Jehovas familie erfarer en dyrebar enhet
«Se, hvor godt og hvor velbehagelig det er at brødre bor sammen i enhet!» — SALME 133: 1, NW.
1. Hvordan er situasjonen i mange familier i dag?
FAMILIEN er i dag i krise. Mange ekteskap knaker i sammenføyningene. Stadig flere skiller seg, noe som ofte går hardt inn på barna. Millioner av familier er ulykkelige og mangler samhold. Likevel finnes det en familie som erfarer sann glede og ekte enhet. Det er Jehova Guds universelle familie. Som medlemmer av den utfører myriader av usynlige engler sine tildelte oppgaver i harmoni med Guds vilje. (Salme 103: 20, 21) Men finnes det en familie på jorden som erfarer en slik enhet?
2, 3. a) Hvem tilhører allerede nå Guds universelle familie, og hva kan vi sammenligne alle Jehovas vitner i dag med? b) Hvilke spørsmål skal vi drøfte?
2 Apostelen Paulus skrev: «Jeg [bøyer] mine knær for Faderen, som enhver familie i himmel og på jord skylder sitt navn.» (Efeserne 3: 14, 15) Enhver slekt på jorden skylder Gud sitt navn fordi han er Skaperen. Selv om det ikke finnes menneskelige familier i himmelen, er Gud billedlig talt gift med sin himmelske organisasjon, og Jesus skal leve i forening med en åndelig brud i himmelen. (Jesaja 54: 5; Lukas 20: 34, 35; 1. Korinter 15: 50; 2. Korinter 11: 2) Trofaste salvede på jorden tilhører allerede nå Guds universelle familie, mens Jesu «andre sauer», som har et jordisk håp, vil bli medlemmer av denne familien i framtiden. (Johannes 10: 16; Romerne 8: 14—17; Vakttårnet for 15. januar 1996, side 31) Ikke desto mindre kan alle Jehovas vitner i dag sammenlignes med en forent, verdensomfattende familie.
3 Er du en del av denne enestående, internasjonale familien av Guds tjenere? Hvis du er det, erfarer du en av de største velsignelsene som det er mulig å få del i. Millioner av mennesker kan bekrefte at Jehovas verdensomfattende familie — hans synlige organisasjon — er en oase av fred og enhet i en verden som er som en ørken av strid og splittelse. Hvordan kan enheten i Jehovas verdensomfattende familie beskrives? Og hvilke faktorer fremmer denne enheten?
Hvor godt og hvor velbehagelig!
4. Gjengi med egne ord det Salme 133 sier om enhet mellom brødre.
4 Salmisten David verdsatte høyt enhet mellom brødre. Han ble også inspirert av Gud til å synge om slik enhet. Se for deg at han spilte på harpe og sang: «Se, hvor godt og hvor velbehagelig det er at brødre bor sammen i enhet! Det er som når kostbar olje på hodet renner ned i skjegget, renner ned i Arons skjegg og over sømmen [kragen, NW] på hans kjortel. Det er som når dugg fra Hermon faller på Sion-fjellet. For der skjenker [Jehova] velsignelse og liv for alle tider.» — Salme 133: 1—3, vers 1 fra NW.
5. Hvilken sammenligning kan vi trekke mellom israelittene og Guds tjenere i vår tid på grunnlag av det som står i Salme 133: 1, 2?
5 Disse ordene beskriver den enhet mellom brødre som rådde blant israelittene, Guds folk i fortiden. Når de oppholdt seg i Jerusalem under de tre årlige høytidene, bodde de virkelig sammen i enhet. Selv om de kom fra forskjellige stammer, utgjorde de én familie. Samværet hadde en gagnlig virkning på dem, lik forfriskende salvingsolje med en behagelig duft. Når slik olje ble helt over Arons hode, rant den ned i skjegget hans og over kragen på kjortelen. Det at israelittene var sammen, hadde på lignende måte en god virkning som trengte igjennom til hele det forsamlede folket. Misforståelser ble oppklart, og enheten ble sterkere. En tilsvarende enhet finnes i Jehovas verdensomfattende familie i dag. Regelmessig samvær har en gagnlig åndelig virkning på alle som tilhører denne familien. Ved å anvende veiledningen i Guds Ord kan de rydde alle slags misforståelser og problemer av veien. (Matteus 5: 23, 24; 18: 15—17) Jehovas folk verdsetter høyt den gjensidige oppmuntring de får del i som følge av enheten blant dem som brødre.
6, 7. På hvilken måte var israelittenes enhet som dugg fra Hermon, og hvor er Guds velsignelser å finne i dag?
6 Hvordan var det at israelittene bodde sammen i enhet, også som dugg fra Hermon? Dette fjellets topp rager mer enn 2800 meter over havet og er derfor dekket av snø nesten året rundt. Hermons snøkledde topp får vanndampen i natteluften til å kondensere, slik at det dannes rikelig med dugg som holder liv i vegetasjonen i den lange tørketiden. Ved hjelp av kalde luftstrømmer fra Hermon kan denne vanndampen bli ført så langt sør som til Jerusalem-området, der den kondenserer til dugg. Salmisten kunne derfor med rette tale om at ’dugg fra Hermon falt på Sion-fjellet’. For en fin påminnelse om den forfriskende kraft som fremmer enheten i Jehovas familie av tilbedere!
7 Før den kristne menighet ble opprettet, var Sion, eller Jerusalem, sentret for den sanne tilbedelse. Følgelig var det der Gud skjenket velsignelse. Han, Kilden til alle velsignelser, bodde på en billedlig måte i helligdommen i Jerusalem, og derfor utgikk velsignelsene derfra. Men fordi den sanne tilbedelse ikke lenger er avhengig av et bestemt geografisk sted, kan Guds tjenere i dag erfare velsignelser, kjærlighet og enhet over hele jorden. (Johannes 13: 34, 35) Hva er noen av de faktorene som fremmer denne enheten?
Faktorer som fremmer enhet
8. Hva lærer vi om enhet i Johannes 17: 20, 21?
8 Enheten blant Jehovas tilbedere er basert på at de er lydige mot den korrekte forståelsen av Guds Ord, deriblant Jesu Kristi lære. Da Jehova sendte sin Sønn til jorden for at han skulle vitne om sannheten og dø en offerdød, ble veien åpnet for opprettelsen av en forent, kristen menighet. (Johannes 3: 16; 18: 37) At det skulle være ekte enhet blant menighetens medlemmer, kom tydelig til uttrykk da Jesus bad: «Jeg kommer med en anmodning, ikke bare angående disse, men også angående dem som ved deres ord kommer til tro på meg; for at de alle skal være ett, liksom du, Far, er i forening med meg og jeg i forening med deg, at også de skal være i forening med oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.» (Johannes 17: 20, 21) Jesu etterfølgere oppnådde virkelig en enhet som var lik enheten mellom Gud og hans Sønn. Grunnlaget for dette var at de adlød Guds Ord og Jesu lære. Den samme innstillingen er en viktig faktor i den enhet Jehovas verdensomfattende familie erfarer i dag.
9. Hvilken rolle spiller den hellige ånd i forbindelse med den enhet Jehovas folk erfarer?
9 En annen faktor som forener oss som Jehovas folk, er at vi har Guds hellige ånd, eller virksomme kraft. Den setter oss i stand til å forstå den åpenbarte sannhet i Jehovas Ord, slik at vi kan tjene ham i forening. (Johannes 16: 12, 13) Den hellige ånd hjelper oss til å unngå slike splittende, kjødelige gjerninger som strid, skinnsyke, vredesutbrudd og tretting. I stedet får den oss til å framelske de forenende frukter kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll. — Galaterne 5: 19—23.
10. a) Hvilken parallell kan vi trekke mellom den kjærlighet som finnes i en forent menneskelig familie, og den kjærlighet som tydelig kommer til uttrykk blant gudhengivne mennesker? b) Hva sa et medlem av det styrende råd om hvordan han følte det når han traff sine åndelige brødre?
10 Medlemmene av en forent familie har kjærlighet til hverandre og er lykkelige over å være sammen. På samme måte har de som tilhører Jehovas forente familie av tilbedere, kjærlighet til ham og hans Sønn og til sine kristne brødre. (Markus 12: 30; Johannes 21: 15—17; 1. Johannes 4: 21) Akkurat som en kjærlig, bokstavelig familie liker å spise måltider i fellesskap, gleder gudhengivne mennesker seg over å være til stede ved kristne møter og små og store stevner, der de kan høste gagn av god omgang og ta til seg sunn åndelig føde. (Matteus 24: 45—47; Hebreerne 10: 24, 25) Et medlem av Jehovas vitners styrende råd sa en gang: «For meg er det å treffe brødrene en av livets største gleder og en kilde til oppmuntring. Jeg elsker å komme til Rikets sal som en av de første og gå som en av de siste, hvis det er mulig. Jeg føler en indre glede når jeg snakker med Guds folk. Når jeg er blant dem, føler jeg meg hjemme.» Er det slik du også føler det? — Salme 27: 4.
11. Hvilket arbeid finner Jehovas vitner særlig glede i, og hva er resultatet av at vi setter tjenesten for Gud på førsteplassen i vårt liv?
11 En forent familie finner glede i å gjøre ting sammen. På lignende måte finner Jehovas familie av tilbedere glede i å forkynne om Riket og gjøre disipler i forening. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Regelmessig deltagelse i dette arbeidet fører til at vi kommer i et nærere forhold til andre vitner for Jehova. Det at vi setter tjenesten for Gud på førsteplassen i vårt liv og støtter all den virksomhet hans folk utfører, er også noe som fremmer familieånden blant oss.
Teokratisk orden har avgjørende betydning
12. Hva kjennetegner en lykkelig og forent familie, og hvilken ordning fremmet enheten blant de kristne menighetene i det første århundre?
12 En familie som blir ledet på en fast, men kjærlig måte og er velordnet, vil sannsynligvis være forent og lykkelig. (Efeserne 5: 22, 33; 6: 1) Jehova er en freds og ordens Gud, og alle som tilhører hans familie, betrakter ham som «Den Høyeste». (Daniel 7: 18, 22, 25, 27; 1. Korinter 14: 33) De anerkjenner også at han har innsatt sin Sønn, Jesus Kristus, som arving til alle ting, og at han har gitt ham all myndighet i himmelen og på jorden. (Matteus 28: 18; Hebreerne 1: 1, 2) Med Kristus som hode er den kristne menighet en velordnet, forent organisasjon. (Efeserne 5: 23) I det første århundre fantes det et styrende råd bestående av apostlene og andre åndelig modne «eldste» som førte tilsyn med menighetenes virksomhet. Den enkelte menighet hadde utnevnte tilsynsmenn, eller eldste, og menighetstjenere. (Apostlenes gjerninger 15: 6; Filipperne 1: 1) Ved at menighetens medlemmer var lydige mot dem som tok ledelsen, ble enheten fremmet. — Hebreerne 13: 17.
13. Hvordan drar Jehova mennesker til seg, og hvilket resultat gir dette?
13 Men betyr all denne organiseringen at enheten blant Jehovas tilbedere kan tilskrives et effektivt, upersonlig lederskap? Nei, på ingen måte! Det er ikke noe ukjærlig ved Gud eller hans organisasjon. Jehova drar mennesker til seg ved å vise kjærlighet, og hvert år er det hundretusener som frivillig og fylt av glede slutter seg til Jehovas organisasjon ved å bli døpt som et symbol på sin helhjertete innvielse til Gud. De har samme innstilling som Josva, som kom med følgende oppfordring til de andre israelittene: «Velg i dag hvem dere vil tjene . . . Jeg og min ætt, vi vil tjene [Jehova].» — Josva 24: 15.
14. Hvordan kan vi si at Jehovas organisasjon er teokratisk?
14 Som medlemmer av Jehovas familie erfarer vi ikke bare glede, men også trygghet. Det er fordi hans organisasjon er teokratisk. Guds rike er et teokrati (fra de greske ordene the·osʹ, gud, og kraʹtos, et styre). Det er et styre utøvd av Gud, forordnet og opprettet av ham. Jehovas salvede ’hellige nasjon’ er underlagt hans styre og er derfor også teokratisk. (1. Peter 2: 9) Med den store Teokrat, Jehova, som vår Dommer, Lovgiver og Konge har vi all grunn til å føle oss trygge. (Jesaja 33: 22, NW) Men hva om det likevel skulle oppstå et stridsspørsmål som kunne true vår glede, trygghet og enhet?
Det styrende råd går til handling
15, 16. Hvilket stridsspørsmål oppstod i det første århundre, og hva var bakgrunnen?
15 For at en familie skal bevare sin enhet, må det kanskje av og til treffes en beslutning i et stridsspørsmål. Sett da at det ble nødvendig å løse et åndelig problem for å bevare enheten i Guds familie av tilbedere i det første århundre. Hvordan skulle det gjøres? Det styrende råd gikk til handling og traff avgjørelser i åndelige spørsmål. Bibelen forteller om en slik situasjon.
16 Omkring år 49 kom det styrende råd sammen i Jerusalem for å løse et alvorlig problem og derved bevare enheten i «Guds husstand». (Efeserne 2: 19) Omkring 13 år tidligere hadde apostelen Peter forkynt for Kornelius, og de første hedningene, eller folk av nasjonene, ble døpte troende. (Apostlenes gjerninger, kapittel 10) Under Paulus’ første misjonsreise tok mange hedninger imot kristendommen. (Apostlenes gjerninger 13: 1 til 14: 28) Ja, i Antiokia i Syria ble det opprettet en menighet av hedningkristne. Noen kristne jøder mente at de omvendte hedningene måtte la seg omskjære og holde Moseloven, men andre var uenige i det. (Apostlenes gjerninger 15: 1—5) Dette stridsspørsmålet kunne ha ført til fullstendig splittelse og til at jøder og hedninger opprettet hver sine menigheter. Det styrende råd gikk derfor straks til handling for å bevare den kristne enhet.
17. Hvilken fredelig og teokratisk framgangsmåte blir beskrevet i Apostlenes gjerninger, kapittel 15?
17 Ifølge Apostlenes gjerninger 15: 6—22 kom «apostlene og de eldste . . . sammen for å ta seg av denne saken». Det var også andre til stede, deriblant en delegasjon fra Antiokia. Først fortalte Peter at ’ved hans munn hørte folk av nasjonene det gode budskap og trodde’. Så hørte «hele forsamlingen» på Barnabas og Paulus, som «fortalte om de mange tegn og varsler som Gud ved dem hadde gjort blant nasjonene», eller hedningene. Jakob kom deretter med et forslag til hvordan saken kunne løses. Etter at det styrende råd hadde truffet en avgjørelse, «besluttet apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å sende noen utvalgte menn blant dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas». Disse «utvalgte menn» — Judas og Silas — hadde med seg et oppmuntrende brev til sine trosfeller.
18. Hvilken avgjørelse traff det styrende råd angående Moseloven, og hvordan berørte dette de jødekristne og de hedningkristne?
18 Det brevet som redegjorde for det styrende råds avgjørelse, åpnet med ordene: «Apostlene og de eldste, deres brødre, til de brødre i Antiokia og Syria og Kilikia som er fra nasjonene: Vær hilset!» Det var også andre til stede ved dette historiske møtet, men det var tydeligvis «apostlene og de eldste» som utgjorde det styrende råd. De ble ledet av Guds ånd, for brevet sa: «Den hellige ånd og vi selv har besluttet ikke å legge noen ytterligere byrde på dere, bortsett fra disse nødvendige ting: at dere fortsetter å avholde dere fra ting som er ofret til avguder, og fra blod og fra det som er kvalt, og fra utukt.» (Apostlenes gjerninger 15: 23—29) Det var ikke noe krav til de kristne at de skulle la seg omskjære og holde Moseloven. Denne avgjørelsen hjalp de jødekristne og de hedningkristne til å vise enighet i tale og handling. Menighetene gledet seg, og deres dyrebare enhet ble bevart, slik tilfellet også er i Guds verdensomfattende familie i dag under den åndelige veiledning som Jehovas vitners styrende råd gir. — Apostlenes gjerninger 15: 30—35.
Tjen i teokratisk enhet
19. Hva er årsaken til at enheten har vokst seg sterk i Jehovas familie av tilbedere?
19 Enheten vokser seg sterk når en families medlemmer samarbeider med hverandre. Slik er det også i Jehovas familie av tilbedere. Fordi de eldste og andre i menigheten i det første århundre hadde en teokratisk innstilling, tjente de Gud i nært samarbeid med det styrende råd og godtok dets avgjørelser. Med hjelp fra det styrende råd var de eldste opptatt med å ’forkynne ordet’, og menighetens medlemmer generelt ’viste enighet i tale’. (2. Timoteus 4: 1, 2; 1. Korinter 1: 10) På den måten var det de samme bibelske sannhetene som ble forkynt i tjenesten og på kristne møter, enten dette foregikk i Jerusalem, Antiokia, Roma, Korint eller hvor som helst ellers. En slik teokratisk enhet finnes også i dag.
20. Hva må vi gjøre for å bevare vår kristne enhet?
20 For at Jehovas globale familie skal bevare sin enhet, må vi alle bestrebe oss på å vise teokratisk kjærlighet. (1. Johannes 4: 16) Vi må underkaste oss under Guds vilje og vise dyp respekt for ’den tro slave’ og det styrende råd. Men i likhet med vår innvielse til Gud er vår lydighet selvfølgelig basert på frivillighet og glede. (1. Johannes 5: 3) Hvor godt framhevet ikke salmisten sammenhengen mellom glede og lydighet! Han sang: «Halleluja! Salig [lykkelig, NW] er den som frykter [Jehova] og har sin store glede i hans bud!» — Salme 112: 1.
21. Hvordan kan vi vise at vi er teokratiske?
21 Jesus, menighetens hode, er fullt ut teokratisk, og han gjør alltid sin Fars vilje. (Johannes 5: 30) La oss derfor følge vårt store Eksempel ved å være teokratiske og i enhet gjøre Jehovas vilje i nært samarbeid med hans organisasjon. Da kan vi med dyptfølt glede og takknemlighet synge det samme som salmisten: «Se, hvor godt og hvor velbehagelig det er at brødre bor sammen i enhet!»
Hva svarer du?
◻ Hvilken forbindelse er det mellom vår kristne enhet og det som står i Salme 133?
◻ Hva er noen av de faktorene som fremmer vår enhet?
◻ Hvorfor har teokratisk orden avgjørende betydning for den enhet Guds folk erfarer?
◻ Hva gjorde det styrende råd i det første århundre for å bevare enheten?
◻ Hva betyr det å tjene i teokratisk enhet for deg?
[Bilde på side 13]
Det styrende råd sørget for å bevare enheten