Jehova våker over oss til gagn for oss
’Jehovas øyne farer over hele jorden, for at han skal vise sin styrke til gagn for dem hvis hjerte er helt overfor ham.’ — 2. KRØN. 16: 9.
1. Hvorfor gransker Jehova oss?
JEHOVA er den fullkomne Far. Han kjenner oss så godt at han til og med legger merke til «enhver tilbøyelighet i tankene» våre. (1. Krøn. 28: 9) Men han gransker oss ikke for å finne feil. (Sal. 11: 4; 130: 3) I sin kjærlighet ønsker han å beskytte oss mot alt som kan skade vårt forhold til ham eller ødelegge vår mulighet til å oppnå evig liv. — Sal. 25: 8—10, 12, 13.
2. Hvem viser Jehova sin styrke til gagn for?
2 Jehova er allmektig og ser alt. Derfor kan han komme sine lojale til unnsetning uansett når de måtte påkalle ham, og han kan støtte og hjelpe dem gjennom deres prøvelser. ’Jehovas øyne farer over hele jorden, for at han skal vise sin styrke til gagn for dem hvis hjerte er helt overfor ham,’ sies det i 2. Krønikebok 16: 9. Legg merke til at Jehova bruker sin styrke til gagn for dem som tjener ham med et helt hjerte — et hjerte som er oppriktig og har rene motiver. Han viser ikke slik omtanke for dem som er svikefulle eller hyklerske. — Jos. 7: 1, 20, 21, 25; Ordsp. 1: 23—33.
Vi bør vandre med Gud
3, 4. Hva innebærer det å ’vandre med Gud’, og hvilke bibelske eksempler hjelper oss til å forstå dette?
3 For mange er det utenkelig at Skaperen av det veldige univers i billedlig forstand lar mennesker vandre med ham. Men det er akkurat det Jehova ønsker at vi skal gjøre. Enok og Noah i bibelsk tid ’vandret med Gud’. (1. Mos. 5: 24; 6: 9) Moses «fortsatte å være standhaftig, som om han så den usynlige». (Hebr. 11: 27) Kong David vandret ydmykt med sin himmelske Far. Han sa: «Fordi [Jehova] er ved min høyre hånd, skal jeg ikke bli brakt til å vakle.» — Sal. 16: 8.
4 Vi kan naturligvis ikke ta Jehova i hånden og vandre med ham bokstavelig talt. Men vi kan gjøre det i billedlig forstand. Hvordan? Salmisten Asaf skriver: «Jeg er bestandig hos deg; du har grepet min høyre hånd. Med ditt råd skal du lede meg.» (Sal. 73: 23, 24) Vi vandrer kort sagt med Jehova når vi nøye følger hans veiledning, som vi i første rekke får gjennom hans skrevne Ord og gjennom «den tro og kloke slave». — Matt. 24: 45; 2. Tim. 3: 16.
5. Hvordan holder Jehova som en kjærlig far øye med sine lojale, og hvilken innstilling bør vi ha til ham?
5 Jehova Gud setter pris på dem som vandrer med ham, og som en kjærlig far holder han øye med dem, han har omsorg for dem, han beskytter dem, og han underviser dem. Han sier: «Jeg skal gi deg innsikt og lære deg om den vei du bør gå. Jeg vil gi deg råd med mitt øye rettet mot deg.» (Sal. 32: 8) Spør deg selv: Kan jeg se meg selv vandre hånd i hånd med Jehova, billedlig talt, ved å lytte til hans visdom i forvissning om at han i sin kjærlighet holder øye med meg? Har det at jeg føler hans nærvær, noen innvirkning på mine tanker, ord og gjerninger? Og hvordan er det når jeg feiler? Ser jeg da på Jehova som en utilnærmelig og streng Gud, eller som en kjærlig og barmhjertig Far som ønsker å hjelpe dem som angrer, til igjen å komme i et nært forhold til ham? — Sal. 51: 17.
6. Hvilken fordel har Jehova framfor jordiske foreldre?
6 Noen ganger kan Jehova komme oss til hjelp til og med før vi begynner å følge en urett kurs. Han kan for eksempel se om vårt hjerte, som har en tendens til å være forrædersk, begynner å utvikle urette ønsker. (Jer. 17: 9) I en slik situasjon kan han handle raskere enn noen jordisk forelder kan, for hans «strålende øyne» kan se dypt inn i vårt indre for å granske våre innerste tanker. (Sal. 11: 4; 139: 4; Jer. 17: 10) Tenk over hvordan Gud reagerte i forbindelse med en situasjon som utviklet seg i livet til Baruk, profeten Jeremias personlige sekretær og nære venn.
En god og kjærlig far for Baruk
7, 8. a) Hvem var Baruk, og hvilke usunne ønsker kan ha begynt å utvikle seg i hans hjerte? b) Hvordan viste Jehova sin faderlige omsorg for Baruk?
7 Baruk var profesjonell avskriver. Han tjente trofast sammen med Jeremia og kunngjorde Jehovas dommer for Juda — noe som viste seg å være en vanskelig oppgave. (Jer. 1: 18, 19) På et tidspunkt begynte Baruk, som kan ha tilhørt en framstående slekt, å søke «store ting» for seg selv. Han begynte kanskje å få selviske ambisjoner eller et ønske om å oppnå materiell velstand. Uansett hvordan det forholdt seg, må Jehova ha sett at Baruk hadde begynt å utvikle en farlig tankegang. Jehova gikk raskt til handling. Gjennom Jeremia sa han til Baruk: «Du har sagt: ’Ve meg nå, for Jehova har føyd sorg til min smerte! Jeg er blitt trett på grunn av mine sukk, og noe hvilested har jeg ikke funnet.’» Gud sa videre: «Du fortsetter å søke store ting for deg selv. Fortsett ikke å søke slikt.» — Jer. 45: 1—5.
8 Selv om Jehova talte bestemt til Baruk, var han ikke sint, men han viste ham ekte faderlig omsorg. Han så tydeligvis at Baruks ønsker ikke var et utslag av et ondt eller svikefullt hjerte. Jehova visste også at det var de siste dager for Jerusalem og Juda, og han ville ikke at Baruk skulle snuble i en så avgjørende tid. For å bringe sin tjener tilbake til virkeligheten minnet Jehova derfor Baruk om at Han skulle ’føre ulykke over alt kjød’, men at Baruk ville få leve hvis han handlet klokt. (Jer. 45: 5) Gud sa i virkeligheten: «Hør her, Baruk. Husk hva som snart kommer til å skje med det syndige Juda og Jerusalem. Fortsett å være trofast og bli i live! Jeg skal beskytte deg.» Jehova må tydeligvis ha nådd Baruks hjerte, for han reagerte positivt og overlevde Jerusalems ødeleggelse, som fant sted 17 år senere.
9. Hvordan vil du besvare spørsmålene i dette avsnittet?
9 Ha disse spørsmålene og skriftstedene i tankene i forbindelse med beretningen om Baruk: Hva forteller den måten Gud behandlet Baruk på, om Jehova og hans følelser for sine tjenere? (Les Hebreerne 12: 9.) Hva kan vi i betraktning av den kritiske tiden vi lever i nå, lære av Guds veiledning til Baruk og Baruks reaksjon på den? (Les Lukas 21: 34—36.) Hvordan kan kristne eldste i likhet med Jeremia gjenspeile Jehovas omsorg for sine tjenere? — Les Galaterne 6: 1.
Sønnen gjenspeilte sin Fars kjærlighet
10. Hva er det som setter Jesus i stand til å utøve sin stilling som Hode for den kristne menighet?
10 I førkristen tid ble Jehovas kjærlighet til sitt folk åpenbart gjennom hans profeter og andre trofaste tjenere. I vår tid er det framfor alt Hodet for den kristne menighet, Jesus Kristus, som viser en slik kjærlighet. (Ef. 1: 22, 23) I Åpenbaringen blir Jesus omtalt som et lam med «sju øyne», som betyr «Guds sju ånder som er blitt sendt ut over hele jorden». (Åp. 5: 6) Ja, fordi Jesus har fått det fulle mål av Guds hellige ånd, har han fullkommen skjelneevne. Han kan også se hvordan vi er innerst inne, og det er ikke noe som unngår hans oppmerksomhet.
11. Hvilken rolle kommer Kristus til å spille, og hvordan gjenspeiler han sin Fars holdning til oss?
11 Jesus er ikke noen politimann som overvåker oss fra himmelen, like lite som Jehova er det, men han gransker oss som en kjærlig far. En av Jesu titler, «Evig Far», minner oss om hvilken rolle han kommer til å spille i forbindelse med at alle som viser tro på ham, skal få evig liv. (Jes. 9: 6) Som Hode for den kristne menighet kan Kristus anspore villige, åndelig modne kristne, spesielt de eldste, til å gi trøst og veiledning til dem som trenger det. — 1. Tess. 5: 14; 2. Tim. 4: 1, 2.
12. a) Hva viser brevene til de sju menighetene i Lilleasia om Jesus? b) Hvordan gjenspeiler de eldste Kristi holdning til Guds hjord?
12 Kristi oppriktige interesse for hjorden kommer til uttrykk i brevene til de eldste i de sju menighetene i Lilleasia. (Åp. 2: 1 til 3: 22) Disse brevene viser at Jesus var klar over hva som skjedde i hver menighet, og de viser hvor sterkt interessert han var i sine etterfølgere. Det samme er tilfellet i dag — bare i enda større grad — ettersom dette synet i Åpenbaringen blir oppfylt på «Herrens dag».a (Åp. 1: 10) Kristi kjærlighet kommer ofte til uttrykk gjennom de eldste, som tjener som menighetens åndelige hyrder. Han kan få disse ’gavene i form av mennesker’ til å gi trøst, oppmuntring og veiledning når dette trengs. (Ef. 4: 8; Apg. 20: 28; les Jesaja 32: 1, 2.) Ser du på deres anstrengelser som et uttrykk for Kristi interesse for deg personlig?
Hjelp i rette tid
13—15. Hvordan kan Gud velge å besvare våre bønner? Nevn noen eksempler.
13 Har du noen gang bedt intenst om hjelp og fått svar i form av et oppmuntrende besøk av en åndelig moden kristen? (Jak. 5: 14—16) Eller kom hjelpen i form av noe du hørte i en tale på et møte, eller noe du leste i en av publikasjonene våre? Jehova besvarer ofte bønner på slike måter. Etter at en eldste hadde holdt en tale, kom en søster bort til ham. I ukene før talen hadde hun opplevd å bli svært urettferdig behandlet. Men i stedet for å beklage seg over det hun hadde opplevd, gav hun uttrykk for sin takknemlighet for visse bibelske punkter broren hadde tatt opp i talen. De passet på hennes situasjon og gav henne stor trøst. Så glad hun var for at hun hadde vært på dette møtet!
14 At vi kan få hjelp gjennom bønn, er noe dette eksemplet viser: Tre menn lærte Bibelens sannhet å kjenne og ble udøpte forkynnere mens de satt i fengsel. Som følge av en voldsepisode i fengselet mistet fangene en rekke privilegier, noe som skapte opprørsstemning blant dem. Fangene bestemte seg for at de i protest skulle nekte å levere tilbake frokosttallerkenene sine morgenen etter. De tre udøpte forkynnerne stod nå overfor et dilemma. Hvis de støttet protesten, ville de handle i strid med Jehovas veiledning i Romerne 13: 1. Hvis de ikke gjorde det, kunne de regne med at sinte innsatte ville gå til angrep på dem.
15 De tre mennene hadde ingen mulighet til å kommunisere med hverandre, men de bad til Jehova om å få visdom. Morgenen etter oppdaget de at de alle tre hadde bestemt seg for å gjøre nøyaktig det samme — de takket ganske enkelt nei til den frokosten de ble tilbudt. Da fangevokterne senere kom for å samle inn tallerkenene, var det ingen av de tre som hadde noen tallerken å returnere. Så glade de var for at ’Han som hører bønner’ var nær! — Sal. 65: 2.
Se framtiden trygt i møte
16. Hvordan viser forkynnelsesarbeidet at Jehova har omsorg for sauelignende mennesker?
16 Det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet er også noe som viser at Jehova har omsorg for oppriktige mennesker, uansett hvor de måtte bo. (1. Mos. 18: 25) Jehova kan — ofte ved hjelp av engler — lede sine tjenere til sauelignende mennesker — selv om disse skulle bo i områder som ennå ikke er blitt nådd med det gode budskap. (Åp. 14: 6, 7) I det første århundre brukte for eksempel Gud en engel til å lede evangelisten Filip til en etiopisk embetsmann for å forklare Skriften for ham. Hva ble resultatet? Mannen tok imot det gode budskap og ble en døpt etterfølger av Jesus.b — Joh. 10: 14; Apg. 8: 26—39.
17. Hvorfor bør vi ikke være overdrevent bekymret for framtiden?
17 Etter hvert som den nåværende tingenes ordning nærmer seg sin ende, kommer de forutsagte «veer» til å fortsette. (Matt. 24: 8) Matvareprisene kan komme til å stige betydelig på grunn av økende etterspørsel, ekstreme værforhold eller økonomisk usikkerhet. Det kan bli vanskeligere å finne arbeid, og arbeidstakere kan bli utsatt for økt press til å arbeide overtid. Alle som setter åndelige interesser på førsteplassen og holder ’øyet klart’, behøver ikke å være overdrevent bekymret, uansett hva som måtte skje. De vet at Gud elsker dem og vil sørge for dem. (Matt. 6: 22—34) Tenk for eksempel på hvordan Jehova sørget for Jeremia i Jerusalems turbulente endetid i 607 fvt.
18. Hvordan beviste Jehova sin kjærlighet til Jeremia da Jerusalem var beleiret?
18 I den siste delen av babylonernes beleiring av Jerusalem var Jeremia fange i Vaktgården. Hvordan skulle han få tak i mat? Hvis han hadde vært fri, kunne han ha lett etter mat. Men isteden var han helt avhengig av dem han hadde rundt seg, og de fleste av dem hatet ham. Jeremia satte likevel ikke sin lit til mennesker, men til Gud, som hadde lovt å sørge for ham. Holdt Jehova det han hadde lovt? Ja, så absolutt! Han sørget for at Jeremia hver dag fikk «et rundt brød . . . inntil det var slutt på alt brødet i byen». (Jer. 37: 21) Jeremia, og dessuten Baruk, Ebed-Melek og andre, overlevde denne tiden med hungersnød, sykdom og død. — Jer. 38: 2; 39: 15—18.
19. Hva bør vi være fast bestemt på i den tiden som ligger foran oss?
19 Ja, «Jehovas øyne hviler på de rettferdige, og hans ører er vendt til deres påkallelse». (1. Pet. 3: 12) Gleder du deg over at din himmelske Far våker over deg? Føler du deg trygg på at Jehovas øyne hviler over deg til gagn for deg? Vær da fast bestemt på å vandre med Gud — uansett hva framtiden måtte bringe. Vi kan være sikker på at Jehova alltid vil ha sitt øye rettet mot alle sine lojale. — Sal. 32: 8; les Jesaja 41: 13.
[Fotnoter]
a Selv om disse brevene først og fremst gjelder Kristi salvede etterfølgere, kan de i prinsippet anvendes på alle Guds tjenere.
b Et annet eksempel på Guds ledelse har vi i Apostlenes gjerninger 16: 6—10. Der leser vi at Paulus og hans reisefeller «av den hellige ånd var blitt forbudt» å forkynne i distriktet Asia og Bitynia. De ble i stedet oppfordret til å hjelpe til i Makedonia, hvor det var mange ydmyke mennesker som reagerte positivt på deres evangeliseringsarbeid.
Kan du forklare dette?
• Hvordan kan vi vise at vi ’vandrer med Gud’?
• Hvordan viste Jehova sin kjærlighet til Baruk?
• Hvordan gjenspeiler Jesus som Hode for den kristne menighet sin Fars egenskaper?
• På hvilke måter kan vi vise at vi stoler på Gud i disse kritiske tider?
[Bilder på side 9]
Kristne eldste i dag gjenspeiler Jehovas omsorg, slik Jeremia gjorde overfor Baruk
[Bilde på side 10]
Hvordan kan Jehova gi hjelp i rette tid?