Hold «håpet om frelse» levende!
«Ha på . . . som hjelm håpet om frelse.» — 1. TESSALONIKER 5: 8.
1. Hvordan bidrar «håpet om frelse» til utholdenhet?
HÅPET om å bli reddet, eller frelst, kan få en person til å holde ut under de vanskeligste forhold. En skipbrudden på en redningsflåte kan holde seg i live mye lenger hvis han vet at hjelpen er underveis. På lignende måte har håpet om «Jehovas frelse» i tusener av år holdt troens menn og kvinner oppe i vanskelige tider, og dette håpet har aldri ført til skuffelse. (2. Mosebok 14: 13; Salme 3: 8; Romerne 5: 5; 9: 33) Apostelen Paulus sammenlignet «håpet om frelse» med den ’hjelmen’ som er en del av de kristnes åndelige rustning. (1. Tessaloniker 5: 8; Efeserne 6: 17) Ja, vår tillit til at Gud vil frelse oss, beskytter vår tenkeevne og hjelper oss til å være fornuftige trass i motgang, motstand og fristelser.
2. På hvilke måter er «håpet om frelse» grunnleggende for den sanne tilbedelse?
2 «I den hedenske verden [den verden som omgav de første kristne] var det ikke vanlig å ha noe håp for framtiden,» sier et bibelsk oppslagsverk. (The International Standard Bible Encyclopedia) (Efeserne 2: 12; 1. Tessaloniker 4: 13) Likevel er «håpet om frelse» et grunnleggende trekk ved den sanne tilbedelse. Hvordan det? For det første er Jehovas tjeneres frelse forbundet med Jehovas navn. Salmisten Asaf bad: «Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns herlighets skyld, og utfri oss.» (Salme 79: 9; Esekiel 20: 9) I tillegg er det viktig å ha tillit til Jehovas lovte velsignelser for å kunne ha et godt forhold til ham. Paulus uttrykte det slik: «Uten tro er det umulig å behage ham, for den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han skal lønne dem som oppriktig søker ham.» (Hebreerne 11: 6) Paulus påpekte også at en av de viktigste årsakene til at Jesus kom til jorden, var at han skulle frelse mennesker som viste anger. Han sa: «Den uttalelse er troverdig og fortjener å bli fullt ut godtatt — at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere.» (1. Timoteus 1: 15) Og apostelen Peter omtalte frelse som ’endemålet for vår tro’. (1. Peter 1: 9) Det er tydelig at det er på sin plass å håpe at en skal bli frelst. Men hva er egentlig frelse? Og hvilke krav må vi oppfylle for å oppnå det?
Hva er frelse?
3. Hva slags frelse erfarte Jehovas tjenere i fortiden?
3 I De hebraiske skrifter betyr «frelse» vanligvis utfrielse av undertrykkelse eller redning fra en voldsom, for tidlig død. David omtalte for eksempel Jehova som sin «Redningsmann» og sa: «Min Gud er min klippe . . . mitt tilfluktssted, min Frelser; fra vold frelser du meg. Den som skal lovprises — Jehova — skal jeg påkalle, og fra mine fiender skal jeg bli frelst.» (2. Samuelsbok 22: 2—4) David visste at Jehova hører når Hans trofaste tjenere roper om hjelp. — Salme 31: 22, 23; 145: 19.
4. Hvilket håp om framtidig liv hadde førkristne tjenere for Jehova?
4 Førkristne vitner for Jehova hadde også håp om framtidig liv. (Job 14: 13—15; Jesaja 25: 8; Daniel 12: 13) Mange av de løftene om redning som er nedskrevet i De hebraiske skrifter, er i virkeligheten profetier om en større frelse — en som fører til evig liv. (Jesaja 49: 6, 8; Apostlenes gjerninger 13: 47; 2. Korinter 6: 2) På Jesu tid håpet mange jøder på å oppnå evig liv, men de ville ikke godta at Jesus var nøkkelen til å få realisert dette håpet. Jesus sa til de religiøse lederne på hans tid: «Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere ved hjelp av dem skal ha evig liv; og det er nettopp de som vitner om meg.» — Johannes 5: 39.
5. Hva er den fulle betydningen av begrepet frelse?
5 Gjennom Jesus åpenbarte Gud den fulle rekkevidden av hva frelse betyr. Det innbefatter å bli frigjort fra syndens herredømme, fra trelldommen under falsk religion, fra den verden som ligger i Satans makt, fra menneskefrykt og til og med fra frykten for døden. (Johannes 17: 16; Romerne 8: 2; Kolosserne 1: 13; Åpenbaringen 18: 2, 4) For Guds trofaste tjenere betyr Guds frelse ikke bare å bli utfridd av undertrykkelse og trengsel, men også å få mulighet til å leve evig. (Johannes 6: 40; 17: 3) Jesus viste at for en ’liten hjord’ betyr frelse å bli oppreist til himmelsk liv for å herske sammen med Kristus i Riket. (Lukas 12: 32) For resten av menneskene betyr frelse å oppnå det fullkomne liv og det forhold til Gud som Adam og Eva hadde i Edens hage før de syndet. (Apostlenes gjerninger 3: 21; Efeserne 1: 10) Det som var Guds opprinnelige hensikt med menneskene, var nettopp at de skulle leve evig under slike paradisiske forhold. (1. Mosebok 1: 28; Markus 10: 30) Men hvordan er det mulig å gjenopprette slike forhold?
Grunnlaget for frelse — løsepengen
6, 7. Hvilken rolle spiller Jesus for vår frelse?
6 Evig frelse er bare mulig gjennom Kristi gjenløsningsoffer. Hvorfor det? Bibelen viser at da Adam syndet, ’solgte’ han seg selv og alle sine framtidige etterkommere, deriblant oss, til synd, og derfor var det nødvendig med en løsepenge hvis menneskene skulle ha noe sikkert håp. (Romerne 5: 14, 15; 7: 14) Det at Gud skulle skaffe til veie en løsepenge for hele menneskeheten, ble forbilledlig vist ved dyreofrene under Moseloven. (Hebreerne 10: 1—10; 1. Johannes 2: 2) Jesus var den som oppfylte disse profetiske bildene ved sitt offer. Jehovas engel kunngjorde før Jesu fødsel: «Han skal frelse sitt folk fra deres synder.» — Matteus 1: 21; Hebreerne 2: 10.
7 Jesus ble født på mirakuløst vis av den jødiske jomfruen Maria, og som Guds Sønn arvet han ikke døden fra Adam. Disse omstendighetene sammen med hans fullkomne trofasthet gav hans liv den verdi som var nødvendig for å kunne kjøpe menneskene fri fra synd og død. (Johannes 8: 36; 1. Korinter 15: 22) I motsetning til alle andre mennesker var ikke Jesus dømt til å dø på grunn av synd. Han kom med hensikt til jorden for å «gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20: 28) Etter å ha gitt sitt liv ble han oppreist fra de døde og senere innsatt som Konge, og nå er han i stand til å formidle frelse til alle som oppfyller Guds krav. — Åpenbaringen 12: 10.
Hvilke krav må vi oppfylle for å bli frelst?
8, 9. a) Hva svarte Jesus da en rik ung styresmann ville vite hva han måtte gjøre for å bli frelst? b) Hvordan brukte Jesus denne anledningen til å undervise sine disipler?
8 En ung israelittisk styresmann spurte en gang Jesus: «Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» (Markus 10: 17) Hans spørsmål kan ha gjenspeilt den vanlige jødiske oppfatningen på den tiden — at Gud krever visse gode gjerninger, og at man kan gjøre seg fortjent til å oppnå Guds frelse ved å gjøre tilstrekkelig mange av disse gjerningene. Men den typen formalistisk tilbedelse kunne springe ut av selviske motiver. Slike gjerninger gav ikke noe sikkert håp om frelse, for det finnes ikke noe ufullkomment menneske som virkelig kan leve opp til Guds normer.
9 Som svar på denne mannens spørsmål minnet Jesus ham ganske enkelt om at han måtte adlyde Guds bud. Den unge styresmannen var rask til å forsikre Jesus om at han hadde holdt budene fra ungdommen av. Hans reaksjon gjorde at Jesus fikk ham kjær. Jesus sa til ham: «Én ting mangler hos deg: Gå og selg de ting du har, og gi til de fattige, og du skal få en skatt i himmelen; kom så og bli min etterfølger.» Men den unge mannen gikk bedrøvet bort, «for han eide mye». Jesus understreket deretter overfor sine disipler at det å være altfor knyttet til materielle eiendeler hindrer en i å oppnå frelse. Han tilføyde at ingen kan oppnå frelse ved egne anstrengelser. Men han forsikret dem: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud, for alt er mulig for Gud.» (Markus 10: 18—27; Lukas 18: 18—23) Hvordan er det mulig å oppnå frelse?
10. Hvilke betingelser må vi oppfylle for å oppnå frelse?
10 Frelse er en gave fra Gud, men den kommer ikke av seg selv. (Romerne 6: 23) For å være skikket til å motta denne gaven må man oppfylle visse grunnleggende betingelser. Jesus sa: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» Og apostelen Johannes tilføyde: «Den som viser tro på Sønnen, har evig liv; den som ikke adlyder Sønnen, skal ikke se livet.» (Johannes 3: 16, 36) Det er tydelig at Gud krever tro og lydighet av alle som håper å oppnå evig frelse. Hver enkelt må bestemme seg for å godta gjenløsningsofferet og følge i Jesu fotspor.
11. Hvordan kan et ufullkomment menneske oppnå Jehovas godkjennelse?
11 Ettersom vi er ufullkomne, er det ikke naturlig for oss å adlyde, og det er umulig for oss å vise fullkommen lydighet. Det er derfor Jehova har skaffet til veie en løsepenge som dekker over våre synder. Ikke desto mindre må vi hele tiden bestrebe oss på å leve i samsvar med Guds veier. Som Jesus sa til den rike unge styresmannen, må vi holde Guds bud. Når vi gjør det, blir vi ikke bare godkjent av Gud, men vi oppnår også stor glede, for «hans bud er ikke byrdefulle»; de gir «ny styrke». (1. Johannes 5: 3; Ordspråkene 3: 1, 8) Likevel er det ikke lett å holde fast ved håpet om frelse.
’Kjemp en hard kamp for troen’
12. Hvordan styrker håpet om frelse en kristen til å motstå umoralske fristelser?
12 Disippelen Judas ønsket å skrive til de første kristne om «den frelse [de hadde] felles». Men fordi det rådende moralske klima var så dårlig, fant han det nødvendig å formane sine brødre til å ’kjempe en hard kamp for troen’. For å oppnå frelse er det altså ikke nok å ha tro, å holde seg til den sanne kristne tro og å være lydig så lenge alt går greit. Vår hengivenhet for Jehova må være så sterk at den får oss til å motstå fristelser og umoralsk påvirkning. Likevel hadde seksuelle utskeielser og perversiteter, manglende respekt for myndighet, splittelser og tvil satt sitt preg på ånden i menigheten i det første århundre. For å hjelpe sine medkristne til å bekjempe slike tendenser oppfordret Judas dem til å ha sitt mål klart for seg: «Dere, elskede, ved å bygge dere selv opp på deres aller helligste tro og be med hellig ånd skal dere bevare dere selv i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet med evig liv for øye.» (Judas 3, 4, 8, 19—21) Håpet om å oppnå frelse kunne styrke dem i deres kamp for å holde seg moralsk rene.
13. Hvordan kan vi vise at vi ikke har oversett hensikten med Guds ufortjente godhet?
13 Jehova Gud venter at de han gir frelse, skal være gode eksempler når det gjelder moralsk oppførsel. (1. Korinter 6: 9, 10) Men det at man holder seg til Guds moralnormer, betyr ikke at man skal ha en fordømmende holdning til andre. Det er ikke vi som skal avgjøre våre medmenneskers evige skjebne. Det er Gud som skal gjøre det, slik Paulus sa til grekerne i Aten: «Han har fastsatt en dag da han har til hensikt å dømme den bebodde jord i rettferdighet ved en mann som han har utnevnt» — Jesus Kristus. (Apostlenes gjerninger 17: 31; Johannes 5: 22) Hvis vi viser tro på Jesu løsepenge, har vi ingen grunn til å frykte den kommende dommens dag. (Hebreerne 10: 38, 39) Det viktige er at vi aldri må «ta imot Guds ufortjente godhet [vår forsoning med ham på grunnlag av løsepengen] og overse hensikten med den» ved å la oss friste til å ha en urett tankegang og oppførsel. (2. Korinter 6: 1) Ved å hjelpe andre til å oppnå frelse viser vi dessuten at vi ikke har oversett hensikten med Guds barmhjertighet. Hvordan kan vi hjelpe dem?
Gjør andre kjent med håpet om frelse
14, 15. Hvem var det Jesus gav i oppdrag å forkynne det gode budskap om frelse?
14 Paulus siterte profeten Joel og skrev: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst.» Så tilføyde han: «Men hvordan kan de påkalle ham som de ikke har kommet til tro på? Og hvordan kan de komme til tro på ham som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?» Noen få vers senere påpeker Paulus at troen ikke oppstår spontant. Den kommer i stedet «av det en hører», det vil si «ordet om Kristus». — Romerne 10: 13, 14, 17; Joel 2: 32.
15 Hvem skal bringe «ordet om Kristus» ut til nasjonene? Jesus gav dette oppdraget til sine disipler — de som allerede hadde fått lære dette «ordet». (Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Johannes 17: 20) Når vi er med på å forkynne om Riket og gjøre disipler, gjør vi akkurat det apostelen Paulus skrev om, denne gangen ved å sitere Jesaja: «Hvor vakre er ikke føttene til dem som forkynner et godt budskap om gode ting!» Selv om mange ikke tar imot det gode budskap vi forkynner, er våre føtter likevel «vakre» i Jehovas øyne. — Romerne 10: 15; Jesaja 52: 7.
16, 17. Hvilket tosidig formål tjener vårt forkynnelsesarbeid?
16 Dette oppdraget tjener to viktige formål. For det første må det gode budskap bli forkynt, slik at Guds navn blir opphøyd og de som ønsker å oppnå frelse, vet hvor de skal vende seg. Paulus forstod denne siden av oppdraget. Han sa: «Jehova har gitt oss befaling med disse ord: ’Jeg har satt deg til et lys for nasjoner, for at du skal være til frelse til jordens ytterste ende.’» Som Kristi disipler må vi derfor alle sammen være med på å bringe budskapet om frelse ut til andre mennesker. — Apostlenes gjerninger 13: 47; Jesaja 49: 6.
17 For det andre legger forkynnelsen av det gode budskap grunnlaget for Guds rettferdige dom. Angående denne dommen sa Jesus: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone. Og alle nasjonene skal bli samlet framfor ham, og han skal skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller sauene fra geitene.» Selv om dommen blir felt og atskillelsen finner sted «når Menneskesønnen kommer i sin herlighet», gir forkynnelsesarbeidet folk i dag en mulighet til å anerkjenne Kristi åndelige brødre og gi dem støtte, noe som vil bidra til deres egen evige frelse. — Matteus 25: 31—46.
Bevar «håpets fulle visshet»
18. Hvordan kan vi holde «håpet om frelse» levende?
18 Når vi deltar aktivt i forkynnelsesarbeidet, er det også lettere for oss å holde håpet levende. Paulus skrev: «Vi ønsker at hver enkelt av dere skal vise den samme flid, så dere kan ha håpets fulle visshet helt inntil enden.» (Hebreerne 6: 11) Måtte vi derfor alle ha på oss «som hjelm håpet om frelse» og huske at ’Gud ikke har bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus’. (1. Tessaloniker 5: 8, 9) La oss også legge oss Peters formaning på sinne: «Gjør . . . deres sinn rede til virksomhet, vær fullt ut fornuftige; sett deres håp til den ufortjente godhet som skal bli dere til del.» (1. Peter 1: 13) Alle som gjør det, får oppleve at «håpet om frelse» i fullt monn blir til virkelighet.
19. Hva blir behandlet i den neste artikkelen?
19 Men hvordan bør vi se på den tiden som er igjen av denne gamle ordning? Hvordan kan vi bruke denne tiden på en slik måte at vi selv og andre oppnår frelse? Disse spørsmålene blir behandlet i den neste artikkelen.
Kan du forklare dette?
• Hvorfor må vi holde «håpet om frelse» levende?
• Hva omfatter frelse?
• Hva må vi gjøre for å motta frelsens gave?
• Hva utretter vi i samsvar med Guds hensikt ved vårt forkynnelsesarbeid?
[Bilder på side 10]
Frelse omfatter mer enn bare å bli reddet fra tilintetgjørelse