Reisende tilsynsmenn — gaver i form av mennesker
«Da han steg opp i det høye, førte han bort fanger; han gav gaver i form av mennesker.» — EFESERNE 4: 8.
1. Hvilken ny ordning ble introdusert i dette bladets moderutgave i 1894?
FOR over hundre år siden introduserte Vakttårnets moderutgave noe nytt. Det ble beskrevet som «en ny side ved arbeidet». Hva innebar denne nye ordningen? Jo, den utgjorde begynnelsen til de reisende tilsynsmennenes virksomhet i nyere tid. Dette bladets utgave av 1. september 1894 opplyste at kvalifiserte brødre fra nå av skulle besøke grupper av bibelstudenter ’i den hensikt å bygge dem opp i sannheten’.
2. Hvilke oppgaver har krets- og områdetilsynsmennene?
2 Kristne menigheter i det første århundre ble besøkt av slike tilsynsmenn som Paulus og Barnabas. Disse trofaste mennene hadde som mål å ’bygge opp’ menighetene. (2. Korinter 10: 8) I dag er vi blitt velsignet med tusenvis av menn som gjør dette på en systematisk måte. Jehovas vitners styrende råd har utnevnt dem til krets- og områdetilsynsmenn. En kretstilsynsmann tjener rundt 20 menigheter og tilbringer en uke i hver av dem omkring to ganger i året. Han ser igjennom menighetens opptegnelser, holder foredrag og går ut i felttjenesten sammen med stedets forkynnere av Guds rike. Områdetilsynsmannen er ordstyrer ved det årlige kretsstevnet til et visst antall kretser, og han deltar i felttjenesten sammen med den menigheten som er vertskap i forbindelse med hvert enkelt stevne. Han holder også oppmuntrende bibelske foredrag.
Deres selvoppofrende ånd
3. Hvorfor må reisende tilsynsmenn ha en selvoppofrende ånd?
3 Disse tilsynsmennene er hele tiden på reisefot. Dette alene krever at de har en selvoppofrende ånd. Det kan ofte være vanskelig å reise fra én menighet til en annen, men disse mennene og deres koner gjør det likevel med en glad innstilling. Én kretstilsynsmann sa: «Min kone støtter meg på best mulig måte, og hun klager aldri . . . Hun fortjener mye ros for sin selvoppofrende innstilling.» Noen kretstilsynsmenn reiser over hundre mil mellom menighetene. Mange kjører bil, men noen kommer seg fra sted til sted ved å sykle, ri, gå eller benytte seg av offentlige kommunikasjonsmidler. En afrikansk kretstilsynsmann må til og med vasse over en elv med sin kone på ryggen for å komme til en menighet. Da apostelen Paulus var ute på sine misjonsreiser, måtte han utholde varme og kulde, sult og tørst, søvnløse netter, forskjellige farer og voldelig forfølgelse. Han hadde også «bekymringen for alle menighetene» — noe vår tids reisende tilsynsmenn også føler. — 2. Korinter 11: 23—29.
4. Hvilken innvirkning kan helseproblemer ha på reisende tilsynsmenn og deres koner?
4 I likhet med Paulus’ medarbeider Timoteus har reisende tilsynsmenn og deres koner noen ganger helseproblemer. (1. Timoteus 5: 23) Det utgjør en ekstra belastning for dem. Én kretstilsynsmanns kone forteller: «Når jeg føler meg dårlig, er det slitsomt alltid å måtte være sammen med andre brødre og søstre. Dette er blitt særlig vanskelig nå som jeg er kommet i overgangsalderen. Det er virkelig en utfordring å måtte pakke alt hver eneste uke for å reise til et nytt sted. Jeg må ofte stoppe opp og be til Jehova om at han må gi meg styrke til å fortsette.»
5. Hvilken innstilling er blitt lagt for dagen av reisende tilsynsmenn og deres koner til tross for at de har hatt forskjellige prøvelser?
5 Trass i helseproblemer og andre prøvelser finner de reisende tilsynsmennene og deres koner glede i sin tjeneste, og de legger selvoppofrende kjærlighet for dagen. Noen har risikert livet for å kunne gi åndelig hjelp i tider med forfølgelse eller krig. Når de har besøkt menighetene, har de vist at de har en lignende innstilling som den apostelen Paulus hadde. Han skrev til de kristne i Tessalonika: «Vi ble milde iblant dere, som når en ammende mor steller med sine egne barn. Ettersom vi altså nærte inderlig hengivenhet for dere, ville vi gjerne gi dere, ikke bare Guds gode budskap, men også våre egne sjeler, fordi dere var blitt oss kjære.» — 1. Tessaloniker 2: 7, 8.
6, 7. Hvilken positiv innvirkning kan hardt arbeidende reisende tilsynsmenn ha på andre?
6 Akkurat som andre eldste i den kristne menighet arbeider også reisende tilsynsmenn «hardt i tale og undervisning». Alle slike eldste bør «regnes verdige til dobbelt ære». (1. Timoteus 5: 17) Deres eksempel kan vise seg å være til stort gagn for oss hvis vi ’etterligner deres tro, idet vi gir nøye akt på resultatet av deres livsførsel’. — Hebreerne 13: 7.
7 Hvilken innvirkning har enkelte reisende tilsynsmenn hatt på andre? «For en fin innflytelse bror P— hadde på meg!» skrev et av Jehovas vitner. «Han var reisende tilsynsmann i Mexico fra 1960 av. Som liten så jeg fram til hans besøk med forventning og glede. Da jeg var ti år, sa han til meg: ’Du kommer også til å bli kretstilsynsmann.’ I løpet av de vanskelige tenårene gikk jeg ofte til ham, for han gav alltid fornuftige råd. Han levde for å ta seg av hjorden. Nå som jeg er kretstilsynsmann, prøver jeg alltid å bruke tid på de unge og å holde fram teokratiske mål for dem, akkurat som han gjorde for meg. Selv mot slutten av sitt liv, da bror P— slet med hjerteproblemer, prøvde han alltid å komme med noen oppmuntrende ord. Ja, dagen før han døde, i februar 1995, var han med meg på en spesiell stevnedag, og da holdt han fram flere fine mål for en bror som er arkitekt. Broren søkte straks om å få tjene ved Betel.»
De blir satt pris på
8. Hvem er de «gaver i form av mennesker», som blir beskrevet i Efeserne kapittel 4, og hvordan er de til gagn for menigheten?
8 Reisende tilsynsmenn og andre eldste som ved Guds ufortjente godhet har fått forskjellige tjenesteprivilegier, blir kalt «gaver i form av mennesker». Som Jehovas representant og Hode for menigheten har Jesus gitt oss disse åndelige mennene for at hver enkelt av oss skal bli bygd opp og oppnå modenhet. (Efeserne 4: 8—15) Enhver gave fordrer at man gir uttrykk for takknemlighet. Det er særlig tilfellet med en gave som styrker oss til å fortsette å tjene Jehova. Hvordan kan vi så vise vår takknemlighet for det arbeidet som de reisende tilsynsmennene utfører? Hvordan kan vi vise at vi ’fortsetter å sette pris på den slags menn’? — Filipperne 2: 29.
9. Hvordan kan vi vise at vi verdsetter reisende tilsynsmenn?
9 Når tidspunktet for kretstilsynsmannens besøk blir opplyst, kan vi begynne å legge planer med tanke på å ha en full andel i menighetens virksomhet den uken. Vi kan kanskje sette av ekstra tid til å støtte opp om de frammøtene til felttjeneste som blir arrangert i løpet av besøket. Dessuten er det kanskje mulig for oss å tjene som hjelpepioner den måneden. Vi ønsker naturligvis også å sette kretstilsynsmannens forslag ut i livet for dermed å forbedre vår tjeneste. En slik mottagelig innstilling vil være bra for oss og dessuten vise kretstilsynsmannen at besøket hans er gagnlig. Ja, reisende tilsynsmenn besøker menigheten for å bygge oss opp, men de trenger også å bli bygd opp åndelig sett. Det var tider da Paulus trengte oppmuntring, og han bad ofte sine medkristne om å be for ham. (Apostlenes gjerninger 28: 15; Romerne 15: 30—32; 2. Korinter 1: 11; Kolosserne 4: 2, 3; 1. Tessaloniker 5: 25) Vår tids reisende tilsynsmenn har på samme måte behov for at vi ber for dem og oppmuntrer dem.
10. Hvordan kan vi bidra til at de reisende tilsynsmennenes arbeid blir til glede for dem?
10 Har vi fortalt kretstilsynsmannen og hans kone hvor stor pris vi setter på deres besøk? Takker vi ham for de nyttige rådene han gir? Forteller vi ham at hans forslag øker vår glede i felttjenesten? Hvis vi gjør det, er vi med på å gjøre hans tjeneste glederik. (Hebreerne 13: 17) En kretstilsynsmann i Spania bemerket spesielt hvor stor pris han og hans kone satte på de små takkekortene de fikk etter å ha besøkt forskjellige menigheter. «Vi tar vare på kortene og leser dem når vi føler oss mismodige,» forteller han. «De er en kilde til sann oppmuntring.»
11. Hvorfor bør vi fortelle konene til krets- og områdetilsynsmennene at vi er glad i dem og setter pris på dem?
11 Kretstilsynsmannens kone har virkelig stor glede av noen rosende ord. Hun har brakt store ofre for å støtte sin mann i denne tjenesten. Disse trofaste søstrene gir avkall på et naturlig ønske om å ha sitt eget hjem, og, i mange tilfeller, et ønske om å få barn. Jeftas datter var en av Jehovas tjenere som på grunn av et løfte hennes far hadde gitt, villig gav avkall på muligheten for å få ektemann og familie. (Dommerne 11: 30—39) Hvordan ble hennes offer betraktet? Dommerne 11: 40 sier: «År etter år pleide Israels døtre å gå for å prise gileaditten Jeftas datter, fire dager i året.» Hvor fint er det ikke at vi forteller krets- og områdetilsynsmennenes koner at vi er glad i dem og setter pris på dem!
«Glem ikke gjestfriheten»
12, 13. a) Hvilket bibelsk grunnlag har vi for å være gjestfrie mot reisende tilsynsmenn og deres koner? b) Trekk fram et eksempel som viser hvordan en slik gjestfrihet kan være til gjensidig gagn.
12 Vi kan også vise at vi er glad i dem som er opptatt i den kristne reisetjeneste, ved å være gjestfrie. (Hebreerne 13: 2) Apostelen Johannes roste Gaius fordi han viste gjestfrihet overfor dem som besøkte menigheten som reisende misjonærer. Johannes skrev: «Du elskede, du utfører et trofast arbeid i alt du gjør for brødrene, og det til og med for fremmede, som overfor menigheten har vitnet om din kjærlighet. Disse må du være så vennlig å sende videre på en måte som er Gud verdig. For det var for hans navns skyld de drog ut, uten å ta imot noe av folk av nasjonene. Vi er derfor forpliktet til å ta gjestfritt imot slike, så vi kan bli medarbeidere i sannheten.» (3. Johannes 5—8) Vi som lever i dag, kan støtte forkynnelsen av Guds rike ved å vise en lignende gjestfrihet overfor reisende tilsynsmenn og deres koner. De eldste i menigheten vil selvsagt sørge for at boforholdene er tilfredsstillende, men en områdetilsynsmann sa: «Vår omgang med brødrene kan ikke baseres på hvem som kan gjøre mest for oss. Vi vil selvsagt ikke engang gi det inntrykket. Vi må være villige til å ta imot gjestfriheten til hvem som helst av våre brødre, enten de er rike eller fattige.»
13 Gjestfrihet kan være til gagn for begge parter. «I vår familie pleide vi å invitere reisende tilsynsmenn til å bo hos oss,» forteller Jorge, en tidligere kretstilsynsmann som nå tjener ved Betel. «Jeg tror at disse besøkene hjalp meg mer enn jeg skjønte den gang. I tenårene hadde jeg åndelige problemer, og det bekymret mor. Men hun visste ikke helt hvordan hun skulle hjelpe meg, så derfor bad hun kretstilsynsmannen om å snakke med meg. Til å begynne med prøvde jeg å unngå ham, siden jeg var redd for å bli kritisert, men til slutt vant han meg ved sin vennlige væremåte. Han inviterte meg til å spise sammen med ham en mandag, og da fortalte jeg ham hvordan jeg følte det, for jeg var sikker på at han ville forstå meg. Han lyttet oppmerksomt, og de praktiske forslagene han gav, var virkelig til hjelp for meg. Nå begynte jeg å gjøre framskritt åndelig sett.»
14. Hvorfor bør vi sette pris på reisende eldste framfor å kritisere dem?
14 En reisende tilsynsmann prøver å hjelpe både unge og gamle i åndelig henseende. Det er derfor naturlig at vi viser at vi setter pris på hans bestrebelser. Men hva om vi skulle beklage oss over hans svake sider eller kritisk sammenligne ham med andre som har besøkt menigheten? Det ville nok være svært nedslående. Det var ikke oppmuntrende for Paulus å høre at andre kritiserte det han utrettet. Noen av de kristne i Korint kom tydeligvis med nedsettende bemerkninger om hans fremtreden og taleregenskaper. Han fortalte selv hva de sa: «Brevene hans er vektige og kraftfulle, men hans personlige nærvær er svakt og hans tale ikke verd å akte på.» (2. Korinter 10: 10) Heldigvis får de reisende tilsynsmennene vanligvis høre vennlige bemerkninger som vitner om verdsettelse.
15, 16. Hvordan virker det på reisende tilsynsmenn og deres koner når deres medtroende legger kjærlighet og nidkjærhet for dagen?
15 En kretstilsynsmann i Latin-Amerika må gå en hel dag på gjørmete veier for å besøke åndelige brødre og søstre som bor i et område som er kontrollert av geriljastyrker. «Det er gripende å se hvordan brødrene viser sin takknemlighet for besøket,» skriver han. «Selv om jeg må streve for å komme meg dit og står overfor mange farer og vanskeligheter, blir jeg rikt lønnet ved den kjærlighet og nidkjærhet brødrene legger for dagen.»
16 En kretstilsynsmann i Afrika skriver: «På grunn av den kjærlighet brødrene viste oss, var vi svært glad i distriktet vårt i Tanzania. Brødrene ville gjerne lære av oss, og de var glad for å ha oss på besøk.» Det var et kjærlig og godt forhold mellom apostelen Paulus og det kristne ekteparet Akvilas og Priska i det første århundre. Paulus sa faktisk: «Overbring mine hilsener til Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus, som har våget sin egen hals for min sjel, og som ikke bare jeg, men også alle menighetene blant nasjonene takker.» (Romerne 16: 3, 4) Reisende tilsynsmenn og deres koner i vår tid er takknemlige for å ha venner som etterligner Akvilas og Priska og bestreber seg på å vise gjestfrihet og være gode omgangsfeller.
Menighetene blir styrket
17. Hvorfor kan vi si at det ligger visdom bak ordningen med reisende tilsynsmenn, og hvor får disse brødrene sin veiledning fra?
17 Jesus sa: «Visdommen blir rettferdiggjort ved sine gjerninger.» (Matteus 11: 19) Visdommen bak ordningen med reisende tilsynsmenn kommer tydelig til uttrykk ved at den bidrar til å styrke Guds folks menigheter. I løpet av Paulus’ andre misjonsreise oppnådde apostelen selv og Silas gode resultater da de «drog gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene». Apostlenes gjerninger forteller: «Som de nå reiste gjennom byene, overgav de dem som var der, de forordninger som var blitt vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem, for at de skulle overholde dem. Derfor fortsatte menighetene virkelig å bli gjort faste i troen og å vokse i tall fra dag til dag.» (Apostlenes gjerninger 15: 40, 41; 16: 4, 5) Vår tids reisende tilsynsmenn får i likhet med alle andre kristne åndelig veiledning gjennom Bibelen og publikasjonene fra «den tro og kloke slave». — Matteus 24: 45.
18. Hvordan styrker reisende tilsynsmenn menighetene?
18 Ja, reisende tilsynsmenn må fortsette å forsyne seg av Jehovas åndelige bord. De må være godt kjent med de framgangsmåter og retningslinjer som Guds organisasjon følger. Da kan slike menn være en sann velsignelse for andre. Ved sin nidkjærhet i felttjenesten kan de hjelpe sine medtroende til å gjøre framskritt i den kristne tjeneste. De bibelske foredragene som disse besøkende eldste holder, er åndelig oppbyggende for tilhørerne. Ja, ved å hjelpe andre til å anvende veiledningen i Guds Ord, tjene i harmoni med Jehovas folk jorden over og benytte seg av de åndelige foranstaltninger som Jehova har truffet gjennom den ’tro slave’, styrker de reisende tilsynsmennene de menighetene de har det privilegium å besøke.
19. Hvilke spørsmål gjenstår å se nærmere på?
19 Da Jehovas organisasjon innførte ordningen med reisende eldste blant bibelstudentene for omkring hundre år siden, skrev dette bladets moderutgave: «Vi skal vurdere resultatene og være våkne for Herrens fortsatte ledelse.» Jehovas ledelse er helt tydelig. Som følge av hans velsignelse og under det styrende råds ledelse er denne ordningen blitt utvidet og forbedret i årenes løp. Dermed blir Jehovas vitners menigheter jorden over gjort stadig fastere i troen, og de øker i antall fra dag til dag. Jehova velsigner åpenbart den selvoppofrende ånd disse gavene i form av mennesker har. Men hvordan kan de reisende tilsynsmennene utføre sitt oppdrag på en vellykket måte? Hva er formålet med deres tjeneste? Og hvordan kan de oppnå best mulig resultater?
Hva svarer du?
◻ Hva er noen av oppgavene til krets- og områdetilsynsmennene?
◻ Hvorfor må reisende tilsynsmenn ha en selvoppofrende ånd?
◻ Hvordan kan vi vise at vi verdsetter virksomheten til reisende tilsynsmenn og deres koner?
◻ Hvordan kan reisende tilsynsmenn gjøre menighetene faste i troen?
[Bilde på side 10]
Det krever en selvoppofrende ånd å være på reisefot hele tiden
[Bilde på side 13]
Har du vært gjestfri overfor reisende tilsynsmenn og deres koner?