De gjorde Jehovas vilje

Et eksempel på selvoppofrelse og lojalitet

DET som for den unge bonden Elisja begynte som en vanlig dag med pløying, viste seg å bli den mest betydningsfulle dagen i hans liv. Mens han arbeidet på åkeren, fikk han uventet besøk av Elia, Israels fremste profet. «Hva er det han vil meg?» kan Elisja ha tenkt. Han trengte ikke å vente lenge på svar. Elia kastet embetsdrakten sin over Elisja og viste derved at Elisja en dag ville bli hans etterfølger. Elisja tok ikke lett på dette kallet. Han forlot åkeren med én gang for å bli Elias ledsager. — 1. Kongebok 19: 19—21.

Omtrent seks år senere var tiden inne til at Elia skulle forlate Elisja. Beretningen om dette er blitt kalt «en av de mest fengslende beretningene» i De hebraiske skrifter.

Elia forbereder sin avskjed

Elia ønsket å dra til Betel, Jeriko og Jordan-elven for siste gang. Det betydde at de måtte gå flere mil, blant annet i ulendt fjellterreng. Etter hver av reisens etapper oppfordret Elia Elisja til å bli igjen. Men Elisja insisterte på å bli hos sin herre helt til det siste. — 2. Kongebok 2: 1, 2, 4, 6.

Mens de var i Betel og Jeriko, henvendte «profetsønnene» seg til Elisja.a «Vet du egentlig at Jehova i dag tar din herre bort fra stillingen som hode over deg?» spurte de ham. «Jeg vet det godt, jeg også,» svarte han. «Vær stille.» — 2. Kongebok 2: 3, 5.

Elia og Elisja drog så mot Jordan. Da de kom fram, utførte Elia et mirakel mens omkring 50 av profetsønnene så på et stykke unna. «Elia [tok] embetsdrakten sin og rullet den sammen og slo på vannmassene, og gradvis delte de seg til den ene siden og til den andre siden, og begge to gikk over på tørr grunn.» — 2. Kongebok 2: 8

Da de hadde kommet over, sa Elia til Elisja: «Be om det du vil jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.» Elisja bad om «to deler» av Elias ånd — det vil si den dobbelte del som normalt ville tilfalle en førstefødt sønn. Elisja hadde virkelig æret Elia slik en førstefødt sønn vanligvis æret sin far. Dessuten var han salvet til å bli Elias etterfølger som Jehovas profet i Israel. Hans ønske var derfor verken selvisk eller upassende. Elia visste imidlertid at det bare var Jehova som kunne oppfylle dette ønsket, og svarte beskjedent: «Du har bedt om noe vanskelig.» Så la han til: «Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det skje deg slik; men hvis du ikke gjør det, skal det ikke skje.» — 2. Kongebok 2: 9, 10; 5. Mosebok 21: 17.

Elisja var uten tvil mer bestemt enn noen gang på å holde seg i nærheten av sin herre. Da viste det seg «en stridsvogn av ild og hester av ild». Rett for øynene på den forbløffede Elisja ble Elia tatt opp i en storm — mirakuløst forflyttet til et annet sted.b Elisja tok opp Elias embetsdrakt og gikk tilbake til bredden av Jordan. Han slo på vannmassene og sa: «Hvor er Jehova, Elias Gud, ja, hvor er Han?» Vannmassene delte seg, et tydelig bevis for at Elisja hadde Guds støtte som Elias etterfølger. — 2. Kongebok 2: 11—14.

Til lærdom for oss

Da Elisja fikk muligheten til å utføre en spesiell tjeneste sammen med Elia, forlot han straks åkeren sin for å kunne støtte Israels fremste profet. Noen av oppgavene hans var tydeligvis trivielle, for han ble kjent som «han som helte vann over Elias hender».c (2. Kongebok 3: 11) Ikke desto mindre betraktet han arbeidet sitt som et privilegium, og han forble lojalt ved Elias side.

Mange av Guds tjenere i dag viser en lignende selvoppofrende ånd. Noen har forlatt sine «åkrer», sitt levebrød, for å forkynne det gode budskap langt unna sitt hjemsted eller for å tjene som medlemmer av Betel-familien. Andre har reist til fremmede land for å arbeide på et av Selskapets byggeprosjekter. Mange har tatt imot det som kan bli kalt trivielle oppgaver. Men ingen som er slaver for Jehova, utfører en ubetydelig tjeneste. Jehova setter pris på alle som villig tjener ham, og han vil velsigne deres selvoppofrende ånd. — Markus 10: 29, 30.

Elisja ble hos Elia helt til slutt. Han ville ikke forlate den eldre profeten, selv ikke da han fikk muligheten til det. Han hadde utviklet et nært forhold til Elia, noe som uten tvil gjorde det til en glede for ham å vise en slik lojal kjærlighet. I dag bestreber Guds tjenere seg på å styrke sitt forhold til Gud og på å komme i et stadig nærere forhold til sine medtroende. Et nært enhetens bånd vil bli velsignet, for Bibelen sier om Jehova: «Mot den lojale vil du handle lojalt.» — 2. Samuelsbok 22: 26.

[Fotnoter]