Verdsetter du det du har fått?

 1. Hvilken erfaring har mange gjort seg?

KANSKJE du har hørt noen si: «Man vet ikke hva man har, før man mister det.» Har du noen gang følt det sånn? Når man har hatt noe fra man var liten, setter man kanskje ikke så stor pris på det som man burde. Det kan for eksempel være at noen som vokser opp i en rik familie, tar mye av det de har, som en selvfølge. Og mange unge, som mangler erfaring, forstår kanskje ikke hva som er av virkelig verdi i livet.

2, 3. (a) Hva må kristne ungdommer passe på at de ikke gjør? (b) Hva kan hjelpe oss til å sette større pris på det vi har fått?

² Er du en ungdom, kanskje i tenårene eller begynnelsen av 20-årene? Hva er viktig for deg? For mange i verden dreier livet seg om materielle ting. De vil gjerne ha en godt betalt jobb, et fint hus og det nyeste nye av elektronisk utstyr. Men hvis dette er det eneste man er opptatt av, er det noe viktig som mangler – åndelige verdier. Dessverre er det millioner av mennesker i dag som ikke tenker på åndelige ting i det hele tatt. Du som er ung, og som har vokst opp i sannheten, må passe på at du ikke glemmer verdien av det du har fått, din åndelige arv. (Matt 5:3) Mangel på verdsettelse kan nemlig få triste konsekvenser for resten av livet ditt.

³ Men du kan forhindre at dette skjer. Hva kan hjelpe deg til å sette større pris på din åndelige arv? La oss se på noen bibelske eksempler som kan hjelpe oss til å forstå hvorfor vi bør verdsette vår åndelige arv. Disse eksemplene kan hjelpe både unge og alle andre kristne til å verdsette åndelige ting vi har fått.

 4. Hva forteller 1. Samuelsbok 8:1–5 om sønnene til Samuel?

⁴ I Bibelen finner vi beretninger om noen som fikk en rik åndelig arv, men som ikke verdsatte den. En av disse beretningene handler om familien til profeten Samuel. Samuel tjente Jehova fra han var liten, og hadde et godt navn hos Gud. (1. Sam 12:1–5) Han var et godt eksempel for sønnene sine, Joel og Abija. Men de verdsatte ikke hans eksempel, og de ble dårlige mennesker. Bibelen sier at de i motsetning til sin far «pleide å ta imot bestikkelser og fordreie retten». – Les 1. Samuelsbok 8:1–5.

5, 6. Hvordan gikk det med sønnene og sønnesønnen til Josjia?

⁵ Noe lignende kan sies om sønnene til kong Josjia. Josjia var en trofast konge som elsket Jehova og tilbad ham. Da boken med Guds lov ble funnet og lest opp for Josjia, gjorde han seg store anstrengelser for å følge Jehovas bud. Han gjorde en iherdig innsats for å fjerne avgudsdyrkelse og spiritisme fra landet, og han oppmuntret folket til å adlyde Jehova. (2. Kong 22:8; 23:2, 3, 12–15, 24, 25) For en rik åndelig arv sønnene hans fikk! Tre av sønnene og en av sønnesønnene hans ble med tiden konger, men ingen av dem verdsatte sin åndelige arv.

⁶ Jehoakas etterfulgte sin far, Josjia, som konge, men han gjorde «det som var ondt i Jehovas øyne». Han hersket i bare tre måneder før Egypts farao satte ham i fengsel. Senere døde han i fangenskap. (2. Kong 23:31–34) Så regjerte hans bror Jehojakim i elleve år. Han verdsatte heller ikke det han hadde fått av faren sin. På grunn av alt det gale Jehojakim gjorde, profeterte Jeremia om ham: «Som en eselhingst begraves, skal han bli begravet.» (Jer 22:17–19) Josjias sønn Sidkia og sønnesønnen Jehojakin, som også ble konger, var ikke noe bedre. Ingen av dem fulgte Josjias gode eksempel. – 2. Kong 24:8, 9, 18, 19.

7, 8. (a) Hvordan kastet Salomo bort sin åndelige arv? (b) Hva kan bibelske eksempler på personer som kastet bort sin åndelige arv, lære oss?

⁷ Kong Salomo lærte mye av sin far David om hvordan han kunne tjene Jehova. Men selv om Salomo hadde en god åndelig bakgrunn og begynte bra, mistet han senere verdsettelsen av sin åndelige arv. «På den tiden da Salomo ble gammel, hadde hans hustruer bøyd hans hjerte til å følge andre guder; og det viste seg at hans hjerte ikke var helt med Jehova hans Gud, som hans far Davids hjerte hadde vært.» (1. Kong 11:4) Derfor mistet han Jehovas godkjennelse.

⁸ Så trist at disse mennene som hadde et så lovende utgangspunkt og så god mulighet til å gjøre det som var riktig, ikke verdsatte dette! Men det var ikke alle ungdommer i bibelsk tid som kastet bort sin åndelige arv, og det er det heller ikke i dag. La oss nå se på noen unge som var gode eksempler, og som kristne ungdommer kan etterligne.

 9. Hvordan var Noahs sønner gode eksempler? (Se det første bildet i artikkelen.)

⁹ Noahs sønner er gode eksempler for oss. Noah fikk beskjed om å bygge en ark og gå inn i den sammen med familien sin. Sønnene til Noah forstod tydeligvis hvor viktig det var å gjøre Jehovas vilje. De må ha samarbeidet med faren sin. De hjalp ham med å bygge arken, og så gikk de inn i den. (1. Mos 7:1, 7) Hva førte det til? De reddet livet. Første Mosebok 7:3 sier at de også førte dyrene inn i arken «for å bevare avkom i live på hele jordens overflate». Fordi sønnene til Noah verdsatte det de hadde fått av sin far, fikk de det privilegiet å bli med på å redde menneskeslekten og gjenopprette den sanne tilbedelse på en renset jord. – 1. Mos 8:20; 9:18, 19.

10. Hvordan viste fire unge hebreere i Babylon at de verdsatte de sannhetene de hadde lært?

¹⁰ Lang tid senere viste de fire unge hebreerne Hananja, Misjael, Asarja og Daniel at de hadde lært hva som virkelig betyr noe. I år 617 fvt. ble de ført i fangenskap til Babylon. De var intelligente unge menn med et bra utseende, og de kunne lett ha begynt å leve som babylonerne. Men det ville de ikke. Det de gjorde, viser at de husket det de hadde lært. De ble rikt velsignet for at de holdt fast ved sin åndelige arv. – Les Daniel 1:8, 11–15, 20.

11. Hvordan fikk andre nytte av Jesu åndelige bakgrunn?

¹¹ Når vi nå tar for oss gode eksempler fra Bibelen, kan vi selvfølgelig ikke la være å trekke fram Jesus, Guds Sønn. Han hadde fått mye av sin Far, og han verdsatte det virkelig. Han sa: «Akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting.» (Joh 8:28) Jesus ønsket også at andre skulle få nytte av det han hadde lært. En gang han snakket til en folkemengde, sa han: «Også for andre byer må jeg forkynne det gode budskap om Guds rike, for det er dette jeg er utsendt for.» (Luk 4:18, 43) Han hjalp sine tilhørere til å forstå at de ikke måtte være «en del av verden», som generelt sett ikke verdsetter åndelige ting. – Joh 15:19.

12. (a) Hvordan passer 2. Timoteus 3:14–17 på mange unge i vår tid? (b) Hvilke spørsmål bør kristne ungdommer tenke over?

¹² Kanskje du i likhet med de unge mennene vi nå har snakket om, har blitt oppdratt av foreldre som tjener Jehova Gud. I så fall kan det være at det Bibelen sier om Timoteus, passer på deg også. (Les 2. Timoteus 3:14–17.) Foreldrene dine lærte deg om den sanne Gud og om hvordan du kan tjene ham. Kanskje du har fått lære disse tingene fra «den spede barndom av». Dette har helt sikkert bidratt til at du er blitt «vis til frelse ved troen i forbindelse med Kristus Jesus» og «fullstendig utrustet» til å tjene Gud. Et viktig spørsmål blir da: Verdsetter du virkelig det du har fått? For å svare på det må du kanskje ransake deg selv. Tenk over spørsmål som disse: Hva synes jeg om å tilhøre den lange rekken av trofaste vitner? Hva synes jeg om å være blant de forholdsvis få på jorden i dag som Gud ser på som sine venner? Synes jeg det er et unikt og stort privilegium å kjenne sannheten?

13, 14. Hva kan noen unge som er oppvokst i sannheten, føle seg fristet til å gjøre, men hvorfor ville det være dumt å gjøre dette? Nevn et eksempel.

¹³ Noen ungdommer som er oppdratt av kristne foreldre, ser kanskje ikke den skarpe kontrasten mellom vårt åndelige paradis og Satans mørke verden. Noen har til og med blitt fristet til å prøve livet i verden. Men ville du løpe ut i veien foran en bil bare for å finne ut hvor vondt og farlig det kunne være å bli påkjørt? Selvfølgelig ikke! Du trenger heller ikke å gå ut i denne verdens «sump av utsvevelser» og prøve ut dårlige ting bare for å oppdage hvor stor smerte det kan føre til. – 1. Pet 4:4.

¹⁴ En ung mann i Asia som heter Gener, vokste opp i sannheten. Han ble døpt da han var 12 år. Men da han kom i tenårene, fikk han lyst til å prøve livet i verden. Han sier: «Jeg ville oppleve den ‘friheten’ som verden tilbyr.» Gener begynte å leve et dobbeltliv. Da han var 15, hadde han begynt å gjøre noe av det som de dårlige vennene hans gjorde. Han drakk og bannet, og han kom ofte sent hjem etter å ha spilt voldelige dataspill med vennene sine. Men etter hvert gikk det opp for ham at de tingene verden har å tilby, ikke gjorde ham lykkelig. Han følte at det var et tomt liv. Nå er han tilbake i menigheten. Han sier at det hender at han fortsatt føler seg fristet av ting i verden, men at hans vennskap med Jehova er mye viktigere for ham.

15. Hva bør alle unge, også de som ikke har vokst opp i sannheten, tenke over?

¹⁵ Det finnes også mange unge i menighetene våre som ikke er oppvokst i sannheten. Hvis du er en av dem, så tenk over det fantastiske privilegiet du har – du kjenner Skaperen og får tjene ham. Det finnes milliarder av mennesker på jorden. Og tenk at du er en av dem som Jehova i sin godhet har dratt til seg og har latt forstå bibelske sannheter! (Joh 6:44, 45) Bare cirka 1 av 1000 som lever i dag, har nøyaktig kunnskap om sannheten, og du er en av disse. Burde ikke det at vi har blitt kjent med sannheten – uansett hvordan – gi hver og én av oss grunn til å føle stor glede? (Les 1. Korinter 2:12.) Gener sier: «Jeg får gåsehud når jeg tenker på det. Tenk at jeg kan være en som er kjent av Jehova, han som eier universet.» (Sal 8:4) En kristen søster fra det samme området sier: «Elever blir stolte bare læreren legger merke til dem. Hvor mye større er det ikke å være kjent av Jehova, den største av alle lærere?»

16. Hva bør kristne ungdommer bestemme seg for?

¹⁶ Når du vet hvilket fantastisk privilegium du har, hvorfor ikke da være fast bestemt på å fortsette å være blant de relativt få som har valgt å bruke livet på riktig måte? Da er du med i den lange rekken av trofaste tjenere for Gud. Dette er mye fornuftigere enn å gjøre som ungdommer flest, som nærmest bevisstløst marsjerer sammen med verden mot ødeleggelsen. – 2. Kor 4:3, 4.

17–19. Hva kan hjelpe deg til å ha et likevektig syn på det å være annerledes enn verden?

¹⁷ Det er selvfølgelig ikke alltid lett å være annerledes enn verden. Men når vi tenker over det, skjønner vi at det er smart å være det. For å illustrere: En OL-utøver har måttet leve annerledes for å kvalifisere seg til OL. Han har sannsynligvis valgt bort mange ting som ville krevd tid og oppmerksomhet og dermed ville gått ut over treningen hans. Men det at han har vært villig til å være annerledes enn andre, har gjort det mulig for ham å trene mer og å nå målet sitt.

¹⁸ Verdens syn på livet er kortsiktig, men vi ønsker å ha et langsiktig syn. Hvis vi er annerledes enn verden og holder oss unna ting som kan skade oss moralsk og åndelig sett, vil vi «få et fast grep om det virkelige liv». (1. Tim 6:19) Den søsteren som er nevnt tidligere, sier: «Hvis du står for det du tror på, føles det kjempebra på slutten av dagen. Det viser at du har styrke til å gå mot strømmen og skille deg ut i Satans verden. Og viktigst av alt: Det er som om du kan se at Jehova Gud smiler til deg og er stolt av deg! Det er da du føler at det er godt å være annerledes!»

¹⁹ Livet er uten mening hvis man bare fokuserer på det man kan få her og nå. (Fork 9:2, 10) Du som er ung, tenk alvorlig over meningen med livet og hvor lenge du kan få leve. Er det ikke bedre å leve et virkelig meningsfylt liv enn å ‘vandre slik som nasjonene vandrer’? – Ef 4:17; Mal 3:18.

20, 21. Hva kan vi se fram til hvis vi tar de rette valgene, men hva venter Gud av oss?

²⁰ Hvis vi tar de rette valgene, kan vi leve et godt liv nå og se fram til å «arve jorden» og få evig liv. Det er så mange fantastiske velsignelser som ligger foran oss, at vi ikke engang kan forestille oss alle sammen. (Matt 5:5; 19:29; 25:34) Gud gir oss imidlertid ikke disse velsignelsene automatisk. Han krever noe av oss. (Les 1. Johannes 5:3, 4.) Men å tjene ham trofast nå er definitivt verdt det!

²¹ Så heldige vi er som har fått så mye av Gud! Vi har fått nøyaktig kunnskap fra hans Ord og en klar forståelse av sannheten om ham og hans hensikter. Vi er privilegert som får bære hans navn og være hans vitner. Gud lover å være på vår side. (Sal 118:7) Måtte vi alle, enten vi er unge eller gamle, vise at vi verdsetter vår åndelige arv, og at vi har et sterkt ønske om å gi Jehova ære i all evighet. – Rom 11:33–36; Sal 33:12.