Jesu mirakler — hva kan du lære av dem?

DU BLIR kanskje overrasket over å få vite at Bibelens beretninger om Jesu liv på jorden ikke inneholder det egentlige greske ordet for «mirakel». Det greske ordet (dỵnamis) som noen ganger blir oversatt med «mirakel», betyr bokstavelig «kraft; makt». (Lukas 8: 46) Det kan også gjengis med «kraftige gjerninger» og «evne». (Matteus 11: 20; 25: 15) Ifølge én greskkyndig understreker dette greske ordet «den kraftige gjerning som er blitt utført, og, i særdeleshet, den kraft som den ble utført ved. Hendelsen blir beskrevet som et uttrykk for Guds kraft i virksomhet».

Et annet gresk ord (tẹras) blir vanligvis gjengitt med «varsel» og «under». (Johannes 4: 48; Apostlenes gjerninger 2: 19) Dette ordet understreker virkningen på iakttakerne. Svært ofte var folkemengden og disiplene slått av forundring over Jesu mektige gjerninger. — Markus 2: 12; 4: 41; 6: 51; Lukas 9: 43.

Et tredje gresk ord (semeịon) som refererer til Jesu mirakler, kan bety «tegn». Det «fokuserer på den dypere meningen med miraklet,» sier teologen Robert Deffinbaugh. Han tilføyer: «Et tegn er et mirakel som overbringer en sannhet om vår Herre Jesus.»

Sansebedrag eller gudgitt makt?

Bibelen beskriver ikke Jesu mirakler som triks eller sansebedrag som han arrangerte for å underholde folk. De var vitnesbyrd om «Guds veldige makt», slik tilfellet var da Jesus drev ut en demon av en gutt. (Lukas 9: 37—43) Skulle det være umulig for Den Allmektige Gud — Han som blir beskrevet som en som har ’veldig dynamisk energi’ — å utføre slike mektige gjerninger? (Jesaja 40: 26) Naturligvis ikke!

Evangelieskribentene nevner rundt 35 av Jesu mirakler. Men vi vet ikke hvor mange mirakler han utførte til sammen. Matteus 14: 14 sier for eksempel om Jesus: «Han [så] en stor folkemengde; og han følte medlidenhet med dem, og han leget deres syke.» Vi får ikke vite hvor mange syke han helbredet ved denne anledningen.

Slike mektige gjerninger var av avgjørende betydning i forbindelse med Jesu påstand om at han var Guds Sønn, den lovte Messias. Skriftene viste virkelig at det var gudgitt makt som gjorde det mulig for Jesus å utføre mirakler. Apostelen Peter omtalte Jesus slik i en tale til israelittene: «En mann som offentlig ble vist dere av Gud ved kraftige gjerninger og varsler og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, slik som dere selv vet.» (Apostlenes gjerninger 2: 22) En annen gang påpekte Peter at «Gud salvet ham [Jesus] med hellig ånd og kraft, og han gikk gjennom landet og gjorde godt og helbredet alle dem som var undertrykt av Djevelen; for Gud var med ham». — Apostlenes gjerninger 10: 37, 38.

Jesu mirakler var nøye knyttet til det budskapet han forkynte. Markus 1: 21—27 viser hvordan folk reagerte på Jesu lære og på ett av hans mirakler. Markus 1: 22 sier at folk «ble slått av forundring over hans måte å undervise på», og vers 27 peker på at folk var «forferdet» da han drev ut en demon. Både Jesu mektige gjerninger og det budskapet han forkynte, beviste at han var den lovte Messias.

Jesus ikke bare hevdet at han var Messias. Han viste at han virkelig var det, ved det han sa og gjorde generelt, og ved den gudgitte makt som kom til uttrykk gjennom de miraklene han utførte. Når det oppstod spørsmål om hans rolle og myndighet, svarte han modig: «Jeg har det vitnesbyrd som er større enn [døperen] Johannes’ vitnesbyrd, for nettopp de gjerninger som min Far har gitt meg å fullføre, selve de gjerninger jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg.» — Johannes 5: 36.

Vitnesbyrd om autentisitet

Hvordan kan vi være sikker på at Jesu mirakler var virkelige, eller autentiske? La oss se på noe av det som taler for at de var det.

Når Jesus utførte sine mektige gjerninger, fokuserte han aldri på seg selv. Han sørget for at det var Gud som fikk æren for resultatet av de miraklene han utførte. Før Jesus helbredet en blind mann, for eksempel, understreket han at helbredelsen ville finne sted «for at Guds gjerninger skulle bli gjort kjent i hans tilfelle». — Johannes 9: 1—3; 11: 1—4.

I motsetning til tryllekunstnere, magikere og helbredelsespredikanter gjorde Jesus aldri bruk av hypnose, triks, spektakulære oppvisninger, trylleformularer eller følelsesbetonte ritualer. Han utnyttet aldri folks overtro og gjorde ikke bruk av relikvier. Legg merke til den enkle måten Jesus helbredet to blinde menn på. «Grepet av medlidenhet,» sier beretningen, «rørte Jesus ved øynene deres, og straks fikk de synet, og de fulgte ham.» (Matteus 20: 29—34) Det var ingen ritualer, seremonier eller prangende oppvisninger inne i bildet. Jesus utførte sine mirakuløse gjerninger offentlig, ofte i påsyn av mange øyenvitner. Han benyttet seg ikke av spesielle lyseffekter, scenearrangementer eller rekvisitter. De miraklene som skal ha blitt utført i vår tid, derimot, kan ofte ikke dokumenteres. — Markus 5: 24—29; Lukas 7: 11—15.

Jesus var klar over at de som var gjenstand for hans mirakler, i noen tilfeller hadde tro. Men det at en person manglet tro, hindret ham ikke i å utføre et mirakel. Da han var i Kapernaum i Galilea, «kom folk til ham med mange demonbesatte; og han drev åndene ut med et ord, og han leget alle som hadde det vondt». — Matteus 8: 16.

Jesus utførte mirakler for å tilfredsstille folks reelle fysiske behov, ikke for å tilfredsstille noens nysgjerrighet. (Markus 10: 46—52; Lukas 23: 8) Og han gjorde det aldri for å oppnå personlig fortjeneste på noen måte. — Matteus 4: 2—4; 10: 8.

Hva med evangelieberetningene?

Det vi vet om Jesu mirakler, har vi fått kjennskap til gjennom de fire evangelieberetningene. Har vi grunnlag for å stole på disse beretningene når vi undersøker om de miraklene som blir tilskrevet Jesus, var autentiske? Ja, det har vi.

Som allerede nevnt ble Jesu mirakler utført offentlig, i påsyn av mange øyenvitner. De eldste evangeliene ble skrevet i en tid da de fleste av disse øyenvitnene fremdeles var i live. Boken The Miracles and the Resurrection skriver med hensyn til evangelieskribentenes ærlighet: «Det ville være direkte urettferdig å anklage evangelieskribentene for vilkårlig å skjule historiske fakta i en flom av angivelige mirakler med tanke på teologisk propaganda. . . . De la vinn på å være ærlige skribenter.»

Jødiske motstandere av kristendommen betvilte aldri de mektige gjerninger som blir beskrevet i evangeliene. Det eneste de satte spørsmålstegn ved, var ved hvilken makt de ble utført. (Markus 3: 22—26) De som senere kritiserte Jesus, kunne heller ikke med rette bestride hans mirakler. I løpet av det første og det andre århundre evt. var det tvert imot flere som viste til hans mirakuløse gjerninger. Vi har tydeligvis all grunn til å betrakte evangelieskribentenes beretninger om Jesu mirakler som autentiske.

Personen bak miraklene

En undersøkelse av Jesu mirakler ville ikke ha vært fullstendig hvis vi bare tok for oss de logiske argumentene for hvorfor miraklene må ha funnet sted. Når evangelieberetningene beskriver Jesu mektige gjerninger, gjør de oss også kjent med en person med dype følelser. Han viste en enestående medfølelse og var oppriktig interessert i andre menneskers ve og vel.

Tenk på tilfellet med den spedalske mannen som kom til Jesus og fortvilet bad: «Hvis du bare vil, kan du gjøre meg ren.» «Grepet av medlidenhet» rakte Jesus ut hånden og rørte ved den spedalske og sa til ham: «Jeg vil. Bli ren.» Mannen ble straks helbredet. (Markus 1: 40—42) Jesus viste på denne måten at det var medfølelse som fikk ham til å bruke sin gudgitte makt til å utføre mirakler.

Hva var det som skjedde da Jesus møtte et begravelsesfølge som var på vei ut av byen Nain? Den avdøde unge mannen var den eneste sønnen til en enke. Jesus ’fikk medlidenhet’ med kvinnen, og han gikk bort til henne og sa: «Gråt ikke mer.» Så oppreiste han sønnen hennes. — Lukas 7: 11—15.

Det er oppmuntrende å lese at Jesus ’fikk medlidenhet’ med dem som led, og gjorde noe for å hjelpe dem. Og slike mirakler er ikke bare historie. «Jesus Kristus er den samme i går og i dag og for evig,» står det i Hebreerne 13: 8. Han hersker nå som Konge i himmelen, og han er rede til å bruke sin gudgitte makt til å utføre mirakler på en langt mer omfattende og storslagen måte enn han gjorde da han var på jorden som menneske. Han skal snart bruke den til å helbrede lydige mennesker. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg, slik at du kan lære mer om disse strålende framtidsutsiktene.

[Bilde på sidene 4 og 5]

Jesu mirakler var en tilkjennegivelse av «Guds veldige makt»

[Bilde på side 7]

Jesus var et menneske med dype følelser