Et nytt program for bygging av Rikets saler
Jehova innfrir virkelig sitt løfte om å undervise sitt folk og lede det på sine veier. (Jes. 54: 13) Han har fra gammel tid av truffet bestemte tiltak med tanke på forent tilbedelse, og disse tiltakene innbefatter det å tilveiebringe åndelig føde. (5. Mos. 31: 12, 13; Neh. 8: 1—8; Sal. 122: 1) Dette har vært til stor nytte for hans trofaste folk. Ved nøye å følge hans veiledning har de kunnet holde seg atskilt fra verden og nær til sine medkristne. (2. Mos. 34: 11—16; 2. Kor. 6: 14—18) Vi blir særlig oppfordret til å komme sammen nå i de siste dager, ikke bare for å bli lært av Jehova, men også for å være til oppmuntring for hverandre og oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. — Rom. 1: 11, 12; Hebr. 10: 23—25.
Helt fra det første århundre og fram til vår tid har de kristne kommet sammen for å tilbe både i private hjem og på offentlige steder. (Apg. 2: 42, 46; 12: 12) Men særlig siden 1935, da det ble opplyst at et nytt møtelokale som ville bli kalt Rikets sal, var under bygging på Hawaii, har Jehovas vitner overalt gjort seg anstrengelser for å kunne få sitt eget møtelokale, og de har kalt det Rikets sal. Som et resultat av dette kan en nå se Rikets saler over hele verden, og hvert år er det mange menigheter som bygger seg ny Rikets sal eller på annen måte skaffer seg et fast møtelokale.
Overalt er Rikets sal den viktigste bygningen for Jehovas vitner. Den kan i seg selv ha en tiltalende form og konstruksjon, men selv om den har et forholdsvis beskjedent utseende, blir den høyt verdsatt som et senter for sann tilbedelse og teokratisk aktivitet. Den er et vitnesbyrd om at Rikets gode budskap blir forkynt på stedet, og det er her det blir skaffet til veie forfriskende, åndelig føde for alle som er klar over sitt åndelige behov. — Matt. 5: 3, NW.
Rapporter fra alle deler av verden viser at Jehova påskynder innsamlingsarbeidet etter hvert som enden for denne tingenes ordning nærmer seg med raske skritt. Vi ser tydelig oppfyllelsen av det som han forutsa gjennom profeten Jesaja: «Den minste skal bli til en ætt på tusen, den ringeste til et mektig folk.» (Jes. 60: 22) I løpet av de siste fem årene har antall forkynnere økt med over 751 800, noe som har ført til at det er blitt opprettet 6535 menigheter i samme periode. Som følge av denne enestående veksten er det blitt behov for tusenvis av nye Rikets saler. Her i Norge har vi ikke hatt noen økning i antall menigheter, men vi har i de forløpne fem årene hatt en økning på over 1100 forkynnere. Dette har ført til at mange menigheter som holder sine møter i leide lokaler, har problemer med å få plass til alle som kommer på møtene. Mange menigheter har dessuten sine lokaler i områder som ligger usentralt, og som det er vanskelig for forkynnere og interesserte å komme til. Det er derfor ingen tvil om at vi også her i landet trenger nye Rikets saler, noe de mange henvendelsene fra menighetene viser.
Her står vi imidlertid overfor to problemer. Det første er finansieringen av slike Rikets saler, og det andre er selve byggingen av dem. Hvordan skal vi klare å løse disse problemene? Det skal vi se på i de følgende avsnittene.
ØKONOMI
For å avhjelpe det store problem økonomien utgjør når en menighet skal bygge sin egen Rikets sal, utvide en allerede eksisterende sal eller ominnrede en bygning som er kjøpt for formålet, innførte Selskapet en ordning i 1983 som i første omgang bare skulle gjelde for USA og Canada. Ordningen ble gjort kjent ved områdestevnet «Enhet under Riket» i disse landene og ble møtt med stor begeistring av stevnedeltagerne. Ordningen har vist seg å være meget vellykket i de to og et halvt årene den har vært i virksomhet. Hva går så denne ordningen ut på? Den går kort og godt ut på at det er blitt opprettet et fond som menighetene kan søke om å få låne midler fra når de skal bygge, utvide eller ominnrede. Midlene til dette fondet blir tilveiebrakt ved at det i hver menighet i USA og Canada er satt opp en bidragsbøsse som er merket «Bidrag til Selskapets Rikets sal-fond». Ved slutten av hver måned blir de beløpene som er kommet inn på bidragsbøssene, sendt til Selskapet. Når menigheter vil låne penger fra dette fondet, må de søke om det, og Selskapet vil da låne ut i den utstrekning det er midler i fondet, og i samsvar med det behov menighetene har for å skaffe seg en egen Rikets sal.
Det styrende råd har nå gitt oss tillatelse til å innføre denne ordningen her i landet også fra og med 1. september i år. Med tanke på den store gavmildhet forkynnerne har vist ved mange anledninger, er vi forvisset om at denne ordningen også her i Norge vil bli meget vellykket og bidra til å dekke det store behovet vi har for flere Rikets saler.
For å kunne gjennomføre denne ordningen vil det være nødvendig at det i hver menighet her i landet blir satt opp en bidragsbøsse som blir merket «Bidrag til Selskapets Rikets sal-fond». De bidragene som er kommet inn på denne bidragsbøssen, vil ved slutten av hver måned bli sendt til Selskapet. Hvis en menighet allerede har en bidragsbøsse med tanke på sitt eget Rikets sal-prosjekt, er det naturligvis ikke nødvendig å fjerne denne. Hvis menigheten i tillegg ønsker å hjelpe andre menigheter, kan den sette opp den bidragsbøssen som gjelder for Selskapets Rikets sal-fond. Hvis enkeltpersoner har lyst til å sende bidrag direkte til dette fondet, er det ikke noe i veien for at de kan gjøre det.
I tillegg til de beløpene som kommer inn på denne måten, har det styrende råd gitt tillatelse til at en del av de pengene vi får inn fra stat og kommune, såkalt tilskudd til trossamfunn, også kan lånes ut til menigheter som skal bygge. Dette vil gjøre det mulig å øke antall lån betydelig. Til tross for dette vil det imidlertid ikke være mulig å låne ut så mye som vi skulle ønske, ettersom det dreier seg om relativt store beløp som den enkelte menighet må låne når den skal bygge. På alle lånebeløp fra Selskapet vil det bli beregnet en liten rente for å dekke noe av det tap som skyldes inflasjonen. På denne måten vil vi hindre at det etter hvert vil bli mindre å låne ut til andre menigheter som kan få behov for å låne penger.
MENIGHETER SOM HAR GJELDFRIE RIKETS SALER
Enkelte menigheter har kanskje meget små utgifter fordi de har Rikets saler som praktisk talt er gjeldfrie. Disse vil kanskje ønske å bidra til Rikets sal-fond for å hjelpe andre menigheter til å få sine egne Rikets saler. En menighet vil kanskje bestemme seg for å sette til side et månedlig beløp som vil svare til et avdrag som den ellers normalt ville ha betalt på et lån. Hvis en slik ordning synes å være fornuftig, kan menighetens eldste drøfte dette og presentere forslaget for menigheten i form av en resolusjon og derved la menigheten gi uttrykk for sitt ønske om å hjelpe på denne måten.
Denne nye ordningen er basert på et grunnleggende bibelsk prinsipp, som Paulus uttrykker i 2. Korinter 8: 14 og 15. Han var opptatt av de materielle behov brødrene i Palestina hadde på den tiden, og han kom med passende forslag med hensyn til hvordan disse kunne avhjelpes. Apostelen henviste i den forbindelse til den kjærlige ordning Jehova hadde truffet for israelittene i løpet av de 40 årene de vandret i ørkenen, da han sa: «Denne gang er det dere som har overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere, når dere lider nød. Da blir det likhet, slik det står skrevet: Den som fikk mye, hadde ingen overflod, og den som fikk lite, led ingen mangel.» (Jevnfør 2. Mosebok 16: 18.) Vi er derfor forvisset om at denne nye ordningen vil få menighetenes fulle støtte, og at den vil bidra til at mange flere menigheter vil få sin egen Rikets sal.
PRAKTISK HJELP
Det andre problemet vi står overfor når vi skal avhjelpe behovet for Rikets saler her i landet, er praktisk hjelp. Grunnen til dette er at mange menigheter er forholdsvis små, og at det vil være en nærmest umulig oppgave for brødrene i disse menighetene å bygge sin Rikets sal på egen hånd. Mange har ikke den nødvendige fagkunnskap, og de har dessuten sitt arbeid, sin familie og sine gjøremål i menigheten som legger beslag på tiden deres. Det har imidlertid vært en glede å se hvordan mange brødre i den senere tid har stilt seg til disposisjon for å kunne hjelpe slike menigheter. I løpet av 1984 og 1985 er hele ti Rikets saler blitt oppført ved at brødre har reist til menigheter som skulle bygge, og i løpet av en helg ytet så mye hjelp at menighetene nesten umiddelbart har kunnet ta sine Rikets saler i bruk. Vi har virkelig stor grunn til å være takknemlige for disse brødrenes kjærlige hjelp.
Vi vet imidlertid at mange av disse brødrene fortsatt ønsker å yte hjelp ved bygging av Rikets saler, og vi tror dessuten at mange flere vil ønske å delta i dette arbeidet. Selskapet vil derfor sende ut skjemaer til alle menigheter rundt om i landet for å få registrert de brødrene som er villige til å stille seg til disposisjon noen helger i løpet av året. Hvis et tilstrekkelig stort antall melder seg, vil vi kanskje kunne opprette flere grupper, noe som vil bety at brødrene ikke behøver å reise fra den ene enden av landet til den andre for å hjelpe der det er behov. Noen brødre vil så få i oppdrag å lede disse gruppene, slik at alt kan gå velordnet for seg. Denne måten å utføre arbeidet på har vært praktisert i flere år i USA og har vist seg å være meget effektiv.
For å hjelpe menighetene med tegninger, innkjøp av materialer og planlegging av arbeidet har det i lengre tid vært i drift et kontor som brødre har opprettet, og som menighetene er blitt anbefalt å henvende seg til når de har hatt planer om å bygge. Dette kontoret har vært til meget stor hjelp for de menighetene som har bygd Rikets saler de siste par år. På grunn av at en lang rekke menigheter nå har meldt sin interesse for å bygge, ser det ut til å være nødvendig å koordinere dette kontorets virksomhet med den nye ordningen for finansiering, slik at den økonomiske hjelp menighetene får i form av rimelige lån, faller sammen med den praktiske hjelp som ytes når de skal bygge.
For å registrere det behov som finnes, vil Selskapet sende et skjema til alle menigheter som har sagt seg interessert i å få sin egen Rikets sal. Dette skjemaet må fylles ut så nøyaktig som mulig og returneres til Selskapet. Når Selskapet har fått inn disse skjemaene, vil det bli satt opp en prioriteringsliste som vil vise i hvilken rekkefølge menighetene vil få rimelige lån samt hjelp fra det kontoret som står for planleggingen av hurtigbygging av Rikets saler.
Hva vil Selskapet ta hensyn til når det skal vurdere den rekkefølge byggingen skal finne sted i? Det vil bli tatt hensyn til hvor mange som er til stede på møtene i forhold til antallet forkynnere, hvordan vekstmuligheten er, hva slags lokale menigheten har sine møter i, og i hvilken grad tomtespørsmålet er avklart. Det vil også bli lagt stor vekt på hvor mye menigheten har på sin byggekonto i forhold til antall forkynnere, hvilke tilsagn om gaver og rentefrie lån menighetens medlemmer har gitt, hva menigheten kan yte i månedlige bidrag, og så videre.
De økonomiske forhold varierer naturligvis fra sted til sted, men menigheter som har liten egenkapital, og som derfor er nødt til å låne store beløp, vil, selv om lånebetingelsene er gode, erfaringsmessig få problemer med å klare renter og avdrag.
Det vil derfor alltid være nødvendig å følge den veiledning vi finner i Lukas 14: 28—31, som viser at en nøye må overveie de forpliktelser en påtar seg når en setter i gang et slikt stort prosjekt som det å bygge en Rikets sal er.
Dette betyr naturligvis ikke at små menigheter med begrensede ressurser og vekstmuligheter ikke kan og bør bygge. På mindre steder er det ikke behov for så store og dyre Rikets saler som det er på større steder, og dessuten er tomteprisene som regel ikke så høye. Dette kan bety at en liten menighet meget vel vil kunne klare de økonomiske forpliktelser det medfører å ha en egen Rikets sal.
Når Selskapet har bestemt hvilke menigheter som kan få økonomisk og praktisk hjelp, vil det ta kontakt med prosjekteringskontoret og i samråd med det sette opp en ramme for den hjelp som skal ytes. Menigheten vil deretter bli underrettet, og prosjekteringskontoret vil i samråd med menighetens byggekomité gjøre de nødvendige forberedelser.
For tiden har cirka 30 menigheter sagt seg interessert i å bygge. Dette betyr at ikke alle vil kunne komme i gang så hurtig som de kanskje ønsker. Kan da menigheter som synes at de ikke kan vente, sette i gang på egen hånd? Ja, det er ikke noe i veien for det, forutsatt at de selv ordner med de nødvendige lån i en bank eller en annen låneinstitusjon og ikke benytter de brødre som har meldt seg til å være med i de gruppene som skal oppføre Rikets saler i helgene, og dermed hindrer andre prosjekter. Dette er et ansvar som eldsterådet sammen med menigheten må påta seg. Vi vil imidlertid advare mot å gå i gang uten å ha drøftet saken med byggekyndige brødre og nøye vurdert den økonomiske byrde dette kan medføre for menigheten. Som regel vil det bli betraktelig dyrere å bygge over en lengre periode enn når en får hjelp fra brødre som bygger på en helg. Dessuten vil et lån i en bank kunne bety at prosjektet blir betraktelig dyrere, ettersom rentene ofte er meget høye.
Selskapet vil meget nøye disponere de midler som er til rådighet til utlån, og menigheter som ikke klarer sine økonomiske forpliktelser, kan ikke regne med at Selskapet vil kunne tre støttende til med rimelige lån hvis det ikke går slik en har regnet med. Men hvis menigheten finner å kunne klare utgiftene, vil Selskapet ikke motsette seg at den setter i gang på egen hånd, og det vil naturligvis så langt det er mulig, gi råd og veiledning.
VITNESBYRD OM ENHET
Den fine fremgang vi har hatt med hensyn til bygging av Rikets saler her i landet, demonstrerer på en enestående måte den fred og enhet som rår i Jehovas organisasjon. Vi er, som Mika skrev, blitt som «en hjord i kveen, som en flokk midt ute på beitemarken». Jehova har virkelig ’ført oss til enhet’, og fordi vi føler oss ansporet til å gi uttrykk for den gleden vi erfarer innenfor hjorden, sier Mika så treffende: «Det skal larme av mennesker.» — Mi. 2: 12, NW.
De anstrengelsene brødrene rundt om i landet gjør seg for å bygge flere Rikets saler, er svært rosverdige. Enhver Rikets sal som blir bygd, vil ikke bare dekke menighetens behov for et passende møtelokale, men vil også tjene som et vitnesbyrd i lokalsamfunnet om at Jehovas vitner er i vekst og er innstilt på fortsatt fremgang.
I betraktning av den innstilling til bygging av nye Rikets saler som hittil har vært lagt for dagen, er vi forvisset om at dette nye programmet som vi her har drøftet, vil bli møtt med begeistring. Det vil tjene til at vi på en velordnet måte kan møte den utfordring det er å ta imot alle de nye som nå strømmer til organisasjonen, i samsvar med Jehovas løfte i Jesaja 60: 22. Det vil tjene til å vise verden at vi er et folk som lar Rikets interesser komme foran alt annet, ikke bare ved det vi sier, men også ved det vi gjør. Når vi støtter det fondet som er opprettet, og melder oss til tjeneste, viser vi at vi ikke bare har vår egen menighets interesser i tankene, men at vi er interessert i ’hele samfunnet av brødre’. — 1. Pet. 5: 9, NW.
AVSLUTNING
Vi håper at brødrene stadig vil ta hele denne ordningen med i sine inderlige bønner. Og måtte vi alle bestrebe oss på å handle i samsvar med våre bønner, slik at behovet for flere Rikets saler kan bli dekket. Stadig flere «andre sauer» blir samlet inn i den ene hjord av Jehovas forente tilbedere, og vi ber også om at Jehova må sørge for at vi blir i stand til å hjelpe alle de nye til å bli fast forankret i sannheten og vokse til åndelig modenhet. La oss med begeistring fortsette å samarbeide om dette helt til den siste av dem som Jehova vil beskytte under den store trengsel, er blitt samlet inn. Vi erfarer stor lykke allerede nå, og vår lykke vil bli enda større i framtiden når Jehova utøser enda rikere velsignelser over oss.