Kunsten å lytte med kjærlig interesse
«TAKK for at du hørte på meg.» Har noen sagt det til deg i det siste? Det er litt av en kompliment! De aller fleste setter pris på en god tilhører. Ved å lytte oppmerksomt kan vi være til oppmuntring for en som er bekymret, eller for en som føler seg nedtynget av problemer. Og hjelper ikke det å være en god tilhører oss til å sette større pris på andre? I den kristne menighet er det å lytte med kjærlig interesse en viktig side ved det å «tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger». — Hebreerne 10: 24.
Men mange er ikke flinke til å lytte. De liker å gi råd, fortelle om sine egne erfaringer eller legge fram sine egne synspunkter, men er ikke så interessert i å høre på hva andre har å si. Det å lytte er virkelig en kunst. Hvordan kan vi lære å lytte til andre på en måte som viser at vi bryr oss om dem?
En viktig faktor
Jehova er vår «Store Veileder». (Jesaja 30: 20) Han kan lære oss mye om det å lytte. Tenk på hvordan Jehova hjalp profeten Elia. Elia ble skremt av dronning Jesabels trusler og rømte ut i ødemarken, hvor han bad om å få dø. Der talte Guds engel til ham. Da profeten fortalte hvorfor han var redd, hørte Jehova på ham og demonstrerte deretter sin store makt. Hva førte det til? Elia var ikke lenger redd og drog derfor tilbake til sitt oppdrag. (1. Kongebok 19: 2—15) Hvorfor tar Jehova seg tid til å lytte når hans tjenere forteller ham om sine bekymringer? Fordi han har omsorg for dem. (1. Peter 5: 7) For å kunne bli en god tilhører er det viktig å bry seg om andre og vise dem ekte omtanke.
Da en mann i Bolivia begikk en alvorlig overtredelse, satte han pris på at en trosfelle viste ham en slik omtanke. Han forteller: «Jeg har vel aldri vært så langt nede i hele mitt liv. Jeg ville nok lett ha gitt opp å prøve å tjene Jehova hvis det ikke hadde vært for at en bror tok seg tid til å høre på meg. Han sa ikke så mye, men det å vite at han brydde seg nok til å lytte, var virkelig til styrke for meg. Jeg trengte ingen løsning; jeg visste hva jeg måtte gjøre. Jeg trengte bare å vite at noen brydde seg om hvordan jeg følte det. Det at han hørte på meg, gjorde at jeg unngikk å bli overveldet av fortvilelse.»
Jesus Kristus er et godt eksempel på en som lyttet med kjærlig interesse. Kort tid etter at han var død, var to av hans disipler på vei fra Jerusalem til en landsby som lå omkring elleve kilometer unna. De var uten tvil motløse. Den oppstandne Jesus begynte da å gå sammen med dem. Han stilte noen nøye formulerte spørsmål for å få dem til å fortelle hva det var som tynget dem, og disiplene reagerte positivt på det. De gav uttrykk for de forhåpninger de hadde hatt, og for den skuffelsen og forvirringen de nå følte. Jesus hadde omsorg for dem, og det at han lyttet til dem med kjærlig interesse, gjorde disse disiplene mer innstilt på å høre på ham. Deretter ’forklarte han for dem ting som vedrørte ham selv i alle Skriftene’. — Lukas 24: 13—27.
Det at vi er snare til å lytte, kan få andre til å høre på oss. «Foreldrene mine og svigerforeldrene mine begynte å komme med innvendinger mot den måten jeg oppdrog barna mine på,» sier en kvinne i Bolivia. «Jeg ble såret av kommentarene deres, men samtidig følte jeg meg usikker på meg selv som forelder. Omtrent på denne tiden fikk jeg besøk av et av Jehovas vitner. Hun snakket med meg om Guds løfter. Men det var den måten hun spurte meg om min mening på, som hjalp meg til å forstå at dette var en som var villig til å lytte. Jeg inviterte henne inn, og snart var jeg i gang med å fortelle henne om problemet mitt. Hun hørte tålmodig på meg. Hun spurte meg hvilke ønsker jeg hadde for barna mine, og hva mannen min mente om det. Det føltes godt å være sammen med en som var villig til å prøve å forstå meg. Da hun begynte å vise meg hva Bibelen sier om familielivet, visste jeg at jeg snakket med en som brydde seg om meg og min situasjon.»
«Kjærligheten . . . søker ikke sine egne interesser,» sier Bibelen. (1. Korinter 13: 4, 5) Det at vi lytter på en måte som viser at vi bryr oss om andre, innebærer derfor at vi setter våre egne interesser til side. Det betyr kanskje at vi må slå av TV-en, legge vekk avisen eller slå av mobiltelefonen når andre snakker med oss om noe alvorlig. Å lytte med kjærlig interesse innebærer å være sterkt opptatt av hva den andre tenker. Det krever at vi lar være å begynne å snakke om oss selv ved å si noe slikt som: «Det minner meg om noe som skjedde meg for en stund siden.» Selv om vi kanskje i vanlige samtaler med våre venner kan nevne slike ting, må vi sette våre egne interesser til side når noen vil snakke med oss om et alvorlig problem. Vi kan imidlertid vise ekte interesse for andre også på en annen måte.
Å lytte for å forstå andres følelser
Jobs venner hørte på minst ti av innleggene til Job. Likevel sa Job: «Å, om jeg hadde noen som hørte på meg!» (Job 31: 35) Hvorfor sa han det? Fordi deres måte å lytte på ikke gav ham noen trøst. De brydde seg ikke om Job og hadde heller ikke noe ønske om å forstå hvordan han følte det. De hadde avgjort ikke samfølelse, for de oppførte seg ikke som medfølende tilhørere. Apostelen Peter kommer med denne veiledningen: «Vær alle likesinnete, idet dere viser samfølelse, nærer broderlig hengivenhet, har inderlig medfølelse, er ydmyke av sinn.» (1. Peter 3: 8) Hvordan kan vi vise samfølelse? Vi kan blant annet gjøre det ved å vise omtanke for den andres følelser og prøve å forstå dem. Det å komme med slike medfølende bemerkninger som «det må ha gått inn på deg» eller «du må ha følt deg misforstått» er én måte vi kan vise at vi bryr oss på. En annen måte er å gjenta det den andre sier, med våre egne ord og derved vise at vi har forstått hva han sa. Å lytte med kjærlig interesse innebærer ikke bare å legge merke til hva som blir sagt, men også å merke seg de følelsene som ligger bak ordene.
En erfaren heltidsforkynner blant Jehovas vitner forteller: «På et tidspunkt ble jeg frustrert fordi jeg følte at jeg ikke fikk til noe i forbindelse med min tjeneste. Så jeg bad den reisende tilsynsmannen om å få snakke med ham. Han lyttet oppmerksomt til meg og prøvde å forstå hvordan jeg følte det. Det virket til og med som om han forstod at jeg var redd for at han skulle kritisere meg på grunn av den måten jeg tenkte på. Han forsikret meg om at han forstod hvordan jeg følte det, ettersom han selv hadde slitt med lignende følelser. Dette hjalp meg virkelig til ikke å gi opp.»
Kan vi lytte uten å være enig i det som blir sagt? Kan vi si til noen at vi setter pris på at vedkommende forteller oss om sine følelser? Ja, det kan vi. Hva om en mindreårig sønn i en familie blir innblandet i en slåsskamp på skolen eller en tenåringsdatter kommer hjem og sier at hun er blitt forelsket? Er det ikke best at en far eller mor hører på sønnen eller datteren og forsøker å forstå hva det er som foregår i barnets sinn, før han eller hun begynner å forklare hva som er passende eller upassende oppførsel?
«Et råd i en manns hjerte er som dype vann, men en mann som har skjelneevne, han drar det opp,» står det i Ordspråkene 20: 5. Hvis en klok og erfaren person ikke har det med å komme med råd uoppfordret, må vi kanskje hjelpe ham på glid. Situasjonen er omtrent den samme når vi lytter med kjærlig interesse. Man må ha skjelneevne for å få en person til å uttale seg. Det hjelper å stille spørsmål, men vi må være forsiktige så vi ikke blander oss opp i vedkommendes privatliv. Det kan være nyttig å foreslå at den som snakker, begynner med ting han føler seg trygg på. Det kan for eksempel være lettere for en kvinne som ønsker å snakke om problemer i ekteskapet, å begynne med å fortelle om hvordan hun og mannen hennes traff hverandre og ble gift. En som er blitt uvirksom i den kristne tjeneste, synes kanskje at det er lettere å begynne med å snakke om hvordan han eller hun ble kjent med sannheten.
Å lytte med kjærlig interesse — en utfordring
Det kan være en utfordring å lytte til noen som er irritert på oss, for det er naturlig for oss å forsvare oss. Hvordan kan vi mestre denne utfordringen? «Et mildt svar stiller voldsom harme, men et ord som volder smerte, får vrede til å stige opp,» sies det i Ordspråkene 15: 1. Det at vi på en vennlig måte oppfordrer den andre til å snakke og deretter hører tålmodig på ham mens han gir uttrykk for det som plager ham, er én måte vi kan gi et mildt svar på.
Ofte består opphetede diskusjoner i at to personer bare gjentar det de allerede har sagt. Begge føler at den andre ikke lytter. Så fint det hadde vært om en av dem stoppet opp og virkelig hørte etter! Det er naturligvis viktig å vise selvkontroll og ordlegge seg på en taktfull og kjærlig måte. Bibelen sier: «Den som holder sine lepper i tømme, handler klokt.» — Ordspråkene 10: 19.
Evnen til å lytte på en måte som viser at vi bryr oss om andre, er ikke medfødt. Men det er en kunst som kan læres ved hjelp av anstrengelser og disiplin. Det er absolutt en ferdighet det er verdt å tilegne seg. Det at vi lytter oppmerksomt når andre snakker, er et uttrykk for vår kjærlighet. Dessuten bidrar det til at vi kan være lykkelige. Vi gjør derfor klokt i å utvikle kunsten å lytte med kjærlig interesse.
[Bilde på side 11]
Vi må sette våre egne interesser til side når vi lytter til andre
[Bilde på side 12]
Det kan være en utfordring å lytte til noen som er irritert på oss