krig i himmelen: Mikael og hans engler kjempet mot dragen, og dragen og dens engler kjempet, men den fikk ikke overtaket, og det ble heller ikke funnet noe sted for dem lenger i himmelen. Og den store drage ble kastet ned, den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan, som villeder hele den bebodde jord; han ble kastet ned til jorden, og hans engler ble kastet ned med ham.» Det var et stort fall!
5, 6. a) Hvilken spennende kunngjøring lød fra himmelen etter 1914? b) Hvilken sammenheng har dette med det som står i Matteus 24: 3—13?
5 Så lød det en kraftig røst i himmelen som sa: «Nå er frelsen og makten og riket som tilhører vår Gud, og den myndighet som tilhører hans Kristus, blitt til virkelighet, for våre brødres anklager er blitt kastet ned, han som anklager dem dag og natt framfor vår Gud! Og de [trofaste kristne] har seiret over ham på grunn av Lammets [Kristi Jesu] blod og på grunn av sitt vitnesbyrds ord, og de elsket ikke sin sjel, selv ikke stilt overfor døden.» Dette betyr utfrielse for dem som har bevart sin ulastelighet og har vist tro på Jesu dyrebare gjenløsningsoffer. — Ordspråkene 10: 2; 2. Peter 2: 9.
6 Den høye røsten i himmelen erklærte videre: «Derfor gled dere, dere himler og dere som bor i dem! Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, fordi han vet at han har en kort tidsperiode.» Det «ve» som her ble forutsagt for jorden, har gitt seg til kjenne i form av de verdenskrigene, hungerkatastrofene, sykdommene, jordskjelvene og forbrytelsene som jorden har vært hjemsøkt av i vårt århundre. I Matteus 24: 3—13 forutsa Jesus at dette skulle høre med til ’tegnet på avslutningen på tingenes ordning’. Som en oppfyllelse av denne profetien har menneskeheten siden 1914 opplevd veer på jorden som savner sidestykke i enhver annen periode i historien.
7. Hvorfor er Jehovas vitner så iherdige i forkynnelsen?
7 Kan så menneskeheten, i denne tiden med sataniske veer, finne håp for framtiden? Ja, så absolutt! I Matteus 12: 21 sies det om Jesus: «På hans navn skal nasjoner håpe.» De elendige forholdene blant nasjonene avmerker ikke bare ’tegnet på avslutningen på tingenes ordning’, men også ’tegnet på Jesu nærvær’ som konge i det himmelske, messianske rike. Jesus sier videre om dette riket: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Hvilket folk er det eneste folk på jorden i dag som forkynner det storslagne håpet om Guds rikes styre? Det er Jehovas vitner! Med stor iherdighet forkynner de offentlig og fra hus til hus at Guds rike snart skal overta styret over jorden og innføre fred og rettferdighet. Tar du del i dette forkynnelsesarbeidet? Det finnes ikke noe større privilegium du kan få del i! — 2. Timoteus 4: 2, 5.
Hvordan skal «enden» komme?
8, 9. a) Hvordan begynte dommen «med Guds hus»? b) Hvordan har kristenheten overtrådt Guds Ord?
8 Menneskeheten har kommet inn i en domsperiode. I 1. Peter 4: 17 får vi vite at dommen begynte «med Guds hus» — med organisasjoner som kaller seg kristne, og det er tydelig at denne dømmingen har pågått siden «de siste dager» begynte med nedslaktingen under den første verdenskrig i årene fra 1914 til 1918. Hvordan har det gått med kristenheten i denne dommen? Tenk på det standpunkt kirkesamfunnene har inntatt ved å støtte krigene siden 1914. Er ikke presteskapet tilflekket med «blod av uskyldige fattigfolk»? Med Bibelen i hånd har de fått folk til å gå ut i ildlinjen. — Jeremia 2: 34.
9 Ifølge Matteus 26: 52 sa Jesus: «Alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» Så sant dette har vist seg å være i krigene i vårt århundre! Prestene har oppmuntret unge menn til å slakte ned andre unge menn, til og med dem som har tilhørt samme religionssamfunn — katolikker har drept katolikker, og protestanter har drept protestanter. Nasjonalismen er blitt viktigere enn Gud og Kristus. I noen afrikanske land er etnisk tilhørighet i den senere tid blitt satt høyere enn bibelske prinsipper. I Rwanda, hvor de fleste innbyggerne er katolikker, ble minst en halv million mennesker massakrert i etniske stridigheter. Paven innrømmet i den vatikanske avisen L’Osservatore Romano: «Dette er et veritabelt folkemord som til og med katolikker dessverre må ta sin del av skylden for.» — Jevnfør Jesaja 59: 2, 3; Mika 4: 3, 5.
10. Hva slags dom vil Jehova fullbyrde over falsk religion?
10 Hvordan ser evighetens Konge på religionssamfunn som oppmuntrer folk til å slakte hverandre ned, eller som bare står og ser på at medlemmer av deres hjord dreper andre medlemmer? I Åpenbaringen 18: 21, 24 leser vi om Babylon den store, den falske religions verdensrike: «En sterk engel løftet opp en stein som var lik en stor kvernstein, og kastet den i havet og sa: ’Slik skal Babylon, den store by, med et raskt kast bli kastet ned, og hun skal aldri mer bli funnet. Ja, i henne ble det funnet blod av profeter og av hellige og av alle dem som er blitt drept på jorden.’»
11. Hvilke forferdelige ting har skjedd i kristenheten?
11 Som en oppfyllelse av bibelske profetier har det skjedd forferdelige ting i kristenheten. (Jevnfør Jeremia 5: 30, 31; 23: 14.) Menighetene i kristenheten er gjennomsyret av umoral, og det skyldes for en stor del prestenes altfor lemfeldige holdning. I USA, et såkalt kristent land, ender omkring halvparten av alle ekteskap med skilsmisse. Blant kirkemedlemmene er det atskillige gravide tenåringer og personer som praktiserer homoseksualitet. Prester misbruker barn seksuelt — og ikke i så få tilfeller heller. Det har vært sagt at rettsforlik i den forbindelse kan koste den katolske kirke i USA en milliard dollar innen ti år. Kristenheten har ikke brydd seg om apostelen Paulus’ advarsel i 1. Korinter 6: 9, 10: «Hva? Vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve Guds rike? Bli ikke villedet. Verken utuktige eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, eller tyver eller griske eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike.»
12. a) Hvordan vil evighetens Konge gå til handling mot Babylon den store? b) Av hvilken grunn vil Guds folk synge hallelujasanger, i motsetning til kristenheten?
12 Om kort tid skal evighetens Konge, Jehova, gå til handling gjennom sin himmelske Hærfører, Kristus Jesus, og la den store trengsel begynne. Først vil kristenheten og alle de andre delene av Babylon den store bli rammet av Jehovas dom. (Åpenbaringen 17: 16, 17) De har vist at de ikke er verdige til å oppnå den frelse som Jehova har gjort det mulig å oppnå ved hjelp av Jesu gjenløsningsoffer. De har foraktet Guds hellige navn. (Jevnfør Esekiel 39: 7.) For en hån mot Jehova det er at de synger hallelujasanger i sine store, overdådige kirkebygninger! De fjerner Jehovas dyrebare navn fra sine bibeloversettelser, men glemmer visst at «halleluja» betyr «lovpris Jah», og at «Jah» er en kortform av «Jehova». Det er med rette at Åpenbaringen 19: 1—6 forteller om de hallelujasangene som snart skal bli sunget i glede over at Gud har fullbyrdet dommen over Babylon den store.
13, 14. a) Hvilke store ting kommer deretter til å skje? b) Hvordan vil det gå med dem som frykter Gud?
13 Det som deretter skal skje, er at Jesus «kommer» for å avsi og fullbyrde dommen over nasjoner og folkeslag. Han selv har forutsagt: «Når Menneskesønnen [Kristus Jesus] kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige [dommer]trone. Og alle nasjonene [på jorden] skal bli samlet framfor ham, og han skal skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller sauene fra geitene. Og han skal stille sauene ved sin høyre side, men geitene ved sin venstre. Så skal kongen si til dem ved sin høyre side: ’Kom, dere som er blitt velsignet av min Far, arv det rike som har vært beredt for dere fra verdens grunnleggelse.’» (Matteus 25: 31—34) Vers 46 forteller videre at geitklassen «skal gå bort til evig avskjærelse, men de rettferdige til evig liv».
14 Åpenbaringsboken i Bibelen beskriver hvordan «kongers Konge og herrers Herre», vår himmelske Herre, Jesus Kristus, på det tidspunkt vil ri ut til kamp i Harmageddon og tilintetgjøre den politiske og den kommersielle delen av Satans ordning. Dermed vil Kristus ha utøst ’Guds, Den allmektiges, harmes vrede’ over hele Satans jordiske område. Når disse ’ting som var før, forsvinner’, vil gudfryktige mennesker bli ført inn i den strålende, nye verden hvor Gud «skal tørke bort hver tåre fra deres øyne». — Åpenbaringen 19: 11—16; 21: 3—5.
En tid til å lovprise Jah
15, 16. a) Hvorfor er det helt nødvendig at vi gir akt på Jehovas profetiske ord? b) Hva viser profetene og apostlene vi må gjøre for å bli frelst, og hva kan dette bety for mange i vår tid?
15 Denne dagen for domsfullbyrdelsen er nær forestående! Vi gjør derfor vel i å gi akt på det profetiske ord fra evighetens Konge. Til dem som fremdeles følger den falske religions lære og skikker, sier en røst i himmelen: «Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke vil få del i hennes plager.» Men hvor skal de gå? Det kan bare være én sannhet og følgelig også bare én sann religion. (Åpenbaringen 18: 4; Johannes 8: 31, 32; 14: 6; 17: 3) Om vi skal få evig liv, er avhengig av at vi finner den religionen og adlyder dens Gud. Bibelen viser oss hvem han er, i Salme 83: 19 (NW), hvor det står: «Du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.»
16 Men det er ikke nok bare å vite hva navnet til evighetens Konge er. Vi må også studere Bibelen og lære om hans enestående egenskaper og hensikter. Deretter må vi gjøre det som er hans vilje i denne tiden, slik det framgår av Romerne 10: 9—13. Apostelen Paulus siterte profeter som skrev under inspirasjon i gammel tid, og konkluderte: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» (Joel 3: 5; Sefanja 3: 9) Frelst? Ja, mange i vår tid som viser tro på Jehovas foranstaltning for frelse gjennom Kristus, vil bli utfridd av den kommende store trengsel, da dommen over Satans fordervede verden blir fullbyrdet. — Åpenbaringen 7: 9, 10, 14.
17. Hvilket storslagent håp bør motivere oss til å være med på å synge Moses’ og Lammets sang nå?
17 Hva er Guds vilje med hensyn til dem som har håp om å overleve? Det er at vi allerede nå skal være med på å synge Moses’ og Lammets sang og lovprise evighetens Konge i forventning om hans seier. Vi gjør dette ved å fortelle andre om hans strålende hensikter. Etter hvert som vi får bedre forståelse av det som står i Bibelen, innvier vi vårt liv til evighetens Konge. Det vil føre til at vi får leve i all evighet under den ordning som denne mektige Kongen beskriver i Jesaja 65: 17, 18: «Se, jeg skaper en ny himmel [Jesu messianske rike] og en ny jord [et rettferdig, nytt menneskesamfunn]. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer. Ja, gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper!»
18, 19. a) Hva bør Davids ord i Salme 145 få oss til å gjøre? b) Hva kan vi tillitsfullt forvente at Jehova skal gjøre?
18 Salmisten David beskrev evighetens Konge med disse ordene: «Stor er [Jehova], ja, høylovet er han, uransakelig er hans storhet.» (Salme 145: 3) Hans storhet er like uransakelig som evigheten og verdensrommet. (Romerne 11: 33) Når vi fortsetter å tilegne oss kunnskap om vår Skaper og den måten han har gjenløst oss på ved hjelp av sin Sønn, Kristus Jesus, ønsker vi å lovprise vår evige Konge mer og mer. Vi ønsker å gjøre det som står i Salme 145: 11—13: «De taler om ditt herlige kongedømme, forteller om din veldige kraft, for at menneskene skal få kjenne din velde og den strålende herlighet i ditt rike. Ditt rike står gjennom alle tider, ditt herrevelde gjennom alle slekter.»
19 Vi kan tillitsfullt forvente at Gud skal svare til denne beskrivelsen som blir gitt av ham: «Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det som godt er.» Evighetens Konge vil kjærlig føre oss helt fram til slutten på disse siste dager, for David forsikret oss: «[Jehova] verner alle som elsker ham, men alle ugudelige utrydder han.» — Salme 145: 16, 20.
20. Hvordan reagerer du på den oppfordringen som evighetens Konge kommer med i de fem siste salmene?
20 Alle de fem siste salmene i Bibelen begynner og slutter med et «Halleluja!», en oppfordring til å lovprise Jehova. I Salme 146: 1, 2 (NW) leser vi for eksempel: «Lovpris Jah! Lovpris Jehova, min sjel. Jeg vil lovprise Jehova hele mitt liv. Jeg vil synge og spille for min Gud så lenge jeg er til.» Vil du gjøre det samme? Du bør så avgjort ønske å lovprise Jehova. Måtte du være blant dem som er beskrevet i Salme 148: 12, 13: «Unge menn og kvinner, gamle folk og gutter! De skal lovsynge [Jehovas] navn, for hans navn alene er opphøyet; hans herlighet er utbredt over himmel og jord.» Måtte vi helhjertet ta imot oppfordringen: «Lovpris Jah!» La oss samstemmig lovprise evighetens Konge!
Hva svarer du?
◻ Hva advarte Jesu apostler om?
◻ Hvilke avgjørende ting har vært gjort siden 1914?
◻ Hvilke dommer skal Jehova snart fullbyrde?
◻ Hvorfor er det nå viktigere enn noensinne å lovprise evighetens Konge?
[Ramme på side 19]
En urolig tid full av katastrofer
Det er mange som har erkjent at vi tidlig i vårt århundre gikk inn i en urolig tidsalder. Den amerikanske senatoren Daniel Patrick Moynihan gav for eksempel ut en bok i 1993 med tittelen «Pandaemonium», hvor han i forordet kommenterer det han kaller «katastrofen i 1914». Han sier der: «Krigen kom, og verden ble fullstendig forandret. I dag er det bare åtte stater på jorden som både eksisterte i 1914 og ikke har fått sitt styresett forandret med vold siden den gang. . . . Noen av de omkring 170 andre statene som eksisterer i dag, er såpass nye at det ennå ikke har vært noe særlig uro der.» Vi kan virkelig si at verden siden 1914 har vært vitne til den ene katastrofen etter den andre!
En annen bok som kom ut i 1993, er en bok av Zbigniew Brzezinski, en tidligere sjef for det amerikanske sikkerhetsrådet. Denne boken (Out of Control—Global Turmoil on the Eve of the Twenty-First Century) sier: «Begynnelsen på det 20. århundre ble i mange kommentarer hyllet som den virkelige begynnelsen på fornuftens tidsalder. . . . Det viste seg at det var det stikk motsatte som var tilfellet. Det 20. århundre ble menneskehetens mest blodige og hatefulle århundre, et århundre med illusorisk politikk og avskyelig dreping. Grusomhet ble institusjonalisert i en grad som savner sidestykke, og nedslakting ble organisert på masseproduksjonsbasis. Kontrasten mellom det vitenskapelige potensial for det som er godt, og det politiske onde som i virkeligheten ble sluppet løs, er sjokkerende. Aldri før i historien har nedslaktingen vært så global, aldri før har den krevd så mange liv, aldri før har slike irrasjonelle mål som man arrogant har satt seg, ført til at mennesker er blitt tilintetgjort med slike forente og vedvarende anstrengelser.» Så sant dette er!
[Bilde på side 17]
Mikael kastet Satan og hans horder ned til jorden etter at Riket var blitt opprettet i 1914