Gi akt på det profetiske ord

¹ «Det profetiske ord [er] gjort sikrere for oss.» (2. Pet. 1: 19) Hvorfor sa Peter det? De profetiene om Riket som var nedtegnet i de hebraiske skrifter, og også de profetiene som Jesus Kristus selv hadde kommet med, var blitt bekreftet, eller «gjort sikrere», ved det Peter og to andre disipler hadde sett og hørt i forbindelse med Jesu forvandling, som hadde funnet sted omkring 32 år tidligere. Dette dramatiske synet hadde forsikret dem om at Jesus Kristus virkelig ville få kongemakt med strålende herlighet og sin Fars fulle støtte. De kristne i det første århundre ’gjorde vel i å gi akt på dette profetiske ordet som på en lampe som skinner’, for ellers ville deres hjerte ha vært mørkt. Ved at de gav akt på det opplysende profetiske ordet, ville de holde seg våkne og opplyste til en ny dag grydde, da ’morgenstjernen’, Kristus, ville ’gå opp’ som konge i Riket. — 2. Pet. 1: 16—19; Matt. 17: 1—9.

² Vi var ikke til stede sammen med Peter da han var vitne til Jesu strålende forvandling. Men de kristne i vår generasjon som har gitt akt på det profetiske ord, er blitt begunstiget ved at de har fått noe mer enn bare et forhåndsglimt av Kristi rike; de har fått overveldende vitnesbyrd om at den herliggjorte kongen hersker i virkeligheten! For hvert år som har gått siden 1914, er det profetiske ord blitt gjort sikrere etter hvert som vi har vært vitne til oppfyllelsen av de forskjellige trekkene ved det profetiske «tegnet» som Jesus gav på sitt kongelige «nærvær». Et viktig trekk ved tegnet er at hans regjering, hans rike, skal gjøres kjent i alle nasjonene før han som konge gjør slutt på denne tingenes ordning. Under Kristi ledelse foregår dette forkynnelsesarbeidet nå i 231 land i et omfang som man aldri hadde kunnet forestille seg. (Matt. 24: 3—14) Etter hvert som «den store trengsel» nærmer seg, samler den innsatte kongen dessuten inn «en stor skare» «av alle nasjoner» som viser tro på «Lammets blod» og dets gjenløsende kraft. — Åp. 7: 9, 10, 14.

³ Ettersom ’morgenstjernen’ har gått opp, det vil si, ettersom Kristus er blitt konge i Riket, kan vi kanskje spørre om det fremdeles er grunn til å gi akt på det profetiske ord. Det er det! Den herliggjorte Jesus Kristus gav apostelen Johannes en rekke syner som utgjør Åpenbaringen. De var til oppmuntring og rettledning for de første kristne, men de er av særlig verdi for oss som lever på «Herrens dag». (Åp. 1: 10) Det er grunnen til at Jehovas folks menigheter igjen studerer boken Åpenbaringen — dens store klimaks er nær!

⁴ «Lykkelig er den som leser opp og lykkelige de som hører denne profetis ord, og som holder de ting som står skrevet i den; for den fastsatte tid er nær.» (Åp. 1: 3) For å være lykkelige må vi få tak i hva disse profetiske synene egentlig betyr. Hvordan kan vi det? Det er viktig med repetisjon for at vi virkelig skal forstå hvor viktig det som står i Åpenbaringen, er. Apostelen Peter, som var medlem av det styrende råd i det første århundre, var klar over verdien av å gjenta grunnleggende sannheter for å «vekke» sine brødre i åndelig forstand. (2. Pet. 1: 12, 13) «Den tro og kloke slave» i vår tid hjelper oss likeledes til å beholde vår verdsettelse ved stadig å henlede vår oppmerksomhet på det profetiske ord. — Matt. 24: 45—47.

⁵ Hvordan vi kan gi akt på det profetiske ord: Hva slags oppmerksomhet fortjener det profetiske ord i Åpenbaringen? Apostelen Paulus minner oss om at Gud ikke har talt til de kristne gjennom engler eller profeter, slik han kommuniserte med sine tjenere i førkristen tid. Nei, Jehova har talt til oss gjennom sin høyst elskede Sønn, som han har innsatt som «arving til alle ting». (Hebr. 1: 1, 2) «Derfor er det nødvendig at vi vier de ting vi har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet, for at vi aldri skal drive bort.» (Hebr. 2: 1) Ja, vi må gi akt på Guds Ord og særlig på det profetiske ord som kommer gjennom Jesus Kristus. Hvordan kan vi vie vårt studium av Åpenbaringen spesiell oppmerksomhet?

⁶ For det første er det svært viktig å være til stede på menighetsbokstudiet hver uke. For mange av oss vil dette riktignok være tredje gangen vi studerer Åpenbaringen — dens store klimaks er nær! Derfor er det kanskje enkelte som tar lett på det å komme på bokstudiet. De tenker kanskje som så at hvis de skulle gå glipp av et møte, så kjenner de jo stoffet fra før av likevel. Men for hvert år som går, blir disse profetiske opplysningene mer betydningsfulle og aktuelle enn de var i 1989, da vi studerte denne boken første gang. Vi trenger alle å holde oss våkne og følge med i de begivenhetene som raskt utvikler seg som en oppfyllelse av profetiene i Åpenbaringen. Da kan vi være forberedt på å handle i samsvar med Jehovas vilje. Bestem deg for at du skal ha som mål ikke å gå glipp av et eneste bokstudium, hvis det overhodet er mulig, under denne viktige gjennomgåelsen av Åpenbaringen.

⁷ For det andre må du forberede deg godt til hvert studium. Slå opp de skriftstedene det er henvist til, og tenk over hvordan de underbygger forklaringen av de versene i Åpenbaringen som studiet omfatter. På den måten vil du kunne få mer ut av studiet enn bare å finne svarene på spørsmålene. Bestreb deg på å tilegne deg visdom og forstand, ikke bare kunnskap. (Ordsp. 4: 7) For det tredje bør du delta aktivt ved å komme med kommentarer og lese skriftsteder. Sett deg som mål å svare minst én gang og helst flere ganger under hvert studium. Det vil hjelpe deg til å følge godt med.

⁸ Å vie det profetiske ord mer enn vanlig oppmerksomhet innebærer mer enn å forberede seg til studiet, overvære det og delta i det. Det innebærer også at vi etter studiet fortsetter å ’grunne på disse ting og går helt opp i dem’. (1. Tim. 4: 15) Hvis det profetiske ord skal være som en lampe som skinner i vårt hjerte, må vi la det påvirke oss helt inn i vårt innerste — våre tanker, ønsker, følelser, motiver og mål. (2. Pet. 1: 19) Vi bør derfor spørre oss selv: Hva betyr disse opplysningene for meg personlig? Hva har jeg lært om Jehova og hans Sønn, Jesus Kristus? Hvilke prinsipper er det som ligger til grunn? Får jeg tak i meningen i stoffet, og synker det ned i mitt hjerte? Hvordan kan jeg anvende disse sannhetene i mitt liv? I min familie? I menigheten? Når vi anvender det vi lærer, kan vi si som salmisten: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.» — Sal. 119: 105; Job 29: 3, 4.

⁹ Hold deg våken i disse kritiske tider: I år 33 advarte Jesus disiplene om Jerusalems kommende ødeleggelse og den situasjon som ville være signalet til at de skulle flykte til et trygt sted. (Luk. 19: 41—44; 21: 7—21) Så gikk det over 30 år. For enkelte judeiske kristne kunne det kanskje virke som om det ikke kom til å skje noen særlige forandringer i den nærmeste framtid. Så betimelig den formaningen var som apostelen Peter kom med da han omkring år 64 skrev i sitt andre brev at de måtte ’gi akt på det profetiske ord’! (2. Pet. 1: 19) Ikke så lang tid senere, i år 66, ble Jerusalem omringet av romerske hærstyrker. Da de romerske styrkene plutselig trakk seg tilbake uten noen åpenbar grunn, fulgte de judeiske kristne som hadde holdt seg våkne, Jesu instrukser og flyktet. Så, i år 70, kom romerne tilbake og la Jerusalem fullstendig øde. Så glade disse kristne må ha vært for at de hadde gitt nøye akt på Jesu profetiske ord!

¹⁰ Hva er det vi kristne i vår tid er på utkikk etter? I synene i Åpenbaringen gjorde Jesus de kristne som skulle leve i vår tid, oppmerksom på mange begivenheter som skulle inntreffe i løpet av Herrens dag. De siste 80 årene har en rekke av disse begivenhetene allerede funnet sted: Riket er blitt opprettet; krigen i himmelen er blitt utkjempet med den følge at Satan og hans demoner har lidd nederlag og fått sitt virkeområde begrenset til jordens nærhet; Babylon den store har falt; det skarlagenrøde villdyret, den åttende verdensmakt, har kommet til syne. Oppfyllelsen av disse trekkene ved det profetiske ord i Åpenbaringen gjør at vi kan være enda sikrere på at vi snart kommer til å oppleve det som gjenstår: beseglingen av de siste av de 144 000, den fullstendige innsamlingen av den store skare, ødeleggelsen av Babylon den store, Harmageddon-krigen, nedkastingen av Satan i avgrunnen og Kristi tusenårsrike. Så viktig det er at vi gir akt på Jesu advarsel: «Se, jeg kommer som en tyv. Lykkelig er den som holder seg våken og bevarer sine ytterkledninger, så han ikke skal gå naken og folk se hans skam.» — Åp. 16: 15.

¹¹ Holder vi oss våkne? Hvor alvorlig tar vi det profetiske ord? Enten vi innviet vårt liv til Jehova for fem år siden eller 50 år siden, passer Paulus’ ord til de kristne i Roma godt på oss: «Dere kjenner tiden, at det allerede er den time da dere må våkne opp av søvne, for vår frelse er nærmere nå enn da vi ble troende. Natten er langt fremskreden; dagen er kommet nær.» Paulus formaner så de kristne til å «legge av de gjerninger som hører mørket til», og til å «vandre sømmelig». (Rom. 13: 11—13) Vi lever i en verden som befinner seg i et stummende mørke moralsk sett. Det som var sjokkerende oppførsel for bare 30—40 år siden, er blitt normalt for mange verdslige nå i det siste tiåret av det 20. århundre. Brødre, pass på at dere aldri tillater dere å gli over i verdens mørke og bli moralsk sløve! Hvis du begynner å tolerere denne verdens fordervede tankegang og livsstil, vil du tape av syne de store stridsspørsmålene som vi står overfor i dag, og som snart vil bli avgjort for godt: opphøyelsen av Jehovas overherredømme og helligelsen av hans navn. Åndelig døsighet vil være en fare for vår frelse, som nå er så nær.

¹² Få større verdsettelse av det profetiske ord: De hebraiske profetene i gammel tid var svært interessert i oppfyllelsen av det som de under inspirasjon profeterte om Messias. De ’gransket flittig og forsket nøye’ for å lære mer om gjennomføringen av Guds hensikt. (1. Pet. 1: 10, 11) Når du gir akt på det profetiske ord i Åpenbaringsboken, vil likeledes din verdsettelse av åndelige ting vokse. Din åndelige appetitt blir skjerpet, slik at du får lyst til å fordype deg i «Guds dype ting». (1. Kor. 2: 10) Når du fyller ditt hjerte med verdsettelse av det profetiske ord, er det ikke nødvendig at noen kommer med oppfordringer og formaninger for at du skal komme deg på møtene; du vil være motivert til å overvære møtene regelmessig og delta i dem. (Luk. 6: 45) Og hvis ’ordet er i ditt eget hjerte’, vil du bli ansporet til å ’kunngjøre det offentlig til frelse’. — Rom. 10: 8—10.

¹³ Jo lenger ut i endetiden vi kommer, jo mer kommer spottere til å håne oss for at vi fortsetter å tro på Guds profetiske uttalelser. (2. Pet. 3: 3, 4) Likevel vil vi holde oss våkne og fortsette å gi akt på det profetiske ord. Guds Ord er som en lampe som viser oss hvor vi befinner oss på tidens strøm; det viser oss klart at vi lever i de siste dager for denne mørke verden. Morgenstjernen har gått opp! Kristus hersker som konge! I horisonten ser vi allerede at en ny dag gryr. Måtte Guds lovte, nye verden fortsette å være like virkelig for oss som Riket var for de tre apostlene som fikk det privilegium å få et forhåndsglimt av det i det mirakuløse synet av Jesu forvandling!