De gjorde Jehovas vilje
Jobs trofasthet blir belønnet
JOB var en medfølende mann som forsvarte enker, farløse og nødstilte. (Job 29: 12—17; 31: 16—21) Men plutselig ble han rammet av ulykke ved at han mistet sin rikdom, sine barn og sin helse. Dessverre opplevde denne fine mannen, som selv hadde vært en støttepilar for de undertrykte, å få lite hjelp da han selv hadde behov for det. Til og med hans egen kone bad ham om å ’forbanne Gud og dø’. Og hans «venner» Elifas, Bildad og Sofar gav ham ingen trøst. I stedet insinuerte de at Job hadde syndet og derfor fortjente å lide. — Job 2: 9; 4: 7, 8; 8: 5, 6; 11: 13—15.
Trass i store lidelser forble Job trofast. På grunn av dette viste Jehova til slutt Job barmhjertighet og velsignet ham. Beretningen om hvordan han gjorde det, utgjør en forsikring for alle Guds lojale tjenere om at også de med tiden vil bli velsignet.
Renvasket og reist opp igjen
Først irettesatte Jehova Elifas, Bildad og Sofar. Til Elifas, som tydeligvis var den eldste, sa han: «Min vrede er blitt opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sant om meg, som min tjener Job. Og ta dere nå sju okser og sju værer og gå til min tjener Job, og dere skal ofre et brennoffer for dere selv; og min tjener Job kommer til å be for dere.» (Job 42: 7, 8) Tenk over hva dette innebar!
Jehova forlangte et betydelig offer fra Elifas, Bildad og Sofar, kanskje for at de skulle bli klar over hvor alvorlig deres synd var. De hadde spottet Gud, enten bevisst eller ubevisst, ved å si at han ’ikke tror på sine tjenere’, og at det egentlig ikke spilte noen rolle om Job var trofast eller ikke. Elifas sa til og med at Job ikke var verd mer enn en møll i Guds øyne. (Job 4: 18, 19; 22: 2, 3) Det var ikke rart at Jehova sa: «Dere har ikke talt sant om meg.»
Men det var ikke alt. Elifas, Bildad og Sofar syndet også mot Job personlig ved å si til ham at han selv var skyld i sine problemer. Deres grunnløse beskyldninger og fullstendige mangel på empati gjorde Job bitter og nedtrykt og fikk ham til å rope ut: «Hvor lenge skal dere holde på med å forarge min sjel og å knuse meg med ord?» (Job 10: 1; 19: 2) Tenk deg hvor skamfulle disse tre mennene må ha sett ut da de nå måtte komme til Job med et offer for sine synder!
Men Job skulle ikke fryde seg over at de ble ydmyket. Nei, Jehova påla ham å be for sine anklagere. Job gjorde akkurat som han hadde fått beskjed om, og det ble han velsignet for. Først helbredet Jehova ham for hans forferdelige sykdom. Deretter kom Jobs brødre, søstre og tidligere omgangsvenner for å trøste ham, «og hver av dem gav ham så et pengestykke og en gullring».a Dessuten fikk han «etter hvert . . . fjorten tusen sauer og seks tusen kameler og tusen spann kveg og tusen eselhopper».b Og Jobs kone ble tydeligvis forsonet med ham. Med tiden ble Job velsignet med sju sønner og tre døtre, og han levde så lenge at han fikk se sine etterkommere i fire generasjoner. — Job 42: 10—17.
Hva vi kan lære
Job er virkelig et godt eksempel for dem som tjener Jehova i dag. Han var «uklanderlig og rettskaffen», en mann som Jehova var stolt over å kalle «min tjener». (Job 1: 8; 42: 7, 8) Dette betyr imidlertid ikke at Job var fullkommen. Under sine prøvelser trakk han på et tidspunkt med urette den slutning at det var Gud som stod bak hans ulykke. Han kritiserte til og med Guds måte å handle med menneskene på. (Job 27: 2; 30: 20, 21) Og han erklærte sin egen sjel rettferdig i stedet for Gud. (Job 32: 2) Men Job nektet å vende Skaperen ryggen, og han tok ydmykt imot tilrettevisning fra Gud. ’Jeg talte, men jeg forstod ikke,’ innrømmet han. ’Jeg trekker det tilbake, og jeg angrer virkelig i støv og aske.’ — Job 42: 3, 6.
Når vi møter prøvelser, kan vi også tenke, snakke eller handle på en måte som er upassende. (Jevnfør Forkynneren 7: 7.) Men hvis vi har dyp kjærlighet til Gud, vil vi ikke gjøre opprør mot ham eller bli bitre fordi han tillater at vi blir utsatt for vanskeligheter. Vi vil i stedet bevare vår ulastelighet og til slutt høste store velsignelser. Salmisten sa om Jehova: «Mot den lojale vil du handle lojalt.» — Salme 18: 25.
Før Jehova helbredet Job, krevde han at Job bad for dem som hadde behandlet ham så dårlig. For et fint eksempel for oss! Jehova krever at vi tilgir dem som synder mot oss, før våre egne synder kan bli tilgitt. (Matteus 6: 12; Efeserne 4: 32) Dersom vi ikke er villig til å tilgi andre når det er rimelig grunn til å gjøre det, kan vi da med rette forvente at Jehova skal vise oss barmhjertighet? — Matteus 18: 21—35.
Vi møter alle prøvelser fra tid til annen. (2. Timoteus 3: 12) Men i likhet med Job kan vi bevare vår ulastelighet. Når vi gjør det, vil vi høste store velsignelser. Jakob skrev: «Se, vi priser dem lykkelige som har holdt ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Jehova lot det ende, at Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig.» — Jakob 5: 11.
[Fotnoter]
a Det er ikke mulig å fastslå verdien av «et pengestykke» (hebraisk: qesitạh). Men på Jakobs tid ble det kjøpt et stort markstykke «for hundre pengestykker». (Josva 24: 32) Derfor har «et pengestykke» fra hver av dem som kom på besøk, vært mer enn bare en symbolsk gave.
b Eslenes kjønn er sannsynligvis nevnt på grunn av deres verdi som avlsdyr.