Guds barn skal snart få en herlig frihet

«Skapningen ble lagt under nytteløsheten . . . på grunnlag av håp om at skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet.» — ROMERNE 8: 20, 21.

 1. Hvordan ble det på soningsdagen dannet et forbilde på Jesu offer?

JEHOVA gav sin enbårne Sønn som et gjenløsningsoffer som åpnet veien til himmelsk liv for 144 000 mennesker og til evig liv på jorden for resten av menneskeheten. (1. Johannes 2: 1, 2) Som nevnt i forrige artikkel var det blitt dannet et forbilde på Jesu offer for åndsavlede kristne ved at Israels øversteprest ofret en okse som syndoffer for seg selv, sitt hus og Levi stamme på den årlige soningsdagen. Samme dag ofret han også en bukk som syndoffer for alle de andre israelittene, og på samme måte vil Kristi offer også være til gagn for menneskeheten i sin alminnelighet. En levende bukk bar på en symbolsk måte bort folkets samlede synder gjennom det forløpne år da den ble sendt ut i ødemarken.a — 3. Mosebok 16: 7—15, 20—22, 26.

2, 3. Hva ligger det i den uttalelsen Paulus kom med i Romerne 8: 20, 21?

² Etter å ha beskrevet det håp som gjelder for mennesker som skulle komme til å bli «Guds sønner», sa apostelen Paulus: «Skapningen venter jo med spent forventning på Guds sønners åpenbarelse. For skapningen ble lagt under nytteløsheten, ikke av sin egen vilje, men ved ham som la den under den, på grunnlag av håp om at skapningen selv også skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet.» (Romerne 8: 14, 17, 19—21) Hva ligger det i denne uttalelsen?

³ Da vår forfader Adam ble skapt som et fullkomment menneske, var han en «Guds sønn», et Guds barn. (Lukas 3: 38) Fordi han syndet, kom han i ’trelldom under forgjengeligheten’ og overførte denne tilstanden til menneskeslekten. (Romerne 5: 12) Gud tillot at mennesker ble født under ’nytteløshet’ på grunn av deres nedarvede ufullkommenhet, men han gav dem et håp som var knyttet til ’ætten’, Jesus Kristus. (1. Mosebok 3: 15; 22: 18; Galaterne 3: 16) Åpenbaringen 21: 1—4 peker fram til en tid da ’døden ikke skal være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte’. Ettersom dette er et løfte til menneskeheten, utgjør det en forsikring om at et nytt jordisk samfunn av mennesker som er underlagt Rikets styre, vil oppnå en fullstendig helbredelse av sinn og legeme og få evig liv som jordiske «Guds barn». Under Kristi tusenårige styre vil lydige mennesker «bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten». Etter å ha vist seg å være lojale mot Jehova under en endelig prøve vil de for alltid være frigjort fra nedarvet synd og død. (Åpenbaringen 20: 7—10) De som er på jorden, vil da «få Guds barns herlige frihet».

De sier: «Kom!»

 4. Hva vil det si å «ta livets vann for intet»?

⁴ Det er virkelig et strålende håp som er holdt fram for menneskeheten. Det er ikke så underlig at de åndsavlede kristne som fremdeles er på jorden, ivrig tar ledelsen i å fortelle andre om det. I og med at de som tilhører den salvede rest, skal bli en del av «bruden» til det herliggjorte Lammet, Jesus Kristus, er de med i oppfyllelsen av disse profetiske ordene: «Ånden og bruden fortsetter å si: ’Kom!’ Og la enhver som hører, si: ’Kom!’ Og la enhver som tørster, komme; la enhver som ønsker det, ta livets vann for intet.» (Åpenbaringen 21: 2, 9; 22: 1, 2, 17) De gagnlige virkningene av Jesu gjenløsningsoffer er altså ikke begrenset til de 144 000 salvede. Guds ånd fortsetter å virke gjennom dem som er igjen av brudeklassen på jorden, slik at de sier: «Kom!» Enhver som hører det, og enhver som tørster etter rettferdighet, blir oppfordret til å si: «Kom!» og derved benytte seg av Jehovas sjenerøse frelsesordning.

 5. Hvem gleder Jehovas vitner seg over å ha blant seg?

⁵ Jehovas vitner tror på den muligheten Gud har gitt menneskene til å oppnå liv gjennom Jesus Kristus. (Apostlenes gjerninger 4: 12) De gleder seg over å ha oppriktige mennesker blant seg som ønsker å lære om Guds hensikter og gjøre hans vilje. Deres Rikets saler er åpne for alle som ønsker å ’komme og ta livets vann for intet’ nå i «endens tid». — Daniel 12: 4.

Forandringer som har skjedd i tidens løp

 6. Hvordan har Guds ånd virket på Jehovas tjenere til forskjellige tider?

⁶ Gud har en fastsatt tid til å fullbyrde sine hensikter, og dette viser seg også i hans handlinger overfor menneskene. (Forkynneren 3: 1; Apostlenes gjerninger 1: 7) Selv om Guds ånd kom over hans tjenere i førkristen tid, ble de ikke dermed avlet som hans åndelige sønner. Men da den hellige ånd kom over Jesus, var Jehovas tid inne til å bruke den hellige ånd til å avle innviede menn og kvinner til en himmelsk arv. Og hvordan er det i vår tid? Den samme ånd virker på Jesu «andre sauer», men den vekker ikke et håp og en lengsel hos dem om å få himmelsk liv. (Johannes 10: 16) De har et gudgitt håp om å få evig liv på en paradisisk jord og støtter med glede den salvede rest i arbeidet med å avlegge et vitnesbyrd i denne overgangsperioden mellom den gamle verden og Guds rettferdige, nye verden. — 2. Peter 3: 5—13.

 7. Hvilket innhøstningsarbeid var bibelstudentene opptatt med, men hva visste de likevel om paradiset?

⁷ Gud begynte å «føre mange sønner til herlighet» da den hellige ånd ble utgytt på pinsehøytidens dag i år 33, og han fastsatte tydeligvis en tid til å gjøre det åndelige «Guds Israel» fulltallig med 144 000 medlemmer. (Hebreerne 2: 10; Galaterne 6: 16; Åpenbaringen 7: 1—8) Fra 1879 og framover ble et innhøstningsarbeid som gjaldt salvede kristne, ofte omtalt i dette bladet. Men bibelstudentene (som nå blir kalt Jehovas vitner) visste også at Bibelen framholder et håp om evig liv på en paradisisk jord. I The Watch Tower for juli 1883 het det for eksempel: «Når Jesus har opprettet sitt rike, ødelagt det onde, osv., vil jorden bli et paradis . . . og alle som er i sine graver, skal komme inn i det. Og ved å være lydige mot dets lover vil de kunne få leve i det for bestandig.» Etter hvert som tiden gikk, ble det færre salvede å høste inn i Jehovas organisasjon, mens det ble høstet inn flere som ikke hadde et himmelsk håp. Samtidig gav Gud sine salvede tjenere, kristne som var født på ny, en bemerkelsesverdig innsikt. — Daniel 12: 3; Filipperne 2: 15; Åpenbaringen 14: 15, 16.

 8. Hvordan ble forståelsen av det jordiske håp klarere i begynnelsen av 1930-årene?

⁸ Særlig siden 1931 har mennesker som hadde et jordisk håp, knyttet seg til den kristne menighet. I det året gav Jehova resten av de åndsavlede kristne lys over Esekiel, kapittel 9, slik at de forstod at dette kapitlet gjelder denne jordiske klassen, som får et tegn på at de skal få overleve og komme inn i Guds nye verden. I 1932 forstod de at Jehus medarbeider Jonadab (Jehonadab) var et forbilde på disse sauelignende menneskene i vår tid. (2. Kongebok 10: 15—17) I 1934 ble det gjort klart at «jonadabene» burde innvie seg til Gud. I 1935 ble det redegjort for at den ’store skare’ var de andre sauer som hadde et jordisk håp — mens man tidligere hadde ment at den var en sekundær åndelig klasse som skulle være Kristi bruds «venninner» i himmelen. (Åpenbaringen 7: 4—15; 21: 2, 9; Salme 45: 14, 15) Og spesielt siden 1935 har de salvede gått inn for å lete etter oppriktige mennesker som lengter etter å få leve evig på en paradisisk jord.

 9. Hvorfor sluttet noen kristne å forsyne seg av symbolene ved Herrens aftensmåltid etter 1935?

⁹ Noen kristne som tidligere hadde forsynt seg av brødet og vinen under Herrens aftensmåltid, sluttet med det etter 1935. Hvorfor? Fordi de forstod at deres håp var jordisk, ikke himmelsk. En kvinne som ble døpt i 1930, sier: «Selv om dette [å forsyne seg av symbolene] ble ansett for å være det rette å gjøre, spesielt for nidkjære heltidsforkynnere, var jeg aldri helt overbevist om at jeg hadde et himmelsk håp. I 1935 ble det så gjort klart for oss at en stor skare som hadde håp om å få leve evig på jorden, var i ferd med å bli samlet inn. Vi var mange som gledet oss da vi forstod at vi tilhørte denne store skaren, og vi sluttet med å forsyne oss av symbolene.» Også de kristne publikasjonene forandret karakter. Før om årene var de blitt utarbeidet spesielt med tanke på Jesu åndsavlede etterfølgere, men fra 1935 brakte Vakttårnet og annen litteratur fra den ’tro slave’ åndelig føde som dekket behovene til både de salvede og dem av deres medarbeidere som hadde et jordisk håp. — Matteus 24: 45—47.

10. Hva vil kunne finne sted hvis en av de salvede skulle bli troløs?

¹⁰ Hva ville skje hvis en av de salvede ble troløs? Ville vedkommende bli erstattet med en annen? Paulus antyder dette i sin redegjørelse angående det symbolske oliventreet. (Romerne 11: 11—32) Hvis det er nødvendig å erstatte en av de åndsavlede, vil Gud sannsynligvis gi det himmelske kallet til en som gjennom mange år har vist en eksemplarisk tro i sin hellige tjeneste for ham. — Jevnfør Lukas 22: 28, 29; 1. Peter 1: 6, 7.

Mange grunner til takknemlighet

11. Hvilken forsikring får vi i Jakob 1: 17, uansett hva vårt håp går ut på?

¹¹ Uansett hvor vi tjener Jehova i troskap, vil han dekke våre behov og oppfylle oppriktige ønsker. (Salme 145: 16; Lukas 1: 67—74) Enten vi har et sant himmelsk håp eller et jordisk håp, har vi mange gode grunner til å være takknemlige mot Gud. Han gjør alltid det som er til det beste for dem som elsker ham. Disippelen Jakob sa at «enhver god gave og enhver fullkommen gave kommer ovenfra, for den kommer ned fra himmellysenes Far», Jehova Gud. (Jakob 1: 17) La oss merke oss noen av disse gavene og velsignelsene.

12. Hvorfor kan vi si at Jehova har gitt hver enkelt av sine trofaste tjenere et storslagent håp?

¹² Jehova har gitt hver enkelt av sine trofaste tjenere et storslagent håp. Han har kalt noen til himmelsk liv. Til sine førkristne vitner gav Jehova det strålende håp om en oppstandelse til evig liv på jorden. Abraham trodde for eksempel på oppstandelsen og ventet på «den byen som har virkelige grunnvoller» — det himmelske rike, for under dets styre vil han bli oppreist til liv på jorden. (Hebreerne 11: 10, 17—19) Og nå i endens tid gir Gud millioner av mennesker et håp om å få evig liv på en paradisisk jord. (Lukas 23: 43; Johannes 17: 3) Alle som har fått et slikt storslagent håp av Jehova, bør virkelig være dypt takknemlige for det.

13. Hvordan har Guds hellige ånd virket på hans folk?

¹³ Jehova gir sin hellige ånd som en gave til sitt folk. De kristne som har fått et himmelsk håp, er blitt salvet med hellig ånd. (1. Johannes 2: 20; 5: 1—4, 18) De av Guds tjenere som har utsikt til å få leve på jorden, får også hjelp og veiledning av den hellige ånd. Dette gjaldt for eksempel Moses, som hadde Jehovas ånd. Det hadde også de 70 mennene som var utnevnt til å assistere ham. (4. Mosebok 11: 24, 25) Under påvirkning av hellig ånd tjente Besalel som en fremragende kunsthåndverker da Israels tabernakel ble reist. (2. Mosebok 31: 1—11) Guds ånd kom også over Gideon, Jefta, Samson, David, Elia, Elisja og andre. Selv om disse menneskene fra fortiden aldri kommer til å bli ført til himmelsk herlighet, ble de faktisk ledet og hjulpet av hellig ånd, og det blir også Jesu andre sauer i vår tid. Det å ha Guds ånd er derfor ikke nødvendigvis ensbetydende med å ha det himmelske kall. Men gjennom Jehovas ånd får vi veiledning, og den hjelper oss til å forkynne og utføre andre gudgitte oppgaver, den gir oss kraft utover det normale, og den frambringer i oss den frukt som består i kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll. (Johannes 16: 13; Apostlenes gjerninger 1: 8; 2. Korinter 4: 7—10; Galaterne 5: 22, 23) Burde vi ikke være takknemlige for denne gode gaven fra Gud?

14. Hvordan har vi gagn av de gaver Gud gir i form av kunnskap og visdom?

¹⁴ Kunnskap og visdom er gaver fra Gud som vi bør være takknemlige for enten vi har et himmelsk eller et jordisk håp. Nøyaktig kunnskap om Jehova hjelper oss til å ’forvisse oss om de viktigere ting’ og «vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham». (Filipperne 1: 9—11; Kolosserne 1: 9, 10) Visdommen fra Gud tjener som en beskyttelse og rettesnor i livet. (Ordspråkene 4: 5—7; Forkynneren 7: 12) Sann kunnskap og visdom er basert på Guds Ord, og de få som er tilbake av de salvede, er spesielt opptatt av hva hans Ord sier om deres himmelske håp. Men det at vi har kjærlighet til Guds Ord og en god forståelse av det, er ikke et tegn fra Gud på at vi er blitt kalt til himmelsk liv. Mennesker som Moses og Daniel skrev visse deler av Bibelen, men de vil bli oppreist til liv på jorden. Enten vi har et himmelsk eller et jordisk håp, får vi alle åndelig føde gjennom Jehovas godkjente «tro og kloke slave». (Matteus 24: 45—47) Vi er alle dypt takknemlige for den kunnskapen vi har tilegnet oss på denne måten.

15. Hva er en av Guds største gaver, og hvordan ser du på den?

¹⁵ En av Guds største gaver består i at han i sin kjærlighet tilveiebrakte Jesu gjenløsningsoffer, som er til gagn for oss enten vi har et himmelsk eller et jordisk håp. Gud elsket menneskeverdenen «så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv». (Johannes 3: 16) Og Jesu kjærlighet motiverte ham til å «gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20: 28) Som apostelen Johannes forklarte, er Jesus Kristus «et sonoffer for våre [de salvedes] synder, og ikke bare for våre, men også for hele verdens». (1. Johannes 2: 1, 2) Vi bør derfor alle være inderlig takknemlige for denne kjærlige ordningen som betyr frelse til evig liv.b

Kommer du til å være til stede?

16. Hvilken viktig høytid vil finne sted etter solnedgang den 11. april 1998, og hvem bør være til stede?

¹⁶ Vår takknemlighet for det gjenløsningsoffer som er tilveiebrakt av Gud gjennom hans Sønn, bør anspore oss til å være til stede i Rikets sal eller på et eventuelt annet sted hvor Jehovas vitner vil komme sammen etter solnedgang den 11. april 1998 for å minnes Kristi død. Da Jesus var sammen med sine trofaste apostler den siste kvelden han levde på jorden, innstiftet han denne høytiden og sa: «Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» (Lukas 22: 19, 20; Matteus 26: 26—30) De få som er tilbake av de salvede, vil forsyne seg av usyret brød, som representerer Jesu syndfrie menneskelegeme, og ren, ublandet rødvin, som symboliserer hans utøste offerblod. Bare åndsavlede kristne bør forsyne seg, for det er bare de som er med i den nye pakt og i pakten om Riket, og som har fått Guds hellige ånds uimotsigelige vitnesbyrd om at de har et himmelsk håp. Millioner av andre mennesker vil være til stede som respektfulle iakttagere som er takknemlige for den kjærlighet Gud og Kristus har vist i forbindelse med Jesu offer, som gjør det mulig å oppnå evig liv. — Romerne 6: 23.

17. Hva bør vi huske med hensyn til hvem som blir åndssalvet?

¹⁷ Noen kan med urette ha gått ut fra at de har himmelsk liv i vente på grunn av tidligere religiøse oppfatninger, sterke følelser som skyldes at en av deres kjære har dødd, problemer som nå er forbundet med livet på jorden, eller en følelse av at de har fått en spesiell velsignelse fra Jehova. Men vi bør alle huske at Bibelen ikke pålegger oss å forsyne oss av symbolene ved minnehøytiden for å vise vår takknemlighet for Kristi gjenløsningsoffer. Om vi skal bli åndssalvet eller ikke, avhenger for øvrig «ikke av den som vil, og heller ikke av den som løper, men av Gud», av ham som avlet Jesus som en åndelig Sønn, og som fører bare 144 000 andre sønner til herlighet. — Romerne 9: 16; Jesaja 64: 8.

18. Hvilke velsignelser ligger foran de fleste av dem som tjener Jehova i vår tid?

¹⁸ Det håp Jehova Gud har gitt det store flertall av mennesker som tjener ham nå i de siste dager, er håpet om evig liv på en paradisisk jord. (2. Timoteus 3: 1—5) De vil snart få oppleve dette storartede paradiset. Der skal det være fyrster som fører tilsyn med jordens anliggender under ledelse av det himmelske styre. (Salme 45: 16) Forholdene kommer til å være fredelige fordi jordens innbyggere retter seg etter Guds lover og lærer mer om Jehovas veier. (Jesaja 9: 6, 7; Åpenbaringen 20: 12) Det vil være rikelig med arbeid å gjøre når innbyggerne skal bygge boliger og underlegge seg jorden. (Jesaja 65: 17—25) Og tenk på de lykkelige gjenforeningene av familier som kommer til å skje når de døde gjenoppstår til liv! (Johannes 5: 28, 29) Etter en endelig prøve kommer alt det onde til å være borte. (Åpenbaringen 20: 7—10) Deretter vil jorden for bestandig være fylt av fullkomne mennesker som er ’frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og har fått Guds barns herlige frihet’.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hva vil det si å «ta livets vann for intet»?

◻ Hvilke grunner har vi til å takke Gud enten vi har et himmelsk eller et jordisk håp?

◻ Hvilken årlig høytid bør vi alle overvære?

◻ Hvilket framtidshåp har de fleste av Jehovas tjenere?

[Bilde på side 18]

Millioner av mennesker har begynt å «ta livets vann for intet». Er du blant dem?