’Den som er god, blir godkjent av Gud’

ALT liv har sin opprinnelse hos Jehova Gud. (Salme 36: 9) Ja, «ved ham har vi liv og beveger oss og er til». (Apostlenes gjerninger 17: 28) Blir ikke hjertet vårt fylt av takknemlighet når vi tenker over den lønnen han gir dem som står i et nært forhold til ham? «Den gave Gud gir, er evig liv.» (Romerne 6: 23) Hvor viktig er det ikke at vi søker Jehovas godkjennelse!

Salmisten forsikrer oss om at ’Jehova skjenker velvilje’. (Salme 84: 11) Men hvem er det han skjenker den til? Folk viser ofte andre velvilje på grunnlag av utdannelse, formue, hudfarge, etnisk bakgrunn eller lignende. Hvem er det Gud skjenker velvilje? Kong Salomo i det gamle Israel svarer: «Den som er god, blir godkjent av Jehova, men den mann som har onde ideer, erklærer han ond.» — Ordspråkene 12: 2.

Det er tydelig at Jehova har behag i en som er god — en som handler etter de etiske idealer. Et godt menneske legger vinn på slike egenskaper som selvdisiplin, upartiskhet, ydmykhet, medfølelse og klokskap. Hans tanker er rettferdige, hans ord oppmuntrende, hans gjerninger rettferdige og gagnlige. Den første delen av det tolvte kapitlet i den bibelske boken Ordspråkene viser hvordan vi bør vise godhet i det daglige liv, og peker på fordelene ved å gjøre det. Når vi tenker over det som står der, vil det gi oss «innsikt til å gjøre godt». (Salme 36: 3) Det å anvende denne fornuftige veiledningen vil hjelpe oss til å få Guds godkjennelse.

Tukt nødvendig

«Den som elsker tukt, elsker kunnskap,» sier Salomo, «men den som hater irettesettelse, er uten fornuft.» (Ordspråkene 12: 1) En som er god, er ivrig etter å gjøre personlige framskritt og å la seg tilrettevise. Han er rask til å anvende den veiledningen han får på kristne møter eller privat. Ordene i Bibelen eller bibelske publikasjoner ansporer ham til å følge en rettskaffen levemåte. Han søker kunnskap og bruker den til å gjøre sine stier rette. Ja, en som elsker tukt, elsker også kunnskap.

Hvor nødvendig er ikke tukt og tilrettevisning for de sanne tilbedere! Hva dette angår, kan vi gjøre mye selv. Vi skulle kanskje ønske at vi hadde en dypere forståelse av Guds Ord. Vi har kanskje lyst til å utrette mer i den kristne tjeneste og bli dyktigere lærere i Guds Ord. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Men det krever selvdisiplin å få slike ønsker til å bli virkelighet. Vi trenger også selvdisiplin på andre områder i livet. Det finnes for eksempel mange ting i vår tid som er laget for å vekke urette begjær. Kreves det ikke selvdisiplin å holde sitt øye fra å se på urette ting? Og siden «menneskehjertets tilbøyelighet er ond helt fra ungdommen av», kan en umoralsk tanke oppstå i vårt sinn. (1. Mosebok 8: 21) Det er nødvendig å tukte seg selv for ikke å dvele ved en slik tanke.

Men den som hater irettesettelse, elsker verken tukt eller kunnskap. Når han gir etter for den syndige menneskelige naturs tilbøyelighet til å reagere negativt på irettesettelse, synker han ned på det nivå som dyrene, som mangler moralsk dømmekraft, befinner seg på. Vi må være fast bestemt på å motstå denne tilbøyeligheten.

«Røtter som ikke kan rokkes»

Et godt menneske kan selvfølgelig ikke være urettferdig. Så det er altså nødvendig å være rettferdig for å ha Jehovas godkjennelse. Kong David sang: «For du, Jehova, skal velsigne den rettferdige; som med et stort skjold skal du omgi ham med godkjennelse.» (Salme 5: 12) Salomo peker på kontrasten mellom den vises og den ondes tilstand og sier: «Ikke noe menneske blir grunnfestet ved ondskap; men de rettferdiges rot, den skal ikke rokkes.» — Ordspråkene 12: 3.

Det ser kanskje ut til at de onde har framgang. Tenk over det salmisten Asaf erfarte. Han sier: «Men jeg — mine føtter hadde nesten veket av, mine skritt var nesten blitt brakt til å gli.» Hvorfor? Asaf svarer: «For jeg ble misunnelig på skrythalsene, da jeg stadig så de ondes fred.» (Salme 73: 2, 3) Men da han tok seg fore å gå inn i Guds tempelhelligdom, forstod han at Jehova hadde satt de onde «på glatte steder». (Salme 73: 17, 18) Enhver form for suksess som de onde øyensynlig måtte oppnå, er bare midlertidig. Hvorfor skulle vi være misunnelig på dem?

Den som har Jehovas godkjennelse, derimot, står støtt. Salomo bruker det sterke rotsystemet til et tre i overført betydning når han sier: «Gode mennesker har røtter som ikke kan rokkes.» (Ordspråkene 12: 3, The New English Bible) De usynlige røttene til et stort tre, som det kaliforniske mammuttreet, kan dekke et område på over 15 mål og utgjøre et solid anker ved oversvømmelser eller sterk vind. Et stort mammuttre kan til og med stå imot et kraftig jordskjelv.

I likhet med slike røtter som brer seg utover i den næringsrike jorden, må vårt sinn og hjerte trenge dypt ned i Guds Ord og trekke til seg dets livgivende vann. Vår tro blir da godt rotfestet og sterk, og vårt håp blir sikkert og fast. (Hebreerne 6: 19) Vi vil ikke bli «ført hit og dit av enhver [falsk] lærdoms vind». (Efeserne 4: 14) Vi vil selvfølgelig merke virkningen av stormlignende prøvelser og kan til og med komme til å skjelve når vi møter motstand. Men vår ’rot skal ikke rokkes’.

«En dyktig hustru er en krone for sin eier»

Mange kjenner ordtaket: «Bak enhver stor mann står en kvinne.» Salomo understreker hvor viktig det er for en mann å ha en kone som støtter ham, når han sier: «En dyktig hustru er en krone for sin eier, men som råttenskap i hans ben er den som handler skammelig.» (Ordspråkene 12: 4) Ordet «dyktig» omfatter mange sider ved godhet. En god kones dyder, slik de er beskrevet i Ordspråkene, kapittel 31, innbefatter flid, trofasthet og visdom. En kvinne som har disse egenskapene, er en krone for sin ektemann og øker hans anseelse. Hun trenger seg aldri ærgjerrig fram og konkurrerer ikke med ham for å vinne anerkjennelse. Hun er snarere en hjelper for sin ektemann, og de utfyller hverandre.

Hvordan kan en kvinne handle skammelig, og hva vil det føre til? Skammelig oppførsel kan spenne fra stridslyst til ekteskapsbrudd. (Ordspråkene 7: 10—23; 19: 13) Slike handlinger fra hustruens side har en ødeleggende virkning på hennes mann. Hun er «som råttenskap i hans ben» på den måten at «hun ødelegger ham, i likhet med en sykdom som svekker skjelettet,» sier et oppslagsverk. «I vår tid vil man kanskje kalle det ’en kreftsykdom’ — en snikende sykdom som gradvis tapper en person for livskraft,» sier et annet oppslagsverk. Måtte kristne hustruer anstrenge seg for å oppnå Guds godkjennelse ved å gjenspeile en dyktig hustrus dyder.

Tanker, handlinger, konsekvenser

Tanker leder til handlinger, og handlinger får konsekvenser. Salomo presenterer nå en utvikling fra tanker til handlinger, idet han sammenligner de rettferdige med de onde. Han sier: «De rettferdiges tanker er i samsvar med det som er rett; de ondes ledelse er svik. De ondes ord ligger på lur etter blod, men de rettskafnes munn, den vil utfri dem.» — Ordspråkene 12: 5, 6.

Gode menneskers tanker er moralsk sunne og rettet mot det som er upartisk og rettferdig. Siden rettferdige mennesker er motivert av kjærlighet til Gud og sine medmennesker, har de gode hensikter. De onde, derimot, er motivert av selviskhet. Deres planer og de metodene de bruker for å nå sine mål, er alltid svikefulle. Deres handlinger er forræderske. De nøler ikke med å legge en felle for den uskyldige, kanskje i en rettssal, ved å komme med falske anklager. Deres ord «ligger på lur etter blod», for de ønsker å skade sine uskyldige ofre. De rettskafne, som kjenner disse onde planene og har den visdom de trenger for å være på vakt, kan unngå denne faren. De kan til og med være i stand til å advare de uvitende og utfri dem av de ondes svikefulle planer.

Hva kommer til å skje med de rettferdige og de onde? «De onde blir styrtet, og de er ikke mer,» svarer Salomo, «men de rettferdiges hus vil bli stående.» (Ordspråkene 12: 7) Et oppslagsverk sier at ’huset’ her «står for husstanden og alt som er dyrebart for en person, og som gjør det mulig for ham fullt ut å leve». Det kan også sikte til den rettferdiges etterkommere. Uansett er poenget med ordspråket tydelig: Den rettferdige vil stå fast under motgang.

Den ydmyke er bedre stilt

Israels konge understreker verdien av skjelneevne. Han sier: «For sin kloke munn vil en mann bli lovprist, men den som har et vrangt hjerte, vil bli foraktet.» (Ordspråkene 12: 8) En som har skjelneevne, lar ikke ordene strømme ubetenksomt ut av munnen. Han tenker før han taler, og har et fredelig forhold til andre, fordi hans «kloke munn» får ham til å velge sine ord med omhu. Når en mann med skjelneevne blir stilt ufornuftige eller spekulative spørsmål, er han i stand til å ’holde sine ord tilbake’. (Ordspråkene 17: 27) En slik mann blir lovprist og er til behag for Jehova. Hvor forskjellig er han ikke fra den som har vrange meninger som skriver seg fra et «vrangt hjerte»!

Ja, en som har skjelneevne, blir lovprist, men det neste ordspråket lærer oss verdien av ydmykhet. Det sier: «Bedre er den som er lite ansett, men har en tjener, enn den som herliggjør seg selv, men mangler brød.» (Ordspråkene 12: 9) Det ser ut til at Salomo sier at det er bedre å være en ydmyk person med få midler, som kanskje har bare én tjener, enn å bruke opp de midler en har til livets opphold, i et forsøk på å opprettholde en høy sosial status. For en sunn veiledning dette er for oss — at vi bør leve innenfor rammen av de midler vi har til rådighet!

Landbruksvirksomhet lærer oss noe om godhet

Med utgangspunkt i landbruksvirksomhet lærer Salomo oss to ting om godhet. «Den rettferdige har omsorg for sitt husdyrs sjel,» sier han, «men de ondes barmhjertighetsgjerninger er grusomme.» (Ordspråkene 12: 10) En rettferdig mann behandler husdyrene sine godt. Han vet hvilke behov de har, og han har omtanke for deres ve og vel. En som er ond, sier kanskje at han har omtanke for dyr, men han er egentlig ikke interessert i deres behov. Hans motiver er selviske, og den måten han behandler dyrene på, er basert på hvor mye penger han kan tjene på dem. Det en slik person regner for å være tilstrekkelig omsorg for dyr, kan i virkeligheten være en grusom behandling av dem.

Prinsippet om å behandle dyr på en god måte gjelder også stell av kjæledyr. Hvor grusomt ville det ikke være å skaffe seg kjæledyr for så å påføre dem unødige lidelser ved å forsømme dem eller mishandle dem! Hvis et dyr har store lidelser på grunn av en alvorlig sykdom eller skade, vil godheten kanskje kreve at man avliver det.

Salomo retter så oppmerksomheten mot dyrking av jorden. Han sier: «Den som dyrker sin jord, kommer selv til å bli mettet med brød.» Ja, meningsfylt, hardt arbeid gir resultater. «Men den som jager etter verdiløse ting, mangler hjerte.» (Ordspråkene 12: 11) Den som «mangler hjerte», mangler god dømmekraft eller innsikt og bruker tiden på tidsspillende, spekulative og verdiløse foretagender. Det er tydelig hva vi kan lære av disse to versene Ordsp 12: 10, 11 : Vær barmhjertig og arbeidsom.

Den rettferdige trives

«Den ugudelige begjærer det bytte onde mennesker har fanget med sitt garn,» sier den vise kongen. (Ordspråkene 12: 12a) Hvordan gjør den ugudelige det? Tydeligvis ved å begjære bytte som er skaffet på uærlig vis. Hva kan sies om den som er god? En slik person elsker tukt og tilrettevisning og er godt rotfestet i troen. Han er rettferdig, hensynsfull og ydmyk, medfølende og flittig. Og «de rettferdiges rot gir grøde,» sier Salomo. (Ordspråkene 12: 12b) «De rettferdige har fast rot,» sier Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85. En slik person er likevektig og trygg. Ja, ’den som er god, blir godkjent av Gud’. La oss derfor ’sette vår lit til Jehova og gjøre det gode’. — Salme 37: 3.

[Bilder på side 31]

I likhet med et friskt tre er den rettferdiges tro godt rotfestet