Menneskelig svakhet framhever Jehovas kraft

«Alle trodde at jeg var en lykkelig og energisk heltidstjener. Det var alltid jeg som hjalp andre med deres problemer. Men samtidig føltes det som om jeg var i ferd med å dø inni meg. Urovekkende tanker og psykiske plager satte sitt preg på meg. Jeg begynte å trekke meg unna andre. Jeg hadde bare lyst til å bli hjemme og holde sengen. I flere måneder bønnfalt jeg Jehova om å la meg dø.» — Vanessa.

SOM eksemplet ovenfor viser, må vi bare regne med at Jehovas tjenere iblant merker følgene av at vi lever i «kritiske tider», som er «vanskelige å mestre». (2. Timoteus 3: 1) Noen blir kanskje også motløse. (Filipperne 2: 25—27) Når håpløsheten vedvarer, kan den ta fra oss kreftene våre, for Bibelen sier: «Har du vist deg motløs på trengselens dag? Din kraft vil være begrenset.» (Ordspråkene 24: 10) Ja, når vi er motløse, trenger vi kraft — kanskje til og med det som apostelen Paulus kalte «den kraft som er over det normale». — 2. Korinter 4: 7.

Jehova Gud er kilden til ubegrenset kraft og makt. Det ser vi når vi undersøker skaperverket. (Romerne 1: 20) Tenk for eksempel på solen. Jorden fanger opp en jevn strøm av omkring 180 billiarder (180 · 10¹⁵) watt fra solen. Likevel er dette bare omkring en halv milliarddel av den energien som solen sender ut. Og solen er liten sammenlignet med de stjernene som er kjent som superkjemper. En av dem er Rigel, en stjerne i stjernebildet Orion som er 50 ganger så stor som vår sol og sender ut 150 000 ganger så mye energi!

Skaperen av slike kraftverk i verdensrommet må selv være i besittelse av ’en veldig dynamisk energi’. (Jesaja 40: 26; Salme 8: 3, 4) Profeten Jesaja sa også at Jehova Gud ’ikke blir trett eller utmattet’. Og Gud er villig til å gi av sin kraft for å hjelpe dem som på grunn av menneskelig svakhet føler at de blir utmattet. (Jesaja 40: 28, 29) Hvordan han gjør dette, blir illustrert i tilfellet med den kristne apostelen Paulus.

Når man møter prøvelser

Paulus fortalte korinterne om en hindring som han måtte utholde. Han kalte den «en torn i kjødet». (2. Korinter 12: 7) Denne ’tornen’ kan ha vært en fysisk plage, kanskje dårlig syn. (Galaterne 4: 15; 6: 11) Eller det kan være at han siktet til falske apostler og andre urostiftere som gjorde innsigelser mot hans arbeid og satte spørsmålstegn ved hans stilling som apostel. (2. Korinter 11: 5, 6, 12—15; Galaterne 1: 6—9; 5: 12) Uansett var denne «torn i kjødet» noe som virkelig plaget Paulus, og han bad Jehova gjentatte ganger om at den måtte bli fjernet. — 2. Korinter 12: 8.

Men Jehova gjorde ikke som Paulus bad om. Isteden sa han til Paulus: «Min ufortjente godhet er nok for deg.» (2. Korinter 12: 9) Hva mente Jehova med det? Når vi tenker på at Paulus tidligere hadde forfulgt de kristne, forstår vi at det bare var ved ufortjent godhet at han kunne stå i et godt forhold til Jehova i det hele tatt — for ikke å snakke om å få tjene som apostel!a (Jevnfør Sakarja 2: 8; Åpenbaringen 16: 5, 6.) Jehova kan godt ha sagt til Paulus at det privilegium å få være en disippel var «nok». Han ville ikke i tillegg få erfare at han på mirakuløst vis fikk fjernet personlige problemer i livet. I virkeligheten kan det til og med være at noen prøvelser kommer nettopp som følge av ekstra privilegier. (2. Korinter 11: 24—27; 2. Timoteus 3: 12) Hvordan det nå enn var, så måtte Paulus rett og slett leve med sin «torn i kjødet».

Likevel kan vi på ingen måte si at Jehova hjerteløst overlot Paulus til seg selv. Han sa til Paulus: «Min kraft blir fullkommengjort i svakhet.» (2. Korinter 12: 9) Ja, Jehova ville i kjærlighet gi Paulus den kraft og styrke han trengte for å klare sin situasjon. Ved hjelp av Paulus’ «torn i kjødet» lærte han Paulus at han måtte stole på Hans styrke og ikke sin egen. Paulus lærte tydeligvis dette godt, for noen år senere skrev han til filipperne: «Jeg har lært å klare meg med det jeg har, uansett hvilke omstendigheter jeg befinner meg i. Alt har jeg styrke til på grunn av ham som gir meg kraft.» — Filipperne 4: 11, 13.

Hvordan er det med deg? Må du utholde en eller annen «torn i kjødet», kanskje en sykdom eller andre omstendigheter i livet som volder deg stor sorg eller bekymring? I så fall: Fatt mot. Selv om Jehova ikke skulle fjerne hindringen mirakuløst, kan han gi deg den visdom og det pågangsmot du trenger for å klare å leve med den, mens du fortsetter å sette Rikets interesser på førsteplassen i ditt liv. — Matteus 6: 33.

Hvis sykdom eller høy alder hindrer deg i å gjøre så mye i den kristne virksomhet som du gjerne skulle ønske, så fortvil ikke. Istedenfor å se det slik at prøvelsen begrenser din tjeneste for Jehova, kan du se det slik at den gir deg anledning til å stole mer på ham. Husk også at en kristens verdi ikke regnes etter hvor mye han kan gjøre, men etter hvor stor tro og dyp kjærlighet han har. (Jevnfør Markus 12: 41—44.) Å elske Jehova av hele sin sjel betyr at man skal tjene ham så godt man selv kan — ikke så godt andre kan. — Matteus 22: 37; Galaterne 6: 4, 5.

Hvis din «torn i kjødet» skyldes at det har hendt noe trist, for eksempel at du har mistet en du har vært glad i, så følg Bibelens oppfordring: «Kast din byrde på Jehova, og han skal støtte deg. Aldri skal han tillate at den rettferdige vakler.» (Salme 55: 22) En kristen kvinne som heter Sylvia, gjorde det. Bare på noen få år mistet hun mannen sin etter 50 års ekteskap og også ni andre i familien — deriblant to små barnebarn. «Hvis det ikke hadde vært for Jehova, hadde jeg sørget uhemmet,» sier hun. «Men jeg finner stor trøst i å be. Jeg fører en løpende samtale med Jehova. Jeg vet at han gir meg den styrke jeg trenger for å holde det gående.»

Så oppmuntrende det er å vite at «all trøsts Gud» kan gi dem som sørger, kraft til å holde ut! (2. Korinter 1: 3; 1. Tessaloniker 4: 13) Det hjelper oss til å forstå den konklusjonen Paulus kom til. Han skrev: «Jeg [finner] behag i svakheter, i fornærmelser, i nødssituasjoner, i forfølgelser og vanskeligheter, for Kristus. For når jeg er svak, da er jeg sterk.» — 2. Korinter 12: 10.

Når egne eller andres ufullkommenheter går inn på oss

Vi har alle arvet ufullkommenhet fra våre første foreldre. (Romerne 5: 12) Det gjør at vi har en kamp mot det falne kjøds begjær. Det kan virkelig være nedslående å oppdage at trekkene ved «den gamle personlighet» har et kraftigere grep om oss enn vi hadde trodd. (Efeserne 4: 22—24) Det kan være at vi fra tid til annen føler det på samme måte som apostelen Paulus, som skrev: «Jeg gleder meg virkelig over Guds lov etter det menneske jeg er i det indre, men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.» — Romerne 7: 22, 23.

Også her kan vi benytte oss av kraft fra Jehova. Når du sliter med en personlig svakhet, så slutt aldri med å be til ham og oppriktig søke hans tilgivelse, uansett hvor ofte du må vende deg til ham i forbindelse med det samme problemet. På grunn av sin ufortjente godhet vil Jehova, som «bedømmer hjerter», og som kan se hvor oppriktig du er, gi deg en renset samvittighet. (Ordspråkene 21: 2) Ved hjelp av sin hellige ånd kan Jehova gi deg den styrke du trenger for å gjenoppta kampen mot kjødelige svakheter. — Lukas 11: 13.

Vi trenger også styrke fra Jehova når vi har med andres ufullkommenheter å gjøre. Det kan for eksempel være at en trosfelle «taler tankeløst» til oss, «som med sverdstikk». (Ordspråkene 12: 18) Det kan såre oss dypt, særlig hvis vedkommende er en som vi mener burde vite bedre. Det kan være at dette går hardt inn på oss. Noen har til og med brukt slike krenkelser som et påskudd for å forlate Jehova — den største feil de kunne gjøre!

En likevektig holdning vil hjelpe oss til å se andres svakheter i det rette lys. Vi kan ikke vente fullkommenhet av ufullkomne mennesker. «Det finnes ikke noe menneske som ikke synder,» sa den vise kong Salomo. (1. Kongebok 8: 46) Arthur, en salvet kristen som lojalt tjente Jehova i omkring 70 år, sa: «Svakheter hos våre medtjenere gir oss anledning til å bevise vår ulastelighet, til å teste vår kristne habitus. Hvis vi lar det som mennesker sier eller gjør, gå ut over vår tjeneste for Jehova, tjener vi mennesker. Dessuten må også våre brødre elske Jehova. Hvis vi ser etter de gode sidene de har, oppdager vi snart at det ikke står så dårlig til med dem når det kommer til stykket.»

Kraft til å forkynne

Før Jesus steg opp til himmelen, sa han til disiplene: «Dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være vitner om meg både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden.» — Apostlenes gjerninger 1: 8.

Som en oppfyllelse av Jesu ord utfører nå Jehovas vitner dette arbeidet i 233 land og områder. Til sammen bruker de mer enn en milliard timer hvert år på å hjelpe andre å lære Jehova å kjenne. Dette er ikke alltid lett. I noen land er forkynnelsesarbeidet forbudt eller underlagt restriksjoner. Tenk også på hvem det er som utfører arbeidet — skrøpelige, ufullkomne mennesker, som alle har sine egne problemer og bekymringer. Likevel fortsetter arbeidet, og det har ført til at det de siste tre årene har vært over en million mennesker som har innviet sitt liv til Jehova og symbolisert sin innvielse ved å la seg døpe. (Matteus 28: 18—20) Dette arbeidet kan bare bli utrettet ved hjelp av kraft fra Gud. Jehova sa gjennom sin profet Sakarja: «Ikke ved militær styrke og ikke ved makt, men ved min ånd.» — Sakarja 4: 6.

Hvis du er en forkynner av det gode budskap, er du med på den storslagne oppfyllelsen av dette, uansett hvor liten din andel måtte virke. Selv om du må utholde ’torner’, kan du være sikker på at Jehova ikke vil glemme ’ditt arbeid og den kjærlighet du har vist mot hans navn’. (Hebreerne 6: 10) Fortsett derfor å stole på at Kilden til all dynamisk energi vil støtte deg. Husk at det bare er ved hjelp av Jehovas styrke vi kan holde ut; hans kraft blir fullkommengjort i vår svakhet.

[Fotnote]

[Bilde på side 26]

Forkynnelsesarbeidet kan bare bli utført ved hjelp av kraft fra Jehova