En milepæl for dem som elsker Guds Ord

I 1998 ble det nådd en gledelig milepæl for alle som elsker Guds Ord. Det året kom eksemplar nummer 100 millioner av en bibeloversettelse som foreligger på en rekke språk, ut av trykkpressen. Det er den oversettelsen som på norsk har tittelen «Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter». Denne oversettelsen er dermed blitt en av de mest utbredte bibeloversettelsene som er laget i dette århundre.

DETTE er spesielt bemerkelsesverdig i betraktning av at Ny verden-oversettelsen ved utgivelsen ble gjenstand for hard kritikk. Den har imidlertid ikke bare overlevd, men blir daglig lest av millioner av mennesker verden over som har gitt den en plass i sitt hjem og i sitt hjerte. Hvordan er denne enestående oversettelsen blitt til? Hvem er det som står bak den? Og hvordan kan du ha nytte av å bruke den?

Hvorfor en ny oversettelse?

Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, et lovformelig redskap som representerer Jehovas vitner, har distribuert bibler i over 100 år. Hvorfor følte så Jehovas vitner behov for å lage en ny oversettelse av Guds Ord? Boken So Many Versions? av Sakae Kubo og Walter Specht sier: «Ingen bibeloversettelse kan noen gang sies å være endelig. Oversettelsene må holde tritt med den økende kunnskap om Bibelen og bibelske språk og med de forandringer et språk gjennomgår.»

I vårt århundre har forståelsen av hebraisk, arameisk og gresk — de språkene Bibelen opprinnelig ble skrevet på — økt betraktelig. Dessuten har man funnet bibelhåndskrifter som er eldre og mer nøyaktige enn dem som tidligere generasjoner av bibeloversettere har brukt. Guds Ord kan derfor bli oversatt mer nøyaktig i dag enn noen gang før. Det var således god grunn til å danne en komité, New World Bible Translation Committee, som skulle oversette Bibelen til moderne språk.

I 1950 ble Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter utgitt på engelsk. Alene tittelen representerte et brudd på tradisjonen, idet man i denne oversettelsen har unnlatt å bruke betegnelsene «Det gamle testamente» og «Det nye testamente». I løpet av det følgende tiåret ble De hebraiske skrifter oversatt og utgitt suksessivt. I 1961 ble Ny verden-oversettelsen av hele Bibelen utgitt på engelsk i ett bind.

Hvem er det som står bak denne bemerkelsesverdige bibeloversettelsen? Vakttårnet for 15. mars 1951 sa: «De menn som utgjør oversettelseskomitéen, [har] ytret ønske . . . om å være anonyme, og spesielt gitt uttrykk for at de ikke ønsker sine navn offentliggjort hverken mens de er i live eller når de er døde. Hensikten med denne oversettelsen er å opphøye den levende, sanne Guds navn.» Noen kritikere hevdet at verket burde avskrives som et produkt laget av amatører, men det var ikke alle som inntok et slikt urimelig standpunkt. Alan S. Duthie skriver: «Kan det å vite hvem oversetterne eller utgiverne av en spesiell bibeloversettelse er, hjelpe oss til å avgjøre om oversettelsen er god eller dårlig? Egentlig ikke. Uansett må vi i hvert enkelt tilfelle undersøke hva som kjennetegner selve oversettelsen.»a

Noen særtrekk

Millioner av mennesker har undersøkt Ny verden-oversettelsen og har oppdaget at den ikke bare er lett å lese, men også er svært nøyaktig. De som utarbeidet den engelske oversettelsen, oversatte direkte fra grunnspråkene hebraisk, arameisk og gresk og brukte de beste tekster som var tilgjengelige.b Man var også svært omhyggelig med å gjengi grunnteksten så ordrett og bokstavelig som mulig — men i en språkdrakt som leserne lett kunne forstå. Noen fagfolk har rost Ny verden-oversettelsen for dens integritet og nøyaktighet. Et eksempel er følgende uttalelse, som stod å lese i et tidsskrift som utgis av teologer, Andover Newton Quarterly, nummeret for januar 1963: «Oversettelsen av Det nye testamente er et vitnesbyrd om at det innen bevegelsen finnes fagfolk som med dyktighet mestrer de mange problemene som bibeloversetting byr på.»

Som følge av oversetternes arbeid fikk man en klarere forståelse av Bibelen. Det ble nå kastet lys over passasjer som tidligere hadde forekommet dunkle. Et eksempel er Matteus 5: 3, som i eldre oversettelser har ordlyden: «Salige er de fattige i ånden» (King James Version; Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1930), men som nå ble gjengitt på en måte som fikk fram meningen: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» Ny verden-oversettelsen er dessuten svært konsekvent når det gjelder gjengivelsen av nøkkelord. Det greske ordet psykhẹ oversettes for eksempel alltid med «sjel». Leserne kan derfor raskt se at sjelen, i strid med visse religiøse læresetninger, ikke er udødelig. — Matteus 2: 20; Markus 3: 4; Lukas 6: 9; 17: 33.

Guds navn gjeninnført

Et annet særtrekk ved Ny verden-oversettelsen er at Guds navn, Jehova, har fått tilbake sin rettmessige plass i Bibelen. I gamle bibelhåndskrifter er Guds navn representert ved fire hebraiske konsonanter som kan transkriberes JHWH eller JHVH. Dette særskilte egennavnet forekommer nesten 7000 ganger bare i det såkalte gamle testamente. (2. Mosebok 3: 15; Salme 83: 18) Det er derfor tydelig at Skaperen ville at hans tilbedere både skulle kjenne og bruke dette navnet!

Men på grunn av overtroisk frykt sluttet det jødiske folk å bruke Guds navn. Etter Jesu apostlers død begynte avskrivere av De greske skrifter å erstatte Guds personlige navn med de greske ordene Kỵrios (Herre) eller Theọs (Gud). Moderne oversettere har dessverre fulgt denne tradisjonen, som ikke gir Gud den ære han har krav på. De fleste bibeloversettelser utelater Guds navn, og noen moderne bibler skjuler til og med at Gud har et navn. Et eksempel er Johannes 17: 6, hvor Jesus sier: «Jeg har gjort ditt navn kjent», og hvor Today’s English Version gjengir uttalelsen slik: «Jeg har gjort deg kjent.»

Noen fagfolk hevder at når man følger tradisjonen og fjerner Guds navn, kan dette forsvares fordi man ikke kjenner den nøyaktige uttalen av navnet. Ikke desto mindre er det vanlig praksis at kjente bibelske navn som Jeremia, Jesaja og Jesus gjengis på en måte som ikke er særlig lik den opprinnelige hebraiske uttalen. Siden formen «Jehova» er en akseptabel måte å gjengi Guds navn på — og er en form som mange kjenner — lyder det noe hult når noen kommer med innvendinger mot å bruke den.

New World Bible Translation Committee tok det modige skrittet å bruke navnet Jehova i både den hebraiske og den greske delen av Bibelen. Dette var tidligere blitt gjort i noen av de første misjonæroversettelsene for folk i Mellom-Amerika, på Stillehavsøyene og i Østen. Spørsmålet om hvorvidt en skal bruke Guds navn, har vel å merke ikke bare akademisk interesse. Det er nødvendig å kjenne Guds navn for å lære ham å kjenne som en person. (2. Mosebok 34: 6, 7) Ny verden-oversettelsen har oppmuntret millioner av lesere til å bruke hans navn.

Utgaver på andre språk

Mellom 1963 og 1989 ble hele den engelske oversettelsen eller deler av den oversatt til ti andre språk. Dette var imidlertid et møysommelig arbeid, som i noen tilfeller tok 20 år eller mer. Så, i 1989, ble det ved Jehovas vitners hovedkontor opprettet en avdeling for assistanse til oversettere. Under ledelse av det styrende råds redaksjonsutvalg satte denne avdelingen fortgang i arbeidet med å oversette Bibelen. Man utviklet en oversettelsesmetode der man kombinerer studium av ordene i Bibelen med datateknologi. Hvordan fungerer dette systemet?

Så snart redaksjonsutvalget har gitt tillatelse til at Bibelen kan oversettes til et nytt språk, blir en gruppe innviede kristne utnevnt til å tjene som et oversettelsesteam. Erfaringen har vist at når oversetterne samarbeider som et team i stedet for å arbeide uavhengig, lager de en bedre og mer balansert oversettelse. (Jevnfør Ordspråkene 11: 14.) Vanligvis har hvert medlem av teamet allerede erfaring som oversetter av Selskapets publikasjoner. Teamet får deretter grundig opplæring i grunnleggende prinsipper for bibeloversettelse og i bruken av de dataprogrammene som er spesielt utviklet for dette formålet. Det er ikke en datamaskin som gjør selve oversettelsesarbeidet. Dataprogrammene gir imidlertid medlemmene av teamet adgang til viktige opplysninger og kan vise hvilke uttrykk de er blitt enige om å bruke.

Prosjektet er inndelt i to faser. I den første fasen får oversetterne en liste over ord og uttrykk som blir brukt i den engelske utgaven av Ny verden-oversettelsen. Beslektede og synonyme engelske uttrykk som «atone» (sone), «atonement» (soning) og «propitiation» (forsoning) står oppført sammen, slik at oversetterne blir oppmerksom på nyanser i betydningen. De lager så en liste over gjengivelser på det språket de oversetter til. I noen tilfeller kan det være vanskelig å finne det rette uttrykket. Oversetterne drar imidlertid nytte av dataprogrammer som gir opplysninger om de greske eller hebraiske ordene som de engelske ordene er oversatt fra, og som også gir rask adgang til Selskapets publikasjoner.

I fase to kan de uttrykkene som oversetterne har valgt, settes automatisk inn i bibelteksten. Dette bidrar til at oversettelsen blir svært nøyaktig og konsekvent. Den teksten som framkommer som resultat av denne mekaniske utskiftingen av ord, er imidlertid nokså usammenhengende. Det må nedlegges et stort arbeid for å påse at hvert vers overbringer den rette tanken, og at grammatikk og syntaks er korrekt og naturlig.

Dette oversettelsessystemet har vist seg å være svært effektivt. I ett tilfelle klarte et team å oversette De hebraiske skrifter på bare to år. Til sammenligning brukte et team som oversatte til et beslektet språk, men som ikke hadde hjelp av dataprogrammer, 16 år på dette prosjektet. Siden 1989 og fram til nå er Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter blitt trykt på ytterligere 18 språk. Hele Ny verden-oversettelsen, eller deler av den, foreligger i dag på 34 språk. Dermed har over 80 prosent av Jehovas vitner adgang til i hvert fall Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter på sitt språk.

Ifølge United Bible Societies (De forente bibelselskaper) er deler av Bibelen tilgjengelig på bare 2212 av verdens 6500 språk.c For tiden arbeider imidlertid omkring 100 oversettere for å få ut Ny verden-oversettelsen av De hebraiske og De greske skrifter på henholdsvis 11 og 8 språk. Det er Guds vilje «at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Timoteus 2: 4) Ny verden-oversettelsen kommer utvilsomt til å spille en viktig rolle i den forbindelse.

Vi gleder oss over at Ny verden-oversettelsen nå er blitt trykt i over 100 millioner eksemplarer, og det er vår bønn at den må få et mye større opplag i framtiden. Vi vil oppfordre deg til å undersøke den selv. Den har en rekke særtrekk som du sikkert vil sette pris på: klar og lettlest skrift, kolumnetitler og en bibelordbok som kan hjelpe deg til å finne skriftsteder du søker, foruten detaljerte kart og interessant tilleggsstoff. Viktigst av alt er at du kan lese denne bibeloversettelsen i tillit til at den trofast gjengir Guds utsagn på ditt språk.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst side 29]

«Oversettelsen av Det nye testamente er et vitnesbyrd om at det innen bevegelsen finnes fagfolk som med dyktighet mestrer de mange problemene som bibeloversetting byr på.» — ANDOVER NEWTON QUARTERLY FOR JANUAR 1963

[Uthevet tekst på side 30]

«Oversettelsene må holde tritt med den økende kunnskap om Bibelen og bibelske språk og med de forandringer et språk gjennomgår»

[Ramme/bilde på side 31]

FAGFOLK ROSER NY VERDEN-OVERSETTELSEN

EDGAR J. GOODSPEED, som har oversatt Det nye testamente i An American Translation, skrev i et brev datert 8. desember 1950 om den engelske utgaven av Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter: «Jeg er interessert i det misjonsarbeid dere utfører i verdensomfattende målestokk. Den ledige og kraftfulle oversettelsen deres tiltaler meg i høy grad. Den vitner om en omfattende, solid seriøs lærdom, noe jeg kan bevitne.»

Den hebraisk- og greskkyndige Alexander Thomson skrev: «Oversettelsen er et verk av dyktige greskkyndige som har forsøkt å overbringe så mye av den greske tekstens innhold som det er mulig å uttrykke på engelsk.» — The Differentiator for april 1952, sidene 52—57.

Den hebraiskkyndige israelske professor Benjamin Kedar sa i 1989: «I min språkvitenskapelige forskning i forbindelse med den hebraiske bibel og oversettelser av den går jeg ofte til Ny verden-oversettelsen. Når jeg gjør det, får jeg stadig bekreftet det inntrykk at dette verket gjenspeiler et oppriktig forsøk på å nå fram til en forståelse av teksten som er så nøyaktig som mulig.»