Skilt ut for å være glade lovprisere verden over
«Lovpris Jah! Lovpris, dere Jehovas tjenere, lovpris Jehovas navn.» — SALME 113: 1.
1, 2. a) Hvem er verdig til å få vår begeistrede lovprisning, slik det framgår av Salme 113: 1—3? b) Hvilket spørsmål er det på sin plass å stille?
JEHOVA GUD er Den Store Skaper av himmel og jord, universets evige Overherre. Han er fullt ut verdig til å få vår begeistrede lovprisning. Salme 113: 1—3 gir oss derfor denne befalingen: «Lovpris Jah! Lovpris, dere Jehovas tjenere, lovpris Jehovas navn. Måtte Jehovas navn bli velsignet fra nå av og til uavgrenset tid. Fra solens oppgang til dens nedgang skal Jehovas navn lovprises.»
2 Som vitner for Gud fryder vi oss over å gjøre dette. Så fantastisk det er å tenke på at Jehova Gud snart skal la den gledefylte lovsangen vi synger i dag, fylle hele jorden! (Salme 22: 27) Blir din røst hørt i dette store, verdensomfattende koret? Så lykkelig du i så fall må føle deg over å være skilt ut fra denne splittede, gledeløse verden!
3. a) Hva er det som gjør Jehovas tjenere til et unikt og særegent folk? b) På hvilke måter er vi skilt ut?
3 Vår forente lovprisning av Jehova gjør oss virkelig til et unikt og særegent folk. Vi taler og underviser i samstemmighet og bruker de samme metodene for å forkynne om ’Jehovas godhets overflod’. (Salme 145: 7) Ja, som Jehovas innviede folk er vi skilt ut med tanke på tjenesten for vår Gud, Jehova. Gud sa til sitt innviede folk i gammel tid, Israel, at de skulle holde seg atskilt fra nasjonene rundt omkring og ikke la seg besmitte av disse nasjonenes skikker. (2. Mosebok 34: 12—16) Han gav sitt folk lover som skulle hjelpe dem til å gjøre dette. I dag har Jehova gitt oss sitt hellige Ord, Bibelen. Der finner vi veiledning som viser oss hvordan vi kan holde oss atskilt fra denne verden. (2. Korinter 6: 17; 2. Timoteus 3: 16, 17) Vi er ikke skilt ut ved at vi lever isolert i klostre, slik munker og nonner i Babylon den store gjør. Vi følger Jesu Kristi eksempel ved å lovprise Jehova offentlig.
Etterlign Jehovas fremste lovpriser
4. Hvordan var Jesus et godt eksempel med hensyn til å lovprise Jehova?
4 Jesus var hele tiden opptatt av å lovprise Jehova. Det var det som skilte ham ut fra verden. I synagogene og i templet i Jerusalem lovpriste han Guds hellige navn. Overalt hvor folkeskarer samlet seg, enten det var på et fjell eller på en strand, forkynte han offentlig Jehovas sannheter. Han sa: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre.» (Matteus 11: 25) Og da han ble forhørt av Pontius Pilatus, sa han: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» (Johannes 18: 37) Jesus forstod hvilken stor betydning dette arbeidet hadde. Han vitnet om Jehova og lovpriste ham offentlig overalt hvor han befant seg.
5. Hvem får Salme 22: 22 sin anvendelse på, og hvilken innstilling bør vi ha?
5 I Salme 22: 22 finner vi denne profetiske uttalelsen om Jehovas fremste lovpriser: «Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre; midt i menigheten skal jeg lovprise deg.» I Hebreerne 2: 11, 12 anvender apostelen Paulus dette verset på Herren Jesus og dem som Jehova Gud har helliget til himmelsk herlighet. I likhet med ham skammer de seg ikke over å lovprise Jehovas navn midt i menigheten. Har vi den samme innstillingen når vi er til stede på menighetsmøtene? Ved å delta begeistret i møtene, både med våre tanker og med vår munn, lovpriser vi Jehova. Men stopper vår gledefylte lovprisning der?
6. Hvilket oppdrag gav Jesus sine disipler, og hvordan blir Gud herliggjort av dem som elsker lyset?
6 Ifølge Matteus 5: 14—16 sa Herren Jesus til sine disipler at de skulle la sitt lys skinne, slik at andre ville lovprise Jehova. Han sa: «Dere er verdens lys. . . . la deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og gi ære til deres Far, som er i himlene.» De som elsker lyset, bringer ære til Gud. Gjør de det ved bare å vise menneskevennlighet i ord og gjerning? Nei, de gjør det ved å herliggjøre Jehova i forening. De som elsker lyset, innvier seg til Gud og blir hans glade lovprisere. Har du tatt dette gledebringende skrittet?
Den glede det gir å lovprise Jehova
7. Hvorfor er Jehovas lovprisere så glade, og hvilken glede erfarte de på pinsedagen i år 33?
7 Hvorfor er Jehovas lovprisere så glade? Jo, fordi glede er en frukt av Guds hellige ånd. I Galaterne 5: 22 blir den nevnt like etter kjærlighet. Jesu disipler i det første århundre la åndens frukt glede for dagen. Ja, på pinsedagen i år 33, da Gud utøste sin ånd over omkring 120 av Jesu disipler, begynte de alle å lovprise Jehova på forskjellige språk. Gudfryktige jøder fra mange nasjoner hadde kommet til Jerusalem, og de ble ’forvirret og forbauset’. De utbrøt: «Vi hører dem tale i våre tungemål om Guds storslåtte gjerninger.» (Apostlenes gjerninger 2: 1—11) Hva ble resultatet av denne enestående, mangespråklige lovprisningen av Jehova? Omkring 3000 jøder og jødiske proselytter tok imot det gode budskap om Riket og om Messias. De ble døpt, fikk den hellige ånd og sluttet seg ivrig til Jesu disipler som glade lovprisere av Jehova. (Apostlenes gjerninger 2: 37—42) For en velsignelse dette var!
8. Hva gjorde de kristne i tiden etter pinsedagen for å øke sin glede?
8 Beretningen sier videre: «Dag etter dag holdt de stadig til i templet i samstemmighet, og de inntok sine måltider i private hjem og spiste mat sammen med stor glede og i hjertets oppriktighet, idet de lovpriste Gud og fant velvilje hos hele folket. Samtidig fortsatte Jehova hver dag å føye dem som ble frelst, til dem.» (Apostlenes gjerninger 2: 46, 47) Var det bare det at de hadde fellesskap med hverandre og spiste mat sammen, som gav dem stor glede? Nei, den viktigste kilden til deres glede var det at de lovpriste Jehova Gud dag etter dag. Og gleden ble enda større da de så at tusenvis av mennesker reagerte positivt på budskapet om frelse. Det er på samme måte med oss i dag.
Glade lovprisere i alle nasjoner
9. a) Når og hvordan begynte Gud å gi mennesker av alle nasjoner muligheten til å høre hans gode budskap? b) Hvorfor ble den hellige ånd utøst over Kornelius og hans familie og nærmeste venner før de var blitt døpt?
9 Jehova ville ikke at hans tjeneres virksomhet som lysbærere skulle begrenses til én nasjon. Fra år 36 gav han derfor mennesker av alle nasjoner muligheten til å høre hans gode budskap. Under Guds ledelse drog Peter hjem til en hedensk offiser i Cæsarea. Der var denne offiseren, Kornelius, og hans familie og nærmeste venner samlet. Etter at de hadde lyttet nøye til det Peter sa, viste de tro på Jesus i sitt hjerte. Hvordan vet vi det? Jo, fordi Guds hellige ånd kom over disse troende hedningene. Vanligvis ble Guds ånds gave gitt først etter dåpen, men her viste Jehova at han hadde godkjent disse ikke-jødene før de ble neddukket. Hvis han ikke hadde gjort det, kunne ikke Peter ha vært sikker på at Gud nå godtok hedninger som sine tjenere, og at de var kvalifisert til å bli døpt i vann. — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35, 47, 48.
10. Hvordan var det blitt forutsagt fra gammelt av at mennesker av alle nasjoner skulle lovprise Jehova?
10 Jehova hadde fra gammelt av forutsagt at mennesker av alle nasjoner skulle lovprise ham. Han skulle ha glade lovprisere i alle land. For å bevise det siterte apostelen Paulus flere profetier i De hebraiske skrifter. Han sa til den internasjonale menigheten av kristne i Roma: «Ta . . . imot hverandre, liksom Kristus også har tatt imot oss, til ære for Gud. For jeg sier at Kristus virkelig ble en tjener for de omskårne for Guds sannferdighets skyld, for å stadfeste de løfter Han gav deres forfedre, og for at nasjonene skulle ære Gud for hans barmhjertighet. Som det står skrevet [i Salme 18: 49]: ’Derfor vil jeg åpent anerkjenne deg blant nasjonene, og til pris for ditt navn vil jeg synge og spille.’ Og igjen sier han [i 5. Mosebok 32: 43]: ’Vær glade, dere nasjoner, med hans folk.’ Og igjen [i Salme 117: 1]: ’Lovpris Jehova, alle dere nasjoner, og la alle folkene lovprise ham.’» — Romerne 15: 7—11.
11. Hvordan har Gud hjulpet mennesker av alle nasjoner til å lære hans sannheter, og hva har resultatet vært?
11 Mennesker kan ikke lovprise Jehova i forening hvis de ikke baserer sitt håp på Jesus Kristus, han som Gud har utnevnt til å herske over mennesker av alle nasjoner. For å hjelpe dem til å forstå de sannheter som fører til evig liv, har Gud organisert et internasjonalt undervisningsprogram. Han gir rettledning gjennom sin tro slave-klasse. (Matteus 24: 45—47) Hva er resultatet? Mer enn fem millioner glade røster lovsynger Jehova i over 230 land. Og enda flere millioner viser interesse for å gjøre det samme. Bare tenk på hvor mange det var som overvar minnehøytiden i 1996: 12 921 933. Fantastisk!
En stor skare av glade lovprisere forutsagt
12. Hvilket gripende syn så apostelen Johannes, og hvordan er synet blitt virkeliggjort?
12 I et syn så apostelen Johannes «en stor skare» av alle nasjoner. (Åpenbaringen 7: 9) Hva er temaet for de lovsangene som den store skare synger sammen med Guds salvede rest? Johannes forteller: «Frelsen skylder vi vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.» (Åpenbaringen 7: 10) Dette blir modig kunngjort over hele verden. Som om vi skulle svinge med palmegrener, hyller vi i forening Gud som universets Overherre og bekjenner med glede for alle i himmel og på jord at ’vi skylder’ ham og hans Sønn, Lammet, Jesus Kristus, vår frelse. Så begeistret apostelen Johannes må ha blitt over å se dette gripende synet av den store skare! Og så begeistret vi er i dag over å se, og til og med være en del av, virkeliggjørelsen av det Johannes så den gangen!
13. Hva er det som skiller Jehovas folk ut fra denne verden?
13 Som Jehovas tjenere bærer vi med stolthet hans navn. (Jesaja 43: 10, 12) Det at vi er vitner for Jehova, skiller oss ut fra denne verden. For en glede det er å bære Guds særegne navn og være opptatt med å utføre hans arbeid! Jehovas storslåtte hensikt, som går ut på at han skal hellige sitt store navn og hevde sitt universelle overherredømme ved hjelp av Riket, har gitt vårt liv mening. Og han har hjulpet oss til å ha en andel i gjennomføringen av denne hensikten angående hans navn og rike. Det har han gjort på tre forskjellige måter.
Betrodd sannheten
14, 15. a) Hva er én måte Gud har hjulpet oss på for at vi skal ha en andel i gjennomføringen av hans hensikt angående hans navn og rike? b) Hvordan er det riket som ble opprettet i 1914, annerledes enn det som ble omstyrtet i 607 f.v.t.?
14 For det første har Jehova betrodd sitt folk sannheten. Den mest spennende åpenbaringen går ut på at hans rike begynte å herske i 1914. (Åpenbaringen 12: 10) Denne himmelske regjeringen er annerledes enn det forbilledlige riket i Jerusalem, der konger i Davids slektslinje ble innsatt på tronen. Det forbilledlige riket ble omstyrtet i år 607 f.v.t., og deretter var Jerusalem fullstendig underlagt hedenske verdensmakter. Det nye riket som Jehova opprettet i 1914, er et himmelsk styre som aldri skal være underlagt noen andre enn Jehova, og som heller aldri skal bli ødelagt. (Daniel 2: 44) Det er også annerledes med hensyn til hvem som hersker. Hvordan? Åpenbaringen 11: 15 svarer: «Høye røster lød i himmelen, og de sa: ’Kongedømmet over verden tilhører fra nå av vår Herre og hans Kristus, og han skal herske som konge for evig og alltid.’»
15 Kongedømmet til «vår Herre og hans Kristus» utøver myndighet over hele menneskeheten. Dette nye uttrykket for Jehovas overherredømme innbefatter både hans messianske Sønn og Jesu 144 000 brødre — de fleste av dem er nå blitt oppreist til himmelsk herlighet. Guds himmelske rike har ikke bare akademisk interesse. Nei, det er en virkelig regjering. Og det at vi har utsikter til å leve evig i fullkommenhet som et resultat av Rikets styre, gir oss virkelig god grunn til å fortsette å glede oss. Ettersom vi er blitt betrodd slike bibelske sannheter, føler vi oss tilskyndt til alltid å tale vel om Jehovas Ord. (Salme 56: 10) Gjør du regelmessig det ved å fortelle alle og enhver at Guds messianske rike nå hersker i himmelen?
Hjulpet av den hellige ånd og et verdensomfattende brorskap
16, 17. På hvilke to andre måter har Gud hjulpet oss for at vi skal ha en andel i gjennomføringen av hans hensikt?
16 Noe annet Gud har gjort for å hjelpe oss til å ha en andel i gjennomføringen av hans hensikt, er at han har gitt oss sin hellige ånd, noe som setter oss i stand til å frambringe dens gode frukt i vårt liv og oppnå hans godkjennelse. (Galaterne 5: 22, 23) I tillegg skrev Paulus til de salvede kristne: «Vi [har] . . . fått . . . den ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne de ting som Gud i sin godhet har gitt oss.» (1. Korinter 2: 12) Fordi vi lar oss lede av Jehovas ånd, kan vi nå alle kjenne og forstå de nåværende, gagnlige ting som Gud i sin godhet har gitt oss — hans løfter, lover, prinsipper, og så videre. — Jevnfør Matteus 13: 11.
17 Den tredje måten Gud hjelper oss på, har å gjøre med vårt verdensomfattende brorskap og Jehovas tiltalende organisasjonsmessige ordning for tilbedelse. Apostelen Peter omtalte dette da han formante oss til å ’elske hele samfunnet av brødre’. (1. Peter 2: 17) Vår kjærlige, internasjonale familie av brødre og søstre hjelper oss til å tjene Jehova med stor glede i hjertet. Ja, Salme 100: 2 sier: «Tjen Jehova med fryd. Kom fram for ham med gledesrop.» Vers 4 sier videre: «Gå inn i hans porter med takksigelse, inn i hans forgårder med lovprisning. Takk ham, velsign hans navn.» Enten vi forkynner offentlig eller er til stede på møtene våre, kan vi derfor føle glede. For en fred og sikkerhet vi har funnet i de vakre forgårdene til Jehovas åndelige tempel!
Lovpris Jehova fylt av glede!
18. Hvorfor kan vi glede oss over å lovprise Jehova, selv om vi møter forfølgelse eller har andre problemer å stri med?
18 Uansett hvor vanskelig vår personlige situasjon måtte være, ja, selv om vi møter forfølgelse eller har andre problemer å stri med, kan vi glede oss over at vi befinner oss i Jehovas hus for tilbedelse. (Jesaja 2: 2, 3) Husk at glede kommer fra hjertet. Våre kristne brødre og søstre i det første århundre var glade lovprisere av Jehova, trass i de mange vanskelighetene de opplevde, og de mange tapene de led. (Hebreerne 10: 34) Akkurat slik er det også med våre trosfeller i dag. — Matteus 5: 10—12.
19. a) Hvilke gjentatte formaninger tilskynder oss til å lovprise Jehova? b) Hva avhenger vårt evige liv av, og hva er vi fast bestemt på?
19 Alle vi som tjener Jehova, gleder oss over å adlyde Bibelens formaninger om å lovprise ham. I Åpenbaringen blir lovprisningen av Jehova gjentatte ganger markert med uttrykket «Lovpris Jah!» (Åpenbaringen 19: 1—6) I de seks versene i Salme 150 blir vi 13 ganger oppfordret til å lovprise Jehova. Dette er en universell appell til alle skapninger om å delta i den gledefylte lovsangen til Jehova. Vårt evige liv avhenger av at vi er med i dette store hallelujakoret! Ja, det er bare de som gir Jehova uopphørlig lovprisning, som vil få leve i all evighet. Vi er derfor fast bestemt på å holde oss nær til hans lojale, verdensomfattende menighet nå som enden nærmer seg. Da kan vi ha håp om å få se de avsluttende ordene i Salme 150 bli fullstendig oppfylt: «Alt som puster — la det lovprise Jah. Lovpris Jah!»
Hva svarer du?
◻ Hva gjør Jehovas lovprisere til et unikt og særegent folk?
◻ Hvorfor er Jehovas tjenere så glade?
◻ Hva er det som skiller oss ut fra verden?
◻ På hvilke tre måter har Gud hjulpet oss til å ha en andel i gjennomføringen av hans hensikt?
[Bilde på side 17]
Jesus vitnet om Jehova og lovpriste ham offentlig overalt hvor han befant seg