«Selv om dere aldri har sett ham, elsker dere ham»
«Selv om dere aldri har sett ham, elsker dere ham. Selv om dere ikke ser ham nå, viser dere likevel tro på ham og fryder dere storlig med en usigelig og herliggjort glede.» — 1. PETER 1: 8.
1. Hva gjør enkelte religiøse mennesker for å vise sin hengivenhet overfor Jesus, selv om de aldri har sett ham?
INGEN som lever på jorden i dag, har noen gang sett Jesus Kristus. Men millioner av mennesker hevder at de elsker ham. Den 9. januar hvert år blir det arrangert en prosesjon i Manila på Filippinene som er blitt beskrevet som den mest ettertrykkelige og iøynefallende manifestasjon av folkereligiøsiteten der i landet. En statue i full størrelse av Jesus Kristus bærende på et kors blir trukket gjennom gatene. De opphissede folkemassene skubber og dytter; folk klatrer til og med over hverandre for å prøve å ta på statuen. Mange kommer først og fremst for å se på opptoget. Men noen av dem er uten tvil mennesker som i all oppriktighet føler seg dratt til Jesus. Som et tegn på det bærer de et kors om halsen, eller de går regelmessig i kirken. Men kan avgudsdyrkelse betraktes som sann tilbedelse?
2, 3. a) Hvilke etterfølgere av Jesus så og hørte ham? b) Hvilke andre personer i det første århundre elsket Jesus og viste tro på ham, selv om de aldri hadde sett ham personlig?
2 I det første århundre var det mange tusen i de romerske provinsene Judea, Samaria, Perea og Galilea som så og hørte Jesus Kristus. De hørte på når han forklarte oppmuntrende ting om Guds rike. De var øyenvitner til de miraklene han utførte. Noen av dem ble overbevist om at han var «Kristus, den levende Guds Sønn», og ble hans trofaste disipler. (Matteus 16: 16) Men de som apostelen Peter under inspirasjon skrev sitt første brev til, var ikke blant dem.
3 De som Peter skrev til, bodde i de romerske provinsene Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, som alle lå i det som i dag heter Tyrkia. Peter skrev til dem: «Selv om dere aldri har sett ham, elsker dere ham. Selv om dere ikke ser ham nå, viser dere likevel tro på ham og fryder dere storlig med en usigelig og herliggjort glede.» (1. Peter 1: 1, 8) Hvordan hadde de lært Jesus Kristus å kjenne i den grad at de kunne elske ham og vise tro på ham?
4, 5. Hvordan fikk disse menneskene som aldri så Jesus, vite så mye om ham at de kunne elske ham og vise tro på ham?
4 Noen av dem var etter alt å dømme i Jerusalem da Peter forkynte for dem som var til stede ved pinsehøytiden i år 33. Etter denne høytiden ble mange av disiplene værende i Jerusalem for å få videre undervisning av apostlene. (Apostlenes gjerninger 2: 9, 41, 42; jevnfør 1. Peter 1: 1.) På sine misjonsreiser forkynte apostelen Paulus iherdig også blant dem som bodde i det området som Peter senere sendte sitt første brev til. — Apostlenes gjerninger 18: 23; 19: 10; Galaterne 1: 1, 2.
5 Hva var grunnen til at disse menneskene, som aldri hadde sett Jesus, følte seg så sterkt tiltrukket av ham? Og hva er grunnen til at mange millioner mennesker i vår tid elsker ham?
Det de hørte
6. a) Hva kunne du ha fått vite hvis du hadde hørt Peter vitne om Jesus på pinsedagen i år 33? b) Hvilken virkning hadde Peters tale på omkring 3000 av dem som hørte den?
6 Hva ville du ha fått vite om Jesus hvis du hadde vært til stede da Peter talte ved pinsehøytiden i år 33? Du hadde uten tvil fått høre om de miraklene han hadde utført som viste at han var sendt av Gud. Du hadde fått vite at selv om syndige mennesker hadde drept Jesus, var han ikke lenger i graven, men var blitt oppreist fra de døde og deretter tatt opp til himmelen for å være ved Guds høyre hånd. Du hadde fått vite at Jesus virkelig var Kristus, Messias, som profetene hadde skrevet om. Du hadde fått vite at gjennom Jesus Kristus var den hellige ånd blitt utgytt over hans etterfølgere, slik at de straks var i stand til å fortelle mennesker av mange folkeslag om de storslåtte ting Gud var i ferd med å gjøre ved hjelp av sin Sønn. Mange av dem som hørte Peter den dagen, ble dypt beveget i sitt hjerte, og omkring 3000 ble døpt som kristne disipler. (Apostlenes gjerninger 2: 14—42) Ville du ha tatt et slikt skritt hvis du hadde vært der?
7. a) Hva kunne du ha fått vite hvis du hadde vært i Antiokia da apostelen Paulus forkynte der? b) Hva var grunnen til at noen i folkemengden ble troende og begynte å gjøre andre kjent med det gode budskap?
7 Hva annet ville du trolig ha lært om Jesus hvis du hadde vært til stede da apostelen Paulus underviste i Antiokia i den romerske provinsen Galatia? Du ville ha hørt Paulus forklare at det var forutsagt av profetene at Jesus skulle bli dømt til døden av styresmennene i Jerusalem. Du ville også ha hørt at det var mange øyenvitner til Jesu oppstandelse. Det ville sikkert ha gjort inntrykk på deg å høre Paulus forklare at Jehova ved å oppreise Jesus fra de døde bekreftet at Jesus virkelig var hans Sønn. Og ville du ikke ha blitt varm om hjertet over å få vite at mennesker ved å vise tro på Jesus kunne oppnå tilgivelse for sine synder og dermed oppnå evig liv? (Apostlenes gjerninger 13: 16—41, 46, 47; Romerne 1: 4) Noen av dem som var til stede i Antiokia, forstod betydningen av det de hørte, og ble disipler. De tok aktivt del i forkynnelsen av det gode budskap, selv om det innebar at de kom til å bli utsatt for hard forfølgelse. — Apostlenes gjerninger 13: 42, 43, 48—52; 14: 1—7, 21—23.
8. Hva kunne du ha fått vite hvis du hadde vært på møtet i menigheten i Efesos da den mottok Paulus’ brev?
8 Hvordan ville det ha vært hvis du hadde vært tilsluttet den kristne menighet i Efesos, i den romerske provinsen Asia, da disiplene der mottok brevet fra Paulus? Hva kunne du ha lært av det om den rolle Jesus spiller i forbindelse med Guds hensikt? I det brevet forklarte Paulus at alt i himmelen og på jorden skulle bli brakt tilbake i harmoni med Gud gjennom Kristus, at Guds gave gjennom Kristus skulle bli mennesker av alle nasjoner til del, at enkeltpersoner som hadde vært døde i Guds øyne på grunn av sine overtredelser, ble gjort levende ved troen på Kristus, og at det som følge av denne foranstaltningen igjen var mulig for mennesker å bli Guds elskede sønner. — Efeserne 1: 1, 5—10; 2: 4, 5, 11—13.
9. a) Hva kan hjelpe deg til å avgjøre om du personlig får tak i meningen i det Paulus skrev til efeserne? b) Hvordan ble brødrene i de romerske provinsene som Peter nevnte, berørt av det de fikk vite om Jesus?
9 Ville verdsettelse av alt dette ha fått deg til å føle en enda inderligere kjærlighet til Guds Sønn? Ville denne kjærligheten ha påvirket ditt liv fra dag til dag, slik apostelen Paulus forklarte i kapitlene 4 til 6 i Efeserbrevet? Ville en slik verdsettelse ha fått deg til å foreta en grundig vurdering av hvilke ting du satte på førsteplassen i ditt liv? Ville du av kjærlighet til Gud og takknemlighet mot hans Sønn ha foretatt de nødvendige forandringer, slik at det å gjøre Guds vilje virkelig ble det som livet ditt dreide seg om? (Efeserne 5: 15—17) Peter skrev følgende til de kristne i Asia, Galatia og andre romerske provinser om hvordan de ble berørt av det de lærte: «Selv om dere aldri har sett ham [Jesus Kristus], elsker dere ham. . . . dere [viser] likevel tro på ham og fryder dere storlig med en usigelig og herliggjort glede.» — 1. Peter 1: 8.
10. a) Hva bidrog uten tvil til at de første kristne hadde så sterk kjærlighet til Jesus? b) Hvordan kan vi også ha utbytte av det?
10 Det var også noe annet som uten tvil bidrog til at disse første kristne som Peter skrev til, hadde en slik sterk kjærlighet til Guds Sønn. Hva var det? På det tidspunkt da Peter skrev sitt første brev, var i hvert fall to av evangeliene — Matteus og Lukas — allerede i omløp. Kristne i det første århundre som aldri hadde sett Jesus, kunne lese disse evangelieberetningene. Det kan vi også. Evangeliene er ikke oppdiktede beretninger; de inneholder alle de avgjørende kjennetegn på den mest pålitelige historiske beretning. Og i disse inspirerte beretningene finner vi mye som styrker vår kjærlighet til Guds Sønn.
Den ånd han la for dagen
11, 12. Hva er det ved den ånd Jesus la for dagen overfor andre, som gjør at du elsker ham?
11 I evangeliene, i den skriftlige beretningen om Jesu liv, får vi vite hvordan Jesus opptrådte overfor andre mennesker. Den ånd han la for dagen, gjør til og med dypt inntrykk på mennesker som lever nå, over 1960 år etter hans død. Alle som lever, er bebyrdet med syndens virkninger. Mange millioner blir utsatt for urettferdig behandling, har sykdom å kjempe med eller føler en knusende skuffelse av andre grunner. Til alle slike sier Jesus: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» — Matteus 11: 28—30.
12 Jesus viste inderlig omtanke for de fattige, de sultne og dem som sørget. Når omstendighetene gjorde det påkrevd, mettet han store folkemengder på mirakuløst vis. (Lukas 9: 12—17) Han befridde dem for tradisjoner som holdt dem i trelldom. Han bygde også opp deres tro på den foranstaltning Gud har truffet for å sette en stopper for all politisk og økonomisk undertrykkelse. Han knuste ikke ånden til dem som allerede var undertrykt. På en øm og kjærlig måte løftet han opp de saktmodige. Han gav ny styrke til dem som var lik knekte siv, og dem som var lik ulmende linveker som var i ferd med å slokne. Hans navn fyller den dag i dag menneskers hjerte med håp, selv om de aldri har sett ham. — Matteus 12: 15—21; 15: 3—10.
13. Hva er det som er så tiltalende ved den måten Jesus opptrådte på overfor syndere?
13 Jesus godkjente ikke urette handlinger, men han var forståelsesfull overfor mennesker som hadde begått feiltrinn, men som så angret og vendte seg til ham for å få hjelp. (Lukas 7: 36—50) Han kunne legge seg til bords og spise sammen med mennesker som ble foraktet i samfunnet, hvis han mente at det ville gi ham en mulighet til å hjelpe dem åndelig sett. (Matteus 9: 9—13) Som følge av den ånd han la for dagen, er millioner av mennesker i lignende situasjoner blitt tilskyndt til å lære ham å kjenne og vise tro på ham, selv om de aldri har sett ham.
14. Hva er det som appellerer til deg når du leser om hvordan Jesus hjalp mennesker som var syke eller uføre, eller som hadde mistet noen som stod dem nær?
14 Den måten Jesus opptrådte på overfor mennesker som var syke eller uføre, vitner om hans varme og medfølelse, foruten om hans evne til å bringe dem lindring. En gang da en mann som var full av spedalskhet, kom bort til ham og bønnfalt ham om hjelp, trakk han seg ikke vekk i avsky. Og han sa ikke til mannen at han riktignok følte med ham, men at sykdommen hadde kommet for langt, og at det ikke var noe som kunne gjøres for å hjelpe ham. Mannen sa: «Herre, hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.» Uten å nøle rakte Jesus ut hånden og rørte ved den spedalske mannen og sa: «Jeg vil. Bli ren.» (Matteus 8: 2, 3) En annen gang var det en kvinne som prøvde å bli helbredet ved å røre ved frynsen på ytterkledningen hans uten at noen merket det. Men Jesus merket det og viste henne vennlighet og medfølelse. (Lukas 8: 43—48) En gang da han møtte et gravfølge, fikk han medlidenhet med den sørgende enken som hadde mistet sin eneste sønn. Selv om han hadde avslått å bruke sin gudgitte makt til å skaffe mat til seg selv på mirakuløst vis, nølte han ikke med å bruke sin makt til å vekke den døde til live og gi ham til hans mor. — Lukas 4: 2—4; 7: 11—16.
15. Hvordan reagerer du når du leser beretningene om Jesus og mediterer over dem?
15 Når vi leser disse beretningene og mediterer over den ånd Jesus la for dagen, styrker det vår kjærlighet til ham som gav sitt menneskeliv for at vi skulle kunne leve evig. Selv om vi aldri har sett ham, føler vi oss dratt til ham, og vi ønsker å følge i hans fotspor. — 1. Peter 2: 21.
Hans ydmyke tillit til Gud
16. Hvem rettet Jesus først og fremst oppmerksomheten mot, og hva oppfordret han oss til å gjøre?
16 Jesus rettet framfor alt sin egen og vår oppmerksomhet mot sin himmelske Far, Jehova Gud. Han viste hva som var det største budet i Loven, da han sa: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.» (Matteus 22: 36, 37) Han gav sine disipler denne formaningen: «Tro på Gud.» (Markus 11: 22) Da deres tro ble satt på en alvorlig prøve, sa han: «Be stadig.» — Matteus 26: 41.
17, 18. a) Hvordan viste Jesus at han var ydmyk og stolte på sin Far? b) Hvorfor er det han gjorde, så viktig for oss?
17 Jesus gikk selv foran med et godt eksempel. Bønn spilte en viktig rolle i hans liv. (Matteus 14: 23; Lukas 9: 28; 18: 1) Da han skulle velge ut sine apostler, stolte han ikke bare på sin egen dømmekraft, selv om han tidligere hadde hatt overoppsyn med alle englene i himmelen. Han tilbrakte ydmykt en hel natt i bønn til sin Far. (Lukas 6: 12, 13) Da den tiden nærmet seg da han skulle bli arrestert og snart skulle lide en smertefull død, vendte han seg igjen i inderlig bønn til sin Far. Han tenkte ikke at han kjente Satan godt, og at det var enkelt for ham å stå imot, uansett hva Satan ville finne på. Jesus var klar over hvor viktig det var at han ikke sviktet. For en vanære det ville ha vært for hans Far! Og for et tap det ville ha vært for menneskeheten, som var avhengig av det offeret Jesus skulle frambære, for å få leve i framtiden!
18 Jesus bad til stadighet — da han var sammen med apostlene i et rom ovenpå i Jerusalem, og enda mer inntrengende i Getsemane hage. (Matteus 26: 36—44; Johannes 17: 1—26; Hebreerne 5: 7) Da han led på torturpælen, skjelte han ikke ut dem som spottet ham. Han bad i stedet for dem som handlet i uvitenhet: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» (Lukas 23: 34) Han hadde sinnet rettet mot Faderen og «fortsatte å overgi seg til ham som dømmer rettferdig». Hans siste ord på torturpælen var en bønn til sin Far. (1. Peter 2: 23; Lukas 23: 46) Så takknemlige vi kan være for at Jesus i full tillit til Jehova trofast fullførte det oppdraget hans Far hadde gitt ham! Selv om vi ikke har sett Jesus Kristus, elsker vi ham inderlig for det han gjorde!
Hvordan vi kan gi uttrykk for vår kjærlighet til ham
19. Hvilke handlinger må vi ta avstand fra når vi skal vise at vi har kjærlighet til Jesus?
19 Hvordan kan vi vise at vår kjærlighet ikke bare er tomme ord? Jesu Far, som Jesus elsket høyt, har forbudt oss å lage bilder som vi gjør til gjenstand for dyrkelse. Det ville derfor ikke bringe ære til Jesus om vi gikk med et slikt symbol i et kjede rundt halsen eller bar en statue gjennom gatene. (2. Mosebok 20: 4, 5; Johannes 4: 24) Vi ville ikke bringe ære til Jesus ved å overvære gudstjenester, kanskje flere ganger i uken, hvis vi ikke levde i samsvar med hans lære resten av uken. Jesus sa: «Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, vil bli elsket av min Far.» — Johannes 14: 21, 23; 15: 10.
20. Nevn noen ting som vil vise om vi virkelig har kjærlighet til Jesus.
20 Hvilke bud har han gitt oss? Først og fremst at vi skal tilbe den sanne Gud, Jehova, og ham alene. (Matteus 4: 10; Johannes 17: 3) På grunn av den rolle Jesus spiller i forbindelse med Guds hensikt, har han lært oss at vi må vise tro på ham som Guds Sønn, ved å sky onde gjerninger og vandre i lyset. (Johannes 3: 16—21) Han har sagt at vi må søke Guds rike og hans rettferdighet først og sette slike ting foran fysiske behov. (Matteus 6: 31—33) Han har befalt oss å elske hverandre slik han har elsket oss. (Johannes 13: 34; 1. Peter 1: 22) Og han har befalt oss å følge hans eksempel ved å være vitner om Guds hensikt. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Åpenbaringen 3: 14) Omkring fem millioner Jehovas vitner i vår tid holder disse budene som et utslag av ekte kjærlighet til Jesus, selv om de aldri har sett ham. Det at de ikke har sett ham personlig, svekker på ingen måte deres beslutning om å være lydige. De husker hva deres Herre sa til apostelen Tomas: «Er det fordi du har sett meg, du har trodd? Lykkelige er de som ikke ser, og likevel tror.» — Johannes 20: 29.
21. Hvilket utbytte vil vi ha av å overvære høytiden til minne om Jesu død?
21 Det er vårt håp at du er en av alle dem som kommer til å strømme til Jehovas vitners Rikets saler søndag 23. mars 1997 etter solnedgang for å tenke på det største uttrykk for Guds kjærlighet til menneskene og minnes hans lojale Sønns, Jesu Kristi, død. Det som blir sagt og gjort da, bør øke vår kjærlighet til Jehova og hans Sønn og gi oss et enda sterkere ønske om å holde Guds bud. — 1. Johannes 5: 3.
Hva svarer du?
◻ Hvordan hadde de som Peters første brev ble sendt til, lært Jesus å kjenne og begynt å elske ham?
◻ Kan du nevne noe av det de første kristne fikk høre, som har gjort inntrykk på deg?
◻ Hva er det ved den ånd Jesus la for dagen, som gjør at du får en enda inderligere kjærlighet til ham?
◻ Hvorfor er det så viktig for oss at Jesus var ydmyk og stolte på Gud?
◻ Hvordan kan vi vise at vi elsker Jesus Kristus?
[Bilde på side 16]
Vi føler at vi blir dratt til Jesus, på grunn av den ånd han la for dagen