«Innfri ditt løfte»

 1. (a) Hva hadde Jefta og Hanna til felles? (Se de første bildene i artikkelen.) (b) Hvilke spørsmål skal vi få svar på i denne artikkelen?

HAN var en modig leder og kriger. Hun var en ydmyk husmor. Hadde dommeren Jefta og Elkanas kone Hanna noe som helst til felles, bortsett fra at de begge tilba Jehova? Ja, begge hadde gitt Gud et løfte, og de holdt trofast det de hadde lovt ham. De er veldig gode eksempler for menn og kvinner i dag som velger å gi Jehova et løfte. I denne artikkelen skal vi få svar på tre viktige spørsmål: Hva innebærer det å gi Jehova et løfte? Hvorfor bør vi ta et slikt løfte alvorlig? Hva kan vi lære av Jefta og Hanna?

2, 3. (a) Hva innebærer det å gi Gud et løfte? (b) Hvilken innstilling bør vi ha til de løftene vi gir Gud?

² Bibelen viser at man kan avlegge høytidelige løfter til Gud om å utføre en bestemt handling, gi en gave, tre inn i en eller annen form for tjeneste eller avholde seg fra visse ting. Det er frivillig å gi Jehova et løfte, men han ser på løfter vi gir ham, som hellige og bindende, for det å gi slike løfter er like forpliktende som det å avlegge en ed – en høytidelig erklæring – på at man vil eller ikke vil gjøre noe bestemt. (1. Mos 14:22, 23; Hebr 6:16, 17) Hvilken innstilling skal vi ifølge Bibelen ha til de løftene vi gir Gud?

³ Moseloven sa: «Dersom en mann avlegger et løfte til Jehova eller sverger en ed for å binde sin sjel til et løfte ..., da må han ikke bryte sitt ord. Han skal gjøre alt det som er utgått av hans munn.» (4. Mos 30:2) Senere skrev Salomo: «Når du avlegger et løfte til Gud, så nøl ikke med å innfri det, for han har ikke behag i tåper. Innfri ditt løfte.» (Fork 5:4) Jesus bekreftet at vi ikke må ta lett på de løftene vi gir Gud, da han sa: «Det ble sagt til dem i gammel tid: ‘Du skal ikke sverge uten å holde din ed, men du skal innfri dine løfter til Jehova.’» – Matt 5:33.

 4. (a) Hvorfor er det en alvorlig sak å gi Gud et løfte? (b) Hva skal vi få svar på i forbindelse med Jefta og Hanna?

⁴ Det er en alvorlig sak å gi Gud et løfte, for vår holdning til å holde løftet har innvirkning på vårt forhold til ham. David skrev: «Hvem kan stige opp på Jehovas fjell, og hvem kan reise seg på hans hellige sted? Den som ... ikke har avlagt ed med svik.» (Sal 24:3, 4) Hvilket løfte ga Jefta og Hanna, og hvor lett var det for dem å holde det de hadde lovt?

 5. Hva lovte Jefta, og hva førte det til?

⁵ Jefta holdt trofast det løftet han hadde gitt Jehova før han dro ut for å føre krig mot ammonittene, som hadde terrorisert Guds folk. (Dom 10:7–9) Han hadde et sterkt ønske om å vinne over ammonittene og lovte Jehova: «Hvis du virkelig gir Ammons sønner i min hånd, så skal det skje at den som kommer ut, som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra Ammons sønner, skal tilhøre Jehova.» Hvordan gikk det? Ammonittene ble beseiret, og da Jefta kom hjem etter seieren, var det hans kjære datter som kom ut for å møte ham. Det var hun som skulle «tilhøre Jehova». (Dom 11:30–34) Hva innebar det for henne?

 6. (a) Hvorfor kan det ha vært en utfordring for Jefta og datteren hans å holde det løftet han hadde gitt Gud? (b) Hva synes du 5. Mosebok 23:21, 23 og Salme 15:4 lærer oss om løfter vi gir Gud?

⁶ For å kunne holde farens løfte måtte Jeftas datter tjene Jehova på heltid ved tabernaklet. Hadde Jefta gitt dette løftet uten å tenke seg godt nok om? Nei. Han må ha visst at det kunne være datteren hans som ville komme ut av huset hans for å møte ham. Følelsesmessig var situasjonen likevel vanskelig for både far og datter. De måtte begge ofre noe som betydde mye for dem. Da Jefta så datteren sin, flerret han klærne sine – han følte seg helt knust! Hvorfor? Jefta hadde ingen sønner, og hans eneste datter ville aldri kunne gifte seg og få barn. Det ville ikke bli mulig å føre slekten videre. Og datteren gråt fordi hun visste at hun aldri kom til å gifte seg. Men det var ikke det som betydde mest for dem. Jefta sa: «Jeg for min del har åpnet min munn overfor Jehova, og jeg kan ikke ta det tilbake.» Og datteren hans svarte: «Gjør med meg etter det som er utgått fra din munn.» (Dom 11:35–39) Dette var lojale mennesker som aldri ville ha tenkt på å bryte et løfte til Den Høyeste Gud, uansett hva det kostet dem. – Les 5. Mosebok 23:21, 23; Salme 15:4.

 7. (a) Hva lovte Hanna, og hvorfor? Hvordan gikk det? (b) Hva innebar Hannas løfte for Samuel? (Se fotnoten.)

⁷ En annen som trofast holdt sitt løfte til Jehova, var Hanna. Hun var veldig lei seg fordi hun ikke kunne få barn, og fordi hun stadig ble gjort narr av på grunn av det. (1. Sam 1:4–7, 10, 16) Hun fortalte Gud hvordan hun følte det, og lovte ham: «Hærstyrkenes Jehova, hvis du virkelig vil se din slavekvinnes nød og komme meg i hu og du ikke glemmer din slavekvinne, men gir din slavekvinne et mannlig avkom, da vil jeg gi ham til Jehova for alle hans levedager, og ingen rakekniv skal komme på hans hode.»a (1. Sam 1:11) Jehova hørte Hannas bønn, og året etter fikk hun en sønn, Samuel. Hun ble veldig glad, men hun glemte ikke det løftet hun hadde gitt Gud. Da hun hadde født Samuel, sa hun: «Jeg har bedt Jehova om ham.» – 1. Sam 1:20.

 8. (a) Hvorfor kan det ha vært en utfordring for Hanna å holde løftet sitt? (b) Hvordan ligner det David sa i Salme 61, på Hannas fine innstilling?

⁸ Så snart Samuel var avvent, cirka tre år gammel, gjorde Hanna akkurat som hun hadde lovt Gud. Det falt henne ikke engang inn å gjøre noe annet. Hun tok Samuel med til øverstepresten Eli ved tabernaklet i Sjilo, og sa: «Det var med henblikk på denne gutten at jeg bad om at Jehova måtte oppfylle min bønn, det som jeg bad ham om. Og jeg på min side har lånt ham til Jehova. Alle de dager han er til, er han en som det er blitt bedt om med tanke på Jehova.» (1. Sam 1:24–28) Og «gutten Samuel vokste nå opp hos Jehova». (1. Sam 2:21) Men hva innebar dette for Hanna? Hun elsket den lille gutten sin, men nå kunne hun ikke lenger være sammen med ham hver dag. Hun ville ikke få kose og leke med ham og lære ham ting – hun ville gå glipp av alt det som gir en kjærlig mor gode minner fra barnets oppvekst. Hanna hadde likevel ingen betenkeligheter med å holde sitt løfte til Gud. Hjertet hennes ‘jublet i Jehova’. – 1. Sam 2:1, 2; les Salme 61:1, 5, 8.

 9. Hvilke spørsmål skal vi drøfte nå?

⁹ Vi forstår altså at vi må ta de løftene vi gir Gud, alvorlig. Men hva slags løfter kan vi som kristne gi Jehova? Og hvor viktig bør det være for oss å holde det vi har lovt ham? Disse spørsmålene skal vi drøfte nå.

10. Hvilket løfte er det viktigste man kan gi, og hva innebærer dette løftet?

¹⁰ Det aller viktigste løftet man kan gi Jehova, er det man gir når man innvier seg til ham. Hvorfor kan vi si det? Fordi man da i en privat bønn høytidelig lover Jehova at man skal bruke livet sitt til å tjene ham for alltid, uansett hva som kan komme til å skje. Jesus omtalte dette som å «fornekte seg selv», eller å «gi avkall på eiendomsretten til seg selv», det vil si å love å sette det å gjøre Guds vilje foran alt annet. (Matt 16:24, fotn.) Fra den dagen man gjør det, tilhører man Jehova. (Rom 14:8) Alle som innvier seg til Gud, bør ta innvielsesløftet sitt alvorlig. Da etterligner de den salmisten som sa om de løftene han hadde gitt Gud: «Hva skal jeg gi Jehova til gjengjeld for alle hans velgjerninger mot meg? Mine løfter skal jeg innfri til Jehova, ja framfor hele hans folk.» – Sal 116:12, 14.

11. Hva skjedde den dagen du ble døpt?

¹¹ Har du innviet deg til Jehova og blitt døpt som symbol på din innvielse? Det er i så fall veldig bra! Husk at den dagen du ble døpt, ble du mens andre så på, spurt om du hadde innviet deg til Jehova, og om du forsto at «din innvielse og dåp gjør det klart at du er et av Jehovas vitner og har sluttet deg til Guds organisasjon, som blir ledet av hans ånd». Ved å svare ja viste du offentlig at du hadde innviet deg uten forbehold, og at du var kvalifisert til å bli døpt og bli offisielt utnevnt som en tjener for Jehova. Du må ha gjort Jehova veldig glad!

12. (a) Hvilke spørsmål vil det være lurt å stille seg selv? (b) Hva sa Peter at vi bør se etter hos oss selv?

¹² Men dåpen er bare begynnelsen. Vi ønsker å fortsette å leve opp til vår innvielse ved å tjene Gud trofast. Vi kan derfor spørre oss selv: Har jeg fortsatt å gjøre åndelige framskritt etter dåpen? Tjener jeg fortsatt Jehova helhjertet? (Kol 3:23) Ber jeg ofte? Leser jeg i Bibelen hver dag? Kommer jeg regelmessig på møtene? Deltar jeg i tjenesten så ofte som mulig? Eller kan jeg ha blitt litt slapp på noen av disse områdene? Apostelen Peter forklarte at vi kan unngå å bli uvirksomme i tjenesten for Jehova hvis vi fortsetter å vokse i tro, kunnskap, utholdenhet og gudhengivenhet. – Les 2. Peter 1:5–8.  

13. Hva må en innviet og døpt kristen ha klart for seg?

¹³ Når vi har innviet oss til Jehova – gitt ham et løfte om å tjene ham – er det ikke mulig å trekke det tilbake. Hvis noen går lei av å tjene Jehova eller å leve som kristen, kan han ikke påstå at han egentlig ikke hadde innviet seg, og at hans dåp ikke er gyldig.b Ved å bli døpt viste han offentlig at han hadde innviet seg fullstendig til Gud. Hvis han begår en alvorlig synd, må han stå til ansvar for det overfor Jehova og menigheten. (Rom 14:12) Vi ønsker ikke å være som dem som ‘forlot den kjærlighet de først hadde’. Vi vil i stedet at Jesus skal kunne si om oss: «Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og tro og tjeneste og utholdenhet, og jeg vet at dine senere gjerninger er flere enn de tidligere.» (Åp 2:4, 19) Vi ønsker å glede Jehova ved å fortsette å leve opp til innvielsesløftet vårt av hele vårt hjerte.

14. Hva er det nest viktigste løftet man kan gi, og hvorfor må man ta dette løftet alvorlig?

¹⁴ Det nest viktigste løftet man kan gi, er ekteskapsløftet. Ekteskapet er hellig. Når bruden og brudgommen avlegger ekteskapsløftet, er både Gud og mennesker vitne til det. De lover vanligvis at de vil elske, ha omsorg for og respektere hverandre, og at de vil gjøre det «så lenge [de] begge lever sammen på jorden i samsvar med den ekteskapelige ordning Gud har truffet». Og selv om to som gifter seg, kanskje ikke sier nøyaktig disse ordene, avlegger de likevel et løfte som Gud er vitne til. Så blir de erklært for å være mann og kone, og ekteskapet skal vare så lenge de lever. (1. Mos 2:24; 1. Kor 7:39) Jesus sa: «Derfor, det som Gud har forent i samme åk, skal ikke noe menneske skille» – verken mann eller kone eller noen andre. De som gifter seg, må derfor ha bestemt seg for at skilsmisse ikke er et alternativ. – Mark 10:9.

15. Hvorfor bør kristne ikke ha samme holdning til ekteskapet som mange i verden har?

¹⁵ Det har selvsagt aldri eksistert et perfekt ekteskap. Hvert ekteskap består av to ufullkomne mennesker. Det er derfor Bibelen sier at de som er gift, av og til «vil få trengsel». (1. Kor 7:28) Dessverre er det mange i verden som tar lett på ekteskapet. Hvis forholdet ikke fungerer, tenker de at de bare kan gi opp og forlate ektefellen sin. Men det er ikke den holdningen kristne bør ha. Det å bryte ekteskapsløftet sitt er det samme som å lyve for Gud, og Gud hater løgnere! (3. Mos 19:12; Ordsp 6:16–19) Apostelen Paulus skrev: «Er du bundet til en hustru? Slutt med å søke å bli fri.» (1. Kor 7:27) Paulus kunne si dette fordi han visste at Jehova hater at noen handler forrædersk mot ektefellen sin og skiller seg på urett grunnlag. – Mal 2:13–16.

16. Hva sier Bibelen om skilsmisse og separasjon?

¹⁶ Jesus forklarte ut fra Guds Ord at det bare er hvis den ene ektefellen har vært utro og den uskyldige ektefellen velger å ikke tilgi, at man blir løst fra ekteskapsløftet. (Matt 19:9; Hebr 13:4) Men hva med å flytte fra hverandre uten å skille seg? Bibelen er tydelig når det gjelder dette også. (Les 1. Korinter 7:10, 11.) Det finnes ikke noe bibelsk grunnlag for separasjon. Men noen kristne har vurdert det slik at de er i en situasjon som har gjort det absolutt nødvendig å separere seg fra ektefellen, for eksempel det at den voldelige eller frafalne ektefellen deres virkelig setter deres liv eller åndelighet i fare.c

17. Hva kan et kristent ektepar gjøre for å få ekteskapet til å vare?

¹⁷ Når noen kommer til de eldste i menigheten og ber om råd i forbindelse med problemer i ekteskapet, kan de eldste spørre dem om de nylig har sett filmen Hva er ekte kjærlighet?, og om de sammen har studert brosjyren En lykkelig familie – hvordan? Disse gode verktøyene framhever bibelske prinsipper som har hjulpet mange til å styrke ekteskapet sitt. Ett ektepar sa: «Etter at vi studerte denne brosjyren, har vi vært lykkeligere enn noen gang.» En søster som har vært gift i 22 år, og som opplevde at ekteskapet hennes var på randen av skilsmisse, sier: «Vi er begge døpt, men følelsesmessig var vi på hver vår planet. Filmen kom akkurat da vi trengte det! Vi har det mye bedre sammen nå.» Hvis du er gift, så gjør alt du kan for å følge Jehovas prinsipper i ekteskapet. Det vil hjelpe deg til å leve opp til ekteskapsløftet ditt og til å få et lykkelig ekteskap!

18, 19. (a) Hva har mange foreldre gjort? (b) Hva kan sies om dem som er i spesiell heltidstjeneste?

¹⁸ La du merke til noe mer som Jefta og Hanna hadde til felles? Det løftet hver av dem ga, førte til at Jeftas datter og Hannas sønn fikk bruke livet sitt til å utføre spesiell, hellig tjeneste ved tabernaklet. Dette var en måte å leve på som ga mye glede. Mange foreldre i vår tid har oppmuntret barna sine til å begynne i heltidstjenesten og til å la det å tjene Gud være det viktigste i livet. Og de som har gjort dette, fortjener oppriktig ros. – Dom 11:40; Sal 110:3.

¹⁹ Det er for tiden omkring 67 000 medlemmer av Jehovas vitners verdensomfattende orden av spesielle heltidstjenere. Noen tjener på Betel, mens andre deltar i byggearbeid, er i kretstjenesten, er lærere ved teokratiske skoler eller er spesialpionerer, misjonærer, stevnehalltjenere eller skolelokaletjenere. De har alle avlagt et lydighets- og fattigdomsløfte, der de har sagt seg villige til å utføre en hvilken som helst oppgave de måtte bli tildelt til fremme av Rikets interesser, ha en enkel livsstil og avstå fra å utføre verdslig arbeid uten først å ha fått tillatelse til det. Det er ikke personene, men oppdragene deres som blir sett på som spesielle. Så lenge de er i spesiell heltidstjeneste, er de fast bestemt på ydmykt å leve opp til det høytidelige løftet de har gitt.

20. Hva bør vi gjøre «dag etter dag», og hvorfor?

²⁰ Hvor mange av de løftene vi har drøftet nå, har du gitt Gud? Ett, to eller alle tre? Du er sikkert klar over at du ikke bør ta lett på de løftene du har gitt. (Ordsp 20:25) Hvis man ikke holder det man lover Jehova, og ikke innfrir et løfte, kan det få alvorlige konsekvenser. (Fork 5:6) La oss derfor ‘synge og spille til pris for Jehovas navn for evig og innfri våre løfter dag etter dag’. – Sal 61:8.