Hvorfor Gud viste Noah velvilje — hvorfor det angår oss

DE FLESTE av oss kan huske situasjoner da vi har hørt en viktig nyhet. Vi husker detaljer — ikke bare hvor vi var, og hva vi holdt på med, men også hvordan vi reagerte. Noah glemte sikkert aldri den dagen da Jehova Gud, universets Overherre, fortalte ham en nyhet. Og hvilken nyhet kunne ha vært viktigere? Jehova sa at han hadde besluttet å føre ødeleggelse over «alt kjød». Noah skulle bygge en kolossal ark, der han, hans familie og alle slags dyr kunne bli bevart. — 1. Mosebok 6: 9—21.

Hvordan reagerte Noah? Gledet han seg over å høre nyheten, eller kom han med innvendinger? Hvordan overbrakte han nyheten til sin kone og resten av familien? Det sier ikke Bibelen noe om. Men den forteller at «Noah gikk i gang med å gjøre alt det Gud hadde befalt ham. Akkurat slik gjorde han». — 1. Mosebok 6: 22.

Det Bibelen her sier om Noah, er verdt å merke seg, for det forklarer til dels hva som var grunnen til at han fant velvilje for Guds øyne: Han var villig til å gjøre det Gud bad ham om å gjøre. (1. Mosebok 6: 8) Hva mer var det som fikk Gud til å vise Noah velvilje? Dette er viktig å vite, for vi må være som Noah for å få overleve når Gud igjen renser jorden for ondskap. Men la oss først se nærmere på hvordan livet var for Noah i tiden før vannflommen.

Det kommer demoner til jorden

Noah levde tidlig i menneskehetens historie. Han ble født omkring tusen år etter at det første menneske var blitt skapt. Datidens mennesker var ikke slike primitive huleboere som mange forestiller seg — tilbakestående, lodne vesener som labbet rundt med en klubbe i hånden. Det ble framstilt redskaper av jern og kobber, og Noah kan ha brukt slike redskaper da han bygde arken. Man hadde også musikkinstrumenter. Folk giftet seg, fikk barn, drev med jordbruk og hadde husdyr. De kjøpte og solgte ting. På disse områdene hadde livet på den tiden mye til felles med livet i vår tid. — 1. Mosebok 4: 20—22; Lukas 17: 26—28.

På andre områder var det helt annerledes. Én forskjell er at folk levde mye lenger. Det var ikke uvanlig å bli over 800 år gammel. Noah ble 950 år, Adam 930 år og Metusjalah, Noahs farfar, 969 år.a — 1. Mosebok 5: 5, 27; 9: 29.

En annen forskjell blir beskrevet i 1. Mosebok 6: 1, 2, der det står: «Nå skjedde det, da menneskene tok til å vokse i antall på jordens overflate og det ble født dem døtre, at den sanne Guds sønner begynte å legge merke til menneskedøtrene og så at de var vakre; og de begynte å ta seg hustruer — alle dem som de valgte seg.» Disse «den sanne Guds sønner» var engler fra himmelen som materialiserte seg som mennesker for å leve på jorden. Det var ikke Gud som hadde sendt dem, og de var ikke kommet for å gjøre noe godt for menneskeslekten. Nei, de «forlot sin egen, rette bolig» i himmelen for å ha seksuell omgang med de vakre kvinnene på jorden. De var blitt demoner. — Judas 6.

De opprørske og perverse demonenglene, som hadde større kraft og intelligens enn mennesker, øvde en destruktiv påvirkning på menneskene. Det er sannsynlig at de styrte og dominerte menneskesamfunnet. De opererte ikke i det skjulte, som en intelligent forbryter som skjuler sin identitet og realiserer sine onde planer på en fordekt måte. Nei, de gjorde åpent og skamløst opprør mot Guds ordning.

Disse Guds sønner fra himmelen hadde seksuell omgang med kvinner, og kvinnene fikk barn som ble usedvanlig sterke da de vokste opp. De ble kjent under det hebraiske ordet nefilim. Bibelen forteller: «Nefilim befant seg på jorden i de dager, og også siden, da den sanne Guds sønner fortsatte å ha omgang med menneskedøtrene og de fødte dem sønner; disse var de veldige som levde i gammel tid, de navngjetne menn.» (1. Mosebok 6: 4) Nefilim var fryktinngytende. Ordet «nefilim» betyr «fellere», eller «de som får andre til å falle». De var drapsmenn, og det ser ut til at deres voldshandlinger har avspeilt seg i gamle myter og sagn.

’De rettferdige plages’

Bibelen beskriver datidens samfunn som gjennomsyret av moralsk forderv. Den sier: «Menneskets ondskap var stor på jorden, og . . . alle tilbøyeligheter i dets hjertes tanker [var] bare . . . onde hele tiden. . . . jorden ble full av vold. . . . alt kjød hadde ødelagt sin vei på jorden.» — 1. Mosebok 6: 5, 11, 12.

Dette var den verden Noah levde i. I motsetning til folk rundt ham var Noah «en rettferdig mann» som «vandret med den sanne Gud». (1. Mosebok 6: 9) Det er ikke lett for en rettferdig mann å leve i et urettferdig samfunn. Det folk sa og gjorde, må ha gått inn på Noah. Han følte det sannsynligvis på samme måte som Lot, en annen rettferdig mann som levde etter vannflommen. Lot, som bodde blant de moralsk fordervede innbyggerne i Sodoma, «var svært plaget av den løsaktige oppførselen til dem som trosset lov», og «ved det som [han] så og hørte mens han bodde blant dem, pinte han dag etter dag sin rettferdige sjel på grunn av deres lovløse gjerninger». (2. Peter 2: 7, 8) Slik må det også ha vært med Noah.

Går det inn på deg å høre om sjokkerende hendelser som blir nevnt i nyhetene, eller om oppførselen til folk rundt deg som ikke følger Guds bud? Da skjønner du hvordan Noah følte det. Forestill deg hvor vanskelig det må ha vært å utholde en urettferdig verden i 600 år! Så gammel var Noah nemlig da vannflommen kom. Han har uten tvil lengtet inderlig etter at det skulle bli slutt på ondskapen. — 1. Mosebok 7: 6.

Noah hadde mot til å være annerledes

Noah «viste seg å være uklanderlig blant sine samtidige». (1. Mosebok 6: 9) Legg merke til at Bibelen sier at han var uklanderlig blant sine samtidige — ikke at han var det sett med deres øyne. Med andre ord: I Guds øyne var Noah uklanderlig, men mennesker på hans tid syntes han var rar. Vi kan være sikker på at han ikke antok de synspunktene som folk flest hadde, og at han ikke ville ha noen befatning med tidens ugudelige underholdning eller sosiale aktiviteter. Forestill deg hvordan folk må ha sett på ham da han begynte å bygge arken! Sannsynligvis lo de av ham og gjorde narr av ham. De tok ham ikke alvorlig.

Noah hadde dessuten en sterk tro, som han ikke holdt for seg selv. Bibelen sier at han var «en rettferdighetens forkynner». (2. Peter 2: 5) Noah regnet sikkert med å bli utsatt for motstand. Hans oldefar Enok var en rettferdig mann som forutsa at Gud skulle fullbyrde sin dom over de onde. Det førte øyensynlig til at Enok ble forfulgt, men Gud tillot ikke at forfølgerne drepte ham. (1. Mosebok 5: 18, 21—24; Hebreerne 11: 5; 12: 1; Judas 14, 15) Noah måtte stå imot påvirkningen fra Satan, demonene, nefilim og det meste av befolkningen — som enten var likeglad eller motarbeidet ham — så han måtte ha mot, og han måtte også ha tro på Guds evne til å beskytte ham.

De som tjener Gud, er alltid blitt motarbeidet av noen som ikke tjener ham. Selv Jesus Kristus ble hatet, og det samme ble de som fulgte ham. (Matteus 10: 22; Johannes 15: 18) Noah hadde mot til å tjene Gud selv om det ikke var populært å gjøre det. Han forstod at det å ha Guds velvilje er langt viktigere enn å bli akseptert av dem som setter seg opp mot Gud. Og Noah hadde Guds velvilje.

Noah gav akt på det Gud sa

Som vi har sett, forkynte Noah modig for andre. Hvordan reagerte de på det budskapet han kom med? Bibelen sier at før vannflommen var det slik at folk «spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah gikk inn i arken; og de gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort». De tok ikke advarselsbudskapet alvorlig. — Matteus 24: 38, 39.

Jesus sa at folk i vår tid ville ha den samme holdningen. I over hundre år har Jehovas vitner advart om at Jehova kommer til å gå drastisk til verks for å oppfylle sitt løfte om å innføre en ny, rettferdig verden. Millioner har reagert positivt, men milliarder av jordens innbyggere gir ikke akt på budskapet. ’I samsvar med sitt ønske’ ser de bort fra at vannflommen på Noahs tid er et historisk faktum og angår oss som lever nå. — 2. Peter 3: 5, 13.

Noah gav akt på det Jehova Gud fortalte ham, og trodde på det. Og det at han var lydig mot Gud, førte til at han reddet livet. Apostelen Paulus skrev: «Ved tro viste Noah gudsfrykt, etter at han hadde fått guddommelig advarsel om ting som ennå ikke var sett, og bygde en ark til redning for sin husstand.» — Hebreerne 11: 7.

Et eksempel til etterfølgelse

Den arken Noah bygde, var kolossalt stor — den var 133 meter lang, 22 meter bred og 13 meter høy og hadde tre etasjer. Den var over 30 meter lengre enn skonnerten «Wyoming», som skal ha vært det største skipet med treskrog som noen gang er blitt bygd. Arken var riktignok ikke et skip; den var nærmest en stor, vanntett trekiste og måtte bare kunne flyte. Men den gjorde det nødvendig å ta i bruk avanserte byggemetoder. Og den skulle overstrykes med tjære både innvendig og utvendig. Det kan ha ta tatt over 50 år å bygge den. — 1. Mosebok 6: 14—16.

Det var mer som måtte gjøres. Noah måtte samle og lagre mat til sin familie og til dyrene for et helt år. Før vannflommen kom, måtte dyrene bli samlet sammen og bli ledet inn i arken. «Noah gikk i gang med å gjøre alt det Jehova hadde befalt ham.» For en lettelse det må ha vært da alt var klart og Jehova lukket døren til arken! — 1. Mosebok 6: 19—21; 7: 5, 16.

Så kom vannflommen. Det regnet i 40 dager og 40 netter. Alle måtte bli i arken i et helt år, til vannet hadde trukket seg tilbake. (1. Mosebok 7: 11, 12; 8: 13—16) Alle de onde menneskene omkom. Bare Noah og hans familie overlevde og kunne gå ut på en renset jord.

Bibelen sier at den verdensomfattende flommen på Noahs tid utgjør «et mønster . . . når det gjelder ting som skal komme». Hvordan det? Vi leser: «De himler og den jord som nå er, [er] spart til ild og blir holdt i forvaring til den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres.» Men som på Noahs tid vil det være noen som får overleve. Du kan være sikker på at «Jehova [vet] å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse». — 2. Peter 2: 5, 6, 9; 3: 7.

Noah var en gudhengiven mann, en rettferdig mann midt i en ond generasjon. Han var fullstendig lydig mot Gud. Han hadde mot til å gjøre det som var rett, selv om han visste at det ville medføre at han ble foraktet og hatet av dem som ikke ønsket å tjene Gud. Ved å etterligne Noah på disse områdene kan også vi oppnå Guds velvilje og få leve i den nye verden som snart skal komme. — Salme 37: 9, 10.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 5]

Det ser ut til at nefilims voldshandlinger har avspeilt seg i gamle sagn

[Bilde på side 7]

Ved å etterligne Noahs tro kan vi oppnå Guds velvilje

[Bilderettigheter på side 5]

Alinari/Art Resource, NY