Når beboeren kommer med innvendinger
1 Hvordan bør vi betrakte de innvendinger som folk kommer med når vi tar del i felttjenesten? Noen sier kanskje: «Jeg har det travelt», «Jeg er ikke interessert» eller «Jeg har min egen religion». Bør vi bare fordi beboeren kommer med en innvending, trekke den slutning at han ikke har en får-lignende innstilling? Hvordan kan vi finne ut hva beboeren egentlig mener?
2 Når noen sier: «Jeg har det travelt» straks etter at vi har kommet med noen innledende bemerkninger, kan det hende at de virkelig har det travelt, men det kan også være at de mener at de ikke er interessert. Hvordan kan vi finne ut hva de egentlig mener? Hvorfor ikke godta innvendingen og gå ut fra at beboeren virkelig har det travelt. En kan da for eksempel si: «Jeg er lei for at jeg valgte et så ubeleilig tidspunkt å oppsøke Dem på. Kanskje jeg kan få komme tilbake på en tid da det vil passe bedre for Dem å drøfte tilbudet om et gratis bibelstudium? Kan jeg få lov til å gi Dem denne folderen, så kan De se på den til jeg kommer tilbake? Når passer det best for Dem at jeg kommer tilbake for å få vite hva De synes om de opplysninger folderen inneholder? Hvis beboeren virkelig har det travelt, går han kanskje med på at du kommer tilbake. Hvis han på den annen side egentlig hadde ment å si at han ikke er interessert i Bibelen, vil han sannsynligvis la deg få vite det.
3 Vi hører ofte folk si: «Jeg er ikke interessert.» Vi har kanskje ikke fått sagt så mye før de sier det, og vi undres kanskje på om de har forstått hva hensikten med vårt besøk er. Vi kan imidlertid godta innvendingen og si: «De mener kanskje at det program for bibellesning som De følger, gir Dem svar på Deres spørsmål. Mener De at Gud godkjenner alle de forskjellige religiøse oppfatninger som finnes? Tror De at Bibelen kan hjelpe en til å finne svar på spørsmålet: Hvordan kan jeg vite hvorvidt Gud godkjenner min religion?» Gi beboeren anledning til å uttale seg. Når vi går fram på denne måten, lar vi beboeren få vite hvorfor vi har kommet. Det er ingen grunn til å fortsette samtalen hvis han virkelig forstår hvorfor vi har kommet, og tydelig viser at han ikke ønsker å høre på det vi har å si. — 2 Tim. 2: 23—25.
4 Når noen sier: «Jeg har min egen religion», vil du kanskje finne det effektivt å si: «Det er fint å treffe et menneske som fremdeles tror på Gud. Hver enkelt må naturligvis selv avgjøre hvorvidt han vil lese i Bibelen og finne ut hva den sier i slike viktige spørsmål som: Hvordan kan jeg vite hvorvidt Gud godkjenner min religion? Vi tilbyr Dem og Deres naboer et gratis bibelstudium, som vil hjelpe Dem til å finne svar på dette spørsmålet i Bibelen. Når De har lest hva Bibelen sier, vil De kunne avgjøre hva De bør gjøre.»
5 Det er nødvendig å vise god dømmekraft når vi møter innvendinger i vårt forkynnelsesarbeid, hvis vi skal kunne avgjøre hva beboeren egentlig mener.