«Gud elsker en glad giver»

JEHOVA er den personifiserte gavmildhet. Ja, Bibelen sier at han er Giveren av «enhver god gave og enhver fullkommen gave». (Jakob 1: 17) Tenk for eksempel på det Gud har skapt. Han har skapt mat som er velsmakende, ikke smakløs; blomster som er fargerike, ikke grå og triste; solnedganger som er strålende, ikke kjedelige og matte. Ja, hver eneste fasett av Jehovas skaperverk vitner om hans kjærlighet og gavmildhet. (Salme 19: 1, 2; 139: 14) Jehova er dessuten en glad giver. Han finner glede i å gjøre det som er godt for sine tjenere. — Salme 84: 11; 149: 4.

Israelittene fikk befaling om å etterligne Guds gavmildhet i sin omgang med hverandre. «Du [skal] ikke forherde ditt hjerte eller lukke hånden for din fattige bror,» sa Moses til dem. «Du skal villig gi ham, og ditt hjerte skal ikke være gjerrig.» (5. Mosebok 15: 7, 10) Ettersom israelittenes gavmildhet skulle komme fra hjertet, ville de finne glede i å gi.

De kristne fikk en lignende veiledning. Jesus sa at de ville erfare «lykke ved å gi». (Apostlenes gjerninger 20: 35) Jesu disipler var gode eksempler ved sin giverglede. Bibelen sier for eksempel at de i Jerusalem som ble troende, «begynte å selge sine eiendeler og eiendommer og å dele ut utbyttet til alle, alt etter hva hver enkelt trengte». — Apostlenes gjerninger 2: 44, 45.

Men disse gavmilde judeerne ble senere fattige. Bibelen sier ikke nøyaktig hva det var som gjorde at de ble det. Noen bibelkommentatorer sier at det kan ha kommet av den hungersnøden som blir omtalt i Apostlenes gjerninger 11: 28, 29. Uansett opplevde de kristne i Judea store vanskeligheter, og Paulus ønsket å forvisse seg om at de fikk sine behov dekket. Hvordan kunne han gjøre det?

Innsamling til de trengende

Paulus sørget for hjelp fra menigheter som lå så langt unna som i Makedonia, og organiserte en innsamling til de kristne i Judea som var rammet av fattigdom. Han skrev til korinterne: «Gjør da også dere slik som jeg har gitt beskjed om til menighetene i Galatia. Hver første dag i uken skal enhver av dere i sitt eget hus legge noe til side og oppbevare det, alt etter hvor godt det måtte gå ham.»a — 1. Korinter 16: 1, 2.

Paulus ville at disse midlene raskt skulle sendes til brødrene i Jerusalem, men korinterne reagerte sent på Paulus’ veiledning. Hvorfor? Var de ufølsomme overfor den sørgelige forfatningen deres brødre i Judea var i? Nei, for Paulus visste at korinterne hadde «overflod av alt, av tro og ord og kunnskap og all oppriktig iver». (2. Korinter 8: 7) Det var nok heller det at de var opptatt med å ta hånd om andre viktige saker som Paulus hadde tatt opp i sitt første brev til dem. Men nå var situasjonen i Jerusalem prekær. Paulus tok derfor opp dette i sitt andre brev til korinterne.

Paulus oppfordrer til gavmildhet

Først fortalte Paulus korinterne om makedonierne, som hadde reagert eksemplarisk på hjelpeaksjonen. Han skrev: «Under en stor prøve i trengsel har deres overstrømmende glede og deres dype fattigdom fått deres gavmildhets rikdom til å strømme over.» Det var ikke nødvendig å trygle makedonierne om å gi. Paulus sa tvert imot at «de på eget initiativ fortsatte å be oss meget inntrengende om det privilegium å få gi en vennlig gave». Makedoniernes giverglede er enda mer bemerkelsesverdig i betraktning av deres egen «dype fattigdom». — 2. Korinter 8: 2—4.

Prøvde Paulus å vekke konkurranseånd hos korinterne ved å rose makedonierne? Slett ikke, for han visste at det ikke var en rett måte å motivere noen på. (Galaterne 6: 4) Han visste dessuten at han ikke måtte gjøre korinterne skamfulle for å få dem til å gjøre det som var rett. Nei, han hadde tillit til at korinterne virkelig elsket sine brødre i Judea og ønsket å hjelpe dem. Han sa til korinterne at de «allerede for et år siden ikke bare begynte gjerningen, men også begynte å ønske å gjøre den». (2. Korinter 8: 10) Ja, på noen områder var korinterne selv gode eksempler. «Jeg kjenner deres villighet, som gir meg grunn til å rose meg av dere overfor makedonierne,» sa Paulus til dem. Han sa videre: «Deres nidkjærhet har oppildnet de fleste av dem.» (2. Korinter 9: 2) Men nå måtte korinterne vise sin iver og villighet i handling.

Paulus sa derfor til dem: «La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.» (2. Korinter 9: 7) Så Paulus’ mål var ikke å presse korinterne, for en person er nok ikke en glad giver hvis han blir tvunget til å gi. Paulus gikk tydeligvis ut fra at korinterne allerede hadde det rette motiv; at hver av dem allerede hadde bestemt seg for å gi. Paulus sa dessuten til dem: «Når villigheten først er til stede, er den særlig antagelig etter det en har, ikke etter det en ikke har.» (2. Korinter 8: 12) Ja, når villigheten er til stede — når en person er motivert av kjærlighet — vil det han gir, være antagelig for Gud, uansett hvor lite beløpet måtte virke. — Jevnfør Lukas 21: 1—4.

Glade givere i dag

Det som ble gjort for å hjelpe de kristne i Judea, er et eksempel til etterfølgelse for oss i dag. Jehovas vitner har satt i verk en verdensomspennende forkynnelseskampanje, der de gir føde til millioner som er åndelig utsultet. (Jesaja 65: 13, 14) De gjør det i lydighet mot Jesu befaling: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem . . . og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» — Matteus 28: 19, 20.

Det er ingen enkel oppgave å fullføre dette oppdraget. Det innebærer å drive misjonærhjem og flere enn hundre avdelingskontorer rundt om i verden. Det medfører også bygging av Rikets saler og stevnehaller, slik at de som tilber Jehova, kan møtes på egnede steder for å oppmuntre hverandre. (Hebreerne 10: 24, 25) Til tider organiserer Jehovas vitner også nødhjelp til områder som er herjet av naturkatastrofer.

Tenk også på de enorme trykkekostnadene. Hver uke blir det trykt gjennomsnittlig mer enn 22 millioner eksemplarer av Vakttårnet og om lag 20 millioner eksemplarer av Våkn opp! I tillegg til denne jevne strømmen av åndelig føde blir det hvert år produsert millioner av bøker, brosjyrer, lydkassetter og videokassetter.

Hvordan blir dette store arbeidet finansiert? Ved frivillige bidrag. Disse bidragene blir ikke gitt for å oppnå publisitet eller av selviske motiver, men for å fremme den sanne tilbedelse. En slik gavmildhet fører til at giveren oppnår glede og Guds velsignelse. (Malaki 3: 10; Matteus 6: 1—4) Også barna blant Jehovas vitner viser seg å være glade givere. Fire år gamle Allison bidrog for eksempel med to dollar da hun hadde fått vite hvilke ødeleggelser en orkan hadde forårsaket i en del av USA. Hun skrev: «Dette er alle pengene i sparegrisen min. Jeg vet at barna mistet alle lekene og bøkene og dukkene sine. Kanskje dere kan bruke disse pengene til å kjøpe en bok til en liten jente på min alder.» Åtte år gamle Maclean skrev at han var glad for at ikke noen av brødrene omkom i stormen. Han sa videre: «Jeg tjente 17 dollar ved å selge hjulkapsler sammen med faren min. Jeg skulle kjøpe meg noe for pengene, men så tenkte jeg på brødrene.» — Se også rammen ovenfor.

Ja, det gleder Jehovas hjerte at både unge og eldre setter Rikets interesser først ved at de ’ærer Jehova med sine verdifulle ting’. (Ordspråkene 3: 9, 10) Det er selvfølgelig ingen som kan berike Jehova, for han eier alle ting. (1. Krønikebok 29: 14—17) Men å støtte arbeidet er et privilegium som gir Jehovas tilbedere anledning til å vise sin kjærlighet til ham. Vi er takknemlige overfor alle som har et hjerte som driver dem til det.

[Fotnote]

[Ramme på side 26]

Hvordan noen velger å gi bidrag til det verdensomfattende arbeidet

Mange setter til side eller budsjetterer med et beløp som de legger i de bidragsbøssene som er merket «Bidrag til Selskapets verdensomfattende arbeid — Matteus 24: 14». Hver måned sender menighetene disse bidragene til avdelingskontoret.

Pengegaver: Slike kan sendes direkte til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Fast eiendom eller verdisaker kan også gis som gave til Selskapet. Et kort brev som gjør det klart at det dreier seg om en gave, bør sendes til avdelingskontoret.

Forsikringer: Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap kan oppnevnes som begunstiget til en forsikringspolise og bør i så fall bli informert om dette.

Aksjer og obligasjoner: Aksjer og obligasjoner kan gis til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap som gave.

Testamenter: Eiendommer og penger kan testamenteres til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Testamentet bør oppbevares trygt, og en kopi bør sendes til Selskapet. Selskapet tilbyr seg også å oppbevare testamentet.

Ytterligere opplysninger eller veiledning kan fås ved henvendelse til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.

«La enhver gjøre slik som han har besluttet i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.» — 2. Korinter 9: 7.

[Ramme på side 27]

Også barn er glade givere!

Jeg vil gi dere dette, så dere kan lage flere bøker til oss. Jeg tjente disse pengene ved å hjelpe pappa. Tusen takk for at dere er så flittige. — Pamela, sju år.

Jeg sender dere 6,85 dollar, slik at dere kan bygge flere Rikets saler. Jeg tjente pengene i sommer da jeg solgte saft på gaten. — Selena, seks år.

Jeg alte opp en høne som gav meg en hane og en annen høne. Jeg viet den siste høna til Jehova. Den fikk etter hvert tre høner, som jeg solgte. Jeg legger ved pengene til Jehovas arbeid. — Thierry, åtte år.

Dette er alle pengene jeg har! Bruk dem fornuftig. Det var vanskelig å spare dem opp. Her er 21 dollar. — Sarah, ti år.

Jeg vant førstepremie i en oppgave på skolen, så jeg måtte fortsette til fylkeskonkurransen. Jeg vant førstepremie der også og deretter andrepremie i landsdelsfinalene. I alle konkurransene vant jeg kontanter. Jeg ønsker å gi noen av disse pengene til Selskapet. Jeg tror at jeg vant disse premiene på grunn av den opplæringen jeg har fått på den teokratiske tjenesteskolen. Jeg følte meg trygg da jeg avla rapporten min foran dommerne. — Amber, sjette klasse.

Jeg vil gjerne gi dere dette for Jehova. Spør ham hva dere skal bruke det til. Han vet alt. — Karen, seks år.

[Bilder på side 25]

Jehovas vitners virksomhet støttes av frivillige bidrag