Å realisere seg selv i morsrollen
DE FLESTE kvinner i dagens verden arbeider utenfor hjemmet. I industrilandene er det nesten like mange kvinner som menn som har lønnet arbeid. I utviklingslandene er det mange kvinner som har en lang, slitsom arbeidsdag i jordbruket for å være med på å forsørge familien.
Mange kvinner føler seg splittet mellom behovet for å tjene til livets opphold og ønsket om å ta seg av familien og hjemmet. Ikke nok med at disse kvinnene skaffer penger til dekning av utgiftene til klær, mat og bolig, men de tar seg også av matlagingen, klesvasken og rengjøringen.
Kristne mødre ønsker dessuten å innprente åndelige verdier i barna sine. Cristina, som er mor til to små jenter, sier: «For å være ærlig så er det veldig vanskelig å ha likevekt mellom jobb og familieforpliktelser, særlig når man har små barn. Det er ikke lett å gi barna all den oppmerksomheten de trenger.»
Hva får mødre til å gå ut i yrkeslivet? Hvilke utfordringer møter de? Og er en mor nødt til å ha arbeid utenfor hjemmet for å føle at hun realiserer seg selv?
Hvorfor mødre jobber
For mange mødre er det tvingende nødvendig å ha en heltidsjobb. Noen er alene om forsørgelsesbyrden. Og noen par oppdager at én inntekt rett og slett ikke er nok til å dekke familiens viktigste utgifter.
Det er riktignok ikke slik at alle mødre som jobber full tid, gjør det fordi økonomien tvinger dem til det. Mange har en jobb utenfor hjemmet for å styrke sin selvfølelse. Noen jobber kanskje for å oppnå en viss økonomisk uavhengighet eller for å kunne kjøpe luksusartikler. Mange er dyktige i sitt arbeid og liker jobben.
Press fra omgivelsene kan være en annen grunn til at noen mødre føler at de må være ute i yrkeslivet. Selv om de fleste mennesker godt vet at utearbeidende mødre stadig blir utsatt for stress og har det slitsomt, blir de som velger ikke å ta seg en jobb, ofte misforstått og blir også sett ned på. En kvinne sier: «Det er ikke lett å fortelle andre at du ’bare er husmor’. Noen viser ved det de sier, eller ved sitt ansiktsuttrykk at de synes du kaster bort livet ditt.» Rebeca, som er mor til en jente på to år, sier: «Selv om det samfunnet vi lever i, støtter den tanken at kvinner bør ta seg av barna sine, føler jeg at mødre som ikke er ute i yrkeslivet, på en måte blir betraktet som mindreverdige.»
Myter og fakta
I noen områder av verden framstiller mediene «idealkvinnen» som en kvinne som gjør karriere, er høytlønnet, ulastelig antrukket og svært selvsikker. Når hun kommer hjem fra jobben, har hun overskudd til å løse barnas problemer, rette opp ektemannens feil og takle små og store kriser i hjemmet. I virkeligheten er det få kvinner som kan leve opp til dette idealbildet.
I praksis er mange av de jobbene kvinner har, ensformige og forholdsvis dårlig betalt. Utearbeidende mødre kan til sin skuffelse oppdage at jobben ikke gjør det mulig for dem å utnytte sine evner fullt ut. Boken Social Psychology sier: «Til tross for framskritt i retning av likestilling er det fortsatt slik at menn har bedre betalte og mer innflytelsesrike jobber. Kvinner som baserer sin identitet på den jobben de har, er derfor særdeles ugunstig stilt.» Den spanske avisen El País skriver: «Man regner med at sannsynligheten for å lide av stressrelatert angst er tre ganger større for kvinner enn for menn, ettersom de fleste kvinner er dobbeltarbeidende — de arbeider både ute og hjemme.»
Hvordan ektemenn kan hjelpe til
Om en kristen mor skal ha arbeid utenfor hjemmet eller ikke, er en personlig avgjørelse. Men hvis hun er gift, bør hun og mannen hennes bare treffe en slik avgjørelse etter å ha drøftet saken og vurdert alle momentene grundig. — Ordspråkene 14: 15.
Hva om et ektepar kommer til at deres økonomiske situasjon rett og slett gjør det nødvendig at de begge har heltidsarbeid? I så fall vil en klok ektemann spesielt merke seg Bibelens råd: «Og nå, dere ektemenn: Vis forståelse i samlivet med hustruen, som er den svakere part; og vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet.» (1. Peter 3: 7; NO 1978/85) En mann viser sin kone ære ved å ta hensyn til hvordan hun har det fysisk og psykisk. Når det overhodet er mulig, vil han hjelpe henne med husarbeidet. I likhet med Jesus vil en god ektemann være villig til å utføre trivielle oppgaver og ikke føle at det å utføre slike oppgaver ligger under hans verdighet. (Johannes 13: 12—15) Han vil i stedet se disse oppgavene som en anledning til å vise at han elsker sin flittige og arbeidsomme kone. Hun vil sette stor pris på slik hjelp. — Efeserne 5: 25, 28, 29.
Hvis begge ektefellene er nødt til å være ute i yrkeslivet, er det naturligvis svært viktig at de samarbeider hjemme. Dette blir understreket i en artikkel i ABC, en avis i Spania. I en kommentar til en undersøkelse som er blitt foretatt av et institutt for familiesaker, sies det i artikkelen at den høye skilsmisseprosenten i Spania ikke bare skyldes «mangelen på moralnormer og religiøse normer», men også kombinasjonen av to andre faktorer — «det at mange kvinner er utearbeidende, og det at mange menn ikke tar sin del av husarbeidet».
En kristen mors viktige rolle
Jehova Gud har gitt fedrene det viktige ansvaret å lære opp barna, men kristne mødre vet at de også er blitt betrodd en viktig rolle — særlig mens barna er små. (Ordspråkene 1: 8; Efeserne 6: 4) Jehova henvendte seg til både mødre og fedre da han sa til israelittene at de skulle innprente hans lov i barna sine. Han visste at denne prosessen ville kreve tid og tålmodighet, særlig i de grunnleggende årene i barnas liv. Gud sa derfor til foreldrene at de skulle undervise barna hjemme, på veien, når de stod opp, og når de la seg. — 5. Mosebok 6: 4—7.
Bibelen framhever morens viktige og aktverdige rolle når den sier til barn og unge: «Forlat ikke din mors lov.» (Ordspråkene 6: 20) En gift kvinne bør naturligvis rådføre seg med sin mann før hun fastsetter noen ’lover’, eller regler, for barna. Men som dette verset antyder, har mødre rett til å lage ’lover’. Og barn og unge som legger seg på hjertet de morallover og åndelige lover som deres gudfryktige mor har lært dem, vil ha stort gagn av det. (Ordspråkene 6: 21, 22). Teresa, som er mor til to små gutter, forklarer hvorfor hun ikke ser seg om etter en jobb utenfor hjemmet. Hun sier: «Det å lære barna mine å tjene Gud er den viktigste oppgaven jeg har. Jeg ønsker å gjøre denne jobben best mulig.»
Mødre som har gjort en verdifull innsats
Den israelittiske kongen Lemuel hadde avgjort gagn av sin mors samvittighetsfulle innsats. «Det vektige budskap» som hun gav ham «som tilrettevisning», er til og med blitt tatt med i Guds inspirerte Ord. (Ordspråkene 31: 1; 2. Timoteus 3: 16) Denne morens beskrivelse av en god kone hjelper fortsatt unge menn til å treffe et klokt valg av ektefelle. Og hennes advarsler om umoral og overdreven bruk av alkohol er like relevante i dag som de var den gangen de ble skrevet ned. — Ordspråkene 31: 3—5, 10—31.
I det første århundre roste apostelen Paulus det gode arbeid som en mor som het Eunike, hadde gjort ved å undervise sin sønn Timoteus. Siden hennes mann ikke trodde på Jehova og sannsynligvis tilbad greske guder, måtte Eunike overbevise Timoteus om at han kunne tro på «de hellige skrifter». Når begynte Eunike å undervise Timoteus i Skriftene? Beretningen i Guds Ord sier at det var «fra den spede barndom av» — med andre ord fra han var helt liten. (2. Timoteus 1: 5; 3: 14, 15) Hennes egen tro og eget eksempel foruten hennes undervisning gjorde tydeligvis Timoteus forberedt på sin framtidige tjeneste som misjonær. — Filipperne 2: 19—22.
Bibelen omtaler også mødre som viste gjestfrihet mot lojale tjenere for Gud, og som dermed gjorde det mulig for barna sine å ha kontakt med gode forbilder. En sjunamittisk kvinne tok for eksempel regelmessig imot profeten Elisja i sitt hjem. Da sønnen hennes senere døde, oppreiste Elisja ham til liv igjen. (2. Kongebok 4: 8—10, 32—37) Et annet eksempel er Maria, som var mor til bibelskribenten Markus. Hun stilte åpenbart hjemmet sitt i Jerusalem til disposisjon som møtested for de første disiplene der. (Apostlenes gjerninger 12: 12) Markus hadde helt sikkert utbytte av fellesskapet med apostlene og andre kristne som regelmessig kom på besøk i hans hjem.
Det er tydelig at Jehova høyt verdsetter det arbeid som trofaste kvinner gjør når de innprenter hans prinsipper i barna sine. Han elsker slike kvinner for deres lojalitet og for den innsats de gjør for å skape et åndelig miljø i hjemmet. — 2. Samuelsbok 22: 26; Ordspråkene 14: 1.
Det valget som gir størst glede og tilfredshet
Som de foregående eksemplene fra Bibelen viser, er det å dra omsorg for familiens fysiske, åndelige og følelsesmessige behov noe en vil få svært mye igjen for. Men det er ingen enkel oppgave. En mors arbeid i hjemmet virker ofte mer krevende enn oppgavene til en administrerende direktør.
Hvis en mor, i samråd med sin mann, velger å slutte å jobbe utenfor hjemmet eller velger bare å ha en deltidsjobb, kan det nok være at familien må legge om til en enklere livsstil, og at hun må tåle å bli sett ned på av noen som ikke forstår hennes valg. Men det hun og familien får igjen, kan mer enn oppveie det offer de har brakt. En kvinne som heter Paqui, har tre barn og er nødt til å jobbe deltid. Hun sier: «Når barna kommer hjem fra skolen, vil jeg gjerne være der, slik at de har en å snakke med.» Hvordan er dette til hjelp for barna? «Jeg hjelper dem med leksene, og hvis det har oppstått problemer, kan jeg ta meg av dem med én gang,» sier hun. «Den tiden vi er sammen hver dag, hjelper oss til å holde kommunikasjonslinjene åpne. Jeg setter så stor pris på den tiden jeg har sammen med barna, at jeg har takket nei til et tilbud om en heltidsjobb.»
Mange mødre har oppdaget at hvis de kan slutte å jobbe utenfor hjemmet eller kan klare seg med en deltidsjobb, har alle i familien gagn av det. «Jeg synes at da jeg sluttet i jobben, begynte familielivet å fungere mye bedre,» forteller Cristina, som er nevnt tidligere. «Jeg fikk tid til å snakke med barna mine og til å gi mannen min praktisk hjelp på mange områder. Jeg begynte å like å undervise jentene, og det var morsomt å se dem lære og å gjøre framskritt.» Cristina trekker fram en spesiell hendelse hun har festet seg ved: «Den eldste datteren min lærte å gå mens hun var i barnehage, men når det gjelder den yngste, så var det jeg som lærte henne å gå, og det skjedde hjemme. Da hun hadde tatt sine første skritt, falt hun rett i armene mine. Det øyeblikket gav meg en kolossal glede og tilfredshet.»
Et annet moment som må tas i betraktning, er at de økonomiske ofrene som er forbundet med at moren slutter å jobbe utenfor hjemmet eller går over i en deltidsstilling, ofte er mindre enn ventet. «Utgiftene til barnepass og transport spiste faktisk opp en betydelig del av inntekten min,» forteller Cristina. «Da vi analyserte situasjonen vår grundig, gikk det opp for oss at jobben min ikke gav oss særlig mye ekstra penger.»
Etter å ha vurdert sin situasjon kommer noen ektepar til at fordelene ved at moren tar seg av familien på heltid, oppveier ethvert økonomisk offer de må bringe. «Jeg er glad for at min kone kan være hjemme for å ta seg av de to små barna våre,» sier Cristinas mann, Paul. «Det var mye mer stressende for oss begge da hun jobbet utenfor hjemmet.» Hvilken virkning har denne avgjørelsen hatt på parets to døtre? Paul forteller: «De føler seg ikke bare tryggere, men de blir i høy grad også skjermet mot dårlig påvirkning i barneårene.» Hvorfor mener dette paret det er så viktig at de bruker så mye tid som mulig sammen med døtrene? Paul svarer: «Jeg er sikker på at hvis vi foreldre ikke ’skriver på våre barns hjerte’, for å si det sånn, da kommer noen andre til å gjøre det.»
Hvert par må naturligvis vurdere sin egen situasjon, og ingen bør kritisere de avgjørelsene andre treffer. (Romerne 14: 4; 1. Tessaloniker 4: 11) Men det er verdt å tenke over de mange godene familien oppnår når moren ikke jobber full tid utenfor hjemmet. Teresa, som er sitert tidligere, sier det slik: «Det er ikke noe som gir større glede og tilfredshet enn å bruke så mye tid som mulig på å ta seg av sine egne barn og undervise dem.» — Salme 127: 3.
[Bilde på side 31]
Kristne mødre tar del i det viktige arbeid som går ut på å undervise barna