Hva du bør vite om hekseri

MODERNE hekseri er vanskelig å definere. Det kommer av at de som utøver det, er svært forskjellige. De anerkjenner ingen sentral autoritet eller lære eller hellig bok som kunne ha forent trosoppfatningene deres. Det er dessuten ulikheter mellom dem når det gjelder tradisjoner, organisering, ritualer og synet på hvilke guder man skal ære. Én skribent bemerker: «Den okkulte verden tilbyr den enkelte et ’fritt marked’ av ideer.» En annen sier: «De fleste nypaganister er uenige om så å si alt.»

For mange er uoverensstemmelsene ikke noe problem. En håndbok for folk som ønsker å bli hekser, sier: «Når du blir stilt overfor tilsynelatende motstridende opplysninger, bør du undersøke disse opplysningene og bestemme deg for hvilke du vil følge. Lytt til din intuisjon. Føl deg med andre ord fri til å velge og vrake blant de beskrevne ritualene og de forskjellige lærebøkene om ritualer for å finne fram til det som føles riktig.»

For dem som anerkjenner sannhetens natur, er slike uoverensstemmelser derimot et problem. Sannheten er en kjensgjerning, noe som er virkelig. Ting er ikke sanne bare fordi man føler eller håper eller tror at de er sanne. En gang i tiden trodde leger at de kunne kurere lungebetennelse ved å skjære en levende kylling i to og legge stykkene på pasientens bryst. Det var uten tvil mange pasienter som oppriktig trodde at denne behandlingen ville gjøre dem friske. Men deres tro og håp stemte ikke med de faktiske forhold — en slik framgangsmåte kurerer ikke lungebetennelse. Sannheten er ikke noe man skaper; den er noe man anstrenger seg for å forstå.

Bibelen hevder at den inneholder sannheten om åndelige spørsmål. Da Jesus Kristus var på jorden, sa han i bønn til sin Far: «Ditt ord er sannhet.» (Johannes 17: 17) Apostelen Paulus skrev: «Hele Skriften er inspirert av Gud.» (2. Timoteus 3: 16) Mange som utøver hekseri, ser annerledes på dette. De vender seg heller til myter, oldtidens religioner og til og med science fiction for å finne inspirasjon og veiledning. Men bør man ikke i det minste vurdere hva Bibelen sier? Den er jo tross alt nærmest allment akseptert som en hellig bok. Den er også en av de eldste religiøse tekstene som er bevart. Bibelen ble skrevet i løpet av en periode på 1600 år, men den inneholder likevel en konsekvent lære. La oss sammenligne Bibelens lære med noen vanlige trosoppfatninger som for tiden blir forfektet av dem som er tilhengere av hekseri.

Hvem bor i åndeverdenen?

Et grunnleggende spørsmål i forbindelse med søken etter åndelig forståelse er: Hvem bor i åndeverdenen? De fleste moderne hekser har en naturorientert, polyteistisk tro, men noen tilber en stor morgudinne, som kan opptre i de tre rollene jomfru, mor og gammel kjerring. Disse representerer livets grunnleggende stadier. Morgudinnen står i et seksuelt forhold til en gud med horn. Andre hekser tilber en gud og en gudinne sammen. En skribent sier: «Gudinnen og guden betraktes som en manifestasjon av de feminine og maskuline kreftene i naturen. Hver av dem [har] unike karaktertrekk, og når disse kombineres, er resultatet en harmonisk skapelse av liv.» En annen autoritet skriver: «Et av de mest grunnleggende valgene du må ta som heks, er hvilke guddommer (guder/gudinner) du vil arbeide sammen med. . . . Heksebevegelsen gir deg frihet til å velge og følgelig ære dine egne former av det guddommelige.»

Bibelen støtter ikke noen av disse forestillingene. Jesus Kristus viet hele sin tjeneste til å lære andre om Jehova, «den eneste sanne Gud». (Johannes 17: 3) Bibelen sier: «Jehova er stor og skal lovprises i rikt mål, og han skal fryktes mer enn alle andre guder. For alle de guder folkene har, er verdiløse guder.» — 1. Krønikebok 16: 25, 26.

Hva med Djevelen? Bokmålsordboka definerer ordet «heks» som «kvinne som en trodde stod i pakt med djevelen». Det ville være vanskelig å finne en heks i dag som går god for en slik oppfatning, for mange hekser tror ikke engang at Satan Djevelen eksisterer. En ung kvinne, som avisen The Irish Times beskriver som en «høytstående heks og leder for en av Irlands mest betydningsfulle heksesirkler», resonnerer slik: «Troen på Djevelen forutsetter at man godtar kristendommen . . . [Djevelen] kan ikke bo i et univers der det ikke finnes noen Gud.»

Bibelen bekrefter at Djevelen eksisterer, og den gir ham skylden for mange av lidelsene og problemene på jorden. (Åpenbaringen 12: 12) Jesus lærte ikke bare at Djevelen eksisterer, men han viste også at det er mulig å gjøre Djevelens vilje uten at man er klar over det. Selvrettferdige religiøse ledere i det første århundre hevdet for eksempel at de på en måte var sønner av Gud, og de mente at de gjorde Guds vilje. Jesus, som kunne se hva som bodde i hjertene deres, visste at dette ikke var sant. Han sa rett ut til dem: «Dere er av deres far Djevelen, og dere vil gjøre etter deres fars ønsker.» (Johannes 8: 44) Den bibelske boken Åpenbaringen sier dessuten at Djevelen «villeder hele den bebodde jord». — Åpenbaringen 12: 9.

Finnes det god magi?

Magi er alltid blitt forbundet med det okkulte.a Mange i gammel tid trodde at hekser utøvde magi for å skade andre, og det samme tror mange i dag. Hekser tillegges evnen til å påføre andre sterke smerter og til og med volde deres død ved hjelp av magi. De har tradisjonelt fått skylden for en rekke former for vanskjebne, deriblant sykdom, død og feilslåtte avlinger.

Dagens hekser tar på det sterkeste avstand fra slike beskyldninger. Selv om de fleste er enige i at det kan finnes enkelte onde hekser, fastholder de at de selv bruker magi for å gjøre godt, ikke for å volde skade. Hekser i Wicca-bevegelsen lærer at magiens virkninger vil vende tilbake til utøveren med tredobbelt styrke, og de sier at dette i høy grad virker avskrekkende på enhver som kunne ha lyst til å nedkalle forbannelser over andre. Eksempler på såkalt gagnlig magi er trylleformularer som man framsier for å beskytte seg selv, rense hjemmet sitt for negativ energi som henger igjen etter tidligere beboere, få en annen til å bli forelsket i seg, kurere sykdom og ta vare på helsen, forhindre at man mister jobben, og skaffe seg penger. Ettersom hekseri tillegges slik omfattende innflytelse, er det ikke så rart at det er blitt populært å utøve det.

Bibelen skiller derimot ikke mellom magi som er god, og magi som er ond. I den loven som ble gitt til Moses, viste Gud tydelig hvordan han ser på dette. Han sa: «Dere skal ikke utøve magi.» (3. Mosebok 19: 26) Vi leser også: «Det skal ikke finnes hos deg . . . noen som utøver magi, eller noen som ser etter varsler, eller en trollmann eller noen som binder andre med et trylleformular, eller noen som rådspør et åndemedium.» — 5. Mosebok 18: 10, 11.

Hvorfor sa Gud noe slikt? Det var ikke fordi han ønsker å nekte oss det som er gagnlig. Jehova gav sitt folk disse lovene fordi han hadde dem kjær og ikke ville at de skulle bli slaver av frykt og overtro. I stedet oppfordrer han sine tjenere til å vende seg til ham for å få det de trenger. Han er Giveren av «enhver god gave og enhver fullkommen gave». (Jakob 1: 17) Apostelen Johannes forsikret sine medtroende: «Hva vi enn ber om, får vi fra [Gud], fordi vi holder hans bud og gjør de ting som er velbehagelige i hans øyne.» — 1. Johannes 3: 22.

Hva med onde ånder?

Mange hekser er enige med Bibelen på dette punktet: Det finnes virkelig onde ånder. I et essay kommer en tilhenger av hekseri med følgende advarsel: «Fantomene er der ute: De eksisterer, i den usynlige verden som er en parallell til vår egen, levende skapninger. . . . Begrepene ’smådjevel’, ’ond ånd’ og ’demon’ er ganske nøyaktige. De er svært sterke. . . . Det mest intelligente slaget . . . er i stand til å tre inn i vår verden (hvis noen er hjelpsom nok til å lage en åpning for dem). . . . De kan gå inn i kroppen din . . . og til og med få en viss kontroll over deg. Ja, dette er akkurat som de gamle historiene om demonbesettelse.»

I bibelsk tid ble folk berørt av demonbesettelse på forskjellige måter. Noen mistet taleevnen, noen ble blinde, noen oppførte seg som gale, og noen fikk overmenneskelig styrke. (Matteus 9: 32; 12: 22; 17: 15, 18; Markus 5: 2—5; Lukas 8: 29; 9: 42; 11: 14; Apostlenes gjerninger 19: 16) Noen ganger ble kvalene forsterket når mange demoner besatte et menneske samtidig. (Lukas 8: 2, 30) Det er derfor med god grunn Jehova sier at man må holde seg borte fra hekseri og andre okkulte fenomener.

Religion basert på sannhet

Det er mange i dag som føler seg tiltrukket av heksebevegelsen fordi den ser ut til å være en harmløs og gagnlig naturreligion. På noen steder er hekseri blitt akseptert. Det er ikke noe man frykter. I mange tilfeller er det i stedet blitt et ordinært innslag i tilværelsen. I et miljø der religiøs toleranse får mange til å anta selv det bisarre, har heksebevegelsen fått atskillig aktverdighet.

Ja, religionenes verden er blitt et marked der folk er fri til å velge det som passer dem, akkurat som når man kjøper et par sko. I kontrast til det sa Jesus at det bare finnes to valg. Han sa: «Gå inn gjennom den trange port; for bred og vid er den vei som fører til tilintetgjørelsen, og mange er de som går inn på den; men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matteus 7: 13, 14) Vi er selvfølgelig fri til å velge hvilken vei vi vil gå på. Men ettersom vårt evige ve og vel står på spill, er dette valget livsviktig. For å bli åndelig opplyst må vi følge sannhetens vei — den vei som bare finnes i Guds Ord, Bibelen.

[Fotnote]

[Bilde på side 5]

Mange i dag ser på heksebevegelsen som en harmløs naturreligion

[Bilde på side 6]

Magi er alltid blitt forbundet med det okkulte

[Bilde på side 6]

Gjør de som utøver hekseri, Djevelens vilje uten å vite det?

[Bilde på side 7]

Bibelen viser oss sannhetens vei