Fortsett å bygge opp menigheten
«Fortsett . . . å trøste hverandre og oppbygge hverandre.» – 1. TESS 5:11.
1. Hvilke velsignelser erfarer vi i den kristne menighet, men hvilke utfordringer kan vi likevel møte?
DET er virkelig en stor velsignelse å tilhøre den kristne menighet. De som gjør det, har et godt forhold til Jehova. Det at de setter sin lit til hans Ord og betrakter det som sin veileder, beskytter dem mot de dårlige følgene av en ukristen livsførsel. De er omgitt av sanne venner, som vil dem vel. Ja, de blir velsignet på mange måter. Men de fleste kristne møter utfordringer og problemer av ulike slag. Noen av dem trenger kanskje hjelp til å forstå de dypere ting i Guds Ord. Andre er syke eller nedtrykte, eller det kan være at de sliter på grunn av ukloke avgjørelser de traff en gang i tiden. Og vi lever alle i en gudløs verden.
2. Hvordan bør vi reagere når våre brødre opplever vanskeligheter, og hvorfor?
2 Ingen av oss liker å se våre trosfeller slite og streve eller ha det vondt. Apostelen Paulus sammenlignet menigheten med et legeme og sa at «hvis ett lem lider, lider alle de andre lemmene sammen med det». (1. Kor 12:12, 26) Vi bør derfor prøve å hjelpe og støtte våre brødre og søstre. Det er mange beretninger i Bibelen om menn og kvinner som hjalp sine trosfeller i menigheten til å overvinne hindringer. Når vi nå ser nærmere på disse eksemplene, kan du tenke over hvordan du kanskje kan etterligne dem. Hvordan kan du hjelpe dine brødre åndelig sett og derved bygge opp Jehovas menighet?
’De tok seg av ham’
3, 4. Hvordan ble Apollos hjulpet av Akvilas og Priskilla?
3 Da Apollos kom til Efesos, var han allerede en ivrig forkynner. Beretningen i Apostlenes gjerninger sier: «Ettersom han var glødende i ånden, gav han seg til å tale og undervise rett og riktig om de ting som gjaldt Jesus, men han var bare kjent med Johannes’ dåp.» Det var sannsynligvis før pinsedagen i år 33 at døperen Johannes’ disipler eller noen av Jesu disipler hadde forkynt for Apollos. Det var derfor han ikke var kjent med dåp «i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn». Selv om Apollos var nidkjær, var det noen betydelige huller i hans kunnskaper. Hvordan var det til hjelp for ham å være sammen med sine trosfeller? – Apg 1:4, 5; 18:25; Matt 28:19.
4 Akvilas og Priskilla, et kristent ektepar, var til stede i synagogen og hørte Apollos’ frimodige tale. De tok seg av ham og forklarte sannheten mer nøyaktig for ham. (Les Apostlenes gjerninger 18:24–26.) Dette var en kjærlig handling. Akvilas og Priskilla snakket naturligvis til Apollos på en taktfull og vennlig måte, slik at han ikke følte at han ble kritisert. Det var jo bare kjennskap til den første kristne menighets historie han manglet. Og Apollos var utvilsomt veldig takknemlig for at hans nye venner gjorde ham kjent med disse viktige opplysningene. Nå kunne han være «til stor hjelp» for brødrene i Akaia og avlegge et grundig vitnesbyrd. – Apg 18:27, 28.
5. Hvilken kjærlig hjelp tilbyr tusener av Rikets forkynnere, og hva fører det til?
5 Mange i den kristne menighet i dag er veldig takknemlig mot dem som hjalp dem til å forstå Bibelen. Utallige gode vennskap er blitt knyttet mellom elever og lærere. Når man skal hjelpe andre til å forstå sannheten, må man i de fleste tilfeller lede et regelmessig bibelstudium med dem i flere måneder. Men Rikets forkynnere er villig til å bringe slike ofre fordi de vet at liv står på spill. (Joh 17:3) Og for en glede det er å se mennesker ta imot sannheten, leve i samsvar med den og bruke sitt liv til å gjøre Jehovas vilje!
«Han ble vel omtalt»
6, 7. (a) Hvorfor valgte Paulus den unge Timoteus som sin reisefelle? (b) Hva ble Timoteus hjulpet til å gjøre?
6 Da apostlene Paulus og Silas besøkte Lystra på Paulus’ andre misjonsreise, møtte de en ung mann som het Timoteus. Han var kanskje i slutten av tenårene eller i begynnelsen av 20-årene. «Han ble vel omtalt av brødrene i Lystra og Ikonium.» Timoteus’ mor, Eunike, og hans mormor, Lo’is, var innviede kristne, men faren hans var ikke det. (2. Tim 1:5) Paulus var kanskje blitt kjent med denne familien et par år tidligere, da han første gang besøkte det området. Men nå var han spesielt interessert i den unge Timoteus, for han utmerket seg. Med eldsterådets godkjennelse ble Timoteus en av Paulus’ medarbeidere i misjonærtjenesten. – Les Apostlenes gjerninger 16:1–3.
7 Timoteus hadde mye å lære av sin eldre samarbeidspartner. Og han lærte virkelig! Ja, Paulus kunne etter hvert betro Timoteus den oppgave å besøke menigheter og være hans representant. Den unge og kanskje sjenerte mannen var blitt en dyktig tilsynsmann i løpet av de omkring 15 årene han hadde vært sammen med Paulus. – Fil 2:19–22; 1. Tim 1:3.
8, 9. Hva kan enkeltpersoner i menigheten gjøre for å oppmuntre de unge? Nevn et eksempel.
8 Mange unge menn og kvinner i den kristne menighet i dag har et stort potensial. Hvis de blir oppmuntret og hjulpet av åndeligsinnete venner, kan de trakte etter og påta seg større oppgaver blant Jehovas folk. Se deg rundt i din egen menighet. Ser du noen unge der som kan stille seg til rådighet, i likhet med Timoteus? Med din hjelp og oppmuntring kan de kanskje bli pionerer, betelitter, misjonærer eller reisende tilsynsmenn. Hva kan du gjøre for å hjelpe dem til å sette seg slike mål?
9 Martin, som har vært medlem av Betel-familien i 20 år, husker den interesse en kretstilsynsmann viste ham for 30 år siden, da de gikk på feltet sammen. Kretstilsynsmannen snakket med begeistring om den gang han selv tjente på Betel som ung. Han oppmuntret Martin til å tenke over hvilke muligheter han hadde til å stille seg til rådighet for Jehovas organisasjon. Martin føler at denne samtalen, som han aldri har glemt, var avgjørende for de valgene han senere traff. Hvem vet hva godt du kan gjøre for de unge ved å snakke med dem om teokratiske mål?
«Tal trøstende til de nedtrykte sjeler»
10. Hva følte Epafroditus, og hvorfor?
10 Epafroditus foretok en lang og slitsom reise fra Filippi til Roma for å besøke Paulus, som var i fangenskap på grunn av sin tro. Han kom som et sendebud fra filipperne. Han skulle ikke bare overrekke en gave fra dem, men han hadde også tenkt å bli hos Paulus for å hjelpe ham i denne vanskelige situasjonen. Men da Epafroditus var i Roma, ble han så syk «at han var døden nær». Han følte seg mislykket, og han ble nedtrykt. – Fil 2:25–27.
11. (a) Hvorfor bør det ikke overraske oss hvis noen i menigheten blir deprimert? (b) Hvilket råd kom Paulus med når det gjaldt Epafroditus?
11 I dag er det mange som av forskjellige årsaker lider av nedtrykthet og depresjon. Statistikk fra Verdens helseorganisasjon viser at det kanskje er så mange som én av fem som lider av depresjon en eller annen gang i løpet av livet. Og Jehovas folk er ikke immune. Vanskeligheter med å forsørge familien, dårlig helse, egne feil og svakheter eller andre faktorer kan få en til å føle seg motløs og nedtrykt. Hva kunne filipperne gjøre for å hjelpe Epafroditus? Paulus skrev: «Ta . . . imot ham på vanlig måte i Herren med all glede; og fortsett å sette pris på den slags menn, for på grunn av Herrens gjerning kom han døden ganske nær, idet han utsatte sin sjel for fare, for at han fullt ut skulle kunne oppveie det at dere ikke var her for å yte meg personlig tjeneste.» – Fil 2:29, 30.
12. Hvordan kan vi trøste de nedtrykte?
12 Også vi bør oppmuntre brødre som er nedtrykt eller deprimert. Det er utvilsomt positive ting vi kan si om deres tjeneste for Jehova. Kanskje de har gjort store forandringer i livet for å bli kristne eller for å være i heltidstjenesten. Vi er glad for de anstrengelsene de har gjort seg, og vi kan forsikre dem om at Jehova også er det. Selv om alderdom eller dårlig helse hindrer noen i å gjøre like mye som før, fortjener de virkelig vår respekt for alt det de har gjort i tjenesten i årenes løp. Uansett hva som er grunnen til at våre brødre er nedtrykt, kommer Jehova med denne oppfordringen til alle sine trofaste tjenere: «Tal trøstende til de nedtrykte sjeler, støtt de svake, vær langmodige mot alle.» – 1. Tess 5:14.
’Dere bør i godhet tilgi og trøste ham’
13, 14. (a) Hva måtte menigheten i Korint gjøre, og hvorfor? (b) Hva førte det til at mannen ble utelukket fra menigheten?
13 I menigheten i Korint i det første århundre var det en mann som drev utukt, uten å angre. Hans oppførsel truet menighetens renhet, og selv ikke-troende syntes det som skjedde, var sjokkerende. Paulus sa derfor med rette at denne mannen måtte fjernes fra menigheten. – 1. Kor 5:1, 7, 11–13.
14 Tukten hadde god virkning. Menigheten ble beskyttet mot fordervende innflytelse, og synderen erkjente det gale han hadde gjort, og angret oppriktig. Fordi denne mannen hadde gjerninger som passet for anger, sa Paulus i sitt andre brev til korinterne at menigheten skulle gjenoppta ham. Men det var mer som måtte gjøres. Paulus sa til menigheten: «[Dere bør] i godhet . . . tilgi og trøste [den angrende synderen], for at et slikt menneske ikke på en eller annen måte skal bli oppslukt av sin altfor store bedrøvelse.» – Les 2. Korinter 2:5–8.
15. Hvordan bør vi se på angrende overtredere som blir gjenopptatt i menigheten?
15 Hva lærer vi av denne beretningen? Det er trist når noen må ekskluderes. De har kanskje brakt vanære over Guds navn og over menigheten. De har kanskje også syndet mot oss personlig. Men når de eldste som er utnevnt til å behandle saken, i tråd med Jehovas veiledning avgjør at en synder som angrer, bør bli gjenopptatt i menigheten, tyder det på at vedkommende er blitt tilgitt av Jehova. (Matt 18:17–20) Bør vi ikke gå inn for å etterligne Ham? Hvis vi er bitre og ikke er villig til å tilgi, er det ensbetydende med at vi motarbeider Jehova. Bør vi ikke heller ’bekrefte vår kjærlighet’ til syndere som virkelig angrer og blir gjenopptatt, slik at vi kan bidra til fred og enhet i menigheten og ha Jehovas godkjennelse? – Matt 6:14, 15; Luk 15:7.
«Han er nyttig for meg»
16. Hvorfor ble Paulus skuffet over Markus?
16 En annen beretning i Bibelen viser at vi ikke bør tenke negativt om dem som har skuffet oss. Paulus ble for eksempel veldig skuffet over Johannes Markus. Hvorfor? Da Paulus og Barnabas drog ut på sin første misjonsreise, var Markus med dem som medhjelper. Men underveis forlot Markus dem og reiste hjem, uvisst av hvilken grunn. Paulus ble så skuffet over denne avgjørelsen at da han og Barnabas planla den andre misjonsreisen, oppstod det en diskusjon om hvorvidt Markus skulle bli med dem eller ikke. På bakgrunn av det som hadde skjedd på den første reisen, ville ikke Paulus at Markus skulle være med. – Les Apostlenes gjerninger 13:1–5, 13; 15:37, 38.
17, 18. Hvordan vet vi at det problemet som oppstod mellom Paulus og Markus, ble løst, og hva kan vi lære av det?
17 Markus mistet tydeligvis ikke motet fullstendig da Paulus ikke ville ha ham med, for han fortsatte som misjonær sammen med Barnabas i et annet distrikt. (Apg 15:39) At Markus viste seg å være trofast og pålitelig, framgår av det Paulus skrev om ham noen år senere. Paulus var på den tiden fange i Roma, og i et brev hvor han bad Timoteus om å komme, skrev han: «Ta Markus og ha ham med deg, for han er nyttig for meg når det gjelder å utføre tjeneste.» (2. Tim 4:11) Ja, Paulus så nå på Markus med nye øyne.
18 Vi kan lære noe viktig av dette. Markus framelsket de egenskapene som kjennetegner en god misjonær. Han tok ikke anstøt av at Paulus ikke ville ha ham med. Både han og Paulus var åndelige menn, og det fortsatte ikke å være et dårlig forhold mellom dem. Nei, senere betraktet Paulus faktisk Markus som en verdifull medhjelper. Så når brødre har overvunnet vanskeligheter og problemene er løst, er det best å gå videre og fortsette å hjelpe hverandre med å gjøre åndelige framskritt. Det at man er positiv, har en oppbyggende virkning på menigheten.
Menigheten og du
19. Hva kan alle i den kristne menighet gjøre for hverandre?
19 I disse ’kritiske tider, som er vanskelige å mestre’, trenger du hjelp fra dine brødre og søstre i menigheten, og de trenger hjelp fra deg. (2. Tim 3:1) De enkelte i menigheten vet ikke alltid hva de bør gjøre for å takle forskjellige situasjoner på en god måte, men Jehova vet hva de bør gjøre. Og han kan bruke forskjellige i menigheten – også deg – til å hjelpe andre til å følge den rette vei. (Jes 30:20, 21; 32:1, 2) La oss derfor følge Paulus’ anmodning! Fortsett å «trøste hverandre og oppbygge hverandre, slik som dere også gjør»! – 1. Tess 5:11.
Hva svarer du?
• Hvorfor er det så viktig å bygge opp de andre i menigheten?
• Hvilke vanskeligheter kan du hjelpe andre til å overvinne?
• Hvorfor trenger vi hjelp fra de andre i menigheten?
[Bilde på side 11]
Vi kan være til hjelp for en trosfelle
[Bilde på side 12]
Mange unge menn og kvinner i den kristne menighet har et stort potensial