Hva har de funnet i Jisre’el?

I FLERE hundre år har det stedet hvor den gamle byen Jisre’el lå, ligget øde. Jisre’el hadde en gang en fremtredende plass i den bibelske historie. Ribbet for sin tidligere prakt og dekket med flere jordlag er byen nå fornedret til en ruinhaug. I de senere årene har arkeologer begynt å undersøke ruinene av Jisre’el. Hva åpenbarer disse ruinene om den bibelske beretning?

Jisre’el i Bibelen

Jisre’el lå i den østlige delen av Jisre’el-dalen, som var et av de mest fruktbare landområdene i det gamle Israel. På den andre siden av dalen, mot nord, ligger Morehaugen, hvor midjanittene slo leir mens de gjorde seg klar til å gå til angrep mot dommeren Gideon og hans hær. Litt lenger øst ligger Harod-kilden, ved foten av Gilboa-fjellet. Det var her Jehova reduserte Gideons hær til bare 300 menn for å vise sin evne til å utfri sitt folk uten å gjøre bruk av en mektig militær styrke. (Dommerne 7: 1—25; Sakarja 4: 6) På Gilboa-fjellet like i nærheten ble Saul, Israels første konge, beseiret av filisterne i et dramatisk slag hvor Jonatan og to andre av Sauls sønner ble drept, og hvor Saul selv begikk selvmord. — 1. Samuelsbok 31: 1—5.

Bibelen knytter slående kontraster til Jisre’el i gammel tid. Den forteller om israelittiske ledere som gjorde seg skyldige i maktmisbruk og frafall, og også om den trofasthet og nidkjærhet som tjenere for Jehova viste. Akab, som var konge i det nordlige tistammeriket Israel i siste halvdel av det tiende århundre f.v.t., oppførte slottet sitt i Jisre’el, til tross for at Samaria var offisiell hovedstad. (1. Kongebok 21: 1) Det var fra Jisre’el at Jehovas profet Elia mottok drapstrusler fra Akabs utenlandske hustru, Jesabel. Hun var harm fordi Elia fryktløst hadde henrettet Ba’al-profetene etter prøven på Karmel-fjellet om hvem som er den sanne Gud. — 1. Kongebok 18: 36 til 19: 2.

Like etter ble det begått en lovløs handling i Jisre’el. Jisre’elitten Nabot ble myrdet. Kong Akab hadde kastet sine øyne på Nabots vingård. Da kongen krevde å få jordstykket, svarte Nabot lojalt: «Det er utenkelig for meg, sett fra Jehovas synspunkt, å gi deg mine forfedres arvelodd.» Dette prinsippfaste svaret falt Akab svært tungt for brystet. Da dronning Jesabel fikk se kongens triste sinnsstemning, fikk hun i stand en falsk rettssak og anklaget Nabot for gudsbespottelse. Den uskyldige Nabot ble funnet skyldig og steinet til døde, og kongen tok vingården hans i eie. — 1. Kongebok 21: 1—16.

På grunn av denne onde handlingen profeterte Elia: «Hundene skal ete opp Jesabel på Jisre’els jordstykke.» Profeten kunngjorde videre: «Den av Akabs ætt som dør i byen, skal hundene ete opp . . . Absolutt ingen har vist seg å være som Akab, som solgte seg til å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne, og som Jesabel, hans hustru, egget.» Men siden Akab ydmyket seg da Elia uttalte Jehovas dom, kunngjorde Jehova at denne straffen ikke skulle komme i Akabs levetid. (1. Kongebok 21: 23—29) Den bibelske beretning forteller videre at på Elias etterfølgers, Elisjas, tid ble Jehu salvet til å være Israels konge. Etter at Jehu hadde kommet ridende inn i Jisre’el, ble Jesabel på hans befaling kastet ut av slottsvinduet og tråkket på av hestene. Senere oppdaget man at hunder ikke hadde etterlatt annet av henne enn hodeskallen, føttene og håndflatene. (2. Kongebok 9: 30—37) Den siste bibelske hendelsen som er direkte knyttet til Jisre’el, fant sted etter at 70 av Akabs sønner var blitt henrettet. Jehu la hodene deres oppå hverandre i to store hauger ved byporten i Jisre’el. Etter dette slo han i hjel andre ledende menn og prester som hadde involvert seg i Akabs frafalne styre. — 2. Kongebok 10: 6—11.

Hva har arkeologene funnet?

I 1990 satte man i gang et felles utgravningsprosjekt på det stedet hvor Jisre’el en gang lå. De som deltok, var instituttet for arkeologi ved Tel Aviv universitet (representert ved David Ussishkin) og British School of Archaeology i Jerusalem (representert ved John Woodhead). I sju sesonger (hver sesong varte seks uker) fra 1990 til 1996 arbeidet det mellom 80 og 100 frivillige på utgravningsstedet.

En moderne arkeologisk framgangsmåte går ut på å undersøke vitnesbyrdene ved å la dem tale for seg, uavhengig av forutinntatte meninger og teorier man måtte ha. For arkeologer som studerer de bibelske land, er derfor ikke den bibelske beretning alene noen autoritet på området. Alt annet kilde- og bevismateriale må tas i betraktning og nøye vurderes. Men som John Woodhead forteller, finnes det ikke andre skriftlige vitnesbyrd fra gammel tid angående Jisre’el enn det som står i noen kapitler i Bibelen. Den bibelske beretning og kronologi bør derfor tas med i en eventuell undersøkelse. Hva har arkeologenes arbeid avdekket?

Da festningsverker og keramikkarbeider begynte å bli avdekket, forstod man med én gang at ruinene stammet fra den såkalte jernalderen, nøyaktig innenfor tidsperioden til det bibelske Jisre’el. Men etter hvert som utgravningene fortsatte, bød de på en rekke overraskelser. Den første overraskelsen var byens størrelse og dens enorme festningsverker. Arkeologene hadde ventet å finne en by med festningsverker som tilsvarte dem som var funnet i det gamle Samaria, hovedstaden i Israels rike. Men etter hvert som utgravningene fortsatte, ble man klar over at Jisre’el var mye større. Med murer som måler omkring 300 meter ganger 150 meter, er området innenfor festningsverkene mer enn tre ganger større enn det man har funnet i noen annen by fra datidens Israel. Byen var omgitt av en tørr vollgrav, noe som gjorde at festningsverkene hadde en fallhøyde på elleve meter. Ifølge professor Ussishkin var denne vollgraven enestående for bibelsk tid. Han sier: «Vi finner ikke noe slikt som dette i Israel før korsfarernes tid.»

Et annet uventet trekk var at det ikke var noen store byggverk i sentrum av byen. Store mengder med rødbrun jord som ble brakt inn under oppbyggingen av byen, var blitt brukt til å lage et opphøyd plan — et slags hevet podium, eller en plattform. I en rapport fra utgravningene i Tel Jisre’el (Second Preliminary Report) sies det at dette bemerkelsesverdige podiet kan tyde på at Jisre’el var mer enn en residensby. Rapporten sier: «Vi vil gjerne holde muligheten åpen for at Jisre’el var den viktigste militære basen for den kongelige israelittiske hær på Omri-dynastiets [Omris og hans etterkommeres] tid . . . et sted hvor det kongelige kavaleri ble holdt og trent.» På bakgrunn av størrelsen på dette opphøyde podiet og også selve området rundt tenker Woodhead seg at det kan ha vært en slags paradeplass hvor Midtøstens største stridsvognmakt på den tiden viste fram sin militære styrke.

De ruinene av byporten som er blitt avdekket, er av spesiell interesse for arkeologene. De viser at inngangsporten innbefattet minst fire rom. Men ettersom mange av steinene i området er blitt fjernet i århundrenes løp, er ikke funnene fyllestgjørende. Woodhead mener at ruinene peker i retning av en seksroms port på størrelse med de portene som er funnet i Megiddo, Hasor og Geser.a

Til tross for at byen i militær og geografisk henseende hadde en ideell beliggenhet, tyder de arkeologiske funnene på at den eksisterte i forbausende kort tid. Woodhead understreker at Jisre’el var en sterkt befestet by bare i én enkelt periode — på kanskje bare noen tiår. Dette står i sterk kontrast til mange andre viktige bibelske byer i Israel, for eksempel Megiddo, Hasor og hovedstaden Samaria, byer som gang på gang ble gjenoppbygd, utvidet og bebodd i forskjellige perioder. Hvorfor døde en by med en slik ideell beliggenhet så raskt ut? Woodhead antar at Akab og hans dynasti nærmest forårsaket et økonomisk sammenbrudd ved å sløse med nasjonens ressurser. Jisre’els overdrevne størrelse og forsvarsverker kan tyde på det. Sannsynligvis forlot Jehus nye styre byen i et ønske om å trekke seg unna alt som kunne minne om Akab.

Alle de vitnesbyrdene som er blitt avdekket så langt, bekrefter at byen Jisre’el var et viktig sentrum i jernalderens Israel. Byens størrelse og festningsverker stemmer overens med Bibelens beskrivelse av byen som en fremtredende residensby for Akab og Jesabel. Vitnesbyrdene om at den hadde en begrenset beboelse i denne perioden, stemmer overens med det Bibelen sier om byen: Den fikk en stadig mer fremtredende plass under Akabs styre. Men så, på Jehovas befaling, ble det tydeligvis brakt skam over den da Jehu gikk «i gang med å slå i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Jisre’el, og alle hans fremtredende menn og hans kjenninger og hans prester, inntil han ikke hadde latt noen overlevende som hørte ham til, bli tilbake». — 2. Kongebok 10: 11.

Dateringen av Jisre’el

«I arkeologien er det svært vanskelig å komme fram til et konkret holdepunkt når det gjelder datering,» innrømmer John Woodhead. Så når arkeologene undersøker resultatene av de sju år gamle utgravningene, sammenligner de dem med funn som er gjort andre steder. Dette har ført til at disse funnene er blitt gjenstand for revurdering og debatt. Hvorfor? Helt siden den israelske arkeologen Yigael Yadins utgravninger av Megiddo i 1960-årene og i begynnelsen av 1970-årene er det nemlig blitt regnet som helt sikkert at de festningsverkene og byportene som man fant, var fra kong Salomos tid. Nå har imidlertid funnene av festningsverker, keramikkarbeider og porter i Jisre’el fått noen til å reise tvil med hensyn til disse slutningene.

De keramikkarbeidene som ble funnet i Jisre’el, er for eksempel identiske med dem som ble funnet i Megiddo, og som lå i det samme jordlaget som Yadin knyttet til Salomos regjeringstid. De to byenes porter er svært lik hverandre, om ikke identiske, både i størrelse og oppbygning. Woodhead sier: «Alle vitnesbyrdene tyder enten på at funnene i Jisre’el daterer seg så langt tilbake som fra Salomos tid, eller at funnene fra de andre stedene [Megiddo og Hasor] er yngre enn tidligere antatt og ikke daterer seg lenger tilbake enn fra Akabs tid.» Siden Bibelen helt klart knytter byen Jisre’el til Akabs tid, finner Woodhead det mest logisk å anta at disse lagene går tilbake til tiden under Akabs styre. David Ussishkin slutter seg til en slik oppfatning og sier: «Bibelen sier at Salomo bygde opp Megiddo — den sier ikke at han bygde akkurat de portene [som er blitt funnet].»

Vil Jisre’els historie bli kjent?

Reiser disse arkeologiske funnene og den påfølgende debatt tvil med hensyn til Bibelens beretninger om Jisre’el og Salomo? Arkeologiske uoverensstemmelser har i virkeligheten liten direkte innflytelse på den bibelske beretning. Arkeologien undersøker historien fra et annet utgangspunkt enn den bibelske beretning. Den stiller andre spørsmål og legger vekt på andre ting. Man kan sammenligne den som tar utgangspunkt i Bibelen, og den som tar utgangspunkt i arkeologien, med to reisende som følger omtrent parallelle ruter. Den ene kjører på hovedveien, mens den andre går på fortauet. De vil fokusere på og interessere seg for forskjellige ting. Deres perspektiver er likevel ofte heller utfyllende enn motstridende. Ved å sammenligne de to personenes skildringer kan man få et interessant innblikk i reisen.

Bibelen inneholder en skreven beretning om begivenheter og folk i fortiden. Arkeologien prøver å få opplysninger om disse begivenhetene og folkene ved å undersøke de sporene som fremdeles finnes i jordlagene. Men levningene er vanligvis svært ufullstendige og kan ofte tolkes på forskjellige måter. Angående dette sier Amihai Mazar i sin bok om arkeologi: «Arkeologisk feltarbeid . . . er i høy grad en kunst samt en kombinasjon av opplæring og faglig dyktighet. Man kan aldri vite om man lykkes ved å følge en bestemt framgangsmåte. Den som leder arbeidet, må være fleksibel og tenke kreativt. Arkeologens personlighet, talent og sunne fornuft er like viktig som hans utdannelse og de hjelpemidlene han har til rådighet.» — Archaeology of the Land of the Bible—10,000—586 B.C.E.

Arkeologien har bekreftet at det store kongelige og militære sentret i Jisre’el eksisterte en forbausende kort tid i den historiske tidsperioden som falt sammen med Akabs regjeringstid — akkurat som Bibelen forteller. Det er blitt reist mange andre interessante spørsmål som arkeologer kanskje vil forsøke å finne svar på i de kommende årene. Guds Ord, Bibelen, fortsetter imidlertid å tale i klare ordelag og gir oss den fullstendige beretningen på en måte som arkeologer aldri vil kunne gjøre.

[Fotnote]

[Bilder på side 26]

Arkeologiske utgravninger i Jisre’el

[Bilde på side 28]

Kanaaneisk avgudsbilde funnet i Jisre’el