Den siste fiende, døden, blir gjort til intet

1, 2. Hvilke forhold levde Adam og Eva under i begynnelsen, og hvilke spørsmål oppstår?

DA Adam og Eva ble skapt, hadde de overhodet ingen fiender. De var fullkomne mennesker og bodde i et paradis. De hadde et nært forhold til sin Skaper som hans sønn og datter. (1. Mos 2:7–9; Luk 3:38) Det oppdraget de fikk av Gud, viste hvilke framtidsutsikter de hadde. (Les 1. Mosebok 1:28.) De skulle ‘fylle jorden og legge den under seg’. Denne delen av oppdraget kunne de fullføre i løpet av en viss tid. Men de skulle også «rå over . . . hver levende skapning som beveger seg på jorden», og for å fortsette å gjøre det måtte de leve evig. Døden skulle aldri sette en stopper for Adams tilsynsoppgave.

² Men hvorfor er forholdene så annerledes nå? Hvordan har det gått til at menneskenes lykke har fått så mange fiender, med døden som den største av dem? Hva skal Gud gjøre for å fjerne disse fiendene? Vi kan finne svarene i Bibelen. La oss se hva den sier.

3, 4. (a) Hvilket forbud gav Gud Adam og Eva? (b) Hvor viktig var det å overholde dette forbudet?

³ Selv om Adam og Eva hadde utsikter til å leve evig, var de ikke udødelige. For å fortsette å leve måtte de puste, drikke, sove og spise. Men framfor alt var livet deres avhengig av deres forhold til Livgiveren. (5. Mos 8:3) Skulle de fortsette å leve, måtte de godta Guds veiledning. Jehova gjorde dette klart for Adam allerede før Eva ble skapt. Hvordan? Han sa til Adam: «Av hvert tre i hagen kan du spise deg mett. Men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke spise av, for på den dag du spiser av det, skal du visselig dø.» – 1. Mos 2:16, 17.

⁴ «Treet til kunnskap om godt og ondt» stod for Guds rett til å bestemme hva som er godt, og hva som er ondt. Adam hadde selvfølgelig allerede en følelse av hva som var rett og galt, for han var skapt i Guds bilde og hadde en samvittighet. Men treet skulle minne Adam og Eva om at de alltid ville trenge Jehovas veiledning. Hvis de spiste av treet, ville det bety at de gjorde krav på moralsk uavhengighet, noe som ville føre til enormt stor skade for dem og etterkommerne deres. Guds forbud og straffen for å bryte det viste hvor alvorlig dette var.

 5. Hva var det som gjorde at Adam og Eva valgte å være ulydige mot Jehova?

⁵ Da Eva var skapt, fortalte Adam henne om forbudet fra Gud. Så hun kjente det godt, og hun kunne gjengi det nesten ordrett. (1. Mos 3:1–3) Hun siterte det for en som snakket gjennom en slange, en forsiktig skapning. Den som snakket gjennom slangen, var Satan Djevelen, en av Guds åndesønner, som hadde gitt næring til et ønske om makt og uavhengighet. (Jevnfør Jakob 1:14, 15.) For å nå sine onde mål anklaget han Gud for å lyve. Han forsikret Eva om at hvis hun søkte uavhengighet, ville det ikke føre til at hun døde, men til at hun ble som Gud. (1. Mos 3:4, 5) Eva trodde på ham og viste at hun ville være uavhengig, ved å spise av frukten, og så overtalte hun Adam til å gjøre det samme. (1. Mos 3:6, 17) Djevelen hadde løyet for henne. (Les 1. Timoteus 2:14.) Men likevel valgte Adam å høre på sin kone. Det kunne ha virket som om slangen var en venn, men i virkeligheten var Satan Djevelen en grusom fiende som visste hvilke fatale konsekvenser det han foreslo for Eva, ville få.

6, 7. Hvordan iverksatte Jehova dommen over Adam og Eva?

⁶ Både Adam og Eva gjorde altså opprør mot ham som hadde gitt dem livet og alt annet de hadde. Jehova var selvfølgelig klar over alt som hadde skjedd. (1. Krøn 28:9; les Ordspråkene 15:3.) Han hadde latt de tre involverte få vise hva de følte for ham. Som Far må Jehova ha blitt dypt såret. (Jevnfør 1. Mosebok 6:6.) Nå måtte han gå til handling som Dommer i samsvar med det han selv hadde sagt om konsekvensene.

⁷ Gud hadde sagt til Adam om treet til kunnskap om godt og ondt: «På den dag du spiser av det, skal du visselig dø.» Det kan godt hende at Adam trodde at Gud snakket om en 24-timers dag. Kanskje han ventet på at Gud skulle gå til handling før solen gikk ned den dagen han hadde brutt Guds påbud. Jehova henvendte seg til ham og Eva «på den tiden av dagen da det blåste en bris». (1. Mos 3:8) Han holdt på en måte en rettssak, og som en rettferdig Dommer hørte han først på hva de hadde å si. (1. Mos 3:9–13) Så uttalte han dommen over synderne. (1. Mos 3:14–19) Hvis han hadde iverksatt dommen over dem der og da, ville hans hensikt angående Adam og Eva og etterkommerne deres ha slått feil. (Jes 55:11) Så selv om han fastslo at de skulle bli straffet med døden, og selv om Adam og Eva merket virkningene av synden med én gang, lot han dem leve lenge nok til å få barn som kunne få nyte godt av tiltak han skulle treffe i framtiden. Fra Guds synspunkt døde Adam og Eva den dagen de syndet. Og siden tusen år er som én dag for Jehova, kan det sies at de faktisk døde innen én «dag». – 2. Pet 3:8.

8, 9. Hvordan ble Adams etterkommere berørt av hans synd? (Se det første bildet i artikkelen.)

⁸ Ville Adam og Evas barn bli berørt av det deres foreldre hadde gjort? Ja. Romerne 5:12 forklarer: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» Den første som døde, var den trofaste Abel. (1. Mos 4:8) Så ble andre av Adams etterkommere gamle og døde. Apostelen Paulus sier: «Mange ble stilt som syndere ved det ene menneskes ulydighet.» (Rom 5:19) Nedarvet synd og død ble to ubarmhjertige fiender som ufullkomne mennesker ikke kunne unnslippe. Vi vet ikke akkurat hvordan synd og død fysisk har gått i arv fra Adam til barna hans og alle de andre etterkommerne hans, men vi ser konsekvensene av det.

⁹ Det passer godt at Bibelen omtaler nedarvet synd og død som ‘det svøpet som innsvøper alle folkene, og den vev som er sammenvevd over alle nasjonene’. (Jes 25:7) Syndens og dødens fordømmelse er som et kvelende svøp som alle mennesker er fanget i. Derfor sier Bibelen at «alle dør i Adam». (1. Kor 15:22) Et spørsmål som da naturlig oppstår, er dette som Paulus stiller: «Hvem skal redde meg fra det legeme som lider denne død?» Finnes det noen som kan redde oss?a – Rom 7:24.

10. (a) Nevn noen vers i Bibelen som viser at Jehova skal fjerne den adamittiske død. (b) Hva lærer disse versene oss om Jehova og hans Sønn?

¹⁰ Jehova kunne redde Paulus. Rett etter at Jesaja hadde nevnt ‘svøpet’, skrev han: «Han skal i sannhet oppsluke døden for evig, og Den Suverene Herre Jehova skal visselig tørke tårene av alle ansikter.» (Jes 25:8) Akkurat som en far er glad for å kunne fjerne årsaken til at barna hans har det vondt, og tørker tårene deres, er Jehova glad for å fjerne den adamittiske død! I den forbindelse har han en som samarbeider med ham. I 1. Korinter 15:22 står det: «For liksom alle dør i Adam, så skal også alle bli gjort levende i Kristus.» Og etter at Paulus hadde spurt: «Hvem skal redde meg?», sa han: «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!» (Rom 7:25) Det er tydelig at den kjærlighet som fikk Jehova til å skape menneskene, ikke ble kald selv om Adam og Eva gjorde opprør. Og han som samarbeidet med Jehova under skapelsen av det første menneskepar, mistet ikke sin spesielle hengivenhet for menneskeslekten. (Ordsp 8:30, 31) Men hvordan skulle den bli reddet?

11. Hva gjorde Jehova for å hjelpe menneskene?

¹¹ Det at menneskene er ufullkomne og dør, skyldes både Adams synd og Jehovas rettferdige dom. (Rom 5:12, 16) Vi leser: «Følgen av én overtredelse var fordømmelse for alle slags mennesker.» (Rom 5:18) Hva kunne Jehova gjøre for å fjerne fordømmelsen uten å bryte sine egne normer? Svaret finner vi i Jesu ord: «Menneskesønnen [kom] . . . for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange.» (Matt 20:28) Jehovas første åndesønn, som ble født på jorden som et fullkomment menneske, kunne skaffe til veie en løsepenge. Hvordan ville denne løsepengen oppfylle kravene til rettferdighet? – 1. Tim 2:5, 6.

12. Hvilken tilsvarende løsepenge oppfylte kravene til rettferdighet?

¹² Som et fullkomment menneske kunne Jesus i likhet med Adam ha levd evig. Men Jehovas hensikt var at jorden skulle fylles av fullkomne etterkommere av Adam. Av dyp kjærlighet til sin Far og til Adams etterkommere gav Jesus derfor sitt menneskeliv som et offer. Ja, Jesus gav avkall på et fullkomment menneskeliv som tilsvarte det Adam hadde mistet. Deretter oppreiste Jehova sin Sønn til liv som en ånd. (1. Pet 3:18) I samsvar med rettferdighetens krav kunne Jehova godta offeret til dette ene fullkomne mennesket, Jesus, som en løsepenge, slik at Han kunne kjøpe tilbake Adams etterkommere og gi dem de framtidsutsiktene som Adam hadde forspilt. Jesus tok på en måte Adams plass. Paulus forklarer: «Slik står det også skrevet: ‘Det første menneske, Adam, ble en levende sjel.’ Den siste Adam ble en livgivende ånd.» – 1. Kor 15:45.

13. Hva vil «den siste Adam» gjøre for å hjelpe de døde?

¹³ Den tid vil komme da «den siste Adam» går til handling som «en livgivende ånd» for menneskene i sin alminnelighet. Flesteparten av de av Adams etterkommere som har dødd, vil få livet tilbake ved å bli oppreist til liv på jorden. – Joh 5:28, 29.

14. Hva skal Jehova bruke for å reversere ufullkommenheten, som menneskene har arvet fra Adam?

¹⁴ Hvordan skal menneskeheten bli befridd for sin kamp mot nedarvet ufullkommenhet? Jehova har opprettet en himmelsk regjering som består av «den siste Adam» og medregenter som er valgt ut blant menneskene. (Les Åpenbaringen 5:9, 10.) Jesu medregenter vet av egen erfaring hvordan det er å være ufullkommen. I tusen år skal den himmelske regjering hjelpe dem som er på jorden, til å overvinne ufullkommenheten, som de ikke kan seire over på egen hånd. – Åp 20:6.

15, 16. (a) Hva slags død omtales som «den siste fiende», og når skal den bli gjort til intet? (b) Hva skal Jesus gjøre ifølge 1. Korinter 15:28?

¹⁵ Ved slutten av Rikets tusenårige styre vil den lydige menneskehet ha blitt befridd for slike fiender som synd og død. Bibelen sier: «For liksom alle dør i Adam, så skal også alle bli gjort levende i Kristus. Men hver og én i sin egen orden: førstegrøden Kristus, så de som hører Kristus til [hans medregenter], under hans nærvær. Deretter enden, når han overgir riket til sin Gud og Far, når han har gjort all regjering og all myndighet og makt til intet. For han må herske som konge inntil Gud har lagt alle fiender under hans føtter. Som den siste fiende skal døden bli gjort til intet.» (1. Kor 15:22–26) Ja, den død som er arvet fra Adam, vil endelig ha blitt fjernet. Det ‘svøpet’ som alle mennesker er fanget i, vil være borte for alltid. – Jes 25:7, 8.

¹⁶ Paulus avslutter sin inspirerte oppsummering med disse ordene: «Når alt er blitt ham underlagt, da skal også Sønnen selv underordne seg under Ham som la alt under ham, for at Gud kan være alt for alle.» (1. Kor 15:28) Hensikten med Sønnens styre vil være oppnådd. Da vil han med stor glede gi sin myndighet tilbake til Jehova og framstille den fullkomne menneskeslekten for ham.

17. Hva vil til slutt skje med Satan?

¹⁷ Hva med Satan, han som er opphavet til all den elendighet som menneskene har erfart? Åpenbaringen 20:7–15 gir oss svaret. Når de tusen år er omme, skal Satan få forsøke å villede alle fullkomne mennesker i en endelig prøve. Djevelen og de som velger å følge ham, vil bli tilintetgjort for evig i «den annen død». (Åp 21:8) Fordi de som lider «den annen død», for alltid vil være i dens grep, vil denne døden aldri bli gjort til intet. Men «den annen død» er ikke en fiende for mennesker som elsker og tjener sin Skaper.

18. Hvordan vil det oppdraget Gud gav Adam, bli fullført?

¹⁸ Den fullkomne menneskehet vil da stå framfor Jehova som fullt ut godkjent til å leve evig, og den vil ikke ha noen som helst fiender. Det oppdraget Adam fikk, vil ha blitt fullført uten ham. Jorden vil være full av hans etterkommere, og de vil glede seg over å ha tilsyn med jorden og alle dyrene på den. Måtte vi aldri slutte å verdsette den måten Jehova i sin kjærlighet gjør den siste fiende, døden, til intet på!