Den 127. klassen ved Gilead
Misjonærer blir sendt «til den fjerneste del av jorden»
JESUS gav sine disipler i oppdrag å være vitner om ham «til den fjerneste del av jorden». (Apostlenes gjerninger 1:8) Jehovas vitner tar dette oppdraget alvorlig.
I løpet av de siste 65 årene har misjonærer som er blitt opplært ved Vaktårnets bibelskole Gilead, gått foran i dette forkynnelsesarbeidet i over 200 land og områder. Lørdag den 12. september 2009 ble ytterligere 56 erfarne forkynnere uteksaminert etter fem måneders opplæring ved denne skolen, som ligger i Patterson i staten New York.
«Bruk din forestillingsevne på en fornuftig måte»
Stephen Lett, som er medlem av Jehovas vitners styrende råd, var ordstyrer for programmet under avslutningshøytideligheten og talte til klassen over temaet «Bruk din forestillingsevne på en fornuftig måte». Først advarte han elevene mot fire måter å bruke sin forestillingsevne på. De tre første var: (1) Ikke forestill deg at materielle ting kan gi varig beskyttelse, (2) unngå å dvele ved umoralske fantasier og (3) ikke vær overdrevent bekymret for morgendagen ved å forestille deg hvor ille den kan bli. (Ordspråkene 18:11; Matteus 5:28; 6:34) I forbindelse med det tredje punktet sa taleren at en som er overdrevent bekymret, lesser gårsdagens bekymringer på toppen av dagens bekymringer og strekker seg framover etter morgendagens bekymringer for å bære dem i dag. «Det er en tung bør å bære», sa bror Lett. Hva var det fjerde punktet? Elevene ble advart mot å forestille seg at livet deres var bedre før de drog ut som misjonærer. Hvis de gjorde det, ville de gå glipp av gledene i sitt nye distrikt.
Bror Lett oppfordret deretter elevene til å bruke sin forestillingsevne på fire positive måter: (1) Forutse og unngå situasjoner som kan utgjøre en fare for dere i åndelig eller fysisk henseende, (2) se for dere det dere leser i Bibelen, og lev dere inn i situasjonen, (3) tenk dere at hver eneste person dere snakker med i deres nye distrikt, er en framtidig tilbeder av Jehova, og (4) gå inn for å vise dem dere forkynner for, empati ved å sette dere inn i deres situasjon. – Ordspråkene 22:3.
Betydningen av å lære opp andre
David Splane, som også er medlem av det styrende råd, utdypet temaet «Disse ting skal du overgi til trofaste mennesker», som var basert på 2. Timoteus 2:2. Da apostelen Paulus påla Timoteus å lære opp trofaste menn, mente han ikke at Timoteus bare skulle lære dem fastslåtte sannheter, men også oppfordre dem til å undervise andre. Taleren sa at det er stort behov for menn som kan ta ledelsen i den kristne menighet og i forkynnelsesarbeidet. Når og hvordan skal disse bli opplært? Bror Splane oppfordret misjonærene til å begynne å lære dem opp helt fra de begynner å studere Bibelen med dem.
Hvordan kan så misjonærer lære dem de studerer med, å bli trofaste eksempler for andre? Taleren pekte på flere ting. Misjonærene må lære dem de studerer med, å forberede seg godt til studiet. Når de interesserte så begynner å komme på møtene, må de lære hvordan de selv kan forberede seg til det bibelske stoffet som skal behandles på møtene. «Hvis en person ikke kan studere Bibelen på egen hånd, vil han aldri kunne undervise andre», sa bror Splane. Han sa også at misjonærer kan hjelpe de nye til å være punktlige, til å støtte forkynnelsesarbeidet økonomisk og til å være lydige mot dem som nå tar ledelsen. Han sa at den beste måten man kan lære dem dette på, er å være et godt eksempel selv.
Det privilegium å være vitner om Jehova
Et annet medlem av det styrende råd, Guy Pierce, talte over et tema som var basert på Jesu ord i Apostlenes gjerninger 1:8: «Dere skal være vitner om meg.» Han minnet klassen om at nasjonen Israel i det første århundre evt. mistet det privilegium å være vitner om Jehova. Det privilegiet ble gitt til en nasjon som frambrakte Rikets frukter. (Matteus 21:43) Den nasjonen viste seg å være menigheten av salvede kristne. Taleren siterte apostelen Peter, som sa at den ’hellige nasjon’ av salvede kristne skulle forkynne Jehovas dyder «vidt og bredt». (1. Peter 2:6–9) Jesus sa altså ikke at de kristne bare skulle være vitner om ham og ikke lenger om Jehova. Jesus blir tross alt kalt «Det Trofaste Vitne». (Åpenbaringen 1:5; 3:14) Han er det fremste Vitne for Jehova og det eksempel vi følger. – 1. Peter 2:21.
Taleren sa til klassen at Jesu ord i Apostlenes gjerninger 1:8 har fått større betydning i dag. Hvordan det? En milepæl er nådd! En meget betydningsfull profeti som er nedtegnet i Åpenbaringen 11:15, er blitt oppfylt. Guds messianske rike er blitt opprettet. Forkynnelsen blir nå bokstavelig talt utført «til den fjerneste del av jorden». (Apostlenes gjerninger 1:8) Bror Pierce understreket at misjonærene vitner om Jehova og hans rike, ikke om seg selv eller om sin tidligere levemåte, sin kultur og sitt land. Han oppfordret klassen til å undervise «så mange som mulig i den tiden som er igjen».
Andre høydepunkter under programmet
Alex Reinmueller, som er assistent for utgiverutvalget, talte over temaet «Jehova vil gi dere mot». Han sa at hvis misjonærene stoler på Jehovas makt, vil Jehova hjelpe dem til å bli klar over sine sterke sider, til å godta sine svake sider, til å takle ting de frykter, og til å gi Gud sitt beste.
To av lærerne, Sam Roberson og William Samuelson fra avdelingen for teokratiske skoler, talte også til elevene. Bror Roberson talte over emnet «Jeg er med deg», som var basert på Jesaja 41:10. Han sa at misjonærene kommer til å erfare mange gleder. Men de vil også få problemer. De vil kunne mestre situasjonen hvis de etterligner kong David, som ropte til sin kjærlige Far i bønn. (Salme 34:4, 6, 17, 19) Bror Samuelson understreket i sin tale behovet for å fortsette å utvikle sin tenkeevne. Misjonærer som gjør det, klarer å la være å reagere negativt på uvennlige bemerkninger, og de har ikke så lett for å bli fornærmet. – Ordspråkene 2:10, 11.
Jim Mantz, som er assistent for redaksjonsutvalget, intervjuet en bror fra utvalget ved avdelingskontoret i Georgia, en bror fra utvalget i Honduras og en bror fra landsutvalget i Tadsjikistan. Disse erfarne brødrene gav misjonærene råd om hvordan de kunne bli venner med fiendtlig innstilte mennesker ved å «overvinne det onde med det gode». (Romerne 12:21) Mark Noumair, en annen av Gilead-lærerne, hadde ansvaret for en livlig drøftelse der det ble fortalt opplevelser som elevene hadde hatt i forkynnelsen i løpet av opplæringen på Gilead. Den posten hadde det tankevekkende temaet «Hva kan jeg stå til tjeneste med?»
Ordstyreren avsluttet programmet ved å sitere teksten i den nye sangen «Se deg selv når alt er nytt». De 6509 som var til stede, drog hver til sitt mer besluttet enn noen gang på å vitne om Jehova og hans Sønn «til den fjerneste del av jorden».
[Oversikt/kart på side 31]
STATISTIKK OVER KLASSEN
8 land representert
56 elever
28 ektepar
33,6 gjennomsnittsalder
18,3 gjennomsnittlig antall år siden dåpen
13,6 gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten
[Kart]
(Se den trykte publikasjonen)
Elevene ble sendt til de 22 stedene som er vist nedenfor
MISJONÆRTILDELINGER
JAMAICA
HAITI
NICARAGUA
COSTA RICA
PANAMA
CURAÇAO
GUYANA
PERU
BOLIVIA
PARAGUAY
CHILE
MOLDOVA
SERBIA
ALBANIA
ELFENBENSKYSTEN
KONGO
UGANDA
BURUNDI
TANZANIA
MOSAMBIK
NEPAL
KAMBODSJA
[Bilde på side 31]
Den 127. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead
På listen under er rekkene nummerert fra den forreste til den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre.
(1) T. Marshall, L. Prudent, A. Mashburn, S. Rosenström, A. Testa, M. Takeyama, M. Sisk.
(2) K. Grooms, S. Miura, M. Camacho, S. Rozas, M. Burch, I. Meza, G. Young, S. Geraghty.
(3) C. Bonilla, D. Knaller, R. Parrales, S. Hotti, A. Takada, M. Tournade, C. Sopel.
(4) Y. Miura, K. Parrales, K. Prudent, S. Colburn, L. Willis, A. Vääränen, B. Sisk, R. Takada.
(5) J. Grooms, M. Vääränen, B. Geraghty, R. Stackhouse, A. Wilson, E. Bonell, D. Camacho, R. Meza, M. Bonell.
(6) S. Takeyama, G. Testa, T. Colburn, C. Mashburn, W. Willis, L. Tournade, J. Burch, J. Stackhouse.
(7) J. Wilson, J. Young, E. Marshall, M. Rozas, J. Knaller, N. Hotti, A. Rosenström, J. Sopel, O. Bonilla.